Dikterdronningen - Sigrid Undset av Sigrun Slapgard

 

Jeg har lest mange biografiene om Sigrid Undset, men denne hadde jeg ikke fått med meg, en veldig bra biografi!

Sigrun Slapgard, begynner helt på starten, med foreldrenes reise til Roma, og Sigrid sine første år i Danmark. Hennes oppvekst, og hennes spesielle liv hvor hun som svært lite barn fikk ta del i faren interesser og arbeid.  Hvor mye hun var sammen med faren, som var mye syk og lærte av han. Sigrid var en gløgg jente og elsket å spille og dikte opp skuespill med sin to yngre søstre. 

De bodde i Kristiania og flyttet mye ettersom faren ble sykere og sykere. De hadde lite penger og moren viste ikke helt hvordan hun skulle klare å fø seg, og de tre døtrene etter at faren døde 3. desember 1893. Han ble bare 40 år og Sigrid var bare 11 år. Den 3. desember ble etter farens død en dag Sigrid brukte til å ta en liten oppsummering over livet så langt, hvor hadde  livet brakte henne og hvor var hun nå.

Sigrid hadde ikke mange venninner, men en ungdoms brev-venninne i Malmø, det var Dea som fikk vite mye om Sigrids drømmer og lengsler. Drømmen om å bli kunstner, ikke billedkunstner for det egnet hun seg ikke til, hadde hun skjønt. Men, til å bli en forfatter med maleriske skildringer sånn som: Amalie Skram og Selma Lagerlöf, det var hennes mål.

Hun skrev og skrev, jobbet som kontordame om dagen og skrev om natten. Som 20-åring treffer Sigrid sin brev-venninne Dea før første gang, det ble et fint møte. Sigrid skriver på det ene manuset etter det andre, men det blir ikke til noe, før hun i 1907 utgir Fru Martha Oulie. Den boka vekket debatt med sin moderne tematikk. Dette ble hennes debutroman, samme år som Olav Duun, Johan Falkberget og Hermann Wildenvey debuterte. Sigrid skrev til Dea at en journalist hadde sammenlignet henne med en nå-tids kunstner! Det var den norske kunstneren Anders Castus Svarstad. 

1909 fikk hun reise-stipend og tar farvel med sitt gamle liv. Hun ble ansett som en spennende forfatter, utgitt to bøker og div. dikt. Den 3. desember 1909 er hun i Firenze, hun tenker på selvmord og menneskenes konflikter. Når finner hun den rette, når er det hennes tur? Hun hadde en affære med en voksen gift mann, men tar farvel med Firenze og drar videre til Roma. 

Roma var fantastisk og imponerende. Her kunne hun gå i ruinene fra fortiden. Til Dea skriver hun om utsikten og nyter livet. Skal hun møte kjærligheten? Ja, hun møter Svarstad og som vi vet. Etter å ha holdt det skult for moren, og flere reiser seinere gifter hun seg i 1911, men Svarstad i Antwerpen.  Anders ble født i Roma tre år etter deres første møte. Sigrid hadde hatt en lykkelig graviditet, men alt endret seg etter fødselen. Lille Anders var syk, hun slet med å få tørket bleiene osv. Hun følte seg ensom og med alt for mange bekymringer over den lille sønnen, dro hun hjem til Norge, til moren og var ganske depressiv. 

Familien Undset Svarstad leide  diverse bosteder etter hvert. Mosse ble født og Svarstads tre barn flytter inn til dem. Plutselig er hun mor til fem barn. Det blir litt for mye, skjønner vi. Hun er gravid med Hans, frustrert leier hun seg et hus og  flytter til Lillehammer i 1919. Hun innså at å ta vare på egne barn og jobbe med sitt eget skaperverk, å skrive bøker var det viktigste. Alt dette er veldig kjent ang. barna hennes og stebarna. Hun ville være en oppofrende mor, men å være det samtidig som man skal skrive bøker var/er ingen god mix. 

Repeterer ikke mer fra hennes liv ang. kronologi. Jeg synes at denne boka har med så mange fine, ukjente og noen litt negative som skjerper og gjør boka enda bedre. Dette er fortellinger fra brev korrespondansen hun hadde med mange folk, både fremmede, venner og fra familien.

