Viser innlegg med etiketten Høyer Ida Hegazi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Høyer Ida Hegazi. Vis alle innlegg

tirsdag 3. desember 2019

ENE barnet av Ida Hegazi Høyer


  

Dette var en litt uvanlig bok om morskap. 

B er en kvinne som skjønner at skal hun få barn, må hun gjøre noe snart før tiden renner ut. Det skal være hennes barn, ingen andres. Hun ønsker ikke en fysisk far til barnet.
Minst fire menn har hun har stadig kontakt med og er innom henne, men hvem er faren? Det får vi ikke vite. Det er kanskje ikke så viktig. Flere av dem skjuler hun barnet for, så det er et merkelig morsportrett eller er den egoistisk eller moderne måte å få barn på, trangen etter å formere seg hun ønsker å få frem i boka.

B som selv er forfatter har en liten innlevelse i sitt eget barn, hun klarer ikke engang å gi det et navn. Hadde det ikke vært naturlig å ha et klengenavn på barnet? Jeg kan skjønne at naboer og helsesøster undere seg over henne, at hun ikke vil ha hjemmebesøk. Naboen Marianne kommer etterhvert innenfor døra, men vil B egentlig ha henne som venninne?

Barnet blir på en måte det nye bindeleddet hennes med naboer og de synes hun er litt merkelig
Noe skjer med henne, den dagen hun og alle leieboerne får meldingen i postkassa om hva og hvordan man bør utruste seg i tilfelle en katastrofe. Hun handler inn hermetikk, tørrvarer og medisiner så det vekker oppsikt. Omsorg for seg og barnet har hun, tydeligvis. Men brevet fra staten skremmer henne, hun går i stadig angst for hva de vil vite.

Kvinnen som ønsket seg barn og fikk et barn, hadde flere menn, men var totalt alene med det? Hvordan henger det sammen, har hun ingen familie og forteller andre steder i boka at hun har venninner?

Hun stuller og steller barnet så godt hun kan, holder det rent og lager maten til det selv, ved å mose naturlig mat istede for å kjøpe små bokser. Hun har et stort morshjerte, men handler og tenker annerledes.

Jeg får ikke helt tak i sammenhengen henne, med å være forfatter og stå foran et publikum, mens den lille sønnen er hjemme alene. Hvor iskald kan man være, hun har jo Marianne eller venninner? Hun lever litt i sine egne drømmer og en dag glemmer hun barnet etter et foredrag, da er det like før det går galt.

Hun er livredd for at barnet skal forstyrre på en eller annen måte, hva?
Samtidig som hun er stolt og fryder seg når han kommer med lyder, for hun snakker tydeligvis mye med barnet, slik at språk utviklingen er normal. Kanskje er hun en god mor, innerst inne tror jeg det. Hun er bare litt annerledes. 
Du og jeg, dette skal vi greie! sier hun til sønnen.

Dette er bok nr. to i serien Ene av tre, jeg må nok lese den første også seg jeg. 
Coveret signaliserer noe spesielt, med det dyret, hmmm?


Utgitt på Tiden Norsk Forlag, 2019.
192 sider, Bibliotek


Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget 2019,
spilletid 4.41min










Andre som har blogget om boka Tine og Artemisias Verden

fredag 27. februar 2015

Høyer Ida Hegazi "Unnskyld"


Kjærlighet gjør en blind....

Det er et gammelt ordtak som passer godt til denne bokas historie.Hun er 20 og han er fem år eldre. De går inn i et kjærlighets forhold som er alt oppslukende for dem begge. De elsker å utfordre hverandre, leke og ha det fint i sammen, men er ikke så åpne om hvem de egentlig er.

Han er den store fortelleren, eventyreren som studerer filosofi, han er basehopper, har motorsykkel og skal ta henne med på seiltur ut i den store verden. Men, egentlig er han bare et stakkars gutt som har opplevd mye traumatisk i sin barndom og ikke fått hjelp til å bearbeide dette. 
Han prøver å leve ut sine drømmer og hun tror fult og helt på han. Han vandrer av gårde for å ta eksamen, men hun ser ingen papirer og etterspør ikke. Han skal ut å hoppe basehopp med venner, men stakkars gutt har ingen venner engang, trist, tragisk og hjerteskjærende.

At hun ikke skjønner at han er en drømmer er ufattelig for meg. Jeg likte boka, det er ikke det, men hun er kanskje beskrevet som litt naiv. Det var såpass mange hint hun kunne ha tatt og skjønt at ting ikke stemmer. De planlegger til og med bryllup. Hjemmet hans, med moren som bare drikker.... avsløringen av han...
Dette er en viktig bok om å tørre å være åpen i et kjærlighets forhold, ikke tro blindt på andre.

Det har gått noen dager siden jeg leste boka ferdig og jeg fikk tenkt igjennom boka. 
Jeg har kommet til at symbol rekvisitten - ringen var et vakkert grep. Den bandt historien sammen og sa mye om frempek og status. Jobben hennes i barnehagen har egentlig den samme effekt, samtidig som det er en parallell til Sebastians liv, barndom og oppvekst. Jeg likte boka stort sett veldig godt, men litt mye overforklaringer og repetisjoner. 

Slutten var litt uventet, men utrolig vakkert beskrevet den håpløsheten og lengselen hun tross alt har til han, nydelig! 

Godt komponert!


Utkom 2014 på Tiden norske Forlag, 246s

Litt kort resume, men travle dager.