En tankevekkende bok om en utrolig sterk jente som vet hva hun vil.
Familien på tre som var høyt på strå fikk problemer i Kaukasus og var utrygge i landet. De la ut på en fluktrute som endte i Norge. Boka er om Maria og foreldrenes kamp om å få asyl.
Maria kommer fra Kaukasus og måtte flykte til Moskva, hvor hun først bodde hos en tante. Videre drar den lille fam til Finland hvor Maria liker seg veldig godt og får venner. Der får de avslag på oppholdstillatelsen og drar til Norge i 2002.
Boka starter fint, godt fortalte start av hvordan hun opplever å komme inn i Nord Norge. Mottakelsen i landet, hjelperne og de som de trodde skulle hjelpe osv. Så blir det mye om de ulike asylmottak til hvordan de tilslutt havner i Tønsberg.
Sosiale og flinke til å få venner var familien, deres tankegang kunne noen og en hver lære noe av.
Tankevekkende å få høre om hvordan asylsøkere ser på hverandre, de dømmer hverandre ganske så mye. Modig fortalt fra en vanskelig tid. Maria må være en utrolig sterk jente som har fått til alt det hun har klart.
Hoppet rett inn i 2kl på vg. og tok 1kl fag samtidig og jobbet. Før hun flyttet til Trondheim og tok en mastergrad på fem år uten å låne et øre, men jobbet ved siden av studiene og vasket for folk.
Det er jo en side, men alt den dama har vært med på ellers er ikke til å tro. Jeg ramser ikke opp hva hun bedrev, det kan du lese selv. Hun er en driftig jente og vil komme langt en dag, det er jeg sikker på.
Men den vanskelige situasjonen med å bo i Norge uten papirer skjønner man. Jeg har reflekter så mye over frykten de går med hele tiden, grusomt.
Jeg er imponert over hva hun skriver, men boka er i dagboksform og litt stakkato, med det mener jeg den er ikke noen høydare språklig. Men, veldig interessant å høre hennes beretning.
Lest av Silje Storstein
Tid: 6t og 40 min