Viser innlegg med etiketten Lest 2020. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lest 2020. Vis alle innlegg

lørdag 9. april 2022

"Hvite tenner" av Zadie Smith

En bok om mennesker med ulik kulturbakgrunn, de veves inn i hverandres familier.


 Tre familier, Jones, Iqbal og Chalfen og deres barn er det denne boka handler om, og den starter med historien fra 1975 fram til 2000, da boka kom ut. Alle familiene er engelske på et vis, men de har røtter i fra mange andre land. De har forskjellig hudfarge, røtter og religion. Det de har felles er bydelen Villestone i London. De tre familiene blir involvert i hverandre, når deres barn krysser hverandre i interesser, venner, som kjærester osv.   

Hovedfokuset starter med fortellingene om foreldrene. Den første er Archibald Jones, han har bestemt seg for å begå selvmord 1. januar 1975. Han var frustrert over at kona Ophelia, en italienerinne hadde skilt seg fra han. De hadde vært gift i mange, han møtte henne rett etter krigens slutt i 1946, et feilgrep. Men, selvmordet ble det ikke noe av, fordi han hadde parkert feil, og ble avbrutt. 

Under 2.verdenskrig, traff den engelske antihelten Archibald (Archie), Samad Iqbal, en muslim med røtter fra India. Samad ble truffet i hånden, på russisk land i en stridsvogn. De hjalp hverandre og avtaler at de skal holde sammen, etter krige også. Samad jobber som kelner med bare en brukbar arm.  Det er først når deres døtre og sønner blir venner og kjærester at rasemotsetningene kommer fram.

Den tredje familien er Chalfen- familien, de er en svært spesiell familie, litt overklasse folk i forhold til de to andre familiene. Faren Marcus er genteknolog og kona Joyce som er så opptatt av å være kul mot ungdommene, selv har paret fire barn. 

Archie treffer Clara med røtter fra Jamaica, de blir foreldre til datteren Irie. Samad og Alsana, er foreldre til tvillingene Millat og Magid. Så her er det mye ulike religioner, politiske meninger og historiske bakgrunner som foreldrene prøver å holde på, men som barna ikke har det samme synet på. 

Noe som skaper store motsetninger i familiene, både hva angår rasemotsetninger, klasseforskjellen, synene de har på hverandre og det religiøse synet. De unge bryr seg ikke noe om alt dette, de tar helt andre valg og er opptatt av helt andre interessegrupper, som dyrevelferd osv.   

Tematikken er veldig spennende og her splittes søsken og syn på kryss og tvers på en humoristisk måte, som er ganske så aktuelle over alt der ulike folkegrupper møtes. Mange morsomme scener hvor Irie sliter med kruse-håret sitt og moren til Magid som tror det har tørna for han, når han ligger i badekaret med buksene på (husker godt dette, det var dusj i Levis butikkene, men funka det? Nei).

Det var litt for mange navn og holde styr på, så jeg falt ofte av, og slutten synes jeg ikke noe om. En bok til ettertanke, selv om det er 22 år siden den kom ut, tror jeg ikke så mye har endret seg.                                                                                                                                                                                                                            Lest som bok i Elidas Lesesirkel "1001 bøker" Tema i Mars: Kvinnelig forfatter. Britisk, utgitt i 2000. 

Boka utgitt på norsk 2002 Aschehoug, sider 491, lånt på biblioteket og lydbok storytel.

 



  

lørdag 20. mars 2021

Mellom nord og natt av Gøhril Gabrielsen

 


En roman som speiler en mor og datter fortelling, med Edith Södergran sitt liv

Dette  er en roman som forteller om mødre som gjør alt de kan for døtrene sine. Døtrene er det mest verdifulle og kjære de har. Vi møter kvinnen som er bibliotekar, hun har en del vonde barndomsminner og hun har alltid gjort og gjør alt for at datteren skal ha det bra. Slik at hun ikke skal oppleve noe vondt. Hun får datteren Lu, når hun er 24 år. Lu vokser opp og er ei glad jente som prater i veg og tar mye oppmerksomhet på hvem hun er. Så treffer hun Tor og flytter sammen med han og alt endrer seg. Lu blir på vakt, er engstelig og moren ser dette og synes ikke at Tor er den rette personen å være sammen med. han er ikke bra for henne, sier hun. 

Edith Södergran er historien moren ser tilbake på, hennes yndlingsforfatter som levde (1892-1923). Edit ble bare 31 år, hun døde av tuberkulose. De to bodde sammen hele hennes liv. Faren døde i 1907 og før det var han mye fraværende. Moren mente det kunne være fint om Edit fikk en søster og en venninne som kunne gi den ensomme Edith litt selskap. Signa var et par år eldre og etter en stund tar hun sitt eget liv, dette preget Edith voldsomt. De to jentene hadde ikke kommet så godt overens, så det var ikke det som plaget Edith, men måten hun tok livet sitt på. De to jentene var svært ulike. Signa fra en fattig familie med mange barn, hvor begge foreldrene var døde, mens Edith var et overklassebarn, moren var formuende.

Lu er nå blitt 24 år. Har hun blitt skadet av oppveksten og hva moren har sagt? Var jeg for ivrig med å beskytte Lu, tenker moren. 
En vakker bok om hvordan vi prøver så godt vi kan og være gode mot våre barn, slik at de blir gode mennesker. Flotte referanser mellom disse to fortellingene, gode skildringer og flott komponert.  

Les gjerne min omtale av boka "Edith" av Ernst Brunner
Dette var en spennende og god fortelling, selv om historien her ikke helt stemmer med det jeg har lest om Edith før, men slik er det jo med romaner.


ANBEFALES!
Utgitt på Lydbokforlaget, 5t 48 min. Les av Anne Ryg, Lytteeksemplar

Les gjerne Tine sin omtale.

onsdag 6. januar 2021

Grimsrud Beate "Jeg foreslår at vi våkner"


    

En sterk bok om å få kreft. 

Dette var en utrolig fin og samtidig forferdelig bok om Vilde. Jeg skjønner at mye av stoffet og historiene er selvopplevde, men kanskje ikke biografisk. Beate Grimsrud døde i begynnelsen av sommeren i år av kreft, det var en trist beskjed vi fikk på dagsrevyen. Om alt er direkte selvbiografisk vet jeg ikke, men hun har nok opplevd litt av hver av oppturer og nedturer gjennom sin sykdom. Den handler om et vanskelig tema, men formidles på en leken og noen ganger svært morsom måte. 

