Viser innlegg med etiketten Hoem Edvard. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hoem Edvard. Vis alle innlegg

tirsdag 23. januar 2024

Edvard Hoem "Husjomfru"

Yngstedatteren til felemakeren, Julie og hennes liv.  

Vi blir kjent med yngste datteren til felemaker Lars Olsen Hoem, i Kristiansund. Julie Elisabeth var bare 11år gammel når moren døde. Julie hadde et spesielt godt forhold til faren sin og var opptatt av å hjelpe han til han døde i 1852. Hennes gode venninne Stella hadde giftet seg med Lars, og flyttet til Bergen. Hun hadde lovet Stella å komme og jobb i deres hus som "Enepige" etter at faren dør. Hun tar 18 år gammel dampbåten "Princ Gustav" til Bergen.

Juli sitt liv vet man egentlig lite om, hun bodde på og døde på Nordnes Gamlehjem, 75 år gammel i 1911. Hun hadde oppgitt at hun ikke hadde noen slektninger eller etterlate. Hm - hun hadde jo seks søstre som hadde barn, hvorfor var hun så alene i verden. Man pleide å holde kontakten via brev på den tiden, i alle fall med søsknene sine.

Stella fikk barn, ei jente kom til verden. Stella endrer seg totalt og det samme gjør vennskapet. Klaus kommer og han vil ha henne, men nei. Han skal dra til sjøs og det skal gå mange år før hun treffer igjen han. Bybrannen i Bergen endrer mye i Julies liv. Hun har blitt 20 år og hvor skal hun gjøre av seg....

Julie jobbet flere steder, i Bergen. Det har gått ni år og forfatteren vet ikke hva Julie har gjort i disse årene, så det er bare diktning. Tilfeldighetene gjorde at hun kom i kontakt med enkefru Kroepelin, som drev vinhus, der ble hun Husjomfru og lærte seg mye om vin osv. Før hun søkte seg jobb hos Bucher, som Husjomfru. 

Rasmus var en som likte Julie godt, han ville ha henne med på konsert, men hun takket nei. Fru Bucher ble syk så Bucher ville ha henne med på konserten. De skulle høre på Ole Bull og andre kjente kunstnere, hun fikk lånt en grønn vakker kjole, og Bucher presentert Julie som felemakerens datter. Så begynte en ny tid hos fam. Thesen i 1867. Hos Johan og Ulrikke, hvor Ulrikke ville være husfrue selv. 

Julie ble hos Thesen i 9 år, før hun hun ble med ekteparet Tøsdal til Amerika, i 1876. Med båt til Glasgow og videre til New York, før de kom fram til Silver Lake, i Iowa. Der Tøsdal skulle være prest. Amerika, de så endeløse åkere og et helt annet landskap enn det de var vant til. Magdalene Tøsdal var 30 år og Julie var 41 år når de kom til Amerika. Julie ble der i 5år og lærte mye om et annet land, og fikk et spesielt forhold til lille Aksel.

Hun kom tilbake til Bergen og ble husfrue i Peder Jebsens hjem. Julie var belærende ovenfor Peder, en gang og fikk sparken. Hun hadde heldigvis en venninne Caroline og de kokkelerte i sammen i mange år, på ulike steder og av ulik art utsalgssteder og med mye ulike kunder.  

Fine skildringer av Bergens miljøet og tiden, men jeg følte ikke at jeg ble ordentlig kjent med Julie, hun var en litt for mye "Teflon" dame. Ingenting bet på henne og hva hun egentlig følte, hun ble litt for diffust. Kun et par ganger i begynnelsen av boka ble hun levende for meg, når hun snakket om følelser. Det var nok derfor Caroline og Julie til slutt ble gode samarbeidspartnere, for de var ganske like.

Andre som har blogget om boka er Tine.

tirsdag 15. desember 2020

Felemakaren av Edvard Hoem


Enda en fortryllende vakker fortelling om Hoem slekta og Norges historie.

Lars Olsen Hoem (1782 - 1852) var minstegutten i familien Hoem. Moren ble enke, giftet seg på nytt og fikk Lars, da hun var 51 år. Moren hadde vært gift før, mannen og tre av sønnene døde i skarlagensfeber bortsett fra Pe på seks år. Hun klarte ikke alt arbeidet på gården aleine så derfor, hadde hun giftet seg på ny. 

Lars hadde et spesielt forhold til tjenestejenta Guri, hun var så varm, kjærlig og en som alltid hadde tid til han, som han så opp til som en mor. Lars ser også opp til sin 14 år eldre halvbror Pe, helt til en dag Pe og Guri går og hun kommer ikke tilbake. De hadde et forhold, men hvor har hun blitt av? Dette endrer forholdet mellom brødrene for alltid... .. og er et tema som han aldri kommer unna.  

