fredag 31. mai 2019

Diktlesersirkelen, Arne Ruste



Diktlesersirkelen denne måneden er å trekke fram en levende norsk lyriker som profilerer seg på dikt innenfor et av disse temaene: Natur, Politikk, kjærlighet eller sorg.

NATUR: ble mitt tema og dikteren ble Arne Ruste:

Arne Ruste f. 1942, er nå 77 år gammel. Jeg har plukket fram en av hans diktsamlinger med navn  "Indre Krets" fra 1999, fra min bokhylle.(arvet og ulest før nå)

Han debuterte i 1973 med diktsamlingen "Askeladden". han har jobbet mye som oversetter og har skrevet mange diktsamlinger.
Jeg valgte Arne Rusten, fordi han stiller seg ofte på temaet/tingenes side og betrakter det fra ulike vinkler. (Slik den franske dikteren Francis Ponge gjorde, står det på Wikipedia)
Rusten ble tildelt Det Norske Akademis pris - 2014. for sin måte å skrive slike spesielle/særegne  diktsamlinger på.
Han har fått mange priser for sitt arbeid, se mer Wikipedia 


Om diktsamlingen : (fra cover)
"Indre krets" er komponert som en ny dyrekrets, der diktene tar utgangspunkt i dyr som er vært lite påaktet i kjente mytologier. "Indre krets" er slik sett en ny og mer nærgående dikterisk mytologi.

Han har skrevet dikt om dyr vi ikke tenker så mye på eller bryr oss så mye om. Dyr vi ikke tenker på  så veldig viktige eller som trenger  noe heder.
Diktene er inndelt i de ulike temaene, det er et par-tre dikt under hvert tema, noen lange og noen korte dikt: Metemark, Firfisle, Nebbdyr, Ørret, Rødstrupe, Skjære, Pinnsvin, Elg, Skarv, Oter, Bever, Vårulven, Mumie


1. Firfisle (lacerta vivipara)

Firfisle,
pilende raslefot
steinhjerte, rappfot.
Ristning på stein, urrerieff,
hieroglyf, avtrykk,
fossil,
skråstilt forbinding mellom
levende og hjerte i mitt urlegeme.
En pil
skutt ut av stein
blindt omriss fastbrent
et tusendelssekund.
Et smekkert hjerte
på rislefot,
fordunster
med stiplet raslelyd i fjorårets
lyngløv
på mosefot
i smuldret lav og mose
i elgtråkket, i orreleiken,
i ur.

En solcelle
på steinen, på mur,
en lavt pustende reaktor av angst
direktekoblet
til lemmene, på mikrovarsel
skutt ut og forduktet, går
i hulrom på en brøkdel
av sin størrelse, går i ett
med lyng og lav -
En forhekset kameleon.
Fratatt valg i sitt øgleliv,
usynlighetenskappen forstenet,
et stilbilde i levende liv.

Så, lille halehjerte,
er du her, er du der,
usynliggjort på vissent løv,
lav og mose, tørre pinner
bark og slunkne bær,
forvitret gneis, forstøvet
klode

Dine forstørrede fettere
traff jeg på, i andre egner
- i de sluknede vulkanenes land -
svovelgule, ildrøde flammetunger
brennende av en angst av ganske
annen dimisjon - varelfarget,
en remse, en flik av fanen
hvileløst synlig i åpent lende,
på søk etter en revne av rav, gull
og en pinjegren å klynge seg til,
glødende av harpiks.
Og ild, ild.

Kamelonen
i jordens fødselstund
ved foten av vulkanen. på vulkanens
skråning, farget av jordens placenta,
etterbyrden, elven av magma, brennende
stein. Farget av forbrenningen,
ildens elementer da forsteiningen,
forhekselsen inntraff

- firfisle monokrom -
en stille brann, en rest
mens asken slukner, jorden kjølner,
mørkner og blir tilholdssted
for frø, forplantning.
Øglen brenner
og leter etter brann, Brennende
hjerte, flammende angst
på glødende føtter
i solsvidde lende.