Det hele startet med at Vilde Berg får et brev, med et innhold som skremmer slik det som ofte gjør når man får brev fra sykehuset. Hun fjerner først det ene brystet, hun får problemer med protesen som er satt inn. Får den fjernet og får en falsk protese som hun kan legges i Bh-en. Hun skriver humoristisk om den dagen hun legger protesen i feil bh skål. Hun skildrer hvordan livet og hun selv endres på en fin og til tider morsom måte. Hva hun selv har opplevd vet man ikke, men den er skrevet veldig personlig. 

Vilde bor og arbeider i Sverige, hun forteller om barndommen på Dovre og barndoms minnene fra da hun stjal bestefarens gullpenn og skrev om rotta som også er med her som og gjør sine krumspring.

Vilde synes livet er kostbart og føler seg lykkelig. At moren dør som er 92 år kan hun akseptere, men hun som er midt i livet, hvorfor skal hun dø.

Noen ganger går hun helt amok og kjøper seg massevis av fargesterke klær. Koste, hva det koste vil, hun skal ha det og bruke nå for kreftkaktusen vokser i henne NÅ. Etter hvert har hun ti steder i kroppen som er angrepet og det finnes ikke håp, men hun er ikke depressiv, men nysgjerrig på hva som skal skje med henne. Får ikke lov å trene mer, det synes hun er trist, for det var tydeligvis en livsglede. Hvor lenge får jeg leve og hvordan skal jeg bruke den tiden spør hun seg selv.

 En bok jeg virkelig satte pris på å få lest den ble nominert og fikk Brageprisen 2020, det fortjener den.

Jeg har sett Beate Grimsrud på tv noen ganger og hun var en spesiell kvinne, med en spesiell energi, humor og styrke. 

Cappelen Damm 535 sider

 15 % av de som får brystkreft dør av den. Det synes jeg var mange, kjenner så mange som har hatt brystkreft og blitt helt friske. Moren min fikk fjernet et bryst, ble frisk og hun hadde humoristisk sans. Hun synes det var så praktisk når hun var ute og reiste, verdisakene hadde hun i en pung sine i bh

tirsdag 22. desember 2020

Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting

 

En skjønn og god julehistorie

 Denne boka er om den ensomme, litt engstelige, sjenerte og kan virke som litt naive kvinne med navn Wilma, på 35 år. Wilma er ikke naiv men svært tilbaketrukket og ferdes ikke mye blant mange mennesker. Hun er lærer på kulturskolen i piano og der har hun en kollega, og det er muligens hennes eneste venninne Sølvi. Hun bor i Asker i grandtante Ruth sitt hus, der Wilma vokste opp og som hun arvet etter at Ruth døde.

Wilma får en dag to menn på døra som vil snakke med henne. Hun skjønner straks at dette er noe alvorlig for en av dem er presten, men hun har da ingen nære? Hvem kan være død?       Jo, din far døde på flyet fra London til Oslo, sier presten.

Det viser seg at Wilma ikke har visst hvem faren sin var og nå har han, Fredrik Mozart Sandvik død på flyet. Han var musiker og spilte bratsj. Da de lette i alle sakene han hadde med på flyet da fant de noe, for i bratsjkassen lå en bunke med brev adressert til Wilma Veierød. Er ikke du Wilma? De to mennene som kom med beskjeden, det er den kjekke presten Ivar og patologen Robert, med verbal Tourettes. (han har ikke kontroll over ordene som kommer ut) 

Via brevene får vi vite hva som skjedde med moren og faren den gang de mistet kontakten med hverandre for 36 år siden. Ved en tilfeldighet hadde faren som bodde i London ganske tilfeldig skjønt at han hadde en datter i Norge. Han skulle oppsøke henne i Asker og hadde skrevet ned sin historie i brevform som han ville formidle til datteren, slik at det ikke ble et sjokk for henne.

En av Pianoelevene hennes har ingen piano hjemme, en dag kom Andi hjem til henne, for å spørre om å få spille på hennes piano. Det viser seg at denne 9 år gamle gutten har en fantastisk musikalsk evne, et musikalsk geni og han setter virkelig livet til Wilma, i gang. 

Han er en morsom gutt med glimt i øyet som ser og skjønner utrolig mye. Han kommer stadig vekk i huset og da blir det fart i sakene på mange vis, med O`boy, pepperkakehus og på veldig, veldig mange vis. Her knyttes vennskap, frihet, åpenhet, lek og kjærlighet sammen på en hyggelig, god og morsom måte.

Veldig mange komiske og fine historier som jeg har kost meg med i denne førjulstiden, som det også handler om i boka. En skikkelig god bok å slappe helt av med. Den er lett, morsom, sjarmerende, sår, velskrevet og har mange lunefulle fine medmenneskelige skildringer.

Leseeksemplar fra Aschehoug, og lytteeksemplar fra Lydbokforlaget 2020

Jeg så på coveret da boka kom uoppfordret til meg og tenkte, ah-ha dette er såpe, kiosk tull. Det var den absolutt ikke, så sky ikke hunden på hårene, eller cover på innhold. Det var først etter at jeg så andre hadde lest boka at jeg tok fatt. Takk til Anita, Tine  som fikk meg til å lese den.

søndag 20. desember 2020

Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søbye

 


En jødehistorie om Kathe Lasnik, en helt vanlig jente fra Oslo 

Kathe Lasnik en ung kvinne født i Oslo, av jødiske foreldre som kom fra Vilnius som flyktninger  til Kristiania i 1908. Hun var en av de 532 menneskene som ble hentet av politiet og ført ned til kaia i Oslo der troppetransportskipet  Donau lå, tidlig om morgenen 26 november 1942. Hun døde i gasskammeret i Auschwitz- Birkenau 1. desember om kvelden i 1942 sammen med moren Dora og søsteren Ane. 

Faren som var syk, han ble hentet dagen før på Louisenberg sykehus hvor han var pasient. Kathe var hos han da politiet var der for å hente han, brutalt.
 Kathe viste hva som skulle skje, etter det hun opplevde med faren på sykehuset. Hun hadde lagt igjen et brev hos venninnen som læreren fikk og leste opp. I det brevet sto det "Takk for meg, nå ser dere ikke meg mer"
 
På Donau var kvinner og barn lastet i et av lasterommene og mennene var lastet i det andre lasterommet. De hadde de ikke kontakt, med hverandre underveis. Det var et sagt fra høyeste hold: "Jødeaksjonen skal være human, de skal få tid til å pakke og spise før de blir hentet", men slik ble det ikke.