Lars var opptatt av musikk, han hang runde spellemenn, og får etter hvert prøvd seg på tromme. Han ber faren kjøpe ei fele til han, men det er ikke mulig "Du har for store fingrer" svarer faren til den 16 år gamle sønnen. Bortsett fra musikk hadde Lars store drømmer om å bli kaptein, på egen skute.  

Da han var 18 år ble han innkalt til Admiralitet i den store orlogsflåten i København. Det var ufred og Lars skulle være med å forsvare Norge-Danmark mot Engelskmennene. Det ble en fire mnd. lang tur, gjennom vårt lang land og Sverige før de 57 mennene kom til Københavns Red. Mange fine skildringer på turen. Det ble blodig og mange fryktelige historier fra krigen, og fine menneskelige betraktninger.

Lars kom seg hjem etter hvert og i 1803 kom han til Christiansund og fikk kjøpt seg sin første fele. Levde livet med mange ulike jobber. Det var hungersnød i 1809 og om våren dro han til Arkhangelsk for å kjøpe korn, det endte med at skipet ble tatt. Han ble i fem år krigsfange, der traff han Monsieur Jean på fangeskipet Brave som lå i Playmouth- bukta. Av han lærte han felemakerkunsten og ferdigstillingen av feler. 

Lars var 32 år når han kom tilbake til Christiansund og der treffer han Gunhild som han deler livet sitt med i gode og vanskelige dager. De fikk 7 døtre, alt dette og hvordan det gikk må du lese selv.........

Jeg elsker Hoem sine bøker og spesielt lydbøker der han leser selv som i denne fra Lydbokforlaget. Hoem er en mester til å bygge opp fortellingene og å få liv i sine beskrivelser av folkene, naturen og tankene deres. Mine øyner har vært fulle av tårer mange ganger. Historien fremstår så ekte, og vi vet også at mange av felene til Lars Olsen Hoem finnes den dag i dag på Ringve museum i Trondheim. 

Det at han bruker familiehistoriene så livaktig er imponerende, samtidig som han klarer å få med seg mye av Norges historien, noen ganger bare i en bisetning som f.eks. når han snakker om kvekerne og Haugianerne som dro med båten "Restauration" ( link til Toril Brekke sine bøker om dem.)

En fantastisk bok! HØR DEN! 

Jeg er enig, dette må være høstens vakreste roman!

Utgitt som bok 2020 på Oktober, 351 sider. kjøpt selv. Lydbokforlaget spilletid 9t 43 min, Lytteeksemplar fra forlaget


Jeg måtte jo naturligvis ta med dette bilde av noen av felene broren min har laget, i det siste. 
Han er billedhugger, men musikk og å spille på fela og å lage feler er hans store lidenskap ved siden av å være kunstner. 
Han har laget over 100 feler.

 
Her ser vi broren min Svein-Tore som virkelig har store hender. Jeg glemte å ta bilde av de små høvlene han også jobber med. Han er en fantastisk felespiller og lager utrolig flotte feler. 
Han forteller Bente hvordan han jobber. Fra i sommer da vi stoppet hos han på veg til Vestlandet.  

Andre som har omtalt boka :Tine

mandag 31. desember 2018

Hoem Edvard "Jordmor på Jorda - huset under blåhammeren"


En fortsettelse og mer utdypende bok om moren til Slåttekaren.

Historien om Marta Kristine Nesje gikk sammen med Engelen til Christiania hele vegen fra Romsdalen til Kristiania for å gå på Jordmorskolen, september 1821. Hun forlot mannen sin Hans Nesja og tre barn, Hun måtte få en full utdannelse, for folket kalte henne halvlært på folkemunne, det ville hun ikke ha på seg. Jeg har lest den første delen av boka før, i boka Jordmora på Jorda, fra 2008.
Denne er ikke hel likt, men starten ligner. Han sier selv at de siste 200 sidene er nye.

Edvard Hoem fornekter seg ikke, dette er en gripende roman som sier så mye om slitet og fattigdommen fra begynnelsen av 1800 til 1877 da Marta Kristine dør. Alle barnefødslene, hun var med på og ikke alt gikk like bra. De lange avstandene når man trengte jordmor og alle barn hun selv fikk med Hans. 

Hans var hennes gode venn fra barnsben av og de endte opp som ektepar, selv om hun fikk et barn, Ingeborg først. Hans var ute i krigen og der opplevde han forferdelige ting som preget hans sinn resten av livet. 

Sommeren 1822, går hun tilbake til Romsdalen og resten av livet som utlært jordmor. Marta Kristine gruer seg og gleder seg til å komme hjem. Det er et sjokk for henne, etter de ni månedene hun var borte, har begge hadde forandra seg. Hans var en mann hun elsket, men psyken hans var nok vanskelig å takle.
Hun elsket mannen sin til siste stund, selv om hun måtte leve uten han de siste 37 årene av sitt liv.

