Viser innlegg med etiketten Mamma. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Mamma. Vis alle innlegg

onsdag 25. september 2013

Prøvelappene til mamma, 1948-49

Lenge siden jeg har blogget om foreldrene min nå (Kleppan historie).
Det siste innlegget var fra 1949, da mamma sin far døde, sjekk her det siste

Jeg ryddet enda en gang i mammas saker og fant disse prøvelappene som hun laget da hun gikk på Husflids skolen i 1947-49, Nybu på Lillehammer.
Et sjarmerende funn for meg som akkurat i år har en gruppe elever i 3klasse kjole og draktsøm.

Monogrammet på kragen for Anne Marie Amundgård som hun het. Like vakkert utført på vrangen som retta.
Vaffelsøm er i skuddet igjen, men nå syr man falsk med strikk i undertråen.

Man sløste ikke med stoffet, her var det viktig å få med så mange øvelser som mulig på en prøvelapp.

Å stoppe hadde hun nok god erfaring med fra krigen, like fint på begge sider.

Miniatyr av en linning med hekter. Slik skal det gjøres!

Å merke gjorde man med tråd. 
Det måtte vi også den gangen jeg gikk kjole og draktsøm på begynnelsen av 1970 tallet.
Morsomt funn!


Har du lyst til å se hva 3kl gjør på skolen har de denne bloggen: se her

mandag 1. april 2013

Tunge tider høsten- 49,

Så var det tid for litt Kleppan Historie igjen:

Høsten 1949 kom,  pappa jobbet på tegnekontoret på Mesna Kartongfabrikk. 
Mamma gikk på Husflidsskolen på Nybu, der var det husflidsfag som hun elsket som var hovedfagene. 
Hun gikk et år på søm og et år på vev.

Dette er også fra Husflidsskolen. 
Foreldrene mine var blitt et par som hang sammen.på kveldstid


Utpå høsten ble far til mamma, Oluf svært syk og hun som eldste datter (20 år) måtte være mye hjemme for å avlaste bestemor. Oluf hadde fått dommen ( kreft) og det var bare en utveg - døden. Han lå hjemme i stua på Amundgård og folk kom i mengder og tok farvell med han. Dette var en hard og tøff tid for unge Anne Marie.
Så kjærlighetsbrevene gikk ofte mellom Lillehammer og Sør Fron. Mamma mislikte alltid seinere november mnd og hvite nelikker. Det minnet henne om farens død og den vanskelige tiden.



Det var tungt å miste faren sin, men verst var det nok for bestemor som satt alene tilbake uten mann og bonden  på gården.

De var nå Eli ca 18år, Anton som ikke var gamle karen 14-15? og
bestemor igjen til å drive gården videre.
 Mamma, eldst (20år bodde på Lillehammer).
Dette bildet er tatt året etter i 50


Jeg vet utrolig lite om bestefar Oluf Kleiven. Når jeg nå fant dette minneordet, ser jeg litt mer hvem han var.
Tydelig at bestemor giftet seg med en under sin stand, en gårdsarbeider som det står.
Hvem var han??? Det hadde vært spennende å finne ut av!
Vi ser også at Oluf Kleiven tok navnet Amundgård som slektsnavn, det var jo ikke uvanlig den gangen at man tok navnet på gården man flyttet til.

Bestemor Adele kom fra en ganske holden gård, Kvikstad og fikk Amundgård når hun giftet seg. Den har vært i farens slektslinje i mange ledd og het fra gammelt av Ommundgård på Hundorp i Gudbrandsdalen.
Faren til bestemor, Anton Ommundgård f.1854, var mange år i Amerika og var over 40 år når bestemor ble født.
se mer om dette Her  


torsdag 28. februar 2013

Et lite arvestykke går videre!

Til Cornelia og Håvard!
Gratulere med den store dagen i dag når dere gifter dere i Oslo rådhus!

 Cornelia, denne skal du få som et lite arvestykke  fra meg!

Denne fikk jeg av mor nå jeg giftet meg i 1981.
Men, fikk den faktisk ikke i eie før hun døde for tre år siden.
Hun likte den så godt og det var nesten alltid blomster eller kvister i den på peishylla.