Alt startet med at Espen Søbye fant et dokument i Riksarkivet, når han lette etter noe annet. Et skjema alle jøder måtte fylle ut om når under krigen, der hadde Kathe skrevet: "Alltid vært i Norge". Slik ble denne boka til, han ville finne ut mer om denne familien og Kathe, en helt vanlig jente.  

Dette er en rørende historie forfatteren har satt sammen av å bruker alle mulig kilder og arkiver og ved å snakke med overlevende om denne familien og lete etter hvordan det gikk med Kathe. Hans kilder er basert på funn i ulike arkiv og vi følger Kathe sin familie fra foreldrene kom til Norge. Hvorfor de kom til Norge, den første tiden og seinere i familien og jobber. 

Foreldrene  Elias og Dora rømte fra Russland og kom til Norge i 1908, der Dora hadde flere slektninger som bodde på Grünerløkka, Kristiania. Elias var innkalt til militæret i hjemlandet og sammen valgte de å flykte fra alt. De bodde i begynnelsen hos bekjente på Grünerløkka, fikk sitt eget krypinn da de giftet seg i 1909.  Etter 9 mnd. kom datteren Jenny, så kom de som perler på en snor Ane og Elise, også 14 år etter dem kom Kathe til verden den 13. oktober 1927. Faren drev blikkenslager verksted i Oslo.

Hennes to eldre søstre klarte å rømme  til Sverige. Søbye fikk kontakt med dem da han skrev boka, Jenny i Boston og Elise i Israel. De hadde store problemer med å minnes og fortelle om hva som skjedde under krigen. Men, vi får høre om dem, så de har vært med å fortelle det de husker. 

Skremmende og forferdelig å lese om Håkon Høst som låste seg inn i leiligheten deres, for å taksere tingene deres, piano, møbler osv. det var bare symbolske summer så hans venner og kollegaer fikk seg mye billige møbler og utstyr.

Jeg er imponert hvor godt han har beskrevet en helt vanlig jente bare ved å lete seg fram i papirer og i folks minner. Imponerende! 

Espen Søbye ble kåret til Årets litteraturkriker og fikk Olav Dalsgård kritikerpris for denne sakprosaboka i 2018. Den står også på lista over de ti beste sakprosabøkene utgitt på 2000 -tallet.

Utgitt 2015, lydbok Cappelen Damm, lånt på Book Bites. Spilletid 4:36:51

Dette ble to bøker med historier fra krigens dager på rappen, denne og Natalie Z. under. Jeg har lest utrolig mange bøker om dette temaet, men alle historiene er ulik. 

Jeg sitter her å tenker på at Ruth Maier  hun var med på den samme reisen. Hun var Gunvor Hofmo sin tvillingsjel som hun kalte henne, kjæreste sin.  Gunvor sto og så skipet seile ut fra kaia i Oslo kl 14.55, med 188 kvinner, 42 barn og 303 menn om bord. Bare 8 menn fra Donau overlevde og kom tilbake til Norge. En av jødene som overlevde: Samuel Steinmann har ble ofte  spurt: Hva var din verste opplevelse i kongentrasjonsleieren? "Det var når de hvite bussene kom og tok med seg nordmenn etter krigen, men vi som var jøder fikk ikke være med de hvite bussene hjem til Norge"  Det er sterke ord, som vi aldri må glemme.

Marte Michelet sin bokDen største forbrytelsen kommer på kino i jula, den skal jeg se!


Lagt inn på smakebit på søndag

fredag 18. desember 2020

"Natalie Z" av Chantal Garand

På søken etter sin identitet, men moren vil ikke fortelle.

Dette er historien om den polske jenta Natalia som får et barn i Oslo den 7. april 1945. Hun føder en gutt, men hun ikke har muligheter for å ta hånd om han og vil heller ikke.

Det har gått mange år og gutten heter Torbjørn Olsen, blitt 63 år gift og har to barn. Torbjørn vet at han og broren er adoptert fra ulike mødre. Torbjørn husker hva broren opplevde da han fant sin biologiske mor. Det var ingen god opplevelse,  hun var et menneske som bare var opptatt av alkohol og å få tak i hans penger. Derfor har ikke Torbjørn engasjert seg så mye i sin sak om å finne ut av hvem mor er/var.  Men, sønnen hans Marius som er gift og har egne barn vil vite om sitt opphav og maser på faren. Så til slutt finner Torbjørn ut at han må finne ut mer, hvem var mor, hvorfor ble jeg adoptert vekk og hvem er far?

Torbjørn får råd fra myndighetene når han får kontakt informasjonen om moren, om han ønsker å oppsøke henne bør han bruke en tredje person som kontaktledd. Det kan bli et sjokk for moren at han ringer på døra hennes etter så mange år og sier hei, her er jeg! Moren bor i Canada.

Det passer perfekt for hans venn Andreas, han har en bekjent Jeanne som skal til Canada, til Montreal like ved der hans mor Natalie bor. Jeanne får med seg et brev og kontakter Natalia, det ble et langt og hyggelig møte. Men, om natten begynner Natalia og tenke over hvordan  hun har utlevert seg....hun vil ikke treffe Torbjørn. Natalie sin mann er død, men deres sønn Jeff bor delvis hos moren.

Torbjørn er ganske så pågående når de får telefonkontakt, noe moren synes er skremmende. En kvinne som har opplevd så mye som Natalie har gjort, vil ikke snakke om krigen og hva som skjedde da. Vi får i begynnelsen bare vite at hun etter å ha født Torbjørn kom hun til en leir på Mysen, der traff hun en mann og giftet seg. Natalie var en språkmektig kvinne som snakket 6 språk og fikk raskt jobber. Men, fortid var fortid og den ville hun glemme.

Torbjørn og moren snakker forbi hverandre hele tiden og begge fortviler over kommunikasjonen. Moren føler at Torbjørn vil vite alt. Han blir frustrert, hva har jeg spurt om så var så sårende? Hvorfor ble han så sint fordi moren ikke vi fortelle. Det er bare Jeanne som får ganske god kontakt med Natalie, de blir som venninner.

Etter hvert får vi vite hva Natalie opplevde under krigen, hun har overlevd veldig mye vondskap, og fortelle dette til Torbjørn eller Jeff klarte hun ikke. Etter at krigen var slutt og hun og mannen flyttet til Canada, ville hun glemme alt vondt. Torbjørn derimot er forvirret over at moren er så negativ og at de prater forbi hverandre og misforstår hele tiden. 

Vi får ganske mye krigshistorie fra Polen og hvordan det var der før krigen. Det var spennende og godt fortalt. Natalie bærer også en hemmelighet ingen må få vite.....aldri.

