Viser innlegg med etiketten Brunner Ernst. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Brunner Ernst. Vis alle innlegg

mandag 8. mars 2021

"Edith" Av Ernst Brunner


En nydelig biografisk roman om Edith Södergran sitt korte liv!

Edit Södergran (1892 - 1923) vokste opp i en finlandssvensk familie i St. Petersburg, Russland og Raivola, Finland. Hun gikk på tyskspråklig skole og kunne i voksen alder uten besvær lese både tysk, russisk, finsk, engelsk, fransk og italiensk. Svensk lærte hun seg å skrive når hun var 16 år. Den finlandssvenske litteraturhistorikeren Thomas Warburton mener at det kan være hemmeligheten bak originaliteten og kraften i hennes lyrikk. Han mener hun ikke var bundet til tidens svenske språkvaner og skrev fra hjertet, uten å bry seg om konvensjonen. Hun ble en stor banebrytende svensk språklig dikter. Hun har satt sine spor og ble den første og fremste finlandssvenske modernist og fikk stor betydning for hele Nordens litteratur etter hvert. 

Denne romanen om Edit forteller om hennes liv i Raivola på begynnelsen av 1900 tallet. Stedet som vokste fra å være et lite idyllisk  byde-sted til å bli et nytt industrisamfunn. Hører om folket, venner, og veksten

Faren døde 1907 da Edith var ungdom, han og moren kranglet mye. Faren var russer, ingeniør og drakk mye og han hadde ikke kontroll på økonomien og gikk konkurs. Tidene var urolige og han var på ulikt arbeid rundt om og mye fraværende i lange perioder etter konkursen. De var ikke noen fattige folk, med flott Sveitservilla og med flere tjenestefolk i huset.

Edith var et ensomt barn som likte å leke med drømmefigurer. Var mye i lerketrærne og katter betydde alltid mye for henne. Edit drømte om å få gå på skolen i Raivola, men etter at faren døde ville moren undervise henne selv i tysk, til andre fag kom det inn dyktige lærere. Da Edith var 13 år fikk Singa komme å bo hos dem, hun bli deres fosterdatter. Hun var to år eldre og det var av henne Edith lærte finsk av. Signa døde, hun tok sitt eget liv, hun hadde fått tuberkulose og viste hvordan det ville ende og var lenge nedstemt og prøvde å skjule at hun bar sykdommen. Signa sin død ble en traumatisk opplevelse for Edith, som hun bar med seg.

Året etter at faren døde får Edith sykdommen. Hun og moren drar til Davos for behandling. En syvende del av Europas befolkning døde av denne sykdommen. Edith og moren var borte i tre år fra 1911-14. Edith modnes og avstands forelske seg i den ene etter den andre som alle andre unge piker. "Jeg drømmer om en mann…"

Først når hun kommer hjem i 1914 treffer hun (22 år) Henrik Lijander, en mann på nærmere førti år. Hun skulle seinere få vite at han var gift og hadde barn i Helsinki. Og, hun som hadde latt seg kjærtegn, hun føler seg brukt. 

14.juni 1916 sender hun diktsamlingen sin rekommandert til forlegger… Hvordan det gikk med kjærligheten og diktsamlingen røper jeg ikke her, det må du lese selv.

Dette ble en grusom tid med borgerkrigen i Finland, der de røde sloss mot de hvite. Den forferdelige krigen som ble avløst av andre kriger, moren mistet hele formuen sin i 1918 etter tsarens fall. Hungersnød og fryktelige opplevelser om fanger, fangetransporter og sårede hører vi om, forferdelig tid.

Edith hadde fått et fotografi apparat av moren før de reiste til Davos. Hun elsket å fotografere og hang opp skilt: Atelier Södergran, for å tjene penger på alle soldatene. Det finnes mange bilder som Edith har tatt, og er bevart også bilder seg selv. 

Kan absolutt anbefales!

Den finske borgerkrigen,(info Wikipedia)

Boka ble utgitt på Norsk 1993 på Tiden Norsk Forlag, 278 sider

Foto av smykket jeg har laget og hedret henne med: "Edith og moren" 925sølv og naturstein fra Mjøsa, som et fotografi av mor og datter, svart kulturperle nederst. I tidsriktig stil, Art Nouveau.  - Solgt.

 


  

NB: Jeg kom på at jeg har hatt henne i diktlesersirkelen og da hadde jeg bare overflatelest boka, men her finner du en av stolene som jeg har tilegnet henne i prosjektet "På tidens reise"

lørdag 28. juli 2018

Edith Södergran


 Edith Södergran  
Født 1892- 1923
Hun var finlands svensk og regnes som den fremste modernistiske dikter fra Norden.
   




