lørdag 20. mars 2021

Mellom nord og natt av Gøhril Gabrielsen

 


En roman som speiler en mor og datter fortelling, med Edith Södergran sitt liv

Dette  er en roman som forteller om mødre som gjør alt de kan for døtrene sine. Døtrene er det mest verdifulle og kjære de har. Vi møter kvinnen som er bibliotekar, hun har en del vonde barndomsminner og hun har alltid gjort og gjør alt for at datteren skal ha det bra. Slik at hun ikke skal oppleve noe vondt. Hun får datteren Lu, når hun er 24 år. Lu vokser opp og er ei glad jente som prater i veg og tar mye oppmerksomhet på hvem hun er. Så treffer hun Tor og flytter sammen med han og alt endrer seg. Lu blir på vakt, er engstelig og moren ser dette og synes ikke at Tor er den rette personen å være sammen med. han er ikke bra for henne, sier hun. 

Edith Södergran er historien moren ser tilbake på, hennes yndlingsforfatter som levde (1892-1923). Edit ble bare 31 år, hun døde av tuberkulose. De to bodde sammen hele hennes liv. Faren døde i 1907 og før det var han mye fraværende. Moren mente det kunne være fint om Edit fikk en søster og en venninne som kunne gi den ensomme Edith litt selskap. Signa var et par år eldre og etter en stund tar hun sitt eget liv, dette preget Edith voldsomt. De to jentene hadde ikke kommet så godt overens, så det var ikke det som plaget Edith, men måten hun tok livet sitt på. De to jentene var svært ulike. Signa fra en fattig familie med mange barn, hvor begge foreldrene var døde, mens Edith var et overklassebarn, moren var formuende.

Lu er nå blitt 24 år. Har hun blitt skadet av oppveksten og hva moren har sagt? Var jeg for ivrig med å beskytte Lu, tenker moren. 
En vakker bok om hvordan vi prøver så godt vi kan og være gode mot våre barn, slik at de blir gode mennesker. Flotte referanser mellom disse to fortellingene, gode skildringer og flott komponert.  

Les gjerne min omtale av boka "Edith" av Ernst Brunner
Dette var en spennende og god fortelling, selv om historien her ikke helt stemmer med det jeg har lest om Edith før, men slik er det jo med romaner.


ANBEFALES!
Utgitt på Lydbokforlaget, 5t 48 min. Les av Anne Ryg, Lytteeksemplar

Les gjerne Tine sin omtale.

tirsdag 16. mars 2021

Houellebecq Michel "Serotonin"

 

En høy aktuell bok, så akkurat på dagsrevyen om bøndenes kamp om frihandelsavtalen, så selv om boka er fra 2019 er den like aktuell.

Denne boka har veldig mange sider, siden jeg først har skrevet noe i overskriften, så må jeg ta med at hovedpersonen sier opp jobben sin i Landbruksdepartementet og drar til sin venn på landsbygda. Han er tilskuer til de første store sammenstøt mellom bøndene og politiet. Det som utartet seg til å bli «De gule vestene» i Frankrike. Det er en veldig spennende del av boka, synes jeg.  

Boka starter med at han (det er en jeg- historie) forteller om hvor misfornøyd han er med navnet sitt: Florent-Claude Labrouste, et alt for feminint navn synes han. Han er utdannet agronom og har hatt ulike administrative stillinger i faget. Han er 46 år og depressiv og får ingen ting til å funke mer.

Lei jobben sin og livet med samboeren, en 26 år gammel japansk kvinne. Ingenting fungerer mer. Hvordan skal han bli kvitt henne, han orker ikke å se henne mer? Han føler seg alene i verden for foreldrene hans begikk dobbelt selvmord for noen år siden.

Han gjør noen merkelige valg, sier opp jobben og forlater leiligheten og flytter inn på et hotell et helt annet sted i Paris, en frivillig forsvinning. Livet blir ensomt og han oppsøker sin gamle venn fra studietiden som bor på et gods med 300 melkekyr og sliter i jordbruket. Der har kona forlatt han og alt er på halv tolv. Bøndene i Frankrike sliter med å kunne leve av gården sin. Frankrike er ødelagt av globalisering og bøndene vil ta et oppgjør. De har møter og er aggressive. Florent-Claude og vennen drikker utrolige mengder med vin og sprit og det skjer mye. Florent-Claude vil lære seg til å skyte, han får opplæring.

