søndag 13. juni 2021

"Stedene" Marguerite Duras og Michelle Porte

 


En fin liten informativ bok om Marguerite Duras

Denne boka er oversatt av Hanne Ørstavik som har et fint forord om hvordan skrive, elske og leve et liv. Boka bygger på et tv program (fra mai 1976) mellom Marguerite Duras og Michelle Porte, begge er regissører og filmskapere. 


Stedet er ofte viktig for Marguerite enten konkret, fysisk eller som et foto, eller som indre bilder. Stedet er ikke et punkt, det romligheten der man er alene eller sammen med andre. 
Vi ser et bilde av huset hvor hun har laget nesten alle sine filmer og alle kvinnen i hennes bøker har bodd i det huset, sier hun. Det har myldret med kvinner der og i parken og skogen i nærheten.
(Bildet over) Der sitter hun i et rom som tidligere var låve, fra 1875, men finner ingen rester etter liv som inskripsjoner eller annet. Ute på jordene finnes det stadig gamle ting. 
Hun er opptatt av hvor viktig huset har vært for kvinner, mye viktigere enn for mannen, og konkretiserer dette på en god måte. Det er mange bilder i bok og hun forklarer hvilken rom som er bra, eller aldri brukes til skriving.  Skogen og hvordan vi ser på den, med egne opplevelser som bakgrunn, hennes spesielt fra barndommen i Vietnam. 


Faren hennes døde da hun var fire år og hun husker ikke han, hun har kun et foto av han. Det er mange foto av henne som ung sammen med ulike familiemedlemmer. Hun forteller om livet ved Mekongfloden og oppveksten i Vietnam. Om moren, fra bondeslekt med lærerutdanning. Hun kjøpte et stykke landjord som var helt ubrukbar og hun var ved å bli gal, fordi hun ble lurt. Derfor er havet er et sentralt tema i alle hennes bøker på en eller annen måte sier hun. Stranden, havet som bakgrunn.

Mye snakk om filmen India Song, (har sett den) hva om Russland og Amerika kommer til å overta Europa, hva da når Europa forsvinner, da er vi historisk døde..... mange tanker som kanskje er kommet nærmere oss nå, enn i 1976.
Hele vegen sitere hun fra bøkene sine og filmene sine og forteller sammenhengen. 
Jeg har kost meg med denne billedboka, og hørt hva hun, Marguerite egentlig har tenkt rundt bøkene sine og hvorfor de har blitt slik de ble. 

Alt formidlet på 86 sider, e-bok fra Book Bites

lørdag 12. juni 2021

"Det angår også deg" fortellingen til Herman Sachowitz av Arnold Jacoby


Herman som kom tilbake til Larvik etter krigen og alle de grusomme opplevelsene.
 

Jeg har i årenes løp lest utrolig mange bøker fra krigens dager, fangeleirene og hva som skjedde under krigen. Jeg har ikke noe svare på hvorfor dette temaet fanger min interesse, for jeg vet hvor forferdelig det var og synes krig er forferdelig. Jeg skjønner at de som opplevde krigen ikke vil lese slike bøker, men for oss som ikke opplevde dette er det noe annet. Samtidig er jeg imponert over alle de som kan se tilbake på hva de har opplevd og klarte å leve et tilnærmet normalt liv. De har ikke latt ondskapen få blomstre i dem, men har sett veien videre.  

Moren til Herman døde før krigen, men faren og hans åtte barn ble sendt, med Donau 26 nov fra Oslo. Søstrene og faren ble gasset ved ankomsten til Auschwitz. Herman og broren Frank holdt sammen, når Frank døde følte Herman seg alene i verden. Han kom med i orkesteret i Auschwitz og fikk frynsegoder. Han spilte trompet og det var det som gjorde at han klarte å overleve, de holdt sammen i orkesteret og støttet hverandre. 

Mange forferdelige episoder fortelles, svært levende og troverdig. Herman hadde bare flaks hele tiden og klarte seg så vidt. "Døds-marsjen" ut fra Auschwitz var nok det som drepte mange av de som hadde overlevd så langt. Å gå ca. 8 mil hver dag i minus 20 grader på et minimum av mat tok knekken på mange i utmattelse, kulden. Sovnet mann eller snublet og ble liggende ble en skutt. Det var bare skuddene som brøt stilheten. Herman fikk en pose sukker av en døende mann, det hjalp han videre.  