Hvordan var hun egentlig som foreldre:

- Anders som ble skutt, og var hennes øyensten, savnet etter han var ubeskrivelig skjønner jeg. Men, merkelig at hun ikke ville formidle det mer med sine medmennesker. Det virker som om hun ikke ville bearbeide den sorgen, eller hun klarte ikke. 

 -Mosse, datteren som var (tilbakestående) var nok en solstråle som hun holdt veldig av og betydde utrolig mye for henne. Hun var den av barna som døde først og som hun elsket og hadde mest med å gjøre av barna sine. Mosse var solskinnet i livet hennes i mange år. 

-Hans, hennes yngste sønn hadde nok ikke hennes glød for det leste ord, men hvorfor var hun så negativ til at sønnen ønsker å bli kunstner, slik faren var? Hans opplevde jeg i boka som en sønn som ønsket å være mye sammen med moren, ikke bare hushjelpen. Han ville ha morskjærlighet og bli sett. Han var syndebukken i huset og fikk mye kjeft. Faren hadde han heller ikke mye kontakt med. 

Men, så har jeg lest bøkene om Anne Stine (gift Ingstad) Moe, datteren til Sigrids advokat, og naboer. Der står det at Hans opphold seg stor stett hos dem, sammen med deres sønn. Han var ikke gamle karen når han kom ned til dem med bleien full, og gikk for lut og kaldt vann hjemme. Så var det egentlig så rart at han ikke skikket seg, og lengtet etter morskjærlighet?

Jeg synes også det er litt morsomt å høre hvor fort hun kom på kanten med folk, hun må ha vært en ganske egosentrisk og stri dame.  Sigrid  fremstilles som litt bister og er ofte rett fram eller spydig mot mange mennesker, det kan man undre seg på hvorfor? 

Hun var en dame som gjorde mye bra, det kommer vi ikke utenom. Hun gav bort penger i øst og vest, for ikke å snakke om alt som gikk til familien hennes og Svarstads barn og barnebarn. F.eks:  Tenk å selge Nobel- medaljen sin og gi alle pengene hun fikk inn, til Finlandshjelpen, rett før krigen brøt ut.

En meget spesiell kvinne som ville så mye bra, men rakk ikke over alt. Litt bister og munnrapp, men var hyggelig mot folk, skjønner jeg. Moren min jobbet som ung på Maihaugen, og gikk forbi Bjerkebæk. Hun  opplevde ofte å se henne med rumpa i været og grave i hagen. Det hendte hun så opp og sa Morn! Jeg må innrømme at jeg er oppvokst med en mor som forgudet Sigrid Undset, noe jeg har arvet…..

Bjerkebæk på Lillehammer

Jeg har lest og jobbet mye visuelt med Sigrid Undset. Klikk på Sigrid Undset under etiketter, om du vil lese mer om henne, og se hva jeg har hedret henne med i smykke osv. 

Sigrun Slapgard har også skrevet en veldig fin biografi om "MALEREN" Anders C. Svarstad. 

Hun reiste mange steder og her er min tur i Sigrid Unset sine fotspor til Selje: Reisen til: Den hellige Sunniva på Selje , Hun skriver om Olav Tryggvason, han var aldri der skriver Øystein Morten. 

Jeg har hørt den som lydbok på Storytel. Lest av Ranveig Echoff 21.33timer , Gyldendal Norsk Forlag. Boka utgitt i 2007, på 583 sider.

 

"Begynnelsen, den hvite haren" av Cyntia Harrod - Eagles,

 

Året er 1434. del 1. "Den hvite haren" En slekts-serie om makt og begjær.

Vi drar i morgen sier  Edvard Moland til sin sønn Robert. Robert, er Edvard sin eneste sønn etter at moren og broren hans  døde, de bor ved York, i Yorkshire. Hvor skal vi?  Spør den unge tynne gutten Robert om? Vi skal sørover for å skaffe deg en kone, sier faren som synes Robert oppfører seg, og ter seg barnslig, som ei jente. Faren, selv er som en vill-mann og spiser som en gris, han er en mann som ikke eier manerer. 

