Oppsummering okt . 2024

                                 Oktober har vært en fargerik, arbeidsom, fin og opplevelsesrik mnd.                                                                      

Anne -Britt Harsem "Din vilje skje"

Dette var en sterk og heftig bok, en biografi om omsorgssvikt fra en dominerende religiøs far, som styrte hele familien. Bygger på en sann historie. Heftig, troverdig og opplysende. Absolutt en opplysende bok om hvor farlig noen eksteme religiøse folk kan bli. 

Pappi av Mimir Kristjansson er absolutt en god bok, som sier litt om hvorfor folk drikker, og slår i hjel en del myter om fedre som drikker. Mimir hadde en god, snill, morsom far. 

 Kyrre Andreassen "Ikke mennesker jeg kan regne med". Litt av en skildring fra et ekteskap i bygdesamfunnet, tatt på kornet!

 Allende " Vinden kjenner mitt navn" en bok om to barn som pga av uroligheter må flykte. Det er 80 år mellom hendelsene, men de bindes sammen på et magisk vis. 

  En fin krim bok jeg likte godt :Alle lyver

 En historie i skrift og tegninger, flott laget. Boka ble Vinner av Nordisk råds pris 2023. Tematikken med  beskrivelsene av familien over flere kontinent, var ok. 

Men passet det seg at den ble Nordisk Råds prisvinner i 2023. Med tanke på hva som skjer i Palestina.... NB:  jeg leste den i slutten av 2024, da Israel har drept over 43 000 mennesker i Palestina, så les gjerne hva jeg mener.

 "Fra Far" Av Lene Berg. Her forteller hun om, Arnojot Berg som var forfatter, filmregissøren og forfatterens datter. Om hans liv, og hennes forhold til han. En svært god bok, som bygger på minner, brev, avisartikler osv. 

Det ble syv bøker denne mnd. Har ikke rukket og skrive om alle, men kanskje kommer det etter hvert. Jeg har hatt en travel og nydelig oktober.  

Kunstfestivalen i  3dager, Kunstbanken, senter for samtidskunst på Hamer. Var vi ca 50 kunstnere som deltok på den. Det var morsom, hyggelig og veldig sosial. Litt lite salg, men pytt!

 Denne nydelige konserten på Hamar fikk jeg med meg siste dagen i oktober. En forestilling hvor de tolket og hedret 4 kvinner fra Innlandet med sang, og musikk. Den gikk tematisk og flott rett inn i mitt hjerte. 

Ellers har det gått i et, med alt annet. I hodet mitt har jeg hatt tusen ting og ordne. Ikke minst fått bestilt familietur til Colombia, hvor fly og hotell i Bogota nå er i boks. Vi reiser hele familien (5) i to uker til våren. Så nå er det søramerikanske bøker som ligger klare på bordet mitt, så får vi se hvor vi drar videre. 

 

Anne - Britt Harsem «Din vilje skje»

                    En bok om hvor skadelig en familie blir skadelidende av fars fanatiske tro.

 Boka tar for seg hvordan oppveksten til Mariann. Hun kom fra et hjem hvor faren ble fanatisk religiøs på 70 tallet. noe han brukte resten av livet sitt på.  Hvordan dette preget datteren og hele familien. En skremmende historie. Det er en sann historie, (med nye navn). Boka bygger på samtalene mellom forfatteren og den nå godt voksne datteren, som i dag har barn og barnebarn.  

 Vi hører om en helt vanlig norsk familie som opplever at faren ble frelst, av de nye vekkelsesmøtene som det var flere av på 70 og 80 tallet. Hvordan faren tolket, tyranniserte og drev familien nesten til vanvidd, med sin forkynning. Han var bare opptatt av å dyrke guds ord, og å hjelpe andre mennesker, til å tro det han ville, med demonutdrivelse, osv.

Han så eller registrert ikke sin egen familie lide, i sitt engasjement. Hjemmet deres ble et sted for vekkelsesmøter og fremmede folk. Han tok med ulike skjebner hjem og f.eks.: lot de få senga til Mariann, og hun må sove på sofaen i stua. 

