onsdag 31. oktober 2018

Kang,Han "Vegetarianeren"





Familien som ikke takler å ha en annerledes  datter og søster!

Dette er en fortelling fra Sør Korea. Boka åpner med at Jeong vil ha en helt vanlig og ukomplisert kone, en som ikke utmerker seg på noen måte hverken i utsende, klesvalg eller oppførsel. Det eneste uvanlige med Yeong- hye er at hun ikke liker å gå med BH og hun var bemerkelsesverdig på mange måter, sier ting rett ut det hun mente eller sier forholder  seg taus.
Men så en natt får Yeong-hye en drøm.... 
Hun skal bli vegetarianer. Hun kaster all mat med kjøtt og fisk fra kjøkkenet. Jeong, står taus og skjønner ingen ting, hva skal han gjøre?
Han regner med at dette skal gå over, hun sover ikke og blir tynnere for hver dag. Hun lager katastrofe med sin oppførsel i en forretningsmiddag hun er med på, og hun blir det store samtale evnet i selskapet.

Jeong er oppgitt og tar en telefon til svigerforeldrene og forteller, de blir forvirret og sinte. Han begynner å irritere seg voldsomt over den standhaftige kvinnen. Hun begynner å sove med bukser på om natten, nekter han sex. En natt forgriper han seg på henne for å leve i sølibat med sin kone er umulig for han.

De reiser til Seoul til søsteren In-hye. Hun, mannen og deres sønn har flyttet inn i ny leilighet og vil feire dette. Det blir fullstendig katastrofe.... det må du les selv, hva som skjedde.

Kapittel to, der er det mannen til In- Hye som forteller. 
Han er kunstner og jobber med video kunst, han blir besatt av svigerinnen sin. Han lager et kunstnerisk prosjekt, det synes jeg er morsomt å høre om. Hvordan han fikk inspirasjonen, gjennomførte mange spennende sekvenser....røper ikke mer.(kanskje litt flower-power aktig).

Han synes at kona er svært tolerant angående hans jobbing om natten og forholdet til sin fem år gamle sønn. En dag eksploderer hun, da det går opp for henne og skjønner hva mannens nye kunstprosjekt er. In-hye ber ambulansefolkene komme til 17 etasje og hente begge to.

Kapittel tre er det storesøster, In-hye som forteller.  
Hun har blitt søsterens verge for hverken foreldrene eller de andre søsknene vil ha noe mer med Yeong-hye å gjøre. Hun betaler for oppholdet på den psykiatriske klinikk og er den eneste som besøker henne. Hun gjør alt hun kan for å hjelpe søsteren sin.
Mannen sin har hun ikke sett noe mer til etter at han ble erkjent frisk og måtte sone en måned i fengsel. Hun er like glad med det, for hun forsto ikke hva han drev med og kunsten hans skjønner hun heller ikke. De blir skilt.

Yeong-hye er så avmagret at legene vil gi henne intravenøs næring, de er redd hun vil dø av anoreksi. Lege sier at konflikten med en dominerende mor kan være grunnen, eller farens oppførsel.  
Hun lider av Schizofreni og nekter å spise, hvordan kan man hjelpe henne. Yeong-hye gjør mye rart og står på hodet lange stunder av dagen og tror hun er et tre som bare trenger vann. Slutten røper jeg ikke.

En flott fortelling, den er helt surrealistisk kan mange mene, men slik er den virkelige verden for noen når man blir sett på med andre øyne og har psykiske problemer.

Eller var det den forsiktige kvinnen som endelig ville styre sitt eget liv, bestemme over egen kropp og ha egne meninger? Hun som alltid har innrettet seg etter alle andre. Hun hadde egne tanker og drifter når hun var liten sier søsteren, men de ble holdt nede av faren, som slo henne.

Romanen er skrevet på en flott, enkel og gåtefull måte, man blir dradd inn i livet til Yeong-hye og man kan skjønne hennes reaksjoner.
Søsteren som er tutor (ansvarlig for innleggelsen) føler et voldsomt ansvar og tar ansvaret når alle andre svikter. Kunne hun gjort ting på en annen måte? Tusen spørsmål og like mange svar...