I knipetak kan den, for om mulig -
i det minste til en utsatt frist -
beholde livet - bevare
vekselvarmt
det vesle hodet,
kabelslyngen, livstrådenes
mikro-omformer - gi avkall
på sin sensor, sin livsforsikring,
den hypersensitive
stolte halen



2.Elg Møte:
Sette fot innenfor den åpne glennen

Bli sett
Bli var

Bli til. En sekundbrøk før
objektet lukkes

Iakttatt
Etterlatt

Forlatthet hinsides noe før. Eller siden


3.Meitemark, jordisk
Salige er de
som holder metemarken hellig

for deres lønn skal være
stor og ubemerket
på jorden


Dette var en litt spesiell diktsamling, men med mange tankevekkende ord om alt fra de minste små skapninger som bare er der til elgen, skogens konge!

Utgitt på Tiden Norsk Forlag , 1999
Omslagsbilde av: Tore Hansen
Fra min bokhylle.

mandag 27. mai 2019

Stridsberg Sara "Darling River" - doloresvariasjoner



Dette er en helt spesiell bok, rå, sterk, poetisk, den vil sveve i bakhodet, lenge.....

Dette er en bok hvor fire historier, flettet inn i hverandre. Fortellingene har ikke noe link til hverandre, men tematikken og stemningen er den samme. Det ødelagte kvinneliv og skadede skjebner. Om en barndom hvor man ikke var barn, prostitusjon, maktmisbruk,.....
Boken som er flettet i hverandre har et hovedtema i hvert kapittel, skjebnen, tiden, speilet, sykdommen og ensomheten.

Darling River
Den første fortellingen handler om Lo, den jente som lever sammen med faren etter at mor dro ifra dem. Faren elsker å gjøre nattlige utflukter i sin Jaguar med Lo i baksetet. Allerede fra hun var barn tok han henne med på sine nattlige turer, hvor hun fikk sovepiller og sov i baksetet. Hun ble lett bilsyk, så hun spydde ofte i små plastposer som faren kastet ut av vinduet. Det inneholder som regel søtsaker, alkohol og sovepiller.
     Hennes far er arkitekt, som elsker fine biler og tidsfordrivet hans var er å kjøre bil, på måfå i natta og noen ganger plukker han opp en prostituert. De to, far og datter var bare sammen i bilen, kom de til en strand gikk de til hver sin kant og drev med sitt. (sier mye om hvordan livet hennes ble)
     Det er Lo som er fortellerstemmen, og hører hennes historie i små brokker fra barndom, med pubertet, alkohol og det å vokse opp. Hvordan livet hennes har artet seg til en voksen kvinne, der hun har mange uhelbredelige skavanker....
     Faren og Lo var ensomme personer, men de to holdt sammen. Det var bare dem bortsett fra alle brødrene hennes, som hun kaller elskerne sine. De bare elsket henne på strand og forsvant, noen ganger kom de med gaver som f.eks. for små kjoler og godteri til henne...
Moren hennes hadde tatt med seg sine to hvite kofferter og reist, resten av garderoben hennes brukte faren som blink å skyte på i skogen.  En ganske så makaber historie om en tapt barndom, misbrukt og misbruker på mange plan. En sterk og forferdelig dyster historie.


Fra Morkartet:
Kvinnen som ikke orker mer og forlater mann og barn, hun drar ensom ut på landevegen i sin Amazon 1970 modell. Hun har med seg en koffert som inneholder alt hun har og en skrivemaskin.
Hun har noe oppsparte midler, trenger hun noe kan hun kjøpe det. Hun ville ikke ta med seg noe som minnet om det som har vært. Gifteringen, nøklene og et brev ligger igjen etter henne i leiligheten.
Hun levde et ensom og omflakkende liv, fant hun seg selv og hadde hun noen fremtid?