Hun fikk den av sin mor i bryllupspresang, da hun giftet seg 1950.
Anne Marie Amundgård f 25.021929 - 11.03. 2010 med
Marselius Zahl Kleppan f 13.06 1921 - d 20. 04. 2001

 Adele (min bestemor)  hun fikk den av sin mor når hun giftet seg  med Oluf 
 (har ikke brudebilde). Anne Marie (mor) stående th, Anton og Eli
Adele Antonsdatter Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 gift med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949

De flyttet
til Amundgård ca 1920.
 Et bilde som antagelig er eldre, men fint.
Hundorp i Gudbrandsdalen, litt høyere opp i lia en Kvikstad.

På Amundgård har du vokst opp som datter av broren min Svein Tore. Om han
Du har sterk tilknytning og røtter på Hundorp og jeg synes  derfor du er en naturlig
eier/videre forvalter av denne gjenstanden.

Denne muggen/vasen kommer fra Kvigstad, der bestemor kom fra og er ca fra 1850-60.
Den har vært i familiens eie og videreført via kvinnene i familien opp gjennom tiden.
Egentlig tror jeg det er en kakao mugge.

Adele sin mor. 
 Anna Engebretsdatter Kvigstad f. 13.04 1870 - d. 22.11. 1958 
gift med Anton Ommundgaard f 25.12.1854- d11.06. 1929.


Anna var datteren til:
Kari Bergsveindatter Melgard f 1837
som ble gift med Engebret Segelstad f.19.12 1830.d 1895

De kjøpte Kvigstad og dette bildet er min oldemor Anna Engelbretsdatter Kvigstad.
Den gangen tok man navnet på gården som etternavn.
(NB: her sto det feil navn før, nå er det rettet opp Kvikstad sto det)

Så kanskje dette var hennes bryllups presang??? 
Det kan stemme med at muggen er fra ca. 1850
Dette er noen av dine formødre som har hatt muggen, Cornelia!
Ikke så stor, men en historisk morsom gjenstand.



Gratulere med den store dagen i dag!
Lykke til videre i ny leilighet hvor denne kan pryde en hylle og du blir derved den nye forvalteren!

Synd vi ikke kunne komme til vielsen og sammenkomst, men det er ikke så greit på en torsdag.
Hils alle kjente fra meg!
Du får muggen ved første anledning.


mandag 25. februar 2013

Anders Sandvig gav refs....


 Mamma er her sommeren 1947, dette er hennes første sommer på Maihaugen.
Hun har på seg en egenkomponert  bunad i Gudbruandsdalssnitt. Denne hadde hun redesignet/sydd om etter morens Hulda Garborg drakt. Mamma var en kreativ sjel og som 18åring synes hun dette var veldig smart å gjøre dette. Det sleit så på bunaden hennes og bruke den hver dag på jobb, noe de måtte bruke. Den gamle Hulda Garborg drakten var det jo ingen som brukte mer, så den ble sydd om.

Så en dag var Anders Sandvig (grunnleggeren av Maihaugen) ute og gikk på Maihaugen, da fikk han se mamma som hadde denne omsydde drakten på seg.
Han gav seg til å kjefte henne huden full og ba henne gå hjem med en gang og skifte til ordentlige klær. 
"Kom hun tilbake i den kostymen, som var vandalisme en gang til så hadde hun ikke mer der å gjøre, sa han!" 
Så snudde han på hælen og gikk!

Uskarpt, men veldig typisk bilde av mamma i farta.
Alle bildene som jeg viser her er hilsner fra Danmark, Tyskland osv bakpå. 

Så da var det å ta på seg Lundeby drakta.
Mamma fikk denne til konfirmasjonen under krigen og var laget av dårlig naturfarga garn, krise materialer til bunad å være.
Søstra mi, Anne Kristine fikk denne. Datteren hennes Emilie, bruker den nå. Koselig!