Har vi rett eller plikt til å redde liv, tvangsforing er det meningsløst osv.?
Romanen tar opp mange spørsmål om psykiatri som opptar meg.


For denne boka vant Han Kang: Man Booker International Prize 2016 
Hun er den første koreanske forfatteren som har blitt tildelt Man Booker-prisen. 
Veldig bra bok!

Boka har 214 sider
Utgitt på Pax 2018
Lese eksemplar

Han Kang, født 1970, fra Sør-Korea.
Jeg har bare lest en bok fra henne før og det var romanen: " Levende og døde" Veldig bra bok!

fredag 26. oktober 2018

Honeyman, Gail "Eleanor Oliphant har det helt fint"





En tankevekker av en bok om omsorgssvikt og viljen til å klare seg selv.

Dette er en bok man lett kan si er en glad bok, men for en gripende og tankevekkende bok. Jeg lo, smilte og gråt med Eleanor når jeg fikk hennes harde historie, som hun skjøv under teppet og sa, jeg har det helt fint!
En forferdelig barndom med en litt forskrudd mor, brannen, tapet av søsteren og alle fosterhjemmene hun bodde i som ikke gav henne noe støtte eller forståelse.

Eleanor er snart tretti år og jobber på et designbyrå, i administrasjonen, på kontoret med fakturering. Der fikk hun jobb som 21åring og har det bra. Den dagen hun kom til jobbintervju hadde hun aldri trodd at jobben skulle bli hennes. Men, Bob, sjefen synes nok synd på Eleanor der hun satt med et blått øye, brukket arm og noen utslåtte tenner. Hun hadde papirer på sin universitetseksamen i klassiske studier men ingen erfaring.

Hun er en arbeidsom jente som er døds nøyaktig og pirker på det meste, for rett er rett og ingen slurv. Ingen på jobben ser henne, for hun er som en grå mus der hun utfører jobben sin i ensomhet. Hun snakker helst ikke med noen for hun vil ikke utlevere seg selv, og blir betraktet som naiv og merkelig av de andre på jobben.

Vi skjønner at hun har hatt en traumatisk barndom, med en mor som innprenter at henne i hele oppveksten bare negativt om seg selv, kan ikke noe og er ingenting.
Eleanor sier hun har kontakt med moren hver onsdag på telefon, hun er på en institusjon, sier hun. Hvem faren er får hun ikke vite.

Eleanor har vokst opp i ulike fosterhjem og har opplevd mye merkelig, beskyldninger som ikke stemmer med virkeligheten osv...Hun får oppfølging to ganger i året, som er helt overfladiske kontroller. Hun er ensom, men liker det for da er hun trygg. Rutiner er viktig for henne.

En dag avstandsforelsket hun seg i en musiker, det er drømmen om mannen! Hun kjøper seg datautstyr for å ha hjemme og bruker mye tid på å følge hans bevegelser på nettet. Han blir en besettelse og hun endrer stil.

En dag snakker hun med dataansvarlige Raymond på jobben og de går sammen ut av lokalet. De ser en mann falle om på gata, de ordner sykebil og før man vet ordet av det er de to inkludert i familien til Sammy og hans barn.
Det er en nye opplevelser for Eleanor, livet endres totalt for henne.... mer sier jeg ikke.

Så drikker hun seg fra sans og samling. Raymond oppsøker henne. Selvbedraget om en fremtid med en sanger jeg ikke kjente, hvorfor hadde jeg trodd at jeg kunne leve et normalt liv. Jeg trenger noen som kan hanskes med mamma! Hvordan skal man leve livet, ingen har lært meg det! Jeg trenger noen som kan ta vare på meg.....
Eleanor skjønner ikke selv at hun er psykisk ustabil og at hun trenger hjelp. Raymond overtaler henne. Han har valgt selv å ha en relasjon til meg, så han må bry seg om meg, mener Eleanor.