En fin historie, og for meg som har tre adoptivbarn er det alltid fint å lese adoptivhistorier. Det står bak på boka at denne historien er basert på en sann historie. Jeg likte boka, men skulle ønske at forfatteren ikke hadde dradd inn historien om Birgit og elskeren til Jeanne i Canada. Det ble litt påklistra, usannsynlig og unødvendig. Det holdt med Natalie og Torbjørns historie og om tiden i og under krigen, for det var veldig bra og spennende nok. 

Det var  Tine som tipset meg om denne boka, les gjerne hennes omtale

Lånt på biblioteket. utgitt 2018, på norsk Cappelen Dam, 2020, 258 sider

søndag 13. desember 2020

"Min kinesiske farmor" av Lars Saabye Christensen


Forfatteren sitter ved farens sykeseng og vil vite mer om farmor.

Lars sitter og går igjennom brev, bilder og offentlig dokumenter, han vil så gjerne skrive en bok om farmoren. Lars sin far ligger på sykehuset, han skal snart feire sin 90 årsdag, Mogens Christensen er hans navn. Lars skjønner at han må få vite litt mer om besteforeldrenes år i Østen, mens han enda kan få vite noe om sin bestemor og bestefaren fra faren der han sitter ved hans side på sykeleie i 2009. Klarer han å stille de riktige spørsmålene. 

Farfaren til Lars på farssiden het Jørgen Christensen (1876 - 1954), han var kaptein i Danmark. En dag ser han en kvinne i hatteforretningen i Ålborg i 1905, han forelsker seg. De giftet seg allerede noen måneder etter sammen år. Farfaren var ansatt i bergings-selskapet Svitzers Bjergings Enterprise, der han var kaptein og styrte båten Prosjektor. Bedriften oppretter et kontor i Hong Kong så farfaren fører dampbåten Prosjektor, til Hong Kong i 1906. Hans nygifte kone, Hulda på 26 år skulle komme etter med passasjerbåt. 

Prosjektor hadde ligget i Taarbækk havn fra mai til september for å gjøres helt klar til den lange turen. (Jeg synes det var så morsomt, for der er jeg kjent. Et vakkert sted utenfor København. Der har jeg vært mye, en venninne av meg bor rett ved havnen.)

Farmoren, Hulda reiste alene hele den lange vegen til Hong Kong, turen tok tre måneder. Hvordan reiste hun? Hva var reiseruten? Hva hadde hun med seg. Det har han ikke funnet helt ut av.....                Da de kom fram til Hong Kong nektet Hulda å bo i huset med nr.13, litt overtroisk var hun nok. De fikk et annet hus og bodde i Hong Kong i seks år og opplevde mye. Hun levde til 1972.  

Faren til Lars Mogens utdannet seg som murer med fagbrev før han tok utdanning som arkitekt. Han traff Norske Grethe Saabye og de giftet seg og fikk Lars i 1953 og bosatte seg i Oslo. Lars har med mye om arkitektur og bystruktur i flere av bøkene sine, nå skjønner jeg hvor han har den interessen sin fra. 

Dette er en veldig nydelig, nær, varm og kjærlig historie om familien hans, oppveksten i Oslo og med mange fine portrett og tidsbilder. Boka avsluttes så vakkert med taxituren hjem med far.

En veldig god bok! 

Les den eller hør den som lydbok som han selv leser. Spilletid 5:56, lånt Book Bites 

Håper Lars Saabye Christensen får skrive mange flere bøker, på tross av sykdom. Han skriver så naturlig, morsomt og godt.

Linket til en smakebit på søndag

fredag 11. desember 2020

"Årene" av Annie Ernaux

 



Annie skildrer oppveksten og livet i Frankrike fra 1941- 2006.

Annie Ernaux har skrevet en biografisk bok om seg selv og tiden hun har opplevd, i Frankrike fra 1941 til 2006. Mye av dette er biografisk stoff om henne selv men, vi hører også om kvinners liv og alt som endres, skikker, status og holdninger, folk, politikk og tiden som endres.

Hun sitter å betrakter gamle bilder og skriftlige kilder hun har tatt vare på og minnes tilbake. Skriver om hvordan dette har vært for henne og for sikkert for mange andre kvinners liv. Livet som datter, mor, hustru, skilt og alt som parallelt skjedde med dem i storsamfunnsendringene og forbrukskulturen. Fra klasseskillet, innvandringspolitikken og klassekamp til studentopptøyer og kjønnskamp. 

Annie starter med at hun sitte og betrakter seg selv som baby og som liten, "er det virkelig meg?" Hvordan var det å være datter til foreldre som tilhørte arbeiderklassen, men som ville at hun skulle få god utdannelse. Hun vokste opp i liten by i Normandie og fikk gå på gode privatskoler, hun var deres eneste barn og hun skulle få utdannelse, noe foreldrene sto på for.

Vi får vite litt om barndommen, og seinere ungdomstiden. Hvor hun begynte å registrere avstand til sine foreldre og vennen som brukte nye ord og kalte foreldrene gamlinger. Hun sitter og betrakter et bilde to jenter, 14 år gammel fra 1955, hvordan de så ut. (hun og venninnen) Halvlangt skjørt, omsyn fra konfirmasjonskjolen med sort genser til. Hun skilte seg ikke ut fra andre jenter, bare fra de rike eller fra dem som jobbet på kontor. 

Hun kommer fra en familie som ikke har mye penger og drømmer om seksualitet og å begynne med leppestift, å feste, bli forelsket. Frykten for å bli gravid og drømmen om å bli fri fra sine foreldre, alle årene hun ventet på å bli voksen. Denne biten er ganske selvbiografisk og danner fine bilder i mitt hode. 

Videre i boka blir teksten dreid mer mot hva "vi" opplevde i livet og endringene,. Det blir et mer kollektivt syn med historiske referanser. Det handlet om at hun giftet seg, fikk to barn og alt ble et familieprosjekt, slik alle rund dem hadde det. De var normalen og vi så ned på de ensomme, ugifte, familien og barna ble det viktigste, politikken glemte vi, sier hun. Vi overtok stafettpinnen etter våre foreldre. 

Hun selv jobbet som lærer, men savnet det frie liv til å skrive Hun var blitt en småborgerlig kvinne og ser på sine foreldre som veldig gamle-modige mennesker. Hun og mannen er moderne og føler seg at livet er her og nå, med barn, mann, jobb, fritid og reiser. Hun ser på bildene fra Paris 1963, det var første gang hun var i Paris og Mary Quant hadde oppfunnet strømpebuksa og hun betrakter seg selv i mini kort kjole.  (Hun jobbet som lærer i alle år helt til hun gikk av med pensjon.)