Marta Kristine var nok et rivjern av ei kvinne og husmannsdattera som nekta å bøye seg for folkesnakket. Hun var fantastisk flink til å organisere den store familien.

Livet i huset under Blåhammaren er så nydelig fortalt. Om slitet, lykken over småting og de tunge dagene. Marta Kristine sin ømhet til faren Anders som var henne så nær og som hun lærte så mye av. Hun lignet nok på han som så igjennom de små ting i livet og fikk med seg helheten og virkeligheten.

Denne romanen bygd på historiske fakta, og her som i de andre bøkene poengterer han ofte det. Jeg elsker bøkene til Hoem og særlig når han leser dem selv.
Denne boka er egentlig starten på hele serien om utvandringen han har skrevet om. Slåttekar i himmelen er hennes sønn Knut, som får sønnen Hans. Dette er egentlig 1. boka i serien. 

En poetisk vakker historie som man ikke klarer å slå av om man hører den på lydbok!
En slektshistorie med så mange levde bilder skildret i hendelser med lyset og mørket i seg, uten at det blir banalt en eneste gang. 

Hoem skriver med en elskov til naturen og menneskene, jeg ser han for meg der han sitter med et smil og betrakter alt levende foran seg.

De som ikke har lest serien har noe å se frem til, om man liker slekts fortellinger.

De andre bøkene i serien: 
Jordmora på jorda fra 2018,
Slåttekar i himmelen, 2014
Bror din på prærien
Land ingen har sett
Liv andre har levd


Spilletid 9.12 minutter
Lydbokforlaget 2018
Lytteeksemplar

onsdag 5. september 2018

Låven det var noe kjent med.

 Denne låven gikk jeg forbi i helgen, det var noe kjent med den!

Det har grodd til.... og her er seter huset med på bildet.

Ja, det stemmer at det er låven på omslaget til Hoem sin bok. 
Bildet er fra Sollia og jeg fikk vite hvem mannen på bildet var, men husker ikke det nå.
Morsomt!

Det kommer flere bilder  Sollia-turen, alt tar sin tid!
Bilder fra utstillingen vår finner du HER

tirsdag 5. desember 2017

Hoem Edvard "Liv andre har levd"




En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med
Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.
Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.
Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.


Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.
Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.
 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.
Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!
Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 
Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 
Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!



Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.


De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!


onsdag 2. august 2017

Hoem Edvard "Mors og fars historie"


 Historien om Edvard Hoem sine egne foreldre.


En vidunderlig vakker historie har Edvard skrevet om sine foreldre. Den vitner om stor kjærlighet og godhet for dem begge. Den handler om en annen tid, andre meninger, skikker og tradisjoner som sier veldig mye om utviklingen vi og landet vårt har vært igjennom på kort tid, siden krigen.
Hvordan to mennesker som hadde gjort noen dumme valg tidligere i livet, går inn i et fornuftsekteskap og hvordan de gror sammen og respekterer de får for hverandre.

Historien er biografisk om Hoem sine foreldre, men han kaller det roman, for han dikter jo innimellom scener som er uklare å dokumentere.
Far, Knut kom fra en bondefamilie i Romsdalen. Hans eldste bror dør, den nest eldste ble schizofren og havner på institusjon og hva med tredje, han Knut???
FAR::Knut, han var ikke praktisk og allerede som 14 åring var han svært religiøs og ville bli predikant.

Han fikk tuberkulose og kom på sanatorium som ungdom. Man kan tenke seg foreldrenes kvaler, der de satt tilbake med to små døtre. Knut ble frisk, men livet ville det slik at han skulle bli predikant.
Han hadde ikke artium, så han kunne ikke studere teologi, men gikk på ulike seminar og ble predikant i Gudbrandsdalen, i Øyer for Indremisjonen.

Han liker seg godt som predikant og er populær helt til en han bryter en forlovelse og ting endres for han. Knut vil ikke være bonde, men da han vil si fra seg odelen blir det ramaskrik og det bli at han over tar i 1943 på odel, men ingen ting endres for han er jo borte mye av tiden som predikant.

Vi går inn i krigens dager og ting endres fort. Kristine som skal bli Edvard sin mor jobber på Fåberg Pleiehjem, men forelsker seg i en tysk soldat og blir gravid. Far får høre om henne og sier "eg kan ta henne eg", men hun er ikke interessert i han. Krigen slutter og Kristine er blitt 21 år, er hun tyskertøs....

Det blir møter mellom de to og finner ut at de skal forlove seg. Høsten 1947 gifter de seg, men datteren Wenche er hos hennes familie i Øyer. Svigerfaren Edvard ser hvordan Kristine lider over savnet etter datteren og ber henne reise og hente henne. Da var hun egentlig klar for å stikke derifra, for hun mistrivdes så, men alt ordnet seg...
 Far blir påkjørt og dette endrer deres forhold og de får sterke bånd til hverandre.