Den dødes bok:
Dolores Haze, hun føder et dødfødt barn ei lita jente. (desember 1952). Hennes fødsel beskrives, med lukter, hinner og skrekk. Ricard Schiller, barnefaren kom som en fremmed inn i hennes liv, med en vakker tatovert sommerfugl på underarmen, han ender Dolores liv. Hun ligger på føden og tenker på barndommen og livet.  Kommer de seg til Alaska noen gang?

Apehunden i Jardin des Plantes er den fjerde. Hun trenes av en vitenskapsmann som vil at hun skal lære seg å tegne. Han truer, straffer og misbruker henne. Han er selv en litt merkelig mann som ikke har dametekke. Han har makt over apen på en grufull måte, dette tar hun heldigvis igjen, en gang hun skal bevise noe, det blir en katastrofe og omveltning for dem begge..

Sara Stridsberg sine romaner er dystre, hun vil fortelle om det harde livet og at ikke alle kommer fra hjem med samme ideologi. De borgerlige, som leker seg fram i livet, med dop, stilmøbler og fine biler.
Sanseinntrykkene, ensomheten og hvordan smerten kan oppleves er ubehagelig og ofte svevede, med nettopp det gjør teksten så spennende, hun skriver om alle tabuene og legger ingenting imellom

Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra, men skulle ønske det var litt mer opphold mellom hver fortelling. Jeg klarte ikke følge helt med, for det skiftet litt fort.
Sara Stridsbergs bøker er ikke helt enkle å sette seg inn i, så det hjalp veldig da Biblioteket hadde boka. Jeg lest de fire første presentasjonene og da falt alt på plass og det gikk greit å høre lydboka.

Sara Stridsberg fikk Nordisk Råds litteraturpris 2007.
Jeg har lest to andre bøker av henne. Hun skriver noen fantastisk bøker: 
Beckomberga, Oda til min familie, utgitt 2014. En delvis selv-biografisk roman. 
Kjærlighetens Antarktis, utgitt 2019


Lydbokforlaget  2019,
spilletid 5 timer, 49 min,
Kilde: Lytteeksemplar
Utgitt som bok på Aschehoug 2011,
287 sider, biblioteket.

søndag 26. mai 2019

Litteraturfestivalen på Lillehammer, fredag 24 mai 2019

Fredag dro jeg sammen med Gravdahl Bokhandel med buss fra Hamar til Lillehammer.
Mitt 1. stopp var  Lillehammer Kunstmuseum, der hovedtemaet: Satsingen som Norge i Frankfurt 2019 og Bokåret 2019. Dette var en diskusjon om bøkenes kamp i media, markedstilpasning, sensur, forventninger om hva som det skal skrives om, hva slags bøker vinner oppmerksomheten osv 
Jeg kom litt sein; Marta Breen, Even Råkil, Cathrine Krøger, Birger Emanuelsen i panelet. 

Marcel Prost sitt store verk "På sporet av den tapte tid" på 3500 sider sitter Jonny Halberg og leser fra tidlig morgen til seint på kveld. Det var mange som satt å lyttet, strikket og slappet av. 
Jonny virket litt sliten allerede før kl 12, det var kanskje rett før pause
 Lykke til, for et prosjekt!

På Elefant Kunsthall, skulle John Freeman ha en samtale med Johan Harstad. Det ble bare til at Freeman snakket om boka: Freemans Magasin, hvor han er redaktør. Den inneholder mange snutter fra ulike forfattere og leste noen biter.(På engelsk)
Savner at det ikke programmet ble fulgt og at Johan Harstad ikke var der, digger hans bøker.

Fredags-lunsj i Parken er en selvfølge, selv om det regnet. 
Bjørn Vatne snakket om boka si og leste fra "Nullingen av Paul Abel"
Den har jeg, men ikke fått lest. Den fristet

Den iranske poeten Manal Al-Sheikh leste sine dikt på iransk, vakkert syngende.
Erling Kittelsen leste de på norsk, flotte dikt!