 

De rir i mange dager fra Yorkshire, sørover i England. Der skal Robert få treffe Eleanora Beauford, som skal bli hans kone. Hun er et godt gifte for deg, sier faren. Hun er 18 år og har en adelig tittel, men familien hennes er død så hun har vokst opp hos familien til Lord Edmone. Den familien har beskyttet henne, og hun vil bli et perfekt kone evne for deg Robert, fordi hun ikke har familie, men en adelig tittel. Denne jenta vil gi deg familie og du vil blir en gentleman, sier faren til Robert.

 

Eleanora har mange like interesser som deg, hun  liker å skrive og lese, så da har dere i alle fall en felles ting. De drar av gårde på den lange reisen, 5 menn med 6 hester. 

Robert sin hund "Lady Break" hadde nylig fått et valpekull, så han tar med seg den fineste valpen, til sin vordene brud som en gave. Den vil han personlig overrekke henne.  

Eleanora fikk et sjokk da Lorden kom å fortalte at en brudgom og hans far skulle komme å hente henne. Hun var blitt 18år og klar for å stifte familie. Da Eleanora får vite hvem hun skulle gifte seg med, tenker hun. Ufff... den sauebonden fra Scottland. Og så langt vekk!

Selv hadde hun egne drømmer om en mann, han var 23 år og hun hadde danset med han. Richard hadde gitt henne et kyss, men han var Hertug, så det var uoppnåelige drømmer. 

Følget fra nord kommer og hun gruer seg for den lange reisen. Det ble et mareritt med mange dager på hesteryggen på sølete veger. Og når de kommer fram får hun et nytt sjokk. Huset er ekstremt møkkete og nedslitt, det er kaotisk og det flyter med skitt og søppel over alt, som et sauefjøs. Der trengs en kvinnehånd til å ordne opp. Både tjener og herskap må skjerpe seg med vask både av seg selv og huset.

Edmond familien har mye jord ved York, men de har ikke den rette familiebakgrunnen. Derfor er giftemålet med Eleanora så viktig for faren, for hun har en adelstittel, men ingen formue og familie. Det er et godt giftemål sier faren Edvard.

Eleanora er en kvinne med bein i nesa og setter høye krav. Hun ble skikkelig fornærmet på svigerfaren da de tre første barn hun fødte, bare var jenter barn. Hun skulle føde gutter. Heldigvis, barn nr. 4 kom, det en sønn og svigerfaren rakk akkurat å få se sin sønnesønn før han  døde. Det kommer barn i hopetall, når hun var 42 år, hadde hun født 13 barn, så noe latmannsliv ble det ikke for henne selv om hun hadde mange tjenere.

Hun fikk mye makt og inflytelse etter hvert og de bygde opp et flott gods. Robert elsket sin kone  Eleanora, men hun var mer reservert for sine følelser ovenfor han. Hun kunne aldri slippe Hertug Richard av York, ut av tankene. Det er først når Robert ligger for døden hun skjønner hvor god en mann han var, så hun sørger voldsomt over hans død.  

Kriger og uvennskap skildre og flere av sønnene drar ut for å kjempe, og noen av dem kom aldri hjem. Sterke og gode menn, dør. Den er en del historiske fakta, som boka er bygd opp rund, for eksempel med kongene om hva og hvem de sloss mot og med. Richard den 3 døde i kamp 1485. 

Huset Tudor overtar makten og Henrik den 7 tar over makten i bok nr 2 i serien, regner jeg med. Jeg liker bøker som bygger på historie, så hadde det ikke vært for alle navnene jeg ikke klarte å holde orden på var den ok.

  

Jeg liker Eleanoras sitt pågangs mot av og å se muligheter, hele tiden. Hvordan hun klarer å komme i gang med en  bedrift, hvor alt skjer på ett sted. De har ulla, spinner og vever stoffene og har lager ved elva Ous, og får stoff rullene raskt i  båt og sendes av gårde. Men, hun er for hard mot barna sine, synes jeg.

Vi følger Eleanora, som fikk 13 barn. Hun bestemte og styrte mye over dem. Hvem barna skal få gifte seg med, og de som ble lovet bort som små barn. Men, ingen ble gift før de var 14 år, der gikk grensen. Barna hadde ingen mulighet til å bestemme selv hvem de ville ha. Å gifte seg under sin rang, var utenkelig, det var derfor de formuende familiene giftet seg med hverandre. Hennes barn ville ikke helt godta dette og valgte sine egne kjære.  

