Viser innlegg med etiketten Solstad Dag. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Solstad Dag. Vis alle innlegg

mandag 30. desember 2019

Roman 2019 av Dag Solstad



En sprudlende, fantastisk god historie!

Dette er 3. boka om Bjørn Hansen. Jeg så Dag Solstad snakke om denne boka på tv og fikk lyst til å høre den. Nå har jeg ikke lest eller hørt de to første, så det var kanskje litt dumt, men den står seg fint alene også. Får ta de andre seinere.

Bjørn Hansen har nå blitt en eldre mann på 77år. Han bor på Grønland i Oslo, han er ensom på sin måte og lever sitt eget sære liv, med å ta trikken rundt om kring, gå på kafe og lese bøker.

Han har en sønn som han besøkte spontant for 9 år siden i 2009. Han fikk en ide om at han ville treffe sitt barnebarn Wiggo, som han aldri har truffet, de bor i Bø. Det eneste han så av sin 11årige sønnesønn var at han drev med hanggliding langt avgårde sammen med fem andre oppe i luften. Så besøket var mislykket og han dro hjem. 

Thea Nilsen, Bjørn Hansen sin svigerdatter står en dag i 2018 utenfor døren hans, med sønnen Wiggo på 20 år ved sin side. Hun har bestemt at Wiggo skal bo hos sin farfar for og studerer litteratur på Blindern. Bjørn bor i sin et-roms leilighet fylt til randen med bøker, så det blir fint.

Wiggo er en sær og spesiell type som sin farfar og en dag sier Wiggo: "Du er en slags opprører". Han ser opp til sin spesielle farfar og de blir ekstra nære når Wiggo sier at Bjørn bor i en tarvelig 1.roms dritt leilighet, overfylt med bøker. Men, de snakket ikke om litteratur sammen.

Etter et par mnd. forelsker Wiggo seg og det fører til ulike og uventede utspill og endringer.

Dette var et fyrverkeri av en Solberg roman, det beste jeg noen gang har lest/lyttet til av han. Hans uventede dreininger og sære personer som gjør mye rart og oppfører seg litt annerledes enn mange andre mennesker. 
Vi hører også om hvorfor det har vært brudd mellom far og sønn. 

Denne må bar leses eller lyttes til opplest av Kai Remlov som leser fantastisk bra!

ANBEFALES!

Utgitt på Lydbokforlaget
spilletid 3.02.47
Kilde: lytteeksemplar


tirsdag 21. april 2015

Solstad Dag "16.07.41"

En kortversjon av en velkjent roman

Han er en merkelig skrue, han godeste Dag Solstad, men jammen kan han fortelle så man blir fascinert langt ned i støvlene, både over han, hans handlingsmønster og hvordan han oppfører seg. Boka er som små historiefortellinger fra livet hans, noe tittelen refererer til.

Jeg har lest boka før og har den, men fant denne kortversjonen på biblioteket. En liten repetisjon av denne fantastiske boka skader ikke. Det er for meg en måte å slappe av på,- koble alt annet ut og gjøre kjedelig husarbeid og bare ha fokus på å lytte!

Dette er en selvbiografisk roman som kom ut i 2002. Det er besnærende å høre hvordan Dag Solstad befinner seg i et fly og ser sin egen far i skyene over Frankfurt. "Der svever han og jeg,  men å heve hånden for å hilse på klarte jeg ikke, noen kunne se meg".
NB: faren døde da Dag var 11år gammel, så det er bare minnene som svever fordi og i dette forteller han oss om barndommen, minnene, foreldrene og spesielt om far. En vakker historie

Han flytter til Berlin og bodde der i mange år, men lærer seg ikke tysk. Han går på de samme kneipene og er ikke oppsøkende slik man forventer at en forfatter vil være. Dette er merkelig, han er et vanemenneske med faste rutiner skjønner man, litt struktur på livet har han.

Han drar fra Tyskland for å være med på en klassefesten i Sandefjord, men har glemt å lest hvor den skal holdes og tar taxi rundt om i hele området for å se om han ser noen kjente på noen av festlokalene han kjenner. Tlf hadde vært fint å bruke, da hadde man funnet frem, tenker jeg, men det er ikke Solstad sin metode. Han drakk kanskje litt for mye og ble litt for full, der han sosa rund i sin barndoms by Sandefjord.
Tilslutt hørte han bråk og larm fra leiligheten der han selv vokste opp, men da var det for seint å gå opp, det var langt på natt.
Han ble stående å tenke tilbake på barndommen og farens oppfinnelse "Fallskjermen" som bare fungerte en gang og ble en fiasko. Han og kameraten kastet balle Fallskjemene ut fra terassen en gang og foreldrene sa ingenting, men det var søppel etter de over alt.
Dag Solstad pakket sammen neste morgen og drar tilbake til Tyskland uten å treffe noen av klassekameratene...

Her er det så mye vakre minner og utrolig morsomt skrevet, men igjen.  Jeg liker romanene hans, han er morsom å se på tv og lydbok som han som oppleser er til smile av hele tiden. En litt spesiell mann han Solstad, som det ikke går mange av på dusinet.

Herlig liten lydbok, boka husker jeg også som veldig poetisk og vakker.

Boka ble i 2009 kåret til en av tiårets beste romaner i VG.
Denne kortversjonen, spilletid 3t40 min
Lest av Dag Solstad selv
Lydbokforlaget 2011

onsdag 24. februar 2010

Bok: Etter bokbadet

måtte man bare gå å låne ei bok av Dag Solstad. Han er utrolig morsom, en herlig antikrimbok som starter med et mord. Han skriver rett frem og prater seg vekk slik jeg har en tendens til å gjøre. Hans stil er fengende, ja en nytelse. Så enkel fortelling som han broderer ut til et kjempeproblem og avslutter med en åpen slutt. Jeg ser for meg Dag Solstad fortelle, humre og le.