Den Kanadiske- jamaikanske D`BI YOUNG ANITAFRIKA poeten og dramatikeren, hun hadde et fantastisk scene og publikumsteke og leste sine dikt så fortryllende vakkert og teatralsk som jeg nesten aldri har sett før. Folk rettet seg i ryggen og lyttet med en helt spesiell intensitet. Fantastisk!

Islandske diktere, vi bør kjenne til, om den islandske samtidslitteraturen. 
Dette snakket Halldor Gudmundsson (leder for den norske gjestelandssatsingen i Frankfurt) og 
Stella Soffia Johannesdotter( forlegger og festivalsjef i Reykjavik) om.
Spennende å høre de fortelle om store islandske forfattere jeg ikke har lest og noen har lest. 

 Kunstnermøte på Zink rakk jeg dessverre ikke, "Flanøsen"men fikk sett utstillingen av 
Håvard Vikhagen .



 Lillehammer kunstmuseum, der er nå utstillingen "Å hjemme seg"
den var fin og jeg kommer tilbake til den i del 2.
Det  var Per Spook og jeg som vandret rundt der, morsomt!
(han hadde egentlig signering ved inngangen)

Bjerkebæk, Sigrid Undset sitt hjem

Der var det en mini utstilling av noen av Sigrid Undset sine ting som ikke ble utstilt  nede 
i byen på kunstmuseet.

SKRAMSAMTALEN
Merete Morken Andersen, forteller om sitt 10 år lange arbeid med å skrive biografien om Amalie Skram. Anne Dorte Lunås  hadde en god, humoristisk og en flott samtale med forfatteren om skrivingen, Amalie og hvorfor boka ble slik. Jeg har den liggende og sal lese den, det er sikkert.

Å vandre ned til byen igjen i den lyse forsommer kvelden er nydelig, 
for nå har det sluttet å regne og sola skinner.
Samtalen om kunstnere som er forfattere, og kritikere som også er kunstnere. 
Tommy Olsson (rød jakke) og Bjørn Hatterud hadde en morsom og oppriktig samtale som var spennende å lytte til, selv om den på slutten fløt ut i litt personlige bekjentskap erfaringer. 
En  absolutt annerledes samtale enn alt annet jeg hadde hørt på denne dagen.  Kult!

Helt til slutt fikk jeg med med det siste kvarteret av Steffen R. M. Sørum  og Kari Slåttsveen sin samtale. Hans "Norsktoppen" der musikk spinner videre rundt livet, teknologien og politikk.
En morsom og kul avslutning på dagen, en oppladning til fredagskvelden.

Skulle gjerne ha vært der videre, men bussen som jeg er med fra Gravdahl må jeg rekke.

En fantastisk dag er over på Lillehammer, med mange opplevelser. 
Det kommer et innlegg om utstillingen fra Lillehammer Kunstmuseum, 
fra Sigrid Undsets sitt hjem og samtid.

Takk for fint opplegg som stiftelsen: 
Anne Røeds Stiftelse og Gravdahl bokhandel har med turen fra Hamar til Lillehammer hvert år.

tirsdag 21. mai 2019

Leine Kim "Rød mann - Sort Mann"


En veldig god, spennende og historisk flott bok 


Dette er hans andre bok om det historiske Grønland. Den første boka: Profetene i Evighetsfjorden, handler om en litt seinere periode da Morten Falk drar dit i 1782. Den boka fikk han Nordisk råds Litteraturpris for i 2013
Denne boka handler om koloniseringen av Grønland i 1728, da presten Hans Egede drar dit. Så egentlig er dette bok1. i et historisk perspektiv. 