Studentoppgjøret i 1968 kommer som en frigjøring, fra alle tabuer. En frigjøring for kvinnene, men ble det mer likestilling? Mye om den tiden, sett med franske øyner. 

Hun hadde mange drømmer om å flytte til Paris, ekteskapet og alt endres. Hun føler seg lykkelig som 44år gammel kvinne med en ung elsker, voksne barn og har fått et fritt liv til å gjøre hva hun vil. Men, verden står ikke stille og mye skjer, innvandringen og euroen som ødelegger frankrikets identitet osv. 

Hun har fått med mye i denne boka om hva som har skjedd fra 2. verdenskrig og fram til bokutgivelsen, både med henne og resten av samfunnet og i verden. 

En veldig fin biografisk og tidsbeskrivende memoar bok. 

Boka som kom ut i 2008 fikk et internasjonalt gjennombrudd, den ble kortliste til den internasjonale Man Book-prisen i 2019, regnes nå som en moderne klassiker. En moderne kollektiv selvbiografi, sies det om boka. En veldig populær forfatter i Frankrike


 Kom ut på norsk i 2020, hos Gyldendal, 248 sider. Lydbok fra Lybokforlaget, leseeksemplar



tirsdag 8. desember 2020

Den tredje løgnen av Agota Kristof

 

Bildet er lånt fra internett

Dette er bok tre, en helt ny historie!

Jeg var blitt advart at denne boka var litt annerledes. Men, sta som jeg er, ville jeg få med meg alle bøkene i serien. Her hører vi om et helt nytt familiedrama som forteller om hvorfor de to brødrene kom vekk fra hverandre. Det er Lucas som forteller.

Fortellingen starter med at Lucas sitter i fengsel, har brutt oppholdstillatelsen. Så hører vi om hans barndom hvor han ble skadet og var på ulike sykehus etter å ha blitt skadet av en kule etter å ha blitt skutt på.

Han vil hjem til bestemors hus, tilbake til sin små by etter førti år? Etter alle årene i eksil. Han vil prøve å finne igjen bestemors hus og Claus.

Denne historie fortelles fra Lucas sitt perspektiv som jeg ikke skjønner noe av, det blir mer og mer surrealistisk i forhold til de to andre bøkene. De to første bøkene var ganske linjere i fortellingen. Hvor vi i første bok hører om guttene som må bo hos bestemor, og hvordan de blir mottatt og at de skriver i dagboken og om alt de øver seg på alt, fra vold - til å fiske osv...

Bok nr. to er det Claus som forteller og da hører vi om hvordan det har blitt i landet med et kommunistisk diktatur, og livet hans. Begge disse bøkene var svært besettende og spennende. 

Nå har tiden gått og landet har blitt mer eller mindre fritt. Lucas har blitt en mann i slutten av femti årene og har lengtet etter å finne ut av hvordan det gikk med Claus. Han kommer til byen og alt er endret. I Lucas sine fortellinger fra barndommen er det ikke vi, men nå er det bare «jeg» hele tiden. Hmmmm ...

Jeg blir ganske forvirret for Lucas forteller en helt annen historie, som overhode ikke passer overens med Claus sin historie. I denne boka er det ikke faren, men en ukjent mann som rømmer og blir drept. Han sier feil og juger om hvor gammel han er/var. Det var et sjalusidrama, som lå bak alt dette og alle hendelsene, sier Lucas.

Når han kommer for å lete etter Claus, kaller Lucas seg for Claus (jeg klarer enda ikke holde tunga rett i munnen for hvem som er hvem i fortellingen, jeg er ganske forvirret). Det blir enklere å skjønne etter hvert som historiene kommer opp, merkelig!

Denne boka ble litt for gåtefull om merkelig, men sett nå i ettertid og det har gått noen dager, skjønner jeg litt mer og ser noen paralleller osv. Jeg har blitt en opplevelse rikere!

Men hvorfor var det viktig at de skulle gjenforenes på kirkegården?


Boka ble utgitt første gang i 1991 og regnes som en av de tre bøkene av Agota Kristof som er klassiker i europeisk 1900 tall litteratur-historie

Andre som har lest disse bøkene er Tine

3. boka, Den tredje løgnen. 1991 
Disse tre bøkene regnes som klassikere i den Europeiske litteratur historie. De har først blitt oversatt til norsk nå.

Fra Book Bites

søndag 6. desember 2020

Jan Guillou, Slutten på historien, bok 10.


  

Bok nr. 10 og siste boka om familien Lauritzen i serien "Det store århundre" - Brobyggerne 

Dette har vært litt av en reise gjennom hele 1900 tallet. Det startet med brødrene Lauritz, Oscar og Sverre født på Osterøy utenfor Bergen. Hvordan de kom seg ut i verden fikk utdannelse og bosatte seg i ulike land. Historiene i disse første bøkene var de som fanget mest interesse hos meg, og imponerte på en spesiell måte.

Guttene har blitt menn og fedre, slekten utvides i to av brødrene. Sverre var homoseksuell og fikk ikke avkom, men desto mer arvet alle etter han. Disse bøkene bygger mer på   historiske fakta hvordan samfunnet endret seg.

2. verdenskrig spillet familien på mange vis.  Alle de fem siste bøkene har Eric som hovedperson. Slekten og historiene om dem fortelles som sidesprang. Disse bøkene er mer kronologiske i henhold til hva som har skjedd ute i verden og Eric har blitt satt inn som hovedpersonen i mange av sakene. 

Den siste boka: Harald som ble SS- offiser kommer tilbake fra sitt eksil i Argentina, der han har vært i nesten femti år. Han tar kontakt med Eric Letang, tantebarnet sitt som er advokat. Harald har noen papirer på noen eiendommer i Tyskland. Det er ikke hvilken som helt eiendommer det dreier seg om.... Dette er et av gjennomgangs temaene i boka.

Eric sin mor dro til Bahamas sammen med halvbroren til Eric, Axel for 20 år siden. Harald møter de på flyplassen og der sitter Axel, skadet i en rullestol neddopet og må på sykehuset. Moren kommer i sommerklær, de har tydeligvis rømt, forlatt alt. Eric lar moren flytte inn i leiligheten hos han og Katarina. De arvet jo den store leiligheten etter onkel Sverre, så de har plass nok. Men, det tar på og bo sammen.