Raymond kommer på besøk, han har med en katt til henne. Så varm og god den er, den blir en fin trøst. Raymond hadde funnet katten i søppelkassa. Glenn, skal hun hete, sier Eleanor.

Maria Temple, psykologen, hun lignet på en apekatt med gull golf-sko, hun er negativ til henne i starten, men det snur seg og hun begynner å fortelle om livet sitt. Mamma er den eneste mammaen jeg har, men skyldfølelsen over hva som skjedde. Jeg skulle ha passet på Marianne, jeg sviktet henne sier hun gråtkvalt til psykologen.

Raymond er en gutt som liker henne, setter pris på og snakker pent til henne. De åpner seg for hverandre og er kompiser. Han gleder seg til hun kommer tilbake på jobb og det gjør Bob også. En positiv slutt, hvor hun leser avisutklippene på hva som egentlig skjedde i 1997.

Dette er en roman som er så godt skrevet at man klarer ikke å få Eleanor ut av hodet. Det er en psykisk forvandling den jenta gjennomgår i løpet av boka. Dette er absolutt en viktig bok.
En spark til hjelpeapparatet, andre medmennesker og samfunnet vi lever vi. 
Boka er humoristisk skrevet og tar for seg tematikken om at vi må bli bedre til å bry oss om hverandre, se mennesket bak sminke, klær og sosial status.

LES DEN, VELDIG BRA!

Utgitt på Aschehoug 2018, oversatt fra engelsk.
415 sider. lese eksemplar
Utgitt på lydbokforlaget 2018, lest av Elisabeth Vatn
12t 35 minutter, lytte eksemplar

Andre som har lest den Bjørnebok

mandag 22. oktober 2018

Buergenthal, Thomas "Et lykkebarn"





En utrolig historie fra krigen som forteller mye om ondskap og godskap, 
og hvordan Odd Nansen som Thomas møtte  i Sachsenhausen har påvirket han.

Thomas, forteller om sitt liv fra en lykkelig barndom, til konsentrasjonsleirer og videre til dommer i Den internasjonale domstol i Haag. Thomas Buergenthal, født 1934, Slovakia i byen Lubochna. Møtet med Nordmannen Odd Nansen i Sachsenhausen og verdiene han gav han, som ble hans arbeid.

Dette er helt spesiell biografi. Thomas var bare 10 år gammel og han hadde overlevde to polske ghettoer, Auschwitz og dødsmarsjen til Sachsenhausen når krigen var slutt. Hans beretninger fra barndommen er helt utrolig!


Historien starter med en ung mann, Mundek Buergenthal flyktet fra Tyskland da den politiske situasjonen ble vanskelig for jøder i Tyskland, 1933. Han og en venn drev et lite hotell i Lubochna. Tyske Gerda Silbergleit kom av samme grunn til Slovakia. De ble raskt kjærester og gift. De ble foreldrene til Thomas, han kom til verden 1934 i Slovakia i byen Lubochna. Han ble kaldt Tommy av foreldrene, og seinere av mange, særlig nordmenn som hadde hørt om han gjennom Odd Nansen.

Tommy lærer seg og snakket både tysk og polsk, for foreldrene snakket tysk og ellers var det polsk. Hans første første leveår var i gode trygge rammer. 
Allerede i 1939 ble de jaget på flukt, Thomas var 5 år. 
De følte at Tsjekkoslovakia var utrygt og prøver å dra til Polen. Men, de hadde ikke pass og kom ikke inn. Den lille familien var statsløse, uten reisedokumenter. Etter en stund kom det en ny vakt som slapp dem igjennom til Polen. De dro videre til familie i Warszawa, og fikk der høre om mulighetene for å komme til England, det fristet så da gikk ferden til Katowitche, med tog. 