 Faren var sterkt inne i pinse-menigheten og trodde på dommedag profetier, tungetaler og demonutdrivelser. Mariann, måtte stadig vekk være med på slikt og så aldri noen ble helbredet fra rullestolen eller på annen måte, under møtene slik faren påstod. 

 Mariann, den skoleflinke jenta begynte å dope seg på videregående og skolen begynte hun å ikke bry seg særlig om, det ble utagerende festing, drikking og annet som var mer spennende. Hun hadde helge jobb i en kiosk og tjente litt penger.  

Hun fikk beskjed fra faren som 19åring om å komme seg vekk, når hun ikke ville omvende seg. (Det ble ord hun aldri kunne glemte selv om det nå er 37 år siden.) Hun tok baggen over skuldra og dro av gårde med T-banen til sentrum av Oslo. Der startet et liv, uten fast bopel, dop, drikking og festing i flere år. 

 Det som egentlig ble hennes redning var at hun ble gravid, med sjefen der hun jobbet i oppvasken. Hun fikk streng beskjed fra legen om å lære seg å spise sunn mat og leve et ryddig liv, ellers ville hun miste barnet. Det fikk hun til og ble alene mor. Hun gikk i terapi i tretten år, for å komme over farens, menighetens og sine egne traumer. 

Hun forteller også om andre predikanter som tjente store penger, som de puttet i egen lomme. En skremmende historie om dobbeltmoral og løgner. Hun ble forent med sine foreldre, på en avklarende måte før de døde. 

 

Utgitt 2023 Cappelen, som lydbok i 2024 i storytel, 5t 17 min.

Harsem Anne -Britt "I et hus i Alvdal, eldstesønnens historie"

Ikke døm barna, for det foreldrene har gjort!

Kevin, kaller forfatteren gutten/mannen som har blitt ca 30år. Han er eldste sønnen til Alvdalskvinnen som ble dømt for overgrep av sine barn. Kevin forteller sin historie i denne boka fra barndom og frem til i dag.
Opplevelser og trakasseringer som er vonde å lese om, men hvorfor var ingen instanser inn for å hjelpe barna?
Jeg har tidligere lest "Brev til min datter" om søsteren Eline sin kamp og historie, derfor sa jeg ja, til å lese denne boka også. For å få et mer helhetlig bilde av hva som skjedde.

Kevin bor nå i Alvdal i "Skrekkens hus" som media kalte det. Han valgte å kjøpe huset da det kom på tvangsauksjon etter dommen av moren. Der bor han med kone og en datter og der skal de bo. Dette er hjemmet vårt, sier han. Han har aldri gjort noe eller er dømt for noe i retts-apparatet, men han var den første som ble dømt i Alvdalsaken, av sambygdingene da han ikke fikk sparke som trener. Han håper folk kan akseptere han etterhvert og at han igjen kan bli med i idretten, som han brenner for.

En barndom ingen  kan sette seg inn i, men bare å lese om det er forferdelig. Hans stefar Arvid som flyttet inn til moren når Kevin var 5år i Gjerdrum, søsteren Eline var 4år. Arvid var en svært spesiell mann, med sære interesser og voldelig. Han tvang Kevin til å gå i cowboyutstyr eller som soldat og med hestehale, mens søsteren og etterhvert datteren Mariel fikk farget håret sitt og måtte gå i pornoaktige klær. Eline lystret feks ikke og fikk dermed ikke spise med de andre, hun måtte bare leve på brød og syltetøy på rommet sitt. Hun vasket seg ikke og hadde do bøtte på rommet.  Noe som Kevin mener var årsaken til at han fikk vaskemani seinere.
Tanta deres i Gjerdrum sende flere bekymringsmeldinger til barnevernet, men ingenting skjedde.