Eric sin sønn Erkki, som han fikk med Gertrud, hun som ble skutt. Sønnen er ikke politisk interessert, han er proff ishockey spiller og det er også sønnen Calle til Katarina, de er proffe i USA og Canada. Litt vel mye ishockey snakk, etter min smak.  

Katarina sitter på stortinget for sosialdemokratene. Eric har et hat til avisene, særlig, Ekspressen. De er et par som stadig er i avisa og det vinkles mot, det er slitsomt. Det blir veldig mye avisstoff, der Eric hisser seg opp. Fordi hans advokat firma har mange store saker som det er viet mye plass til i avisa og i boka. F.eks.: om jenta "Nordtelje-flickan" som kom med mange historier om overgrep og kannibalisme. Om incest, bistandspenger, innvandring, korrupsjon, Palmedrapet osv. Veldig mye advokat historier 

Fine fortellinger om da Eric og Katarina dro til Oslo, det var morsomt å høre. Turen deres i Frankrike var også et fint avbrekk. Zanzibarturen der drømte jeg meg helt vekk og kjente meg helt igjen fra jeg var der, det er alltid morsomt.

Jeg likte også godt å høre om alle de svenske kvinnelige forfatterne som Helene drev og jobbet med. Hun disputerte over Emilie Flygare - Carlén , en forfatter jeg aldri har hørt om.

Guillou skriver bra, men man blir litt trøtt av at Eric havner midt oppi alt hele tiden. Bortsett fra det har jeg likt serien, men nå er den slutt også må du selv finne ut om familien fikk skade erstatning og arvet og om alle ble fornøyd. Totalt sett, det er en fin historie, imponerende arbeid som ligger bak og historisk spennende også!

Storytel spilletid 16t 32 min, lest av Tomas Bolme på Svensk.

 

Linker til de andre bøker i serien, "Det store århundre" som jeg har omtalt:

1.  "Brobyggerne" utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy"2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3.  "Mellom rødt og svart"2013. Den var til tider litt kjedelig, fortalte om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4."Ikke vil se" 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne" 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge. 4

6. "Ekte amerikanske jeans" utgitt2016, Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet. 5
7. "1968" utgitt 2017 Hovedperson Eric som ung.  om 60 tallet  + familiekart
8. "De som dreper drømmer sover aldri" utgitt 2018, Eric og Gertrud.-70 tallet 4
9. "Den andre dødssynden" utgitt 2019, Eric er fortsatt hovedpersonen, 80 -tallet 4 
10. "Slutten på historien" utgitt 2020, - 90 tallet.

 


lørdag 5. desember 2020

Gulraiz Sharif "HØR HER`A "


En morsom og lett ungdomsbok!

Mahmoud ser på Norge med Pakistanske øyner.  Han er 15 år gammel og vil leve sitt liv, men foreldrene har en annen oppfatning av alt for mye og han synes de styrer livet hans. De bor i 12 etasje i en blokk uten heis (den står) i en av drabantbyene utenfor Oslo. Faren kjører taxi, med tre skifte i døgnet: et for regninger, et for familie -palasset og slekta i Pakistan og et for å kjøpe ny bil. Foreldrene ligger ikke på latsiden, moren vasker på universitetet og foreldrene jobber nærmest døgnet rundt. Så Mahmoud og broren Arif på 10 år må stadig massere dem, så de klarer alle arbeidsoppgavene. 

Det er sommerferie og drømmen er å bare slappe av og være med venner for Mahmoud. Slik blir det ikke for de får derimot besøk av Onkel Ji fra Pakistan, han skal være der i to mnd. så barna må ta seg mye av han. Pappa skal jobbe i hele sommer, så Mahmoud må være guide for Ji. Onkel er ugift og reagerer over at Mahmoud jobber i huset og lurer på hvorfor de ikke har en datter... 

Onkel har tydeligvis ikke vært mye ute i den store verden og Mahmoud tar han med på rundtur i Oslo. Ji er sjokkert over alle de svarte folk, han har aldri sett negere før. Det er et sjokk for han å høre om de norske reglene med pappa permisjoner osv. og når Mahmoud forteller om alle rettighetene vi har i Norge. Får penger for å gå ti mnd. hjemme for å passe ungen sin, er det virkelig sant? sier Ji.  Mahmoud referere hele tiden til Siw Jensen?  

Lillebroren Arif, den ene-øyde. Blir livredd utenfor moskéen, han tørr ikke gå inn, men gud elsker alle, sier Mahmoud. De går inn i moskéen, for det er bare religion og det er som spa, chill, ta det med ro og om å få tilgivelse, sier storebroren. 

De er på Bygdøy og på Huk, der ser nudister og toppløse jenter, onkel Ji vil gjerne bosette seg her, et drømmeland. De er i Oslo og ser homseparaden, Arif og Onkel Ji er sjokkerte. Dette åpner øynene til Arif så han skjønner noe...... 

Mahmoud forteller til moren at Arif har merkelige tendenser. Han liker å pynte seg. Faren eksploderer i sinne, men moren tar støtter sønnen. Etter dette ble det et surt familieliv, og onkel Ji må ikke få vite om krisa. Alt blir kjedelig og helt mørke i familien, alle er deppa. Arif var bare åpen og fortalte noe om seg selv, men skjønte ikke at dette skulle bli skam for familien. Mange morsomme scener utspiller seg.

Boka har et tydelig, budskap som blir formidlet på en morsom måte. Forfatteren må være lærer (tenker jeg) for det et litt for overtydelige lærer-budskap her, NB det er en ungdomsbok. 

Jeg har virkelig trukket på smilebåndet mange ganger. Veldig mange morsomme scener, og språk, men litt mye overtydelig barnslig bærs og tulle prat. Onkel Ji og Arif historiene var mest fengende, ja!

Lurer på om Siw jensen har lest boka og hva hun synes! 

Absolutt en morsom, fengende bok! 


Fra Book Bites


torsdag 3. desember 2020

Kim Leine "De Søvnløse"

Grønland og varm sommer, da kan mye skje!

Dystopi, skrevet i 2016, det er bare fire år siden han skrev boka og fem til vi er i 2025. Hva er endret i verden. Jo, i boka er det krig i Europa, men på Grønland er det fred. 

Vi følger bortimot 20 personer med tilknytning til det lille distrikts sykehuset i Tasiilaq på Grønland. Derfra blir vi kjent med mange ulike mennesker. Alt bindes sømløst sammen og vi blir kjent med det lille samfunnet. Det lite samfunn bestående av mange dansker samt grønlendere, alle kjenner alle der. 