Denne boka handler mye om far-sønn, noe han ofte skriver om, han har sterke opplevelser rundt denne tematikken og bruker den ofte i sine bøker. I erindringsboka "Kalak" der skriver han mye om forholdet til faren sin og trossamfunnet han vokste opp i. Kim Leine hadde sin barndom i Norge, flytte til Danmark i tenårene.
Han har god kjennskap til Grønland gjennom sine 15 år som sykepleier der oppe. Den biografien er en virkelig god bok for å skjønne Kim Leine sine fortellinger og hva han er opptatt av og vil formidle. Han har virkelig gode kunnskaper om Grønland, religion, legekunst, medmenneskelige forhold, dop, liv og død osv.

Til denne boka:
Dette er en fortelling som er basert på virkelige hendelser og personer, fra 1728. Det gjør den ekstra spennende synes jeg. Hva som egentlig skjedde vet vi ikke, men dette er stor fortellerkunst som man blir skikkelig fanget av, både historisk, kulturelt og hvordan folkene levde den gangen på Godthåb. 

Vi følger hva som skjedde under den store koloniseringen av Grønland i første del av 1700 tallet. Helt fra horehusene, tukthusfangene, de militære og alle de andre. Det var mannlige tukthusfanger som ble tvangssendt oppover, mennene var alt fra desertører til tyver. Hvordan de giftet med prostituerte og ble 24 ufrivillig par, nærmest etter loddtreningsprinsippet fraktet til Grønland, som innbygger og arbeidskraft for den nye kolonien. De skulle bosette seg og formere seg der oppe, det var planen. Slik kunne Danmark få inn mer skatt og makt.

 Det er prestefamilien, med misjonæren Hans Egede, hans gjenstridige kone Gertrud Rasht og deres fire barn som dro fra Lofoten i Nord Norge for å frelse Grønlenderne. Det er den sorte mann.
Hans Egede var en mann som hadde sine tanker og var en streng fundamentalist i troen. Han mente at folket der opp var «noen ville folk». Han var rasistisk i sitt indre og mislikte at grønlenderne som sa ja takk både til å beholde sine hedenske skikker og ta imot gud.

Den røde mann er åndemannen Aappaluttoq. Han er i bitter strid med Egede, etter at hans kone døde og sønnen var ved å dø. Sønnen fikk pleie hos Gjertrud og overlevde. Egede likte han og ville at han skulle bli prest.
Sønnen til Aappaluttoq fikk det danske navnet Fredrik Christian, også kalt Paapa. Han kunne både grønlandsk og dansk/norsk og var Egedes elskede pleiesønn. Faren ønsket å få han tilbake, men det fikk han ikke.  


Det var et ubarmhjertig og kaldt land de kom til. De bygde ikke ordentlige hus, bare jordgammer og det var bare iskaldt, for de hadde så lite bendsel og alt for dårlig mat. De døde som fluer både tukthusfangene og de militære som var med.  Når de klaget over for lite mat og bredsel fikk de økt spritkvote, det ble et kaotisk liv med mye drikking, fyll og spetakkel.

Noen personer ble vi mer kjent med enn andre, eks gjennom Jomfru Titia, som var husholderske hos Egede, hun var katolikk. Hennes utrolige historie, om graviditeten, frykten, sykdommen hennes og livet hun hadde både nå og før.

Det er ikke alle som var like profesjonelle i sitt arbeid, legen Christian Kieding som var kirurg ved kolonien og hans medhjelper, bartskjærer Tomas Tode. De prøver seg fram, med forferdelige konsekvenser, særlig nå Jens Smed, blir satt på saken......fjerning av tenner, uff!

"Kajakksvimmel", det opplevde pleiesønnen Fredrik Christian, en fantastisk beretning.(flott ord)
De innfødte og deres liv hører vi også om, deres form for renslighet, kjærlighetsliv, kjønnsvesker så man nesten lukter dem, ånder, overtro og hvordan de gamle som ikke duger til noe mer må forlate bostedet.