Forfatteren er flink til og kobler sammen individet og ting som skjer i samfunnet rundt oss. Ganske skremmende og nært.

Dette er nok en bok man enten liker eller misliker tror jeg. Hvorfor jeg sier det er fordi jeg har vaklet veldig mellom disse to ytterpunktene i starten av boka, men heldigvis fortsatte jeg.

Jeg likte ikke hovedpersonen, han var en egosentrisk mann, som på grunn av at han spiste antidepressiv medisin, (Captorix) er kjønnsdriften død. Fra å være en mann med et voldsomt sexliv, har han blitt betrakteren. Han tenker tilbake på alle kvinnen han har hatt og sex-livet med dem. Han vil etter 20 år prøve å treffe igjen sin ungdomskjæreste Camille, kan man bli lykkelig? Dette var spennende, han hadde noen forferdelige tanker.   

Litt for mye manns sjåvinistisk og alt for opptatt av det seksuelle til tider. Kvinner var for han forbruksvarer. Han har sett og opplevd ganske så mye ekstremt, som vi får beskrevet ned til nesten minste detalj.

 Bokas tittel Serotonin: det er et stoff som finnes i kroppen og som regulerer humør, søvn, sex, appetitten og kroppstemperaturen. Mangler man dette kan man bli depressiv. (måtte slå det opp)

Det er en bok om selvvalgt ensomhet, frustrasjon, kjærlighet, lengsel etter noe nært og han er desillusjonert og ekstremt selvopptatt, en merkelig fyr. 

Boka er veldig godt skrevet, spennende og spesiell.

Den kan virkelig anbefales!

Utgitt på storytel, 9t. 59 min, lest av Håkon Ramstad, fra 2019


lørdag 13. mars 2021

"Lilla Smycket" av Patrick Modiano

 

En ensom og trist oppvekst, på leting etter minner i Paris.

Den 18 år gamle Therese oppdager en kvinne i metroen i rushtiden på det endeløse rullebåndet, hun har på seg en gul frakk. Therese kjenner henne igjen. Det har gått tolv år siden hun så henne sist, det må være min mor? Hun følger etter henne for å se hvor hun bor, men gir seg ikke tilkjenne. Hun blir ganske forvirret for hun har i de siste 12 årene fått vite at moren er død, hun døde i Marokko. 

Moren som kalte henne mitt lille smykke, dro en dag fra henne og hvor ble hun av? Å bli forlatt av sin egen mor i seks års alderen er ganske spesielt og vi får etter hvert høre hennes historie. Hvordan moren var, hvem hun var og hvordan de to levde, uten en far.

Hennes barndom var uklar og hun hadde forsøkt å viske den ut. Så begynner hun å lete etter de stedene de to hadde bodd. Therese er ikke kjent i Paris, men finner og minnene strømmer på. Det store huset de bodde i, hunden som forsvant også moren som forsvant.

Therese får seg en jobb med å passe ei navnløs jente. Hun opplever at foreldrene er likeså fjerne for sin datter som moren hennes var. Er det mulig med to så like historier, undrer hun seg over. Hun er så ensom, men en dag inntreffer noe, så hun blir kjent med en kvinne som jobber på et apotek, de blir venner.  

Denne lille fortellingen sier mer enn ei tykk bok, det skal jeg love deg. Jeg hørte den i små porsjoner, for den var ganske spesiell og jeg følte at den måtte bearbeides, tolkes underveis.

Dette er min andre bok av forfatteren og han begge har tema fra Paris sine gater. Fantastisk flotte beskrivelser av folk, stemninger og følelser. Poetisk vakker. 

Fra Storytel på svensk i 3t26 min. Boka 128 sider. Utgitt 2014 Original tittel er: Le Petite Bijou


onsdag 10. mars 2021

"Den avstengte øya"av Sigridur Halgalin Björnsdottir

Hva skjer når Island blir avstengt?