Det er sommer og varmt og solen går aldri ned på den tiden av året. Alle sliter med å sove, som søvnløse er de i iallfall glade for at de ikke er i Europa, og at krigen ikke kommer til Grønland. Men man har mange som sliter.

Carina ligger dødssyk av kreft og får ikke sove fordi det er lyst hele døgnet, mannen Ejnar jobber på sykehuset. Carina ligger bare og venter og gleder seg til vinter og mørketid om hun får leve så lenge. Ejnar spiser frokost og tenker tilbake på drømmene han hadde om natten som minnet han om de flotte turene de hadde til Island, drømmen handlet om frihet! 

Ejnar drar på jobben hvor en tysk turist har blitt innbrakt i løpet av natten. Hun har falt ned en skrent og bruket begge anklene. Hun heter Michelle og hun er godt kjent med legen fordi de har et kjærlighetsforhold, som kona som er sykepleier har skjønt....

Henriette er grønlandsk å tolke på stedet. Hennes onkel Sivert er psykisk ustabil og har gjennom årene gjort mye merkelig, som å tenne på huset sitt osv. Nå er han skikkelig ute av balanse igjen og finner på det utroligste, denne "fjellgjengeren" ......sier ikke mer.

Alle de søvnløse preger samfunnet, hvor det grønlandske samfunnet betraktes, med alle sine utfordringer. De jobber, dør, elsker og settes på store utfordringer.

Denne boka handler om livet på Grønland og alle som kjenner til Kim Leine sine bøker vet at han utdannet seg som sykepleier og arbeidet i mange år på Grønland og han lærte seg til og med grønlandsk.  Anbefaler å lese hans selvbiografiske roman " Kalak".Det er en sterk bok, vi skjønner at han har opplevd mye, og kan skrive om mange av opplevelsene

Kim Leine har en egen evne til å betrakte scener fra ulike vinkler og perspektiv som gir en god forklaring på ulike hendelser. Dette er ikke hans beste roman, men ok!

Utgitt på Cappelen Damm2016, sider 157, lånt på Biblioteket 

Andre bøker jeg har lest av Kim Leine, han er født i Norge og bor i Danmark:

 Andre bøker jeg har lest av han:

Profetene i Evighetsfjorden,2012, Fikk nordisk rådslitteraturpris 2013.



tirsdag 1. desember 2020

William Blake, gjendiktning av Tor Obrestad, Diktlesersirkelen


I min bokhylle fant jeg denne fine lille boka, som mannen min kjøpte på 60-tallet til kr 29.50.
Veldig mange forfattere referere William Blake, og jeg viste lite om han, så derfor måtte jeg finne ut mer om han.

William Blake født 1757 - 1827 England.

Litt om William Blake: Tor Obrestad skriver at William Blake var en av de merkeligste menneskene i vår kultursaga.

William vokste opp i Westminster, London. Faren var menefakturhandler, men William fikk ingen ordinær skolegang. Når han ble eldre gikk han på tegneskole, var i lære hos en kobberstikker og en tid ved Kunstakademiet. Han jobbet som håndverker og kunstner, han stilte ut bildene sine men slo aldri igjennom som kunstner.

Han levde livet i Londons sidegater «som en enslig fugl», fattig og delvis glemt. William overlevde ved å gravere og dikte.  I diktene var han opptatt av det religiøse og politiske spørsmål i sin tid. Begge deler ble produsert, uten kontakter i det åndslivet som rådet i samtiden, i London. Han var kun venner med de som støttet han. William hadde ord på seg for å være vanskelig. Han var en mann som snakket rett fra hjertet som et barn og la aldri noe imellom.

Den gang jobbet alle kunstnerne naturalistisk, men Blake jobbet ut ifra fantasien og sine indre bilder. Disse bildene er ofte forbundet med fattigdommen han levde i, det umenneskelige i kulturen, samfunnet, fabrikkene og London s folkeliv. Vi må huske på at dette er tiden rundt den første industrielle revolusjonen med oppblomstring av fabrikker, maskiner, handel og et jordbruk som ble veldig endret. Folketallet endres i England og levekostnadene økes, de dobles.

I Blake sin poesi er det aldri langt mellom krig, sult eller industriarbeiderne slitt. Han hold seg stort sett sammen med de radikale og revolusjonære i samtiden var et moderne menneske som så hva som skjedde, og tolket det.

William Blake ble som en åndelig far for mange og ble på en måte funnet igjen i hippie tiden, mens andre tolket han bare religiøst.

Blake mente maskinen var katalysatoren og symbolet på den umenneskelige utviklingen som i dette dikte:

«For kjøpt og seld er mannens sjel

Og mjølkfødd spedbarn selt for sølv

Og ungdom flørt til slaktehus død

Og venleik for ei skive brød»

 

Denne boka har viser mange vakre flotte trykk, han selv laget.


Fra paradisets portal. Døden åt Ezekiels hustru.

Fra en illustrasjon har laget til Jobs bok i 1825

Fra Europa, vekteren

Fra en Dante-illustrasjon - 1827


 
Orginalen av William Blake og et av diktene oversatt 

             Tilslutt et dikt fra serien uskyld.  

En spennendende mann som hadde mange mange meninger om livet og kjempet for dem.

Boka utgitt på Gyldendal i 1967, sider 122 sider.


 



fredag 27. november 2020

Olaug Nilssen , "Yt etter evne, få etter behov"

 

 

Benjamin er funksjonshemmet, men vet hva han vil

Boka starter med at Petter skal levere Benjamin på avlastning som avtalt hos Rakel, men hun er ikke hjemme. Hva gjør han nå?

Lea er Benjamin sin mamma, hun ligger stort sett i senga si og er syk og spiller spill på telefonen. Benjamin er psykisk utviklingshemmet og har bodd hos henne til han var 9 år, nå har han blitt 11 år og bor hos tanten Rakel, Lea klarte ikke å ta seg av han mer. Søsteren Rakel som er 40 år har overtatt ansvaret for Benjamin, hun har aleneomsorgen for han og har jobb ved siden av i skolen. En dag blir hun syk og ringer moren Gudrun og ber om hjelp.

Gudrun er hos den yngste datteren Linda og passer hennes to døtre og må være der for det har hun lovet. Der er også faren deres Sverre, men han ser ikke engang muligheten for å hjelpe datteren Rakel og dra til henne, det er ikke tema engang. Moren har begynt å reagere på hvor tafatt og lite mannen hennes har gjort av plikter eller tatt ansvar for i familien, for å holde dem sammen. Da barna var små, var alt hennes jobb og slik ser han enda på foreldrerollen. En ganske alminnelig familie sett utenfra, men med litt uvanlig innenfor husets vegger. 