Egede hadde sin egen teori på forkynning og dåp, men det sier jeg ikke noe mer om. Han var en sleip fisk, særlig ovenfor kona. Gjertrud hadde sine sider hun også, så hvem var verst?
Solformørkelse og et skip kommer fra Danmark med smitte, da ble det ille.. les selv!

Dette er en bok med så mange historier flettet inn i hverandre, med mange fortellerstemmer som gir stemme til hvordan folk levde der. Det er en uhyrlig spennende fortelling, både om naturen, vitenskapen, sykdommer, tro, frelse og alt hva de viste og trodde på den gangen.

Jeg ble helt fanget der oppe i isødet. Fantastisk flott fortelling, ikke bare om danskene/nordmennene men også om den grønlandske befolkningen!
Denne boka anbefaler jeg på det varmeste, lærerik på mange plan om oss mennesker, land og tro!

Utgitt på Cappelen Damm 2018
sider 602 + litteraturliste.
Biblioteket

Andre som har blogget om boka Tine og BokbloggBerit.

søndag 19. mai 2019

Del 8: Vannfolket, de bor, jobber og lever på Mekong-deltaet, Sør Vietnam


 Mitt siste innlegg fra Vietnam turen, nå skal jeg ta deg med på, 
en kveldstur på Mekong-floden.
Klikk på bilde så blir det større.. 

 Vi kjørte moped et stykke til et fergeleie (satt på)
Der møtte vi denne mannen som skulle på marked med geitene sine.

 Stakkars dyr, tenk å bli fraktet slik?

 Ferger er et viktig transportmiddel i Mekong-deltaet

 Vi dro nedover en elv, idyllisk


 Spesielle båter!

Så kom vi ut på det store deltaet, der folk bodde og lever sine liv. 

Tett i tett er samfunnene, der de lever og har fiskekummene sine

 Fiskeoppdrett og handel lever de naturlig vis av, her ser du et bruk

De var strengt bevoktet av hunder, store hunder.
Der turde nok ingen snike seg inn.

Noen bodde i store båter

En familie og deres båter, de bor i grupper

Garnet henger foran på båten

Vietnameserne er så blide. Guiden vår kjente og småpratet med folkene vi møtte.

Samme familie sett fra en annen vinkel

Tredje bilde av samme familie. De har både hus, og båter av ulik størrelse

Høner hadde de også!

En annen familie. 1

2. skikkelig folksomt der
3. full aktivitet av mor, hunder og far 
4. jentene som leker på taket

Det livet virker litt slitsomt? eller er det et godt liv?
Barna blir fraktet inn hver dag til skole i nærheten, på land.

De dyrket også mat i store trau og baljer.

Ungene badet

Det var hus av alle slag

Bosted og fiske kummer

Disse ser ut til å bo på land

Kveldslyset skinner, så kveldsmørket kommer sigende

En stille og fredelig plett på jord

Et helt annerledes hus.

Det var nok noen med estetisk sans som bodde der, frodig og fint

En kvinne ordner garnet, mye fisk


To karer har en prat...
En fantastisk flott opplevelse.

Jeg og Marit koste oss på turen. Takk til den ene eieren av stedet vi bodde på for flott tur!

 Fantastisk å se at folk kan leve slik, ute på vannet.
Et minne for livet, vi kom oss hjem og måtte pakke, neste dag dro vi tilbake til Saigon 

Turen går mot slutten, her er vi i Saigon og tar noe mat.
Vil bodde like ved flyplassen siste natta, for tidlig fly tilbake til Norge.

Det plasket ned noen minutter, men trafikken fortsatte. 
Det var forfriskende med regn!
Farvel Vietnam!

De andre innleggene jeg har publisert fra turen før påske:
Del 6: Fra Nord til Sør Vietnam
Del 7: Vi bodde i  Mekong - deltaet
Del 8: Vannfolket, som bor, jobber og lever på Mekong- deltaet