Far var drømmeren som kan prate, tale og var den store historiefortelleren, men var svært upraktisk. Mor var den arbeidsomme og holder hus, hjem, fjøs og hadde det overordnede blikk på alt.  Et fornuftsekteskap som ble et langt, lykkelig men et strevsomt liv for dem begge.

Det er morsomt å høre at Edvard og Knut dro til USA, Dakota og til Alberta prærien og traff mange slektninger. Dette er blant de siste bøkene han har skrevet: Slåttekar i himmelen,  Land ingen har sett, venter på flere
Han har skrevet andre bøker om familien også:  Barndom og alle hans andre bøker jeg har lest av han og foredrag han har holdt.


Jeg har utrolig sans for hans praktfulle stille og rolige stemme når han leser sine egne bøker, det er noe særegent ved det hos han.

Utrolig nydelig historie!
Denne boka ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og Kritikerprisen.
Utgitt 2006 Fono forlag
Min egen gamle lydbok

søndag 20. november 2016

Hoem Edvard "Land ingen har sett"



Hoem skuffer ikke denne gangen heller!

I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Anton Edvard hadde det ikke så lett som barn, han kunne ikke forstå hvorfor han ikke kunne bo hos mor, far og søsknene sin, han savnet dem. Han lærte seg tidlig å tie, men hadde et kraftig sinne i seg. Dagene på skolen var ikke enkle, der han ble mobbet(som vi sier i dag). Han hadde sine drømmen, men 25 år gammel overtar han Hoemsbakken, et småbruk i Fren i Romsdalen. Han er en driftig kar med store drømmer og bygger hus. Han gifter seg med Berit Anna i 1908 og annet hvert år blir det en munn mer å mette. De klarer ikke bare å leve av gården  og Anton Edvard må hvert år dra på fiske.

Anton Edvard, skriver brev til broren Eilert  Knutsen i Donalda på Alberta- prærien. Det er han det handlet mest om i "Bror din på prærien" De har ikke sett hverandre siden Anton Edvard var 7 år og måtte flytte, men kontakt har de via brev og han forteller hvordan det står til og hvordan livet utvikler seg på den lille gården på 40 mål dyrka mark i Romsdalen. Via brev får vi innsikt i utviklingen og hva de driver med og kan på den måten følge dem, fra to tomme never og livet fremover i boka. Dette er nok både til inspirasjon, sjalusi og litt maktkamp mellom dem, hvem gjør det best.... De har en felles sterk tro i religionen begge to, noe som var vanlig dengang. Noen ganger hjelper det heller ikke med troen, når naturen vil det anderledes..
Husker bestemoren min som snakket om misjonsarbeidet, basarer osv, det var samlings punktene i livet deres. Jeg er imponerende at en slik kontakt ble opprettholdt via brev, selv om man kanskje aldri ville møtes igjen.

I Canada på Alberta -prærien bor Eilert, med kona Marta og etterhvert en voksende barneflokk. Han er en stri, stor og religiøs mann. Han har en stor gård, men det er et slit og strev fra morgen til kveld. Han føler at han aldri får gjort nok, han har så mange planer og noen ganger er ikke livet en dans på roser f.eks når tennene verker. Han er svært religiøs og mente at det var høyere makter som styrte livet hans, slik at han frelste Rob....
Han tenker allerede i 1914 å reies hjem, for da er det 20 år siden han dro til Amerika, men med krig i Europa dro han ikke. Moren var blitt enke to år før og sørget over mannen  og de to barna som var så langt unna,.

Boka handler mest om Anton Edvard og Eilert, deres liv og familie. Historiene om Tante Gjertine og Ole, som Eilert kom til i bok 2 er  virkelig med å "spriter" opp boka.
Vi møter dem igjen her og de er blitt helt  tause overfor hverandre, et ektepar i 60 årene. De slakter og gjør det de må gjøre, nærmest på automatikk. Men, så kommer det en mann inn om og tilbyr Ole en jobb. Det blir et virkelig brudd i romanen som er så spennende at man blir besatt.  Det var så uventet, selv om jeg viste at Gjertine var en meget egenrådig og spesiell kvinne, men jeg vil ikke røpe alt......
Jeg han jo si at hun etter 30 år på Dakota-prærien drar for å besøke sønnen Sivert og Klara, tre døgn på tog tar det å komme til dem. De har bo satt seg i Ravenscrag i Saakatchewan i Canada. Han kaller seg nå Severt Olson og er ikke så begeistrer for at hun kommer, uten å si ifra....