I år1998 flyttet fam. til Alvdal, uten Eline. Moren og Arvid hadde da fått to barn Mariel og Toby. Kevin likte seg godt i Alvdal og var veldig god på ski, idretten var alt for han. Han var på ungdomsskolen med i 26 renn og vant 25 av de, men kom bare på andreplass i NM. Han sliter og får hjelp hos DPS på Tynset, med tvangstanker og vaskemani, men  hvorfor sjekket de ikke ut mer, undrer jeg meg på???
Barnevernslederen var morens venninne........

Kevin var morens øyensten og etterhvert den som hun betrodde seg til. Saker som ikke ungdom skal utsettes for snakket hun åpent og involverte han i.....
Han er glad i moren, men etterhvert som hun begynner å drikke og ture med Johannes blir Kevin den i familien som har kontrollen og ansvaret for seg selv, moren og morens handlinger og halvsøsknene sine....
Dette måtte gå galt og Kevin prøvde noen ganger å ta selvmord, men kom seg videre etterhvert....

Da han traff Aina, må hun virkelig stå på hans side for alle baksnakker og er redd for Kevin.
Men hun blir hans kone og støtte.
Moren er en manipulerende person med to sider, den snille mammaen til Kevin og drittkjærringa som truet når hun var full eller dopa. Da fant hun på alt mulig.
Nå sitter hun i fengsel så nå er han endelig fri og vet at hun blir ivaretatt der hun er.

Kevin og Aina prøver å leve et naturlig liv, men det er ikke så enkelt skjønner man, for bygdedyret og sladderen regjerer. Hans høyeste ønske er å bli tatt inn igjen som trener og at folk ikke snur seg vekk når han kommer..

Dette var et mini resymé av en meget alvorlig bok, som har tatt lang tid å lese pga. det var vanskelig å skjønne at noen kan har det slik i Norges land. Kanskje det er slik mange steder???
Kevin fremstår iallfall som en god troverdig gutt, som har tullet litt i ungdommen som så mange andre. Han er uføretrygdet, totalavholdsmann og idretts- treningsnarkoman i dag.
Gi Kevin en sjanse roper jeg herved ut!

Jeg syns denne dokumentaren er en viktig bok å lese, for å forstå litt mer!
Det står mye fornuftig mellom disse permene, som kan være til ettertanke.
Det er merkelig at ikke hjelpeapparatet var mer effektive i denne fam. Moren til Kevin fikk 14 år og sitter inne, mens Arvid stefaren fikk 7år, men er en fri mann i soningskø!?

Boka er utgitt på Nova forlag, takk for lesereksemplar!
181 sider, utgitt 2015

Harsem Anne - Britt "Brev til min datter"

Datteren fra Alvdal-saken forteller om sitt liv som mor og kampen om sitt barn.

Eline er datteren til moren som ble dømt for grove overgrep mot sine egne barn i Alvdalsaken. Eline forteller hvor mye en hun egentlig savner en mor (jeg har ikke lest boka"mammas svik" enda). Det å bli avvist av moren- den enste mammaen hun hadde, tross alt. Denne boka handler mye om hvordan Eline prøver å være en å god mor, for sin datter- det kjæreste hun har i livet og vil ofre alt for!

Eline ble overtatt av barnevernet når hun var 12år, da ville ikke moren ha henne mer. Det ble tre ulike fosterhjem og diverse institusjoner på henne de neste 7 årene.
Som 19åring drar hun fra fosterfamilien i Gudbrandsdalen og inn til Oslo der hun får hjelp og mye støtte hos sin gamle fostermor Tinemams. Etterhvert treffer hun en gutt og det ender med graviditet. Hun hadde før dette drevet en del med rus og hadde takket nei til hjelp fra Tyrilikollektivet. Dette en stund før hun ble gravid.

Hun får sitt barn Tuva, og flytter tilbake til vennen i Gudbrandsdalen. Får seg ny kjæreste, men klarer ikke å knytte seg til noen. Når det blir for nært må hun ha luft og slår opp. Barnevernet er involvert i Tuva og Elines liv. Hennes største mareritt er hele tiden, kampen om at barnevernet ikke måtte tar barnet fra henne. Det eneste og kjæreste hun har....