Da de kom frem hadde siste tog gått for dem. Slik gikk det ikke og de ender i Ghettoen Kielce, der bodde de i 4 år. I ghettoen ble det verre og verre, mindre og mindre mat. 1942 skulle alle evakueres, far var verkstedsansvarlig og kjente kommandanten for Schutzpolizei og han mente han hadde brukt for far, de fikk også med en del arbeidere. Resten av leieren ble sendt til Treblinka, utryddningsleier. Nesten 20 000 mennesker ble massakrert i denne operasjonen.

Vi ble sendt til en arbeidsleir, sier Thomas og vi ble der ca. et år. Jeg jobbet som visergutt der, bar post og satte syklene på plass.
Det ble en brå slutt i juli 1944, da gikk ferden videre til Auschwitz med tog og i begynnelsen  av august kom de frem dit. Menn og kvinner ble skilt. Jeg og far kom etter å ha fått nr på armen, til ei brakke. Jeg fikk B-2930 det ble mitt navn. Jeg fikk være visergutt der også og løp ærend. 
Far ble tatt ut en dag og vi så han aldri mer. Jeg ble fraktet til barnebrakka, vi kjørte søppel på området. Thomas forteller at han fikk et sett og snakket noen ord med moren en gang. De var begge så glade over at de fremdeles levde!

En dag fikk de ordre, at leieren skulle tømmes og dødsmarsjen fra Auschwitz var et faktum.
Det er en lang forferdelig historie, umenneskelig midt på vinteren. 

Det som slår meg er at veldig mye av hva han forteller her er nesten identisk med historien fra en bok jeg leste tidligere i år, den heter "Mischling" skrevet av Affinity Konar. Bak i boka referer hun ikke til Tomas Buergenthal sin bok, men det er utrolig mange historier som ligner veldig på det han opplevde.(nesten kopi) Det er litt merkelig å lese nå i ettertid, for denne boka er skrevet og utgitt i USA i 2007.

I januar 1945 kom han til Sachsenhausen. Hvorfor frakte halvt døende og utsultede fanger fra Polen til Tyskland, under han seg over.
Føttene til Thomas var hard skadet av frost, han måtte fjerne noen tær på sykestua. En dag komme en mann fra Norge inn på sykestua, det var Odd Nansen (sønnen til Fritjof Nansen). De ble kjent og gode venner, Thomas fikk mye Nansen sin Røde Kors rasjon/matpakker fra Norge. Det ble et langt og viktig vennskap mellom dem, Nansen var også fange.

En morgen er alle vekk, SS soldater, leger alle. Marek (polsk) i nabosenga ligger der, med gips på beina. De var i ferd med å miste alt håp. Russerne kommer og befrir dem. Han og Marek kommer seg ut av leieren. Det er polske soldater over alt, som hjelper dem. En dag sier en polsk offiser "bli med meg", og Thomas ble med. Han ble tatt hånd om fikk uniform og var som en maskot for dem snart 11år gammel.

Offiseren fant etterhvert et barnehjem for jødiske barn like utenfor Warszawa, i Otwork. Han fulgt han dit. Thomas var det eneste barnet der på barnehjemmet som hadde overlevd Auschwitz. Han skriver at dette ble en lykkelig tid for han, der fikk han omsorg og lærte mye.

1 1946 fikk han vite at moren hadde overlevd og bodde i Göttingen, i september 1946 ble de gjenforent. Da var han 12 år, stor lykke!

Etter krigen:
Odd Nansen skrev tre bøker om sitt opphold i konsentrasjonsleirene og han fortalte om gutten Tommy. I Norge ble det mange som spurte etter Tommy, hvordan gikk det med han?Odd Nansen gav ut boka om Tommy i 1970, etter et langt liv som arkitekt.

De treffes og allerede i 1949 da får Tomas komme til Odd og hans familie med fire barn i Oslo og være der en sommer. Siden treffes de mange ganger.


Thomas  Buergenthal og Nansen hadde mange foredrag etter krigen. 
Han valgte å studerte han jus ved New York University og Harvard, i internasjonal rett og menneskerettigheter. Han har hatt mange verv og fått mange priser. Fra 2000 var han dommer i Den internasjonale domstolen i Haag. Han har skrevet mange bøker, kun denne er biografisk.