 Denne romanen er en dystopi som var langt unna og sikkert fjern for all normal tenking da den kom ut på Island i 2019, men merkelig nok nå etter at vi har hatt Covid 19 i et år føles den ikke så fjern mer.

Island mister all forbindelse til resten av verden, ved at all forbindelse, som tlf og internett utenfor verden blir rammet, dette fungerer fremdeles for innad på Island. Det blir null kommunikasjon ut eller inn av Island med fly og mange turister blir sittende fast på den avstengte øya. En forferdelig realitet har skjedd!

Hjalti er journalisten som plutselig har fått mange problem på nakken. Han har akkurat skilt lag som samboer med Konsertfiolinisten Maria, han orket ikke å forholde ser og krangle med henne og tenåringsdatteren hennes Margaret og minste sønnen. De har skapt så mye uro i livet hans, han er snart 40 år og liker best å styre seg selv og sin hverdag.

Maria er i Konserthuset Harpa, da noe skjer og deler av Harpa raser sammen, hun er en av de som overlever. Da hun kommer hjem er Margaret stukket av.

Islendingene begynner å tenke selvforsyning, slik i gjorde i gamle dager. Ved å sette poteter og så grønnsaker. Man kan leve i pakt med naturen og finne tilbake til de gamle tradisjonene. Alt endrer seg, praktisk med byttehandel og emosjonelt. 

Familier og naboskap rakner, de blir skeptiske og egoistiske. Man blir redde for hverandre og bander med gevær begynner å herje, mens mange ungdommer har rømt hjemmefra til et okkupert kjøpesenter og lever ut et fritt dop og sex liv. Margaret er en av disse ungdommene, både moren og Hjalti prøver å få henne ut, men de trues med vold om de ikke forsvinner.

Hjalti treffer gamlekjæresten Elin, som er blir landets nye statsminister og hun bruker han på alle vis, både som journalist og sengevarmer for å nå sine mål. Etter hvert skjønner man at det plutselig ikke er mye demokrati igjen. Drivstoff til biler og båter begynner å ta slutt og Elin mener at de bare kan brødfø halvparten av øyas befolkning og det begynner å bli lite mat. Hva skal vi gjøre med alle turistene?

Jeg likt faktisk veldig godt, selv om den kanskje var litt ekstrem noen gang. Alle ble seg selv nærmest og ville verne om sitt. Her ser vi hvor egosentriske man kan bli og at noen alltid er ute for å utnytte dette, som lederen i kollektivet. 

Sammen med alt dette destruktive som jeg hører, så ser jeg for meg vakre Island. Romanen har mange ting den peker på og som man blir sittende igjen å gruble over. Hvordan ville jeg forhold meg i en slik situasjon?

Forfatteren, hvem hun er finner du HER

Innlest av Nina Woxholt, fra Cappelen Damm på Storytel, spilletid 7t.6m

Legger med noen bilder fra Island, en januartur. 

Naturen med varme kilder som siger opp fra jorda.

Det fantastisk blå lyset

Fantastisk å bade i den blå lagune i snøvær i januar.

Harpa Konsertlokale som omtales i boka

En av handlegaten i Reykjavik, sein på kvelden.

Fantastisk mye vakker natur

Må oppleves!

mandag 8. mars 2021

"Edith" Av Ernst Brunner


En nydelig biografisk roman om Edith Södergran sitt korte liv!

Edit Södergran (1892 - 1923) vokste opp i en finlandssvensk familie i St. Petersburg, Russland og Raivola, Finland. Hun gikk på tyskspråklig skole og kunne i voksen alder uten besvær lese både tysk, russisk, finsk, engelsk, fransk og italiensk. Svensk lærte hun seg å skrive når hun var 16 år. Den finlandssvenske litteraturhistorikeren Thomas Warburton mener at det kan være hemmeligheten bak originaliteten og kraften i hennes lyrikk. Han mener hun ikke var bundet til tidens svenske språkvaner og skrev fra hjertet, uten å bry seg om konvensjonen. Hun ble en stor banebrytende svensk språklig dikter. Hun har satt sine spor og ble den første og fremste finlandssvenske modernist og fikk stor betydning for hele Nordens litteratur etter hvert. 