Hjemme i Norge opplever Serianna bybrannen i Molde og hun har nærmest blitt en "kjendis"i bybildet. Hun flytter etter brannen til Kristina, datter med fam.

Boka avsluttes med at Anton Edvard drar  tilbake til Europa for å besøke Norge, han har blitt 50 år og enkemann. Han stopper opp i København og besøker broren sin Bastian Georg Knutskov, så da får vi høre hvordan han har det og har hatt det siden han flyktet til København i 1916. Et flott møte....

En bokserie jeg elsker!
Fantastisk bra!

Hoem forteller i etterordet at han jobber med neste bok, så jeg gleder meg. Han leser boka selv og det er med en innlevelse og en vakker dialekt som gjør stoffet enda mer opplevelserikt og nært.

Boka handler om livet, kunsten å finne muligheter til å overleve og livet med  barnefødsler og kvinner som begynner å si i fra at nå får det være nok barn. "Barn er guds gave mener mennene", men det mente ikke kvinnene og legene. Slik blir det konflikter ut av.
Man føler slitet og strevet gjennom fortellingen. Utrolig godt fortalt, med alle ny-vindingene som kommer i jordbruket. Automobilen som kommer, livet som endrer seg med musikken og jaget etter skole ,utdannelse og lykke. Historisk veldig bra referert som en historiebok.

Boka er en roman og scenene er oppdiktet,  men med fakta om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem  bygger på innsamlet materiell. Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. ....planlagt utgitt?

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET      
Serie: Familien frå Rekneslia
Første utgivelse: 15.11.2016
ISBN Lydfil: 9788242163974
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman

Takk for lyttereksemplar

mandag 16. november 2015

Hoem, Edvard " Bror din på prærien"




Eilert, ble sin egen lykkes smed

Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje fra boka "Slåttekar i himmelen". Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling  gjennom en flott fortalte historie i et særeget poetisk språk. Særlig pga at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Litt fra boka:
Gjertine, som er Eilert sin tante vil at han skal komme til Amerika. Han drar avgårde 16 år gammel på den lange ferden fra Kristiansund til Amerika. Det er en lang ferd som det beretes og hvor han opplever mye nytt. Han kommer frem etter seks uker, men møter en deprimert Gjertine. Hun er kona til salmaker Ole og de har bygd hus og jobber for å overleve i Day County i Sør Dakota, men livet, ensomheten er ikke lett å takle langt fra alle kjære og alt kjært som er i tankene deres hele tiden.

Tanta Gjertine er en spesiell dame, som drar på jakt og skyter. Hun vil at Eilert skal dra til Minnapolis for å utdanne seg til prest, på seminaret i den norske kirka. Med krav om at han skal komme tilbake til dem og være der  i 10 år som prest etterpå. Det ville han ikke, så han dro avsted  til Webster og fikk seg jobb der.

Eilert var en vakker og staut mann, lys, med blå øyner og 196cm høy. Jentene ser langt etter han, men han  har sine mål i livet og vil ikke binde seg og lever slik han vil. En skikkkelig arbeidskar var han.
Olava (datteren til Ole)  har blitt gravid og Gjertine spør om han kan gifte seg med henne. Slik blir det ikke, da hun gifter seg med barnefaren. Eilert syns han blir utsatt for mye merkelig, begynner å drikker. Han og Frances har en elskovsnatt, han skulle iallefall ikke bli prest, det bestemte han seg for.

Eilert sier opp i Webster og drar til Ola (onkelen) og Sara. Der Mari Olsdatter fra båten oppsøker han på loftet, hun vil så gjerne ha Eilert, men han vill ikke ha henne. Mari dro videre. Eilert jobbet i mange bransjer, på slakteriet, bakeri, fabrikker og har lærte mye på de tolv årene han ferdes som fri arbeidsmann rundt om i Sør-Dakota.
Etterhvert måtte han bestemme seg og Eilert drar den lange vegen til Albertaprærien i Canada, der han tar land ved Hesteskoen  i Donalda høsten 1905. Han treffer sin kone Marta, mens han jobber i et bakeri og de slår seg sammen, skaper et hjem  og får to barn.
Da Marta vil hjem for å feire morens fødselsdag og han blir sittende alene lurer han virkelig på -  hva hadde han der å gjøre? Langt ute på prærien? Det ble noen tunge dager, med savn etter kona og dobbelt lykke da hun kommer tilbake og forteller at hun venter barn nr tre.

Hjemme i Norge sliter Nesje og Serrina på plassen sin og ser at de begynner å bli gamle og alt er tungt. Da Nesje er 70 år får de skjøte på gården, men må selger den da helsa ikke holder lenger. De har ingen som kan overta og vet ikke om de får sett noe mer til Eilert og Bastian Georg mer.

