Viser innlegg med etiketten Kristof Agota. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kristof Agota. Vis alle innlegg

søndag 5. desember 2021

Kristof Agota "Analfabeten"

En skjønn liten bok av den ungarsk forfatter født 1935.

Hun kunne å lese allerede når hun var fire år, hun hadde en far som var lærer. Hver gang hun og broren var litt masete, skysset moren dem ut av huset. Hun gikk til faren som underviste elever i et rom tvers over gårdsplassen, der faren hadde elever fra 1-6 klasse. Broren, Jano gikk til vedskålen og lagde opptennings-ved, slik at moren ble blid. Leste gjorde hun hele tiden, besteforeldrene var så stolte av henne. Hun ble også en mester til å fortelle historier.

Fjorten år gammel flyttet Agota på internat, kaldt, fatterslig, to hundre jenter fra 14-18 år fikk kost og losji av staten. Hun fikk ikke besøke broren sin, og gråt over barndommen sin. Med far i fengsel og mor som jobbet, der det var jobber å få. Hun torde ikke fortelle moren at klær og sko var utslitt, for hun viste at moren ikke kunne kjøpe noe nytt til henne. 

Født i Ungarn, ni år gammel flyttet de til den Østerrikske grense, der russisk ble obligatorisk. Da hun var tjueen år kom hun som flykning til Sveits, med "los" over grensa med sitt 4 mnd. gammelt barn og mannen sin. Der snakket de fransk. 

Etter tretti år, synes hun det fremdeles er et vanskelig språk, hun kaller det et fiendespråk, som tar livet av morsmålet hennes. Da vi rømte fra Ungarn, fra brødrene mine, familien min i slutten av november 1956, mistet jeg alt som jeg aldri får tilbake, også tilhørigheten med mitt folk.

I Ungarn døde ca. tretti tusen i 1956 og diktaturet kneblet folket: Deres tenkningen, kunsten og litteraturen. De ble flykninger i Sveits, og ble godt tatt imot og hjulpet. Hun forteller om hvordan det er å bo på flyktning-mottak. Hun skriver at hun ville nok ha skrevet samme hvor hun hadde havnet i verden, hun hadde en egen drift til å måtte fortelle. 

Å være flykning er ikke helt lett. Hun får en statisk jobb på en fabrikk og der kan hun sitte å få form på diktene sine, i hodet. Hun beskriver situasjonen som å leve i en ørken, hvor man ikke skjønner språket og alt er ukjent for dem, stillhet, ensomheten og tomhet. Når vi flyktet mistet vi fellesskapet, familien, venner og det er altfor dyrekjøpt, og drømmer om hjemlandet.

Videre i livet begynte hun å skrive teaterstykker som ble fremført av amatører. Så ble hun hørespillforfatter, opplest av profesjonelle skuespillere på radio. Så ble det mer og mer dramaelever osv. Hun brukte barndommen som inspirasjon, til øvelser i drama. 

Hun skriver på en roman, det er "Tvillingenes dagbok" tre år etter er den utgitt på 18 språk, fantastisk! 

Hun skriver at etter fem år i Sveit kan jeg snakke fransk, men ikke lese det. Jeg kunne lese som fireåring, men ikke nå mer, da begynner hun på franskkurs og etter to år får hun topp karakterer.


En vakker liten biografi om Agota Kristof sitt eget liv, hun døde i 2011, 75 år . 
Har du ikke lest historien om: Tvillingenes dagbok,  ta en titt Her

Denne boka ble utgitt på Cappelen Damm, utgitt 2021, 54 sider + fint etterord av Simon Stranger =71 sider.

tirsdag 8. desember 2020

Den tredje løgnen av Agota Kristof

 

Bildet er lånt fra internett

Dette er bok tre, en helt ny historie!

Jeg var blitt advart at denne boka var litt annerledes. Men, sta som jeg er, ville jeg få med meg alle bøkene i serien. Her hører vi om et helt nytt familiedrama som forteller om hvorfor de to brødrene kom vekk fra hverandre. Det er Lucas som forteller.

Fortellingen starter med at Lucas sitter i fengsel, har brutt oppholdstillatelsen. Så hører vi om hans barndom hvor han ble skadet og var på ulike sykehus etter å ha blitt skadet av en kule etter å ha blitt skutt på.

Han vil hjem til bestemors hus, tilbake til sin små by etter førti år? Etter alle årene i eksil. Han vil prøve å finne igjen bestemors hus og Claus.

Denne historie fortelles fra Lucas sitt perspektiv som jeg ikke skjønner noe av, det blir mer og mer surrealistisk i forhold til de to andre bøkene. De to første bøkene var ganske linjere i fortellingen. Hvor vi i første bok hører om guttene som må bo hos bestemor, og hvordan de blir mottatt og at de skriver i dagboken og om alt de øver seg på alt, fra vold - til å fiske osv...

