En bok fra miljøet på Universitet i Oslo, seksjon Norsk. Denne avdelingen inneholder mange rettninger som vanlige folk ikke tenker over. Her er det stridigheter mellom institutt for futuristisk lingvistikk og nordisk språk. Hvordan de ser ned på hverandre, dømmer hverandre og har tåplige meninger om hverandre. Rammen hvor historien er lagt er bare utrolig morsomt presantert. Helene Uri har selv doktorgrad i språkvitenskap og kjenner miljøet veldig godt etter å ha jobbet der i 12år selv.
Boka er til tider utrolig morsom og vi blir kjent med mange person som man ser tydelig fremforseg.
Vi blir kjent med sjarmøren , språkforskeren Pål Bentzen. Han kommer vi tett innpå og han har et meget spesielt forhold til sin mor. Han er vant til å få det han vil i livet, men her er det en uvanlig slutt på boka. Den likte jeg, men sier ikke mere om den..... les selv!
Pål forelsker seg i den nytilsatte Nanna klev og hun er fremdriften i boka hva kjærlighet angår. Hun er ikke den man tror og det var et fint og sprekt trekk i boka.
Edith Rinkel er en dame/proffessor i 50årene, hun er ikke snau. Flott beskrivelse av hennes skogalskap, den kjenner jeg litt til selv! hun elsker også unge gutter og bier. Utrolig morsomt, særlig da teppet ble til blomkarse-eng.
Dette var en opplysende, belærende, morsom og interresant bok. Som man kjenner seg igjen i på alle arbeidsplasser og i ulike miljøer.
Helene Uri leste selv og det fungerte meget bra.
Fra 2006. spilletid 11t. 06min.
Miljøet på Blinderen har også Henrik H. Langeland beskrevet godt i boka "Francis Meyers Lidenskap"(2007), hvor han er inne på mye av det samme, en parallell i miljø, men ikke på langt når så morsom synes jeg.