Boka veksler mellom Amerika og familien hjemme, det er trist å sitte der og se at alle barna er ute av huset og langt ute i verden, alt savnet og alle tankene. Faren dør i oktober 1912, og han fikk aldri se sin sønn Eilert igjen. Da Eilert fikk telegram om dette, gikk det hardt inn på han. Han kunne reist hjem sist vinter, men valgte å dra rundt som evangelist  isteden.
Han takket kona for hennes forståelse....

Ei vakker fortelling som jeg ble like så bergtatt av som boka "Slåttekar i himmelen". Jeg liker stilen og fortellingene til Hoem. Han er så nøyaktig i sine beretninger om håndverk og jordbruk  og så presis på alle fakta opplysninger han kommer med, men dette blir aldri kjedelig.
Jeg er interessert i historien fra den gang og syns dette er spennende, jeg har også hatt forfedre som har slitt der ute, så takket være min oldefar som dro hjem etter mange år i Amerika, er jeg her. Se under "Slåttekar i himmelen"
Dette er en fantastisk flott bok/lydbok som må leses eller høres selv, det skjer så mye.

Håper vi får høre mer om Nesje-familien og at det kommer noe om Bastian Georg, skredderen som  flyktet fra militæret og rømte til Istedgate i  København, Danmark.

Utgitt 12.11. 2015 som lydbok fra Lydbokforlaget.Takk for lydfil fra forlaget!
Spilletid nesten 12 timer.
Lest av forfatteren selv, fantastisk bra!
ISBN CD: 9788242171009
ISBN Lydfil: 9788242162618

onsdag 3. juni 2015

Hoem Edvard " Kjærleikens fergereise"



Fra Molde regionen, havet, menneskenes skjebne og hverdagsliv på 70tallet

En bok skrevet med en svært liten geografisk ramme og den skildrer hverdagslivet på midten av 70tallet. Den handler om vanlige folk, folket som bor ute på øyene utenfor Ramberg og fergestasjonen hvor Marianne og Mette arbeider i kafeen. ferjereisen og ferje stedet er et viktige møtepunkter. Det skjer litt av hvert og folk har omtanke og følelser for hverandre, som er reele og som settes på prøve.

En usedvanlig godt skrevet bok om livet, kampen om å være den man er, den man vil være og kunne ta egne valg.  Den handler om utfordringene mange kommer oppi, slik som Marianne som blir gravid med en mann
hun ikke liker mer, om hvor vanskelig det er å få abort pga at det er menn som bestemmer om hun får utført det. Mette, som er den revolusjonære og opprørske jenta som støtter henne og Hans sin fortvilling over ikke å fikse livet.
Lærerinnen Henriette som egentlig skal være hos sine elever, men er på fylla og vil bort fra mann, barn og det kjedelige livet, men blir det bedre om man stikker av?
Moren til Marianne som har psykiske problemer, og prøver å skjule det for alle og enhver, men det er ikke lett. Hun vet at det er noe feil med Marianne og kvikner til når Marianne kommer hjem, vakkert!
Samholdet i bygda er der tross alt og folk tar hånd om hverandre på en usedvanlig flott måte tross alle utfordringene, når det skikkelig røyner på....
Slik er det nok ikke i dag, må bare konstantere at samfunnet har gått videre, men er det noe bedre?

Nok en fantastisk roman fra Hoem.......bør leses/høres på av Hoem selv. Boka er både filmatiser og har blitt spilt på scena med Henning Somero sin musikk til
Hoem har fire ganger blitt nominert til Nordisk Råds pris, når skal han få den?????
Han er en stor forfatter, som man må sette mere lys på!

Romanen utkom 1974 og ble nominert til nordiskRåds litteraturpris..
lydboka utkom i 2006 og har 6cd. utgitt på Karviland forlag.
Spilletid 6t og 25min.

lørdag 16. mai 2015

Hoem Edvard "Prøvetid"



En ung skuespiller sin erkjennelse, oppvåkning og endring av seg selv!

Den unge skuespilleren Johannes Bergmann er hovedpersonen i boka. Han er en gutt fra landet som har gjort stor suksess på en tv serie og blitt kjendis. Nå jobber han med prøvene på  Det Norske Teater av teaterstykket "Frk. Julie" og har fått den store rollen som Jean.

Johannes er i sitt andre ekteskap med kona Linda, de har vært gift i tre år og sliter i ekteskapet. Hun er på filminnspilling i Sverige og Johannes lever et utsvevende liv i Oslo.  Han er en skikkelig kvinnebedårer og har stadig nye kvinner, men drikkingen hver kveld tar helt av. Han møter bakfull på prøvene og er ikke psykisk tilsted. Rett og slett en egoist, høy på seg selv og sin karriære så langt i sitt korte liv og bruker dette for alt det er verd ved å ha intimkontakt med mange damer og stort alkehol inntak. Dette blir litt av en prøvetid for han.