Dette er en fantastisk god bok, skrev i en positiv ånd, ikke tung og  deprimerende. Imponerende at denne gutten klarte seg. Han så germansk ut, mener han selv. Derfor klarte han seg igjennom krigen.

Oversatt av Erik Ringen
Utgitt: Spartacus 2008, 224 sider.
Lånt på biblioteket



NB: Alle bildene har jeg fotografert fra boka 

torsdag 18. oktober 2018

Teige, Trude "Pasienten"



En krim som var spennende og hadde mange fine detaljer.


Krim, er ikke min greie å lese. Men denne glemte jeg å avbestille fra en bokklubb og nå lå den for tur. Trude Teige har jeg lest andre bøker av og synes hun skriver godt, så jeg følte at jeg måtte lese denne. ( Må få unna litt i uleste bunken.)

Kajsa Coren er ansatt i Kanal 4, hun får besøk av en svensk mann med navn Gøran Nordin (han er stygge skader i ansiktet), hjemme i Losvika på Sunnmøre. Han vil at hun skal finne ut noe om ei jente som heter Julia som forsvant for mange år siden, i 2002.

Kajsa, har en klump i brystet, hva er det? Hun får undersøkt dette, samtidig som hun har et møte med Kanal 4. Et møte som blir litt frustrerende, så da hun treffer kollega Niels Lier- Holm, får han høre om hennes frustrasjon.

Et lik ligger i vannet, det er mannen med ansiktsskadene, han har vært død i et par dager. Det er svensken?  Hva skjer her på hjemstedet vårt sier alle og er redde.

Kajsa er gift med Karsten, han jobber som kriminalpolitimann. De kappes om å finne ut mest mulig om saken og hun tar mange sjanser. Kajsa begynner å reise rundt å intervjue folk som kan vite noe, eller husker noe om Julie og dagen hun forsvant.
En dag ser hun at noen rydder på Sanatoriet i Kistevika, det skal bli asylmottak. Frode Olsen og Marianne Winther, hun er Julies mor og lege, de driver og tømmer alt som ligger igjen og de brenner opp all dokumentasjon. Hmmm....

Karsten er sikker på at det er Frode, som er den skyldige. Han må være dopa, for noen pupiller.....
Hva i alle dager er det som skjer på dette lille stedet?

Kajsa blir operert i brystet og etter en stund drar til Dikemark sykehus i Asker. Der jobbet Marianne Winther før hun kom til Kistevika. Kajsa kommer raskt i kontakt med noen som har jobbet med der i mange år og får høre om Krøsus. En litt spesiell mann, han bodde på Dikemark i mange år, hvorfor var han der?
Hun går rundt og tar mange bilder og sporer opp Krøsus lille laboratorium der han laget blant annet parfyme. Hva med Edvard Munch bilde? Mange løse tråder..
Her skjønner vi at det bygger seg opp til en spennende kriminalgåte... jeg sier ikke mer.

Boka er godt bygget opp, spennende og forteller mange fine sidefortellinger.
Eks: Krøsus og fortellingen om han koste jeg meg med, det var virkelig en historie som løftet boka. Kontrastene mellom nåtid og fortid er veldig bra.
Trude Teige er flink med detaljer og at det er linket til et spesielt sted som Dikemark er morsomt.

Vi kommer tett inn på Kajsa og hører om hennes tanker rundt sykdommen og hun er en modig, frekk og fremad stormende kvinne som kan ta pusten fra noen og en hver.
Jeg må ha hatt flaks for jeg skjønte ganske tidlig hvem morderen var.... det er ikke ofte jeg skjønner. Men, det var bra pakket inn og en god historie.