Restene etter den utskjelte Hulda Garborg drakta har jeg enda. En dag skal jeg montere den isammen igjen slik den skal være. Tenk denne drakta broderte bestemoren min (Adele) i 1915, så innen 2015 skal den være komplett og feire 100 år.
Det hører med til historien at denne har ikke vært i bruk siden den dagen mamma fikk så kjeft for å bruke den. Kun skjørtet er fjernet, sikkert sydd om til noe annet.


fredag 22. februar 2013

Maihaugen og kjærlighet, 1949

Tid for en bolk "Kleppan historie"

Vinter og våren gikk , men så en vakker dag var pappa på Maihaugen og der møtte han en flott omviser/guide som han ikke kunne glemme. Dette var en ung pike på 20 år, som het Anne Marie Amundgård.
Jeg tror nok han hadde møt henne på sin veg og sett denne jenta over lengre tid. Han bodde nemelig i Anders Sandvigsgate 37 og hun bodde i nr 4, i samme gate på Lillehammer.

Hun var en jente fra en gård på Hundorp i Gudbrandsdalen,  gikk på Nybu Husflidsskole og jobbet i feriene på Maihaugen. Nå har jeg funnet lite dokumentasjon på akkurat når dettte utspant seg, men det var denne vår-sommeren 1949. Denne jenta ble jo min mor.

Litt uklart bilde, men Anne Marie er nr tre fra venstre

Det var faktisk tredje sommeren mamma var omviser  på Maihaugen. Hun startet i 1947 og var der hele sommeren -47, 48 og 49.
Neste peportasje om Kleppan historie er en  reportasje om at hun fikk så kjeft av Anders Sandvig, han som var grunnleggeren av Maihaugen.  Dette glemte hun aldri,!

mandag 6. september 2010

Et kapitell er avsluttet!

Vi tømte huset og låste barndomshjemmet vårt på Nesøya i helgen. Huset er solgt og nye folk skal flytte inn i der. Et kapitell av mitt liv og mine søskens liv er avsluttet og nå er vi de eldste, slik er nå livet.
Alt skal vekk, gammel vev skal bli himmelseng og annet blir kastet.
Morten  og Anne Kristine.



Noen kunne kose seg i høstsola og slappe av!

 Pauser hadde vi  innimellom, Geir og Anne Kristine
Og nyter utsikten for siste gang fra frokostplassen.

Trenger jeg denne! sier Svein Tore.
 Jeg har jo litt plass igjen, til denne eller?!

Ja, der var en kontainer full! Jeg og Geir dro hjem til slutt, med hver vår fullstappa bil.
Det har vært mange lass som  vi fem barna har kjørt til våre egene hjem i løpet av sommeren.
Våre foreldre var flinke til å ta vare på ting og det kan jo være bra. Det har to sider..... slik at jeg har funnet mye int. stoff til bloggen min og mye annet ...........og at det er en dritt jobb og rydde i gammelt rot etter andre.

Jeg må innrømme at det var trist å reis derifra i går, det kom noen tårer ja!
Morten og Herman tok å fylte siste lasset i dag. 
Så nå er det slutt på å reise dit. 
Vi hadde et flott barndomshjem der, 
som vi dro til så ofte vi kunne.
Vi ble alltid tatt i mot med åpne armer og glede, av trygge stolte foreldre.

Slutt.........
Neste kapittel................................




torsdag 1. april 2010

Auksjonen og delingen av boet

Vi startet påsken med å rydde i huset til mamma. Vi hadde auksjon over det som flere ville ha ( ikke med penger, men poeng). Det gikk veldig bra, og vi kom veldig nær hverandre i poengsum. Mye moro underveis! Men det gjenstår mye.........Dette er et bilde av Arnold. Det er brorer til pappa som døde under krigen. Dette bildet har pappa tegnet da Arnold var 19 år i 1943. Dette er alt jeg har sett av Arnold. De vokste opp på Onøy i Lurøy kommune/prestegjeld, dette er på Helgelandskysten.

ER dette et foto av Arnold.???...... Nei, det må være pappa!


OBS: Jeg har studert håndskriften bak på bildet, den ligner mest på pappas. Der står det "et bilde på di dager, da jeg som soldat, vaktet for Norge". Bildet er tatt hos fotograf i Kirkenes.
Var han der?

Bildet er tatt i Guravika?, bestemor er den unge damen med barn. Usikker om det er pappa eller Arnold. Se så flotte klær de har på, morsomt bilde.
Pappa hadde også gjemt bilder av kjæresten sin i skapet, det er mamma 1950.
Dette funnet betyr like mye som porselen og nips.
Mer kommer seinere....................