Viser innlegg med etiketten Oates Joyce Caro. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oates Joyce Caro. Vis alle innlegg

onsdag 12. august 2020

Svart vann av Oates


OBS !Sett deg aldri inn i en bil til en ukjent sjåfør.

Dette er en nydelig skrevet bok som handler om å drukne og se tilbake på livet mens man venter på at døden skal inntreffe. Kelly Kelleher er ei jente på 26år og 8 mnd. De har vært på en fest og feiret 4. juli, nasjonaldagen i USA.
Senatoren og Kelly har blitt kjent med hverandre i løpet av kvelden, men så skal de kjøre for å rekke en ferje. Senatoren har drukket ganske mye og de tar feil av vegen og plutselig forsvinner vegen - inn i det mørke vannet. Kommer jeg til å dø?

Kelly hadde skrevet en avhandling om senatoren til den avsluttende eksamen, en 90 siders rapport. Hun synes det var sta og få bli kjent med han og når han tilbød henne å sitte på ble hun med.

Hun ligger i en bil fastklemt, under vann og ungdomstiden hennes og livet passerer i revy for oss lesere. Vi skjønner at hennes liv ikke hadde gått helt slik hun ønsket seg. Hun rotet seg bort i menn og hennes forhold til menn som ikke var helt snille med henne.
Hennes forhold til foreldrene beskrives inngående og overfor dem hadde hun snill flink pike masken på(skinner det igjennom teksten).
Han som kjørte bilen Senatoren kom seg ut av bilen og reddet seg og sitt rykte. Dette er en parallell til Edvard Kennedy, når han kjørte av veien og lot sin kvinnelige passasjer bli igjen.
Historien fortelles på en så fantastisk bra måte, så ideen om historien angående Kennedy ikke spiller noen rolle for min opplevelse av boka.

Veldig bra, den skildrer psykologisk innsikt og redselen for å drukne, forsvinne jeg! UFF
Hørt den på storytel.


Andre som har blogget om boka: Tine

søndag 10. mai 2020

Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates




En gripende god bok fra Amerika!

Vi møter storfamilien Kerrigan, en familie med syv barn med irske røtter som ønsker å leve som alle andre moderne Amerikanske familier.  
Familien splittes opp da hovedpersonen i boka som er Violet Rue, betrodde seg på skolen om familiens hemmelighet. Violet var bare 12 år og kunne ikke skjønne konsekvensene av hva hun hadde sagt, hun var sliten og frustrert. Hun trodde at hun kunne stole på de ansatte i skolen. Men når er en familie tragedie går utover andre, blir det konsekvenser.

Brødrene hennes hadde drukket og kjørt bil da uhellet skjedde. Violet var farens yndlingsjente, men han ville ikke vite mer av henne og hun traff han aldri igjen.  Her er det småbyrasismen og stoltheten som tar helt overhånd.

Violet er heldig og får bo hos sin barnløse tante Irma, langt unna familien. Ingen vil ha mer med henne å gjøre bortsett fra søsteren Katie som hun har sporadisk telefonkontakt med.  Hun slutter å bruke etternavnet sitt Kerrigan, tar etternavnet til tanten Allyn, det skjønner jeg godt. Men hvorfor i alle dager skulle hun gi penger til Hadrians foreldre? Jeg tenker, det var selvpålagt bot.

Fortellingen har mange historier som handler om rasefordommer og fordommer mot de som ikke er som alle andre i det Amerikanske samfunnet, eks stakkars Liza som ble utsatt for massevoldtekt.

Violet Rue opplever et brutalisert mannssamfunn, hvor man ikke må tro på menn og deres syn på kvinner som handler om kvinneforakt. Hvordan onkelen Oscar endrer seg etter at mattelæreren ble tatt, skremmende. Orlando Metti synes jeg det var noe merkelig med helt fra starten av….

Da hun reiser hjem etter 13 år fordi moren er syk og Katie ønsket at hun kom hjem for alt var ok. Uff, det var så trist og forferdelig. Lionel, broren var også kommet hjem…. 
Røper ikke mer . Violet hadde heldigvis funnet igjen kjærligheten og jeg skjønner at hun aldri kommer til å dra tilbake mer..

Jeg likte godt fortellerstemmen og synsvinkelen som veksles mellom, Violet som forteller og 3. personforteller. Det var litt forvirrende i begynnelsen, men jeg synes dette fungerte fint fordi det gav fortellingen mer dybde, innsikt og bredde.

Jeg er mektig imponert over denne boka, den opptok all min tid og energi en stund, jeg klarte ikke å legge den fra meg. Utrolig godt skrevet og handlingsmettet. Selve storyen har jeg ikke røpet for den må du lese selv.

For en roman, for en historie! Fantastisk!

Utgitt på Pax, 2020
org. tittel"My life as a rat" 2019
sider 408

Andre som har lest boka: Tine