Andre bøker jeg har lest av Trude Teige er " Mormor danset i regnet", roman fra 2015

Utgitt 2017, Aschehoug, 380 sider, 

Kunstnerfestival i Hamar 19 -21 oktober



Les mer om den her på: Ingun Kleppan   

VELKOMMEN




mandag 15. oktober 2018

Mjønes, Johan B. "Heim"


En tankevekkende bok om å bli gammel, alle tankene om livet og odel!

Jørgen Heim ligger hjelpeløs på sykehjemmet, der ligger han og husker tilbake på det lange livet og alle opp og nedturer.  Han glir ut og inn av tiden, hva skjer nå med meg og nå. Samtidig som pleierne ordner med han, rundt han og han svever mellom klarhet og fjernhet.


I sykehussenga får han ofte klare beskjeder om hva som skjer, men han skjønner det ikke, for han er i sin verden eller knytter smerten opp mot noe han har opplevd. Han har ikke vært på do på mange dager, hvordan han blir løftet får klyster osv., ydmykende for Jørgen. Ligger i senga og er helt hjelpeløs. Hva er det tunge som ligger over meg, er det dyna.... far som ble liggende under en tømmerstokk. Hva er det i ryggen på meg? Jeg er så tørst, kan ingen gi meg vann?

Harald storebroren er tre år eldre enn meg, han fikk være med i tømmerskogen, men ikke jeg for det var han som skulle bli bonde på Heim, hvorfor får ikke jeg være med far og farfar til skogs?
Harald og jeg som fikk brev fra onkel Jan i Amerika, i brevet var det en pengeseddel en dollar til hver og et seilfly. Jørgen drømte om å reise til Amerika.

Jeg har hatt så vondt i hendene, magen min koker. Jeg er så sulten og tørst...
Jeg vokste opp i skyggen av broren min! Broren min skulle overta gården ikke jeg....
Hvorfor skulle Harald dø?

Det er krig og Jørgen er 17 år, han blir sendt hjem fra skogen? Han går tilbake for å se hva far og farfar skjuler i skogen......

Onkel Jan kjempa og døde, rett før krigen var slutt. Jeg skulle til Amerika, til onkel Jan, hva gjør jeg nå? 
Jeg er fanget i gården og i dyna. 
Studerer medaljene som kom etter onkel Jan. Nå er jeg 20 år. Jeg kan gå på Nære Landbruksskole. Det er en mulighet for å komme vekk....

Sykepleierne pleier han, men han skjønner ikke helt hva som skjer. Han blir snakket om over hodet sitt, han hører de snakker om at han er dement, det går mot slutten osv.
Hvordan hans fantasi settes i sving, der han ligger. Skjelettet har stivnet og leddene er stive som glass- skår. Jeg er alene med lukten, sulten og tørsten.

Moren dør av kreft da han er 35 år, faren gikk inn i en depresjon og flyttet til gamlehjemmet ved siden av faren sin. Han ble sittende alene igjen på gården, skal jeg selge, eller bygge ut stedet til et flott moderne gårdsbruk. Dyra kan ikke vente, jorda kan ikke vente. Jørgen må overta slik sønner har blitt bundet til slektsgården i generasjoner før han. Odel er ikke noe valg, det er plikt og et privilegium. 

Han treffer Alma, og kjærligheten til henne er sterk, de får tre døtre og livet blir lykkelig. Karen, tok over gården, men hun vil selge bjørkeskogen! Endringene blir store, men lykken i Sigurd, barnebarnet i bjørkeskogen.
Forsoningen med livet, sånn som det ble er en sterk leser opplevelse.

Dette er en fantastisk bok! 
En av de aller beste jeg har lest i år!

Jeg har faktisk hatt denne boka med meg både i drømme og på dagtid. Den rystende, men vakker og tar opp så mange viktige tema rundt, odel, arv, familierelasjoner, å bli gammel, sykehjemspasient, trygghet og døden!