Dette er en roman som jeg vil si går litt under fanen "en feel -good roman", selv om det er mye tragedier av ulike art, barnefødsler, krig og bygger på historiske hendelser. Forfatteren er dyktig til å skildre natur, klær og tidsånd og konfliktene mellom de kongelige. Det ble veldig mange navn etter hvert, fordi de samme navnene dukker opp i hver nye generasjon. Mye barnefødsler, sykdom, krig og uroligheter. 

Men, jeg likte den såpass at bok  nr. to blir nok lest eller hørt som lydbok. Liker å drømme meg litt vekk og se for meg tiden og tidsånden. 

Boka utgitt på Aschehoug  2023, 549 sider, leseeksemplar.

Bokserie: Morlander dynastiet, de neste er:

Bok nr: 2 "Den mørke rosen" 

Bok nr 3 "Den unge prinsen"

 

Var det en slik vevnad Eleanora fikk på sin 70-årsdag?

Hva skjer på nettet, min bokomtale har blitt sensurert, fjernet?

 Jeg fikk i dag beskjed om at bokomtalen om denne boka er fjernet. 

Og på: Ingun Kleppan ble smykket jeg har visualiser over henne også fjernet. 

Det skal bli spennende å se om dette blir fjernet også.

 En veldig fin bok som forteller om en virkelig kvinne som har levd, en historisk biografi, hvor jeg bare omtalte hva som hadde skjedd med henne. Hun hadde ikke et enkelt liv og hennes livssituasjon var vanskelig, men å fjerne bokomtalen synes jeg var merkelig. En bok jeg gav terningkast fem, i 2011.

Skulle likt å vite hva jeg har skrevet feil? Var det upassende. At man skriver hva som hendte med en kvinne for snart 100år siden? 

Jeg har ble litt forbanna, for dette er en kvinne jeg har visualisert og er en av mine "Hommage kvinner." 

Jeg ble kjent med Pan Yuliang gjennom boka «Maleren fra Shanghai» av Jennifer Cody Epstein. Det er også laget en film om henne. Filmen: «A Soul Haunted by Painting» er om hennes liv, 1994.

Har noen andre opplevd dette?

 Smykket: Under ble også fjernet fra bloggen min: Ingun Kleppan.

Hommage til

Pan Yuliang

 1899 Kina  - 1977 Paris

                                      Kinesisk foreldreløs jente ble en kjent eksil-kunstner i Frankrike.

 

 Smykket mitt:  «Maleren fra Shanghai» Sølv som vrenger og vrir seg, form elementene har en mørk oksydert side og en lys blank side (slik livet kan være). En stor jade (som jeg kjøpte i Kina) samler sølvkjedet og de Kinesiske emalje-kuler gir bevegelse og liv i kjedet.

 

Kim Leine "Etter Åndemaneren" bok 3 i Grønlands- trilogien

Dette er tredje boka i Grønnlandstrilogien, nå har vi kommet til 1884 og den slutter i 1953.

Vi blir med ekspedisjonen "Konebåtekspedisjonen" som Gustav Holm, 33 år tidligere løytnant. Han leder ekspedisjonen sammen med presten Johannes Hansen. De er 15 mann som kom fra Danmark for å drive en vitenskapelig ekspedisjon, kartografisk, og etnografisk ekspedisjon med div spesialister som geologer, etnografer, tolk osv. til det Østlige Grønland.  Presten hadde ansvar for de kvinnelige roerne og en mannlig kajakkpadler. Denne ekspedisjonen tok lang tid, det skjedde mye både dramatisk, og hyggelig på turen. Både med barnefødsel og kontakten med inuitene de møtte. 

Hansseraq er med på ferden, og hans familie er dem vi hører veldig mye om. Vi er på Sydprøven (Alluitsup Paa) på Vest Grønland. Kateketen Hansseraq er en blanding mellom Danske og grønlender. Han er mann som har opplevd litt av hvert og sliter litt med psyken, over hva han har gjort i livet. Særlig etter det som skjedde med kona Dorthe. Hele historien om hans liv som kateket, far og familiemann rulles opp i bruddstykker gjennom hele boka. Hanseseraq hadde mange barn med kona Dorte, seinere med kona Oline, da ble det enda flere. 

Datteren hans Sara er en av de som vi blir godt kjent med. Hun får en kjæreste Mathias, en ung gutt på 14-15 år