Denne romanen om Edit forteller om hennes liv i Raivola på begynnelsen av 1900 tallet. Stedet som vokste fra å være et lite idyllisk  byde-sted til å bli et nytt industrisamfunn. Hører om folket, venner, og veksten

Faren døde 1907 da Edith var ungdom, han og moren kranglet mye. Faren var russer, ingeniør og drakk mye og han hadde ikke kontroll på økonomien og gikk konkurs. Tidene var urolige og han var på ulikt arbeid rundt om og mye fraværende i lange perioder etter konkursen. De var ikke noen fattige folk, med flott Sveitservilla og med flere tjenestefolk i huset.

Edith var et ensomt barn som likte å leke med drømmefigurer. Var mye i lerketrærne og katter betydde alltid mye for henne. Edit drømte om å få gå på skolen i Raivola, men etter at faren døde ville moren undervise henne selv i tysk, til andre fag kom det inn dyktige lærere. Da Edith var 13 år fikk Singa komme å bo hos dem, hun bli deres fosterdatter. Hun var to år eldre og det var av henne Edith lærte finsk av. Signa døde, hun tok sitt eget liv, hun hadde fått tuberkulose og viste hvordan det ville ende og var lenge nedstemt og prøvde å skjule at hun bar sykdommen. Signa sin død ble en traumatisk opplevelse for Edith, som hun bar med seg.

Året etter at faren døde får Edith sykdommen. Hun og moren drar til Davos for behandling. En syvende del av Europas befolkning døde av denne sykdommen. Edith og moren var borte i tre år fra 1911-14. Edith modnes og avstands forelske seg i den ene etter den andre som alle andre unge piker. "Jeg drømmer om en mann…"

Først når hun kommer hjem i 1914 treffer hun (22 år) Henrik Lijander, en mann på nærmere førti år. Hun skulle seinere få vite at han var gift og hadde barn i Helsinki. Og, hun som hadde latt seg kjærtegn, hun føler seg brukt. 

14.juni 1916 sender hun diktsamlingen sin rekommandert til forlegger… Hvordan det gikk med kjærligheten og diktsamlingen røper jeg ikke her, det må du lese selv.

Dette ble en grusom tid med borgerkrigen i Finland, der de røde sloss mot de hvite. Den forferdelige krigen som ble avløst av andre kriger, moren mistet hele formuen sin i 1918 etter tsarens fall. Hungersnød og fryktelige opplevelser om fanger, fangetransporter og sårede hører vi om, forferdelig tid.

Edith hadde fått et fotografi apparat av moren før de reiste til Davos. Hun elsket å fotografere og hang opp skilt: Atelier Södergran, for å tjene penger på alle soldatene. Det finnes mange bilder som Edith har tatt, og er bevart også bilder seg selv. 

Kan absolutt anbefales!

Den finske borgerkrigen,(info Wikipedia)

Boka ble utgitt på Norsk 1993 på Tiden Norsk Forlag, 278 sider

Foto av smykket jeg har laget og hedret henne med: "Edith og moren" 925sølv og naturstein fra Mjøsa, som et fotografi av mor og datter, svart kulturperle nederst. I tidsriktig stil, Art Nouveau.  - Solgt.

 


  

NB: Jeg kom på at jeg har hatt henne i diktlesersirkelen og da hadde jeg bare overflatelest boka, men her finner du en av stolene som jeg har tilegnet henne i prosjektet "På tidens reise"

søndag 7. mars 2021

Hellen Gøril Emilie "Portnerboligen"

 

Før var det stor skam å være psykiatrisk pasient, noen ble prøvekaniner i psykiatrien. 

Denne boka er en fortelling som bygger på en sann historie og vi er i Trondheim i etterkrigstiden. Vi møter familien som bor i Portnerboligen til byens sykehus, der faren Johan jobber som portner.  Han og kona Margit har barna Svanhild på10 år og hennes storebror Einar som er nesten ti år eldre. De er lykkelige for at krigen og all uro om den er over, de føler seg trygge og har det bra.  