Litt fakta om Edith Södergran, fra Ernst Brunner sin roman:
Edith ble født i St. Petersburg av en svensk ættet far og finlands svensk mor. Bare noen mnd. gammel flyttet de til Raivola i Kivinebb kommune i Karelen, på det karelske neset hvor Finland og Russland møtes. Som 15 åring fikk hun tuberkulose og måtte avbryte sin utdanning ved en tyskspråklig skole i St. Petersburg. Der snakket hun tysk og skolen som hun gikk på bygde på det litterære i sin utdanning. Hun skaffet seg mye kunnskap om fransk, tysk og russisk litteratur.

Hennes oppvekst var dyster, med en far som ikke hadde kontroll på økonomien og gikk konkurs. Han døde av tuberkulose i 1916, og familien hadde det vanskelig med å betale gjelden sin. Moren var svært intellektuell og støttet Edith i hennes interesser og valg. Det hevdes at de to levde hele sammen som i sølibat, med Edith på diet pga. tuberkulosen.

Edith begynte å skrive sine dikt på tysk og var påvirket av dikteren Heine og hennes store forbilde var filosofen fremfor noen Friedrich Nietzsche. Seinere ble hun påvirket av franske og russiske diktere rundt århundreskiftets symbolisme og dekadansen.

Hun debuterte med samlingen "Dikter" i 1916 og på mange måter den første modernist i svenskspråklig diktning. Hun ble ikke kjent i sin samtid, det er først i seinere at hennes dikt ble populære. Edith skrev i et saftig og følelsesladet språk. Diktene hennes preges av en stolt og selvbevisst dikter-jeg og bærer et tydelig kvinnelig preg som har gjort henne til forbilde for mage kvinnelige diktere. Hun regnes i ettertiden som den store fornyeren av nordisk lyrikk og har vært en stor inspirasjonskilde i seinere tid for diktere som Karin Boye og Gunnar Ekløff som skrev i den stilen.

Edith Södergran sitt korte liv, hun ble bare 31 år var preget av sykdom og fattigdom. Til tross for dette var mye i livet hennes positivt, og hun hadde iallfall en stor livsglede. I 1914 treffer hun som 22 åring en mann på nærmere 40 år, en eldre herre med navn Hans Lijander. Men han var gift og bare opptatt av ett eventyr og det ble ikke mer.

Edith Södergran er innhyllet av myter. Hun er mystisk, den fremmede, den ukjente. Rett før sin død skriver hun til Elmer Diktonius at hun ikke vil la noe bli igjen til "Likmarkene som skriver biografier". Hun brant egenhendig opp mesteparten av sine brev og manus. Men, hun etterlot seg en større samling fotografier, og det er derfor mulig å få noen visuelle glimt fra hennes "Hemmelige “liv. Hun kom ut med seks diktsamlinger og en kom ut etter hennes død i 1925.

Jeg har ønsket å gi Edith det store bryllup og hedre henne på denne måten som en stor lyriker.

Bildene er fra Galleri Osebro, Porsgrunn 2004, den første av mine fire heders stoler,
fra prosjektet " På tidens reise.."

Stolen som jeg har laget for å hedre Edith. Jeg har tenkt meg henne i en brudekjole, noe hun ikke fikk oppleve, hun ble bare 31år.



Kronen har jeg laget i sølv, med bestemor sin knippling, rødkvart og div pynt


Tidsriktige detaljer. Sko fra 1900, en russisk eske, penger, nål, håndarbeid


Nydelige broderier som er fra første halvdel av 1900, rundt halsen og i livet på silkekjole.

Diktet jeg har valg bak på stolryggen er: fra Diktsamlingen DIKTER.


Et vakkert dikt som også finnes på en plate hvor Lill Lindfors synger Edith sine dikt. 

 Edith, lånt fra boka Dikter

Dette er et innlegg i Diktleser-sirkelen som finnes hos Anita

Jeg valgte Edith siden tematikken denne gangen var utenlandsk lyriker, jeg har jobbet med diktene hennes i mange settinger og dette er et klipp fra "På tidens reise.." prosjektet mitt.

For meg ble hun et helt naturlig valg ettersom jeg har lest "Grensen" denne måneden.
Faktisk er hun også omtalt i boka  av Guillou  "Ekte amerikanske jeans", som jeg nylig har lest.