Bok nr. to er det Claus som forteller og da hører vi om hvordan det har blitt i landet med et kommunistisk diktatur, og livet hans. Begge disse bøkene var svært besettende og spennende. 

Nå har tiden gått og landet har blitt mer eller mindre fritt. Lucas har blitt en mann i slutten av femti årene og har lengtet etter å finne ut av hvordan det gikk med Claus. Han kommer til byen og alt er endret. I Lucas sine fortellinger fra barndommen er det ikke vi, men nå er det bare «jeg» hele tiden. Hmmmm ...

Jeg blir ganske forvirret for Lucas forteller en helt annen historie, som overhode ikke passer overens med Claus sin historie. I denne boka er det ikke faren, men en ukjent mann som rømmer og blir drept. Han sier feil og juger om hvor gammel han er/var. Det var et sjalusidrama, som lå bak alt dette og alle hendelsene, sier Lucas.

Når han kommer for å lete etter Claus, kaller Lucas seg for Claus (jeg klarer enda ikke holde tunga rett i munnen for hvem som er hvem i fortellingen, jeg er ganske forvirret). Det blir enklere å skjønne etter hvert som historiene kommer opp, merkelig!

Denne boka ble litt for gåtefull om merkelig, men sett nå i ettertid og det har gått noen dager, skjønner jeg litt mer og ser noen paralleller osv. Jeg har blitt en opplevelse rikere!

Men hvorfor var det viktig at de skulle gjenforenes på kirkegården?


Boka ble utgitt første gang i 1991 og regnes som en av de tre bøkene av Agota Kristof som er klassiker i europeisk 1900 tall litteratur-historie

Andre som har lest disse bøkene er Tine

3. boka, Den tredje løgnen. 1991 
Disse tre bøkene regnes som klassikere i den Europeiske litteratur historie. De har først blitt oversatt til norsk nå.

Fra Book Bites

onsdag 18. november 2020

Beviset av Agota Kristof


Tvillingene har fått navn og dro hver sin veg! 

 Bok nr. 2om tvillingbrødrene, Lucas og Claus, her har de fått navn, de var bare omtalt som tvillingene i første boka. 1.boka Tvillingene dagbok

 Denne boka handler om adskillelsen som skjedde da broren ville følge faren som kom fra krigen og ville vekk fra dette samfunnet der løgnen var satt i system og ondskapen herjer.

 Claus kom seg over grense uskadd da han og faren prøvde å komme seg over grensa, faren gikk på en mine og døde. Liket av faren, var revet i stykker av bomben. Hva som skjedde med Claus vet ikke Lucas, han får ingen brev fra han. Det eneste han har igjen etter Claus er det som er nedskrevet i den store skriveboka. Sersjanten og soldaten vil avhøre Lucas, men han kan ikke si noe, konklusjonen er at han har fått granatsjokk.

 Lucas er bare15 år og har blitt helt alene i verden, savner broren. Han er en gutt som har store følelser for de som lider i samfunnet og trår til med sine midler så godt han kan. Han prøver så godt han kan også være god i dette landet som styres av ondskap, korrupsjon og løgner. Bestemoren døde av hjerneblødning og Moren og babyen ble drept, men skjelettet av dem har han på loftet.

 Josef, grønnsakshandleren skjønner at noe er galt med Lucas for han har ikke vært på markedet, ikke spiser han heller. Josef hjelper han på beina igjen.

Jasmin er en ung jente han ser sitter med et spebarn i armene, hun får flytte inn hos Lucas, med den nyfødte sønnen sin, Mathias. 

Mathias, er ganske skadet i kroppen fordi Jasmin hadde strammet korsettet, så ingen skulle se at hun var gravid. Det var Jasmin sin far som var far til barnet hennes, en stor skam og han sitter nå i fengsel. Lucas hjelper gutten på alle mulige måter etter hvert som han vokser til, lærer han å takle skavankene. 

 Bokhandleren Victor, er frustrert over at alt er forbudt og slik blir Lucas kjent med Klara. Klara har klart å smugle mange bøker hjem til seg. Årene går og Lucas er hjemme på dagtid og steller med grønnsaken og dyra. Sørger for matstell til sognepresten og spiller sjakk med han, før han går ut for å spille munnspill på kneipene for soldatene som drikker. Å spille ble en måte for han å tjene penger.

 Jasmin har reist? Lucas får hele ansvaret for Mathias. Bokhandleren Victor vil selge å flytte til søsteren sin og Lucas selger det han har av dyr og annet. Han overtar bokhandleren, Lucas og Mathias flytter til byen. 

Det er ikke noe enkelt liv det heller, Mathias blir mobbet og det skjer noe tragisk med han.

 Vennen Peter hjelper Lucas, med legitimasjonskort og alt annet opp gjennom årene og årene går. Etter mange år kommer Claus tilbake til småbyen, på et kort visum. Alt er endret, sier han om hjemkomsten. Men hvor er Lucas, han dro herfra da han var 30 år sier Peter? Men er ikke du Lucas? Full forvirring!