Han var innom mange leire Dora og Northausen hvor han fikk nytt nr. tatovert inn i armen. Turen gikk videre til Bergen-Belsen. På den turen var det utrolig mange som døde, det var lik over alt. De var halvgale av sult, men våren 1945 kom og de spiste gress, bark og knopper på trærne og håpet på fred. Friheten kom 15 april 1945. Engelske og amerikanske flagg vaiet og ungarske soldater hjalp dem. De fikk brød med smør på og kakao av dem den dagen, noe han aldri glemte.

Herman var språk-kyndig, han kunne norsk, tysk, engelsk og litt polsk, så han ble tolk.  

Herman var ekstremt opptatt av hva som ventet han når han kom hjem til Larvik. Etter å ha vært fange i to og et halvt år, hva venter meg når jeg kommer hjem? Han var den eneste overlevende i familien og huset i Larvik var ribbet for eiendeler, men folket i Larvik møtte han på stasjonen og ønsket han velkomment hjem. 

Jeg blir utrolig rørt av disse historiene, hvordan kan mennesker gjøre hverandre så mye vondt?

Dette var en fin bok. Denne boka ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. Ja, så måtte jeg få med meg den også.   

En av de alle beste bøkene og mest rørende bøker jeg har lest om temaet er "Et Lykkebarn", det var en helt utrolig historie. Historien handler om en liten gutt, et barn og han skildrer sine opplevelser og møte med Odd Nansen som skulle prege hans liv og hans arbeid som voksen. De forble gode venner og les den. Ja, det den må du lese selv..... En utrolig glad (men trist) historie fra krigen.  

Hvorfor jeg nevner denne boka er fordi Herman var i Auschwitz på samme tid og de gikk dødsmarsjen, selv om de endte i ulike leirer. De opplevde også begge togturen i åpen togvogn i minus 20 grader over flere døgn, med veldig likt skildret, forferdelig! 


tirsdag 8. juni 2021

"Kallet- romanen" av Hanne Ørstavik

 


Hvordan skrive en roman om biografisk stoff.

Kallet handler om røtter og hvem man er og har blitt, sporene etter våre forfedre. En forfatter prøver å skrive en bok om farmoren som reiste som misjonær til Kina i 1921. Farfar og farmor giftet seg og de fikk 9 barn. Farfar som var misjonær og farmor som var sykepleier. For forfatteren ble dette en vanskelig oppgave, hun strever med tanken og noen dagbøker, men får ikke til en god fortelling. Hun blir hele tiden avbrutt av sitt eget liv, hun er nyskilt og har flyttet fra S. med datteren Marte til en liten leilighet. 

Forfatterens liv med foreldrene og hvem de egentlig var dukker opp, det sprenger på og må være med i historien. Forholdet som hun hadde til faren. Faren som hun forgudet og forholdet til moren sin, som var ekstremt vanskelig. Hennes liv med S og alle opplevelsene i livet.

Hvor skal hun starte og hva er egentlig en roman? Hvilket forhold vil vi ha til andre, slekt og folk rundt oss, er tema hun kommer inn på. Hva er det man vil fortelle om en farmor og farfar som bodde mange år i Kina? Hvordan forhold vokste far opp under i Kina og hjemme i Norge? Hva vil det si å skrive?

Jeg synes denne romanen var tanke vekkende og nydelige refleksjon er over hva hun fant ut av ang, bestemoren fra Vestlandet som fikk kallet og fulgte det, men ble det slik hun hadde drømt om? Kan vi bestemme vår skjebne.

En tankevekkende og en ekstremt fascinerende roman, synes jeg, som levde meg helt inn i den fortellingen. Dette ble noen korte ord, les eller hør lydboka. Anbefales!

Hørte den på lydbok, lest av forfatteren selv, veldig bra, nydelig innlevelse i teksten, spilletid 6.30. Lånt på biblioteket, utgitt på Lydbokforlaget 2006 

lørdag 5. juni 2021

"Fuglene tar ikke telefonen" av Britt Karin Larsen



Dette er Britt Karin sin første novellesamling utgitt 2020 

Noveller liker jeg godt, i denne boka har Britt Karin skrevet mange fine noveller, noen korte andre litt lengre. Disse novellene har samme undertone og stil som hun har i bøkene sine. Hun setter søkelys på de som ikke er faller helt inn i A4 formatet om hvordan man er og skal oppføre seg. 