Gamlekjæresten Kristin som han var sammen med for 5år siden er han ekstra interessert i, men hun har fått barn og avviser han. Fortvilet og ensom drar han til et mislykket møte med Rita i Fredrikstad, som har helt ville og egoistiske tanker om han og ekteskap, litt vilt...

Han ønsker å oppnå det uoppnåelige som er Kristin, men blir seg bevist på vegen dit og tar seg sammen.
Han slutter å drikke og går nærmest i sølibat for å konsentrere seg på å bli den han skal spille, nemlig Jean. Han går  igjennom livet sitt og boka er både i nåtid og fortid, han begynner å se på seg selv fra utsiden og dveler ved fortiden, selvransakende.

Han klarer endelig å komme seg opp og får til å bli en Jean, men Kristin........

Dette er en vakker bok om å være kunstner, for man utleverer seg og stiller seg ut på mange vis. Det å være kunstner er et tvetydig liv, men for Johannnes tok det ekstra av. jeg likte boka veldig godt og vi skjønner at Hoem har god menneskelig innsikt. Etter å ha lest Barndom ser jeg også at han har brukt mye av sin barndom som Johannes sin barndom, flott trekk når man vet at Hoem ikke har vært skuespiller.

Lydboka utkom i 2007på lydbokforlaget
Lest fantastisk bra som alltid av forfatteren selv.
Spilletid tre gode timer


torsdag 30. april 2015

Hoem Edvard "Barndom"



Gutten fra Karviland
Edvard var den førstefødte gutten på Hoem og besteforeldrene var stolte, han hadde ei eldre søster, men å få en gutt var stas. Han skulle ha tradisjonsnavnet Edvald - Odelsgutten. Så kom det mange brødre, fem stk etterhvert og tilslutt veslejenta.
Faren jobbet i misjonen og var borte ukevis av gangen, så moren hadde mer en nok å gjøre, med unger, kyr, hus og heim.

Han vokser opp i et svært religiøst hjem, og har sine tanker om religion allerede som liten gutt. Mange flotte barndomsskildringer. Han hadde sin "skybert", den godeste Edvard også.

Historien om lærerinnen Inga som skulle lage julehygge med juletre og kakao og ble så lei seg og sint, da noen av elevene lo av henne(mobbet), så hun slo en elev. Det var det ingen som glemte at hun hadde gjort, for slik skulle ikke en lærer oppføre seg. Det sier noe om den nye tiden som kom og unger som hadde meninger begynte å tre fram og hevde disse.....

Edvard var glad i å lese og han var ingen odelsgutt, han var bare opptatt av det som sto mellom permene og ville lære seg språk så han kunne bli misjonær. Han laget sitt eget språk, men gav det opp, alle synes det var tull det han drev med og han innså det etterhvert selv.

10 år gammel ser og skjønner odelsgutten at en ny tid er i emning, han kan ikke bli bonde ei heller misjonær.
Den nye tiden er kommet og både bestemor og hesten Perle er død. Perle som de kastet på havet og som  dreiv i land igjen på vårparten. Men, så fikk de henne langt ut på Frenfjorden og der ligger hun nå. Hest har de leid og mat må de dyrke, for  de har lite penger og de er ti personer som skal ha mat på bordet hver dag.

Kristine, moren kom fra Øyer i Guldbrandsdalen og ble ei gardkjerring med 7 unger og svigerforeldre som skulle passes på. Hun var ei stolt og sta dame, som ikke lot seg kue. Det var nok ingen dans på roser, men Edvard opplevde at foreldrene var glade i hverandre tross alt slit og moren som aldri ble helt akseptert som gårdskjerringen på Brekken i Hoem.

Edvald skal aldri bli bonde og å være sønn av en emissær er forferdelig i oppveksten skjønner vi, med mye moro av på hans bekostning(mobbing). Det er bøkene som er hans verden og han leser seint og tidlig. Hans mål var å bli så god på skolen som mulig og han fikk gode karakterer. Det var en stolt 14åring som flyttet til Molde for å starte på Realskolen og ta fatt på det lange livet.....

En skjønn biografi, men ikke helt på høyde slik de siste bøkene hans er.Barndommen blir litt mer refererende enn det de andre er, slik det naturligvis må bli.

Lest av forfatteren selv i 2006, utkom på Lydbokforlaget 

fredag 3. april 2015

Hoem Edvard "Ave Eva"


Et mesterverk og en vidunderlig vakker, trist og viktig historie!

Boka var kandidat til Nordisk Råds pris i 1988, men kom dessverre ikke til topps. Denne boka er et mesterverk av en bok, helt fantastisk! 

Dette er historien om Edmund Sakneviks liv og skjulte bakgrunn. "Han var den siste bonden inni fjordane som dyrka roser og trudde på himmelen".