Fortellingen var ikke så god denne gangen synes jeg. Den var knapp og litt hoppende, men absolutt verd å få med seg.

 Min privat oppfatning er at dette må omhandle Ungarn. Med visum, kontroll av russiske soldater og alt. Sommeren 1973 var jeg og en kjæreste i Ungarn (på Interrail), da hadde stort sett russerne reist, men noen var igjen som vakter og folket var helt stressa for hvem vi to var som ble boende i denne lille landsbyen over flere dager. Vi ble stoppet på gata og kryssforhørt osv.  Merkelig opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Men minnene og bildene i hodet mitt strømmet på og laget et tydelig bakteppe i fortellingen når jeg leste.

 Agota Kristof: Hun var en ungarsk forfatter, født i 1935. Hun flyktet til Russland og i 1956 flyktet hun vider til Sveits. Hun lære seg Fransk og skrev denne boka på fransk, utgitt 1988. Hun døde i 2011 i Sveits. Hun vant den europeiske prisen for fransk litteratur for denne boka (The Notebook) og Gottfried Keller-prisen i Sveits, 2001. Den østeriske statsprisen for europeisk litteratur i 2008


2. boka er Beviset, 1988
3boka i serien: -Den tredje løgnen. 
Disse tre bøkene regnes som klassikere i den Europeiske litteratur historie. 

tirsdag 3. november 2020

Tvillingenes Dagbok av Agota Kristof


 En helt spesiell bok om to unge gutter, tvillingene! 

Det er en bok som omhandler tvilling guttene som kommer fra storbyen K. Det er krig og moren tar med guttene hjem til småbyen der mormoren bor, hun har aldri truffet  guttene før. Moren sier at de må være der hos henne til krigen er over, hun skal sende penger. Vi har ingenting å spise, ikke kjøtt, grønnsaker eller brød, sier moren.

Mormoren snakker til guttene og kaller de konsekvent Horeunger og vil ikke ha dem der. De blir og etter hvert skjønner mormoren at de gjør litt nytte for seg. Hun er ei skikkelig heks, noe alle kaller henne i småbyen. Guttene må tåle litt av hvert av henne av onde ord og slag. Hun vasker hverken huset, klærne sine eller seg selv og guttene som bare hadde med seg noen klær på reisen fryser når vinteren setter inn. Mormoren, solgte alt hun kom over. Hun har både grønnsaker i hagen, dyr av ulikt slag og vingård, så hun har det etter forholdene godt. Men guttene får ikke mye mat, hun selger det beste på torget.Vi blir introdusert for flere av innbyggerne og småbyen. 

Guttene bestemmer seg for å herde seg, de skal ikke gråte, når de blir slått og slår løs på hverandre for å herde seg og tåle smerte. De øver seg på å overleve alt, å være døve, blinde, tigge, være grusomme og til og med på å sulte for å se hvordan det er. Da frotser mormoren i godsaker og setter dem på pinebenken. De lærer seg noen instrumenter og sanger, de tjener noen penger på dette. De snor seg fram i livet og fra å være små gutter formes de til modige  ungdommer. De lekte ikke, de øvde seg på livet.  

 Boka er skrevet veldig spesielt i vi form hele tiden, de er som en person og de gjør aldri noe helt alene, de er sammen hele tiden, om alt. De ble skilt på skolen og da ble de helt forvirret, hører vi om. 

De er egentlig to snille gutter som har omsorg for naboene og hjelper til der de ser det trenges. De er øyenvitner til voldsom sult, krigsfanger, lik hauger og de som utnytter krigen på alle måter. Moren kommer for å hente dem,  de vil bli hos bestemoren da moren kommer  og bestemoren slippe taket på dem, for de var til stor hjelp for henne har hun innsett. 

Tvillingenes dagbok er boka de skrev, med korte konsise setninger hvor innlevelse ikke  skulle kunne tolkes. Boka er skrevet gjennom guttenes, barnas perspektiv.  En brutal bok om hvordan disse guttene klarte seg, men samtidig en vakker roman om hva krig gjør med folk, hvor grusomme, god og omsorgsfulle man kan bli og lengselen etter å bli tatt hånd om og elsket. 

ANBEFALES, denne glemmer man ikke lett, for denne boka var helt spesiell!

Jeg må gå og låne de to neste bøkene også: Beviset og Den tredje løgnen 1991

Denne er utgitt på norsk første gang i 1987, denne 2020, 177sider Cappelen Damm 

Litt om Agota Kristof: Hun var en ungarsk forfatter, født i 1935. Hun flyktet til Russland og i 1956 flyktet hun vider til Sveits. Hun lære seg Fransk og skrev denne boka på fransk, utgitt 1986. Hun døde i 2011 i Sveits. Hun vant den europeiske prisen for fransk litteratur for denne boka (The Notebook) og Gottfried Keller-prisen i Sveits, 2001. Den østeriske statsprisen for europeisk litteratur i 2008


Andre som har lest boka: Tine