Når Tuva er tre år flytter hun tilbake til Oslo for å gå på Hudpleieakademiet, hun ville ha en utdanning som sikrer henne og barnet en trygg tilværelse og kunne forsørge seg selv. Dette hadde barnevernet ingen tro på og la mange kjepper i hjula for henne i stede for støtte henne.
Skolen ble det helt umulig å gjennomføre for alle møter med Nav, barnevernet og andre hjelpeinstanser skulle skje på dagtid. Selv om hun sa at skolen fokuserte på fravær, og godtok ikke mye (men de var fleksible for Eline).
Barnevernet fokuserte bare på det negative og kom aldri med et rosende ord til henne.
Eline klarte i løpet av en sommerferien og lese seg opp og igjennom pensum og fikk sin eksamen, med diplom på veggen. Ingen av de gode hjelperne gratulerte henne.

Etterhvert fikk Eline en familievernleder engasjert fra barnevernet, som kunne hjelpe og støtte henne i oppdragelsen av Tuva, de ble hun god venn og Eline åpnet huset for henne. Men, så fant hun ut at familieveilederen var venn med stefaren og broren hennes. De var trusler for Eline og hun hadde volds alarm, i tilfelle de skulle dukke opp. Så når hun endelig kjente seg litt trygg, så bar det utfor igjen og familieveilederen forsvant.

Eline ønsket å flytte, får seg leilighet slik at Tuva kan starte på skolen i trygge nye omgivelser. Men Tuva blir utsatt for massiv mobbing, hun er for tykk, kommer for seint til skolen osv....
Skolen og barnevernet er på hugget igjen og samtidig planlegges det sak hvor Eline skal i retten og fortelle om forholdene i barndommen og vitne mot sin mor og stefar.
Eline er så heldig å har en bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som har stått henne nær siden hun var 14 år til i dag da hun er 27. Hun har vært mer en advokat for henne, en hjelp, støtte og barnepasser. Hadde  hun ikke hatt henne er det ikke greit å vite hvordan dette hadde endt.

En omsorgsovertakelse ble det av Tuva, til ukjente fosterforeldre. Hun hadde ikke sjanse om å få beholde henne, så hun gikk inn for frivillig overtakelse. Denne boka er skrevet som et brev til datteren som hun nå får treffe 8 ganger i året. De fikk 7 år isammen, før Eline kjørte henne til de nye fosterforeldrene.

En bok om hvordan man nesten kan føle at barnevernet er på klappjakt etter de ikke helt vellykkede i samfunnet og ser lite på hvorfor det har blitt slik Sterkt rørende og innmari urettferdig, særlig når vi i slutten av boka hører om Elines barnevernskontakt som er iskald med det hun har gjort og føler ingen skyld eller kommer med noen beklagelser over sine valg og Elises skjebne.
Rystende, trist og for en kraft Elise må ha, tross alt!

Utgitt på Nova forlag i 2013, 183 sider.
Takk til forlaget for lese eksemplar

Noen tanker og refleksjoner fra meg:
Dette er en sosial-realistisk bok om hverdagen til Eline, men det er mange som har det slik,. Jeg har adoptivbarn og for mange år siden gjorde de dumme ting(de var barn). Slik ble jeg innblandet i barnevernet  og de viste best!
Vi opplevde at det vi sa/fortalte ble fordreid til en annen virkelighet i notatene og at av alt vi gjorde, var det bare det negative som de fokuserte på. Tror aldri de sa et vennlig ord til oss eller roste oss for noen av alle grepene vi tok. Pedagogiske teknikker var helt ukjente for dem, synes vi. De kjørte frem og brukte makta si der etter, en skremmende opplevelse som jeg ikke ønsker min verste fiende å komme borti!
Dette er lenge siden og historier nå.
Denne boka er sannferdig og troverdig på alle punkt, for meg. Men det skremmer meg at vi har et slikt system, hvor enkeltmennesker i systemet bestemmer over folk.