Her møter vi mange enslige, som noen ganger er eldre, andre kan være helt unge. Noen som har opplevd vonde ting i barndommen, men som har blitt gode med-mennesker. Om hvordan man blir sett på som ensom og hva er egentlig ensomhet, noen oppsøker den og andre frykter den. Britt Karin kan får oss til å åpne øynene for mennesker vi omgås med frykt eller redsel. Vi er alle med-mennesker, men vi har ikke helt like behov. Noen vil bli sett, mens noen vil være anonyme og har kanskje en stor sårbarhet i seg som de bærer på?

 Jeg nevner noen av novellene i korte ord:

-. En kvinne har bosatt seg på et nytt sted, hun er ensom. Hvem hilsen henne velkommen? Er hun ikke velkommen på det nye stedet? Følsomme og fine tanker.

-. Kvinnen som lar sine kunnskaper løfter fram en forfatter. Det er takket være hennes ideer, innsats og rettelser som gjør det til at boka får en god mottakelse og blir bra. Hun blir utnyttet på mange vis og mannen høster æren. Alle lovnadene de hadde felles glemmes.

-. En sønn som er død, alle snakker i begravelsen om han, men ingen spør meg som virkelig kjente han hvordan han var. Moren ordner alt, men faren får ikke beskjed, for hvor er han?

-. Hvordan vi fordømmer andres hjem og oppvekst, uten egentlig vite hvordan de har det. Hva er deres drømmer og hva er foreldrenes mål. 

-. Jenta som er oppvokst i et fosterhjem, hun vil så gjerne treffe bestemor sin.

-.Walter, som var klassens dårligste elev og mobbeoffer. Han dør og i avisa står det, at han er dypt savnet av familien og en avholdt lærer, hans innsats for barn lesevanskeligheter.

 Dette var noe eksempler fra tematikken i noen av novellene som følelsesmessig sterke og tankevekkende.  Personen i boka omtales på en varm og rørende måte. 

Veldig bra!

 Utgitt 2020, 114 sider, lånt biblioteket.

  
Britt Karin Larsen til venstre og vår felles venninne Lise G.  kom forrige lørdag på utstillingen min på Fjordheim. Takk for besøket, det var hyggelig å treffe dere igjen! 

tirsdag 1. juni 2021

Oppsummering Mai!


Dette har vært en litt slitsom vår, mange brikker som skulle klaffe, men jeg er stor fornøyd og kom i mål, både med utstilling og bok. Løyntnanshjerter er noe jeg lar meg bli forundret over og  beundrer over hvert eneste år :)

HAPPY over at boka mi ble ferdig! og utstillingen min.



"Det materielle livet" av Marguerite Duras











"Datteren" av Lena Andersson










Dum naken, en roman, jeg vil kalle ungdomsroman. Den hadde passet supert inn i slike leseprosjekt vi hadde da jeg jobbet i videregående skole. En bok som setter lys på hvor ensom og usikker man er på seg selv og prøver ut livet på ulike måter. 


"ti amo" av Hanne Ørstadvik, en rørende vakker roman, hvor Hanne Ø. skriver mannen sin sykdom og død. 
 Fay Weldon "En hunndjevels bekjennelse" En bok som sikkert var populær den gang den kom ut i 1983, men virker nå gammeldags. 

 Blind av Lars Ove Seljestad.  En fin roman, fra mobbeoffer til toppen og fallet.

 Styrtet engel av Per Olov Enquist 



Dette er boka som forteller mye om hva som har skjedd og skjer i Midtøsten i dag. Veldig bra Nahs siste dans, like aktuell i dag.
 En fin gammel klassiker om spillegalskap og kjærlighet. Spilleren



Det ble 11 bøker, derav en diktsamling til Diktlesersirkelen til Anita. Ellers har jeg bare lest etter innfallsmetoden og kost meg med mang gode bøker.

I drivhuset og ute begynner det også å komme seg, etter å ha stått med rumpa i været i timmmmmer, så nå blomstrer tomatene og alt er i boks ang hage. 

Jeg har vært mye tilstede og truffet folk på utstillingen min på Fjordheim, der har jeg hatt utrolig mange hyggelige møter med folk, både kjente og ukjente. Til og med noen som har blitt så rørt over enkelte smykkebilder eller helheten i utstillingen, så tårene rant. Det er rørende å oppleve! 



Lørdag 29. mai hadde Kunsthåndverker Nina Andrea Standerholen fra Vinstra demonstrasjon på Fjordheim av den keramiske brenneteknikken Obvara, en teknikk fra middelalderen med gjæret mel. Det ble så vakker dekor og ingen ble like, fantastisk!