Til Slutt: Odel og odelsrett er en viktig tematikk som burde vært diskutert mye mer. Det kan være en befrielse eller føles som tvang, som her i denne boka.
Bare et lite eksempel: Vi, jeg og mannen min kjøpte gård på det åpne markedet og solgte den etter 19 og et halvt år. Det var pga at ingen ønsket å overta og har man en gård lenger en tyve år er det automatisk odelsrett. Da er den nesten verdiløs å selge på det åpne markedet, for få vil kjøpe en gård med odel hvor familien kan komme i årevis etter og kreve den tilbake, på odelsretten. På den ande siden er det fint at odel-taksten er en helt annen enn verditakst slik at de som ønsker å overta kan klare det økonomisk.


Utgitt på Aschehoug 2018
253 sider
Leseeksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine

fredag 12. oktober 2018

Aarø, Selma Lønning "Hennes løgnaktige ytre"




En fin spennende og god fortelling om Knut Hamsun og Anna Munch.

Jeg har lest så mye Knut Hamsun det siste halvåret og stadig vekk er en kvinne med navn Anna Munch nevnt. Knut Hamsun mente at hun forfulgte han og anmeldte henne til politiet, men hva skjedde egentlig? Så jeg måtte skaffe meg denne boka og nå er den lest!

Anna blir født som første barn i en stor søskenflokk i Kristiania, familien flytter til Trondheim. Hun er på høstutstillingen i Kristiania, to av søstrene har med bilder der i 1883. Hun treffer en mann Ragnvald Munch, Edvard Munch sin fetter. Alt går litt fort for Anna og før hun vet ordet av det er hun gift med Ragnvald, som er 15 år eldre enn Anna. De får datteren Signe, som fremkommer som jeg i boka.
.
Anna og Ragnvald får ikke noe lykkelig ekteskap, de forstår ikke hverandres behov.  Ragnvald vil ha en tekkelig kone, som tar seg av hus, hjem, gjester. Anna vil skrive bøker, men det får hun ikke lov til. Hun er på en opplesing med Knut Hamsun og forelsker seg hodestups i han.


I februar 1894 drar Anna til Paris, hun har arvet noen penger etter foreldrenes død. Hun treffer Knut Hamsun, men det går ikke så greit... Hun får ikke draget på han. Hun er forfatter og har utgitt to bøker. Hun drar etter han dit han drar og prøver å innynde seg hos han, hun er innbilsk og kanskje litt påtrengende. Hun skriver mange brev til han og i 1897 anmelder han henne til politiet, for mange anonyme brev.


 I 1891 drar Anna og Signe 8 år til Kristiansund, for å treffe Knut Hamsun. Han advarer henne om at han ikke ønsker noe forhold mellom henne. Men bildet av Knut og Signe ble tatt hos fotografen. Dette bildet vise Anna sin mann som blir fly forbanna.

Boka veksler mellom moren Anna sin historie på slutten av 1800 tallet og Signe, datteren hennes. Som her er avbildet sammen med Knut Hamsun.

Signe satt på Grini på slutten av krigen og hun er litt forvirret og ensom når hun slippes ut derfra, når 2. verdenskrig er over 1945. Hun var gift med Einar, som døde på fangetransporten til Tyskland, hun kommer ikke over tapet av han.
"Mitt liv begynte når jeg giftet meg med Einar, da hadde mor Anna akkurat død", sier hun.


"Hva var det egentlig som skjedde mellom dem? Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så uunngåelig at hun forlot meg", sier Signe s. 101.


Signe Munch Siebke hadde ikke hatt noe godt forhold til moren, hun følte at moren bare var egoistisk og selvopptatt med sitt.  Dette har preget henne hele livet og det ble en trist slutt for Signe.

Jeg synes det var fint å høre hennes meninger om moren, der hun sitter med det som er igjen av moren, fire pappesker. Brente hun alle korrespondansen fra moren?  Det står i boka, men hvordan kan forfatteren da referer til dette?
Så blir Knut lei og anmelder Anna, men hvem skrev alle disse brevene?