Edmund arver gården etter onkelen si  og uten kunnskap starter han opp med kyr, restaurering av gården som hadde stått til forfall i mange år, han satte seg inn i drift og satset for fult på gårdsdrift.
Det er mye man kan si om Edmund, men han hadde en vanskelig barndom, vokste opp på barnehjem og ble sendt til onkelen om somrene for å jobbe hos han. Han var en intelligent gutt som tok artium og bodde i Bergen og fikk en vennekrets der på 60tallet. Han fikk også kjæreste, Marianne og sønnen Rein som han en dag dro ifra, uten å si noen ting. Ingen vet hva han bedrev i 13 år og det vil han ikke ut med, men noen klarte å oppspore han og gitt beskjed om at gården hadde han arvet, og derved kom han hjem til Kvitsund.

Siri var formelt gift med Hermann, han var sporløst forsvunnet og hadde vært borte i seks år. Siri var egentlig glad han ikke var der mer, for de passet ikke sammen. Hun fikk Ingvild med Hermann når hun var ung og umoden bare 17år gammel. Hun hadde en dragning mot Edmund og elsket han, men hun var sjalu og egenrådig.
Siri sin trang til å være selvstendig og fri kvinne er et tidstypisk trekk fra 70 tallet når hun dukker opp. Det er flotte tidsskildringer av folkene i Kvitsund, folks nye smak innen stil, arkitektur, klær, utsenende,  matlaging osv er flott beskrevet. 

Dette er historien om det moderne olje Norge. Hvordan Statoil gikk fram og eksproprierte steder som var strategiske for sine ilandføringsstedet i Norge av gass og olje. Edmund får besøk av sin gamle vennekrets fra Bergen, men kjenner de hverandre mer? Er de de samme menneskene, nå med utdannelse, kone og barn?........dette må du les selv.

Edmund har mange trekk lik hovedpersonene i mange av bøkene til Hamsun, dette er et spesielt og spennende grep som fanget meg. Edmund var så engasjert, men sky, sjenert på en sjarmerende måte, men samtidig vil vise at han er stormann og klær seg spesielt, i gul lindress. 
Snill på alle måter og han, ser den sårbare og hjelpeløse i personen, slik han tok seg av Ingvild når hun ble sittende i rullestol og Siri dro til Oslo for å studere. Samtidig, rakrygget tok han på seg ansvaret som fosterfar for henne, på en anstendig, forsvarlig  og voksen måte.

John Miltons store dikt "Paradise Lost" har en sentral plass i Ave Eva og blir stadig ref. til. Dette er et epos skrevet for 500 år siden og som enda ikke var oversatt til norsk. Men, det gikk heller ikke bra for Edmund..

Det kan fortelles mye fine sekvenser fra boka, om hvordan barndommen var, foreldrene, prestegården og hva den inneholdt, løyndommen om Morten osv. men, det er best du leser den selv.

Boka er komponert slik at det veksles mellom, å få  fortalt historien fra Siri sitt ståsted og vekselvis fra Edmund, meget imponerende utført. Hold nesten på å glemme at det er en forteller med også innimellom.

Hoem fyller en plass etter Hamsun står det bak på cd, det støtter jeg absolutt! 
En vidunderlig roman, et lesereventyr om Norges utvikling. Den har så mange plan og så mange nyanser den spiller på, både ovenfor oppveksten, ungdomstiden, hjelpeapparat, bonden, kjærligheten, trofastheten, stoltheten, sårheten og lengselen som holdt han gående ved å lete etter sønnen Rein, som ikke ville ha noe med han å gjøre....

Dette er den mest fantastiske boka jeg har hørt på lenge, det er sikkert å vist!

Utkom i 1987 men på lydbok i 2008 på lydbokforlaget.no
Edvard Hoem leser selv, fantastisk som alltid!
spilletid 9timer og 46 min
Bilde jeg tok av Hoem i vinter på Hamar, 
da han hadde omtale om sin siste bok


Til Slutt:
Jeg har hørt enkelte kapitler både to og tre ganger for å tenke over, referere til egne opplevelser i ungdomen, ung voksen og seinere. Kanskje jeg ble så betatt av denne boka fordi den minnet meg alt for mye om mitt liv, på et plan. 
Vi kjøpte nemlig gård,  flyttet til bygda i 1980 og drev i nesten 20år som bønder med sau, bier, bikkjer, unger, jobbet utenom  begge to og familieliv. Det var ikke bare, bare med skyhøye renter på 80tallet og masse slit som det står så godt beskrevet om i boka. 
Bare å ikke være fra bygda!-være anderledes, skille seg ut, det var ikke enkelt, osv,osv, så jeg kjente meg så godt igjen.
Her er en link til hvordan det endte for oss, ganske anderledes enn Edmund : HER