Dette var en litt uvanlig bok om morskap.
B er en kvinne som skjønner at
skal hun få barn, må hun gjøre noe snart før tiden renner ut. Det skal være
hennes barn, ingen andres. Hun ønsker ikke en fysisk far til barnet.
Minst fire menn har hun har
stadig kontakt med og er innom henne, men hvem er faren? Det får vi ikke vite.
Det er kanskje ikke så viktig. Flere av dem skjuler hun barnet for, så det er
et merkelig morsportrett eller er den egoistisk eller moderne måte å få barn
på, trangen etter å formere seg hun ønsker å få frem i boka.
B som selv er forfatter har en liten innlevelse i sitt eget barn,
hun klarer ikke engang å gi det et navn. Hadde det ikke vært naturlig å ha et
klengenavn på barnet? Jeg kan skjønne at naboer og helsesøster undere seg
over henne, at hun ikke vil ha hjemmebesøk. Naboen Marianne kommer etterhvert
innenfor døra, men vil B egentlig ha henne som venninne?
Barnet blir på en måte det nye bindeleddet hennes med naboer og de
synes hun er litt merkelig
Noe skjer med henne, den dagen
hun og alle leieboerne får meldingen i postkassa om hva og hvordan man bør
utruste seg i tilfelle en katastrofe. Hun handler inn hermetikk, tørrvarer og
medisiner så det vekker oppsikt. Omsorg for seg og barnet har hun, tydeligvis.
Men brevet fra staten skremmer henne, hun går i stadig angst for hva de vil
vite.
Kvinnen som ønsket seg barn og fikk et
barn, hadde flere menn, men var totalt alene med det? Hvordan henger det sammen,
har hun ingen familie og forteller andre steder i boka at hun har venninner?
Hun stuller og
steller barnet så godt hun kan, holder det rent og lager maten til det selv,
ved å mose naturlig mat istede for å kjøpe små bokser. Hun har et stort
morshjerte, men handler og tenker annerledes.
Jeg får ikke helt tak i
sammenhengen henne, med å være forfatter og stå foran et publikum, mens den
lille sønnen er hjemme alene. Hvor iskald kan man være, hun har jo Marianne eller venninner?
Hun lever litt i sine egne drømmer og en dag glemmer hun barnet etter et foredrag,
da er det like før det går galt.
Hun er livredd for at barnet skal forstyrre på en eller annen
måte, hva?
Samtidig som hun er stolt og
fryder seg når han kommer med lyder, for hun snakker tydeligvis mye med barnet,
slik at språk utviklingen er normal. Kanskje er hun en god mor, innerst inne
tror jeg det. Hun er bare litt annerledes.
Du og jeg, dette skal vi greie! sier hun til sønnen.
Dette er bok nr. to i serien
Ene av tre, jeg må nok lese den første også seg jeg.
Coveret signaliserer noe
spesielt, med det dyret, hmmm?
Utgitt på Tiden Norsk Forlag, 2019.
192 sider, Bibliotek
Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget 2019,spilletid 4.41min
Andre som har blogget om boka Tine og Artemisias Verden