Rakel er den eldste søstre av søstrene, hun og Lea har alltid vært gode venner. De bodde sammen i fem år før Benjamin ble født, selv om Rakel hadde en samboer.  Lea flyttet ut da hun skulle ha Benjamin.

Deres yngste søster Linda er åtte år yngre enn de to eldste jentene. Hun vokste opp med å se opp til søstrene, men etter alt som har skjedd i familien har det blitt større og større avstand mellom dem. Alle krever at moren skal være oppmerksom på dem. Alle sliter med mye sjalusi mot hverandre. Linda mener hun er i en særstilling som har en helt normal familie med mann og to små jenter. 

Linda er utdannet lege og klarer ikke å akseptere at Lea ikke kan ta seg sammen. Hun mener at Lea ikke er syk, men bare feit og sløv og negativ. Det er et år siden hun var på jobben sin, er bare sykemeldt og blir feitere og feitere. Hvorfor får hun ikke vite hvem som er faren, så han kan hjelpe til....

Linda sliter med sitt eget selvbilde, for hun får så dårlige tilbakemeldinger på jobben som lege. Moren sin historie om å være mor i en annen tid hører vi også om. Da var ikke alle de kravene tilstede og Linda kritiserer moren i bøtter og spann for hvordan hun har vært. 

En fin, spennende og god historie om ikke å takle et funksjonshemmet barn, eller familie situasjoner. Særlig moren sliter med det, men vil ikke innrømme det ovenfor resten av familien. 

Anbefales! 

Les også hennes andre bok "Tung tids tale"

BookBites 

tirsdag 24. november 2020

Amerikansk jord av Jeanine Cummins

 En thriller om en mor og sønnen hennes på flukt fra Mexico til USA.

Lydia og hennes sønn Lucas på åtte år opplever at hele familien blir henrettet av narkokartellet, «Los Jardinos» De rett og slett massakrert 15 mennesker i familieselskapet. Lydias mann Sebastian var journalist de var ute etter, han hadde skrevet om narkokartellet og lederen Javier i avisen. Derfor ble han og femten andre familiemedlemmer drept.

Lucas og Lydia klarer å gjemme seg på badet, uten å bli oppdaget mens det hele pågår. Men hvor skal de gjøre av seg, de vet at kartellet er etter dem også. De puster dem i nakken og de vet at blir de tatt, bli de drept. De flytter første natten på hotell, men der skjønner de at de ikke er trygge så de må kommer seg nordover mot Mexico city, med en buss. Målet er USA, det er langt unna. Hvordan kommer man seg dit?

Fortellingen følger dem på den lange ferden fra Acapulco i 53 dager og 426 mil unna til USA. De er i fare hele tiden for at kartellet som har medhjelpere over hele landet skal ta dem. De tar bussen ut av Acapulco, men Lydia vet at det er veisperringer og kontroller når de nærmer seg Mexico city. Hun finner en god løsning i noen venner på vegen og lykkelige tilfeldigheter fører dem til Mexico city. Ledige flybilletter finnes, men Lydia har ikke med seg bevis på hvem Luca er, så å fly går ikke. 

De må komme seg på et tog, ikke inn i et tog, men som de andre migrantene, på taket. De treffer to jenter fra Honduras som har rømt fra en bande der. Av de lærer mor og sønn seg hvordan man kommer seg på og av togene. Dette er veldig farlig og de opplever mye trist og farlig på sin ferd.

På turen møter de mange mennesker og de slår seg sammen med de to jentene på 14 og 15 år fra Honduras hele vegen. Etter hvert nærmer de seg grensa der en coyote skal hjelpe de to jentene fra Honduras over grensa, en avtale onkelen dere har fått i stand. Lydia og Luca henger seg på. De må vente til det rette tidspunktet og de er 14 stk. som skal over grensa.

 Det blir en lang, fryktelig tur gjennom ørkenen og det skjer mye. Dette er så spennende at jeg blir helt fanget i hvordan det vil gå med dem. Under hele turen har de fått støtte og sove på ulike mottak, men vi får også høre om utpresninger, ran og voldtekter på deres veg. Det er folk man kan stole på og andre er livsfarlige.  De møter også flere hjelpsomme folk, mens andre kan være agenter for Javier og hans narkokastell, man vet aldri........mer røper jeg ikke av innholdet.

Boka har litt mange utbroderinger og noen litt patetiske sider. Mange gjentakelser om frykten, det blir gnidd inn og store hopp andre ganger, hva skjedde egentlig imellom der?  

Bortsett fra det likte jeg den "historien" godt. Jeg har sittet klistret til Fanny Vaager sin lesing og jobbet med annet, men boka har også vært til stor hjelp, når det ble for spennende måtte jeg følge med i den. Noen ganger måtte jeg holde pusten for hvordan dette ville ende.

Jeg likte god at ikke alle ord er oversatt, bestemor, onkel og tante er for eksempel ikke brukt, men de spanske ordene, abuela, tia og tio blir brukt. Det er også en del banneord -uttrykk, som puta osv. som ikke er oversatt. Kan mann litt spansk, noe jeg kan, var dette med på å gjøre boka mer virkelig.

Absolutt en bok det er verd å lese eller lytte til!

Utgitt 2019, USA, «America Dirt" oversatt av John Grande. Utgitt 2020, Gyldendal, lånt på biblioteket, 421 sider

Lytteeksemplar fra Lydbokforlaget,16t.59 min, lest avFanny Vaager, hun leser så fantastisk bra :)


Jeg har fått med meg at den boka har blitt elsket av mange, stor salgssuksess i USA. Mens andre hater og fordømmer den, fordi den har blitt så populær. Dette var en av grunnene til at jeg vil vite mer om hva og hvordan denne historien var.

For meg som har opplevd skumle ting i Sør-Amerika, Colombia. Som veisperringer hvor vakter sto med maskingevær, og vi bare måtte kjøre taxi når vi forflyttet oss. Livsfarlig å leie bil. Opplevde å være vitne til et bankran rett foran nesa på oss siste gang vi var der. Var øyenvitner til noen bli blitt robbet, når vi satt og spiste og opplevd selv å nesten bli robbet i heisen opp til et museum, men jeg kunne såpass spansk så jeg skjønte hva de to unge guttene planla, så vi hoppet av i andre etg. men skulle lenger opp. Jeg slapp ikke helt unna, gullkjedet mitt ble revet av meg, midt på gata. Litt andre tilstander der, ikke helt trygt. 

 

Så derfor anbefaler jeg boka! Terningkast 5