Forfatteren redegjør på slutten av boka fra mange ulike biografier som er skrevet om Hamsun og hva som er skrevet om dette. Hva som skjedde, det er bra og gir et bedre bilde. Man får trekke tenke selv, hva man vil tro?

Jeg likte boka godt. Den var fint komponert, med innspillene fra krigens dager ved en eldre Signe og fra en helt annen tid da Anna levde. Spennende og historisk godt arbeid!
Absolutt en bok jeg er glad for at jeg fikk lest.

Utgitt på Cappelen Damm
ca 300 sider
Utgitt 2016
kjøpt selv

tirsdag 9. oktober 2018

Høstutstillingen, Astrup Fearley Museet og Oslo



Tiden løper fra meg skjønner jeg, for det er snart to uker siden jeg var i Oslo på Høstutstillingen, Astrup Fearnley og ellers i Oslo og begynte på dette innlegget. Ting, Tar,Tid.....
'
Tilfeldig valgte verk viser jeg, fra årets Høstutstillingen:
Vibeke Andersen f. 1974, Har laget et maleri med tråd/broderi
"Min kamp, Fortiet" 73 x 60 cm
Flott at broderi er med på Høstutstillingen!

 Thomas Eriksen har laget dette flotte verket


Detaljbilder, nydelig utført

Martin Skauen f 1975, Tegneserien "Small Talk"


Katalin Bobaly f. 1969 Tradisjonell filtteknikk/toving. 189 x 152cm
Dette var virkelig imponerende, alle som har prøvd å tove skjønner  hvor vanskelig dette er.

Kristine Fornes f 1971. "Lindekirken", silkebroderi. 
Dette er en reel Lindealle og den var vakker på en uforklarlig, skjønn måte

jeg var med denne gjengen til Oslo, mine tidligere Design- Arkitektur elever med Bente.
Flott å få guide og få vite noe mer bak verkene

Øystein Tømmerås f 1976, maleri "Lage nr 4" et fargerikt bilde innkjøpt av Oslo Kommunes kunstsamling

Øyvind Sørfjordmo f 1987 "Hellfire med JB ", Sveiste metall 136 cm høy.
Dette var en smakebit fra utstillingen.

Slottsparken er vakker i høstsol

Viste du om Ingrid Alexandra sin skulpturpark i Slottsparken?

Den var veldig populær, som vi ser.

Jeg er ikke så ofte i Oslo mer, byen har endret seg mye og fått et internasjonalt preg også i mat vegen.


Astrup Fearnley Samlingen var neste stopp

Jeff Koons hadde åpning dagen før av sin utstilling.
Dette er nok hans mest kjente verk. Porselens figuren av Michael Jackson med Bubbles fra 1988.
Jeff Koons laget denne etter et postkort, den er som destillat av all folkelig smak, også kalt kitch, mener Koons. Han mener også at den har religiøse undertoner som gir assosiasjoner til Michelangelos Pieta`, snakket guiden mye om.

Eller kan den betraktes på lik måte som pyramiden i Giza, spurte guiden om?
Plastleken til høyre er også Koons verk, men den er absolutt ikke i plast, men metall.

I annen etg fant vi Sigmar Polke, 1941-2010, tysk. "Appaizione 1-3" fra 1992.
Tre kjempestore verk hvor han har benyttet kunstharpiks og kjemiske væsker i forskjellige farger og motivet har oppstått i den kjemiske reaksjonen.

Tyske, Anselm Kiefer har laget dette. Ja, hva minner det om tolk selv!

Dette verket av Anselm Kiefer ruver og veier 24 tonn. Imponerende!






Damien Hirst, Dette runde bilde er veldig stort, 


men dette var imponerende når man ser detaljene!

                            Damien Hirst, fra England er nok mest kjent for sine store dyrekropper,

Damien Hirst, bronesfigur  fremstiller den tvekjønnet guden "Hermaphrodite" 2009

Jeg lovet meg selv at jeg må bli flinkere til å komme meg til Oslo og gå på utstillinger, 
det er så mange utstillinger jeg skulle ha vært å sett.