Einar hadde den siste tiden begynt å oppføre seg merkelig, kan det kommer av at han slo hodet som liten. Hva har skjedd? Han blir bare mer og mer merkelig, snakker med seg selv og gjør mye rart. Han blir oppfarende, vasker seg i ett sett og skifter klær flere ganger om dagen. Han hører lyder, står opp om natta og går rundt og mumler. Einar blir innkalt til sesjon og det går greit, han drar av gårde til militæret, men det varer ikke lenge før han blir dimittert og sendt hjem.

Svanhild overhører folk som snakker om Einar, den gale gutten. Han som gjør så mye rart og sier så mye tull. Jo, hun kunne være enig at han hadde en fri fantasi, men han var ikke gal, synes hun. Det viskes og tiskes og Astrid får ikke være hjemme hos Svanhild på grunn av broren. 

Moren og faren synes han blir mer og mer irritabel og lyden han hører blir de frustrere av, men prøver å ta det med ro. Einar derimot legger seg frivillig inn på Østmarka psykiatriske sykehus - asylet. Der opplever han forferdelige ting, blir lagt i belter, får insulinsjokk og elektrosjokk, høyere og høyere doser. Stig, pleiere som står han nærmest reagerer og synes han blir verre og verre etter alt han gjennomgår og leser en dag protokollen på Einar. Der står det bare negativt om Einar, han vet selv alt det positive han har sagt om han på møtene, men ingenting av det er nevnt. 

Svanhild drar på en ukes speiderleir og savner storebroren sin Einar, når det blir mørkt og skummelt i teltet sammen med venninnen Astrid. Hun trøster seg med at hun snart er 11år og må lære seg til å bli mer selvstendig. Einar kommer hjem den dagen Svanhild kommer tilbake fra speider-leieren, alle gleder seg, men så skjer noe tragisk ... det må du lese......

Einar ble sett på som en som kunne reddes av overlegen på sykehuset, bare han ble lobotomert. Det var en som nylig hadde fått Nobelprisen i dette, og overlegen selv hadde sett en bli Lobotomert på Gaustad sykehus, så der fantes en redningen for Einar, mente overlegen og Einar ville. 

En ufattelig sterk historie om schizofreni, det er vanskelig å skjønne hva og hvorfor noen blir det. Heldigvis er det ikke skambelagt på samme måte nå, men det er ikke lett.            Har selv  en svoger som lider av dette og han har virkelig også opplevd utrolig mye medisinering og dritt. En periode kunne han nesten ikke snakke, nå er han heldigvis godt ivaretatt på en intuisjon.

En fin fortelling om et vanskelig tema! 


Takk for fantastisk flott opplesning av Bodil Vidnes- Kopperud
Utgitt 2019, som lydbok i storytel 2021, spilletid 7.33min.

lørdag 6. mars 2021

«Berøringen» av Britt Karin Larsen

Mange fine fortelling om lengsel, tilhørighet og nærhet 

En kvinne har kjent en kul i brystet og har reist vekk for å arbeide, mens hun vente på brevet med resultatet. Hun har ei hytte på en Campingplass, der vil hun skrive om sitt liv som hun aldri har fortalt til noen. Hun går turer og finner en nedbrent hytte, hun får høre om hytta og om mannen som hadde bod der, han var visst nok en dikter eller forfatter, men hadde ikke utgitt noe. Han var sky og hadde liten kontakt med folkene på stedet. Hvem var han? Hadde han sittet i fengsel? Ingen lik var å finne, hvor har mannen blitt av? Britt Karin begynner å drodle rundt det som kan ha skjedd og treffer den eldre kvinnen i det gule huset, kvinne som vet noe om han. Hun, blir vi kjent med og hører hennes triste historie om mannen som ble beskylt for overgrep på barnebarnet, og begikk selvmord i fortvilelsen over beskyldningen. Nå satt alene tilbake og ingen slektninger brydde seg om henne mer. 

Der er en roman, men har mange fortellinger i seg og den har en tydelig begynnelse og slutt. Hun, den navnløse elsker å reise og vi hører om flere reiser hun har vært på. På en tur hun er på blir hun kjent med en eldre mann. Han vil reise til Antarktis, til Syd -Georgia og vil ha henne med. Hun får egen lugar og han betaler reisen, en nydelig fortelling om vennskap. Litt morsomt å endelig skjønne hvem Shackleton var (jeg har en venninne som hadde en grønnlandshud som het det spesielle navnet).

Hovedpersonen vokst opp uten far og fikk ikke vite hvem han var av moren, så hun ser etter faren sin i mange menn. Hennes forhold til moren har aldri vært godt, og hun  angrer nå på at hun ikke var snillere mot moren på slutten av hennes liv. De var stadig i konflikt når moren levde og gjorde hun noe galt, fikk hun høre at hun var lik sin far. Men hvem var han? Tante Emma, den glade tanta var hennes lyspunkt i oppveksten. 

 Ulike menn hun har bodd sammen med og hennes forhold til disse menene sine barn er rørende godt beskrevet. Hun involverte seg, for hun har ikke egne barn, men hun hadde bare vært et stoppested på menenes leting etter ny kjærlighet. Hun lengtet etter kjærlighet og varme slik hun hadde gjort hele livet og forspilt mye på grunn av forhold til gutter og menn.  

Vi møter også andre skrivende folk som sliter med alkohol og lengsel etter trygghet i hverdagen. For en forfatter blir en hund et nytt liv, men så brått slutt. For en annen er det beskyldinger og splittelser i ekteskapet som har skapt store konflikter. osv....

 Jeg sier bare: Les og bli litt mer klok, tollegang og ikke døm folk. Britt Karin skriver så godt og jeg ble stadig rørt av teksten og fortellerteknikken hennes. 

 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Boka kom ut i 2019, på Cappelen Damm, 272 sider


 

Dette må jeg forklare: Britt Karin og jeg bodde ikke så langt fra hverandre i Elverum kommune på landsbygda. Det er over 20 år siden jeg bodde i Sørskogbygda og vi drev småbruk med sauer, hadde verksted, tre unger og jobbet på den videregående skolen. Jeg kjente ikke Britt Karin, men viste hvem hun var. 
Min venninne Lise på bildet og Britt Karin er gode venninner og de er stadig på nye turer (før covid)

 

Takk for to fine bøker jeg fikk av deg på åpningen!
Her sitter Britt Karin og jeg. Naturligvis hadde jeg laget et smykke for å hedre Britt Karin, med fokus på bøken hun har skrevet om taterne og folket på Finnskogen. Hun synes det var rørende og vakkert! 
Link til de 13 andre bøkene jeg har lest av henne, klikk på navnet hennes litt lenger ned i rødt.


mandag 1. mars 2021

"Sult tegneserie" av tegneren Martin Ernstsen over forfattere Knut Hamsun sin bok!

 


En knallgod tegneserie!

En morsom presentasjon av tegneren Martin Ernstsen og forfattere Knut Hamsun

Det var den tiden jeg gikk omkring og sultet. Han ber en mann om penger, men det ender med at han som blir spurt er i større nød og han gir bort det lille han har. Dette er et typisk Hamsun trekk, i hans persongalleri.

Lykken hos alle andre som i spasertiden kan kose seg, men ikke han. Jeg likte særlig veldig godt  at han brukte rødt for å vise hvor glade de andre var og kontrasten til han, den ensomme mannen.
Hvor taksom han var over å få skrevet noe som han fikk ti kroner for, så stolt, med sin lille  blyantstump.   
Mange drømmer har man

Så talende!

Jeg liker alle de ulike teknikkene han bruker i tegningene sine, derfor blir hver side en ny opplevelse.

Svimmel, sulten, hva pratur du om? må bare sette meg ned litt!


En fin og enkel tegning som sier mye om hvordan han kom seg videre i livet og greide seg..
Baksiden på boka er så beskrivende. 

En spennende og flott tegneseriebok. Historien er kjent for meg og denne boka forteller i korte trekk via mang fantastiske tegninger  hovedtrekkene i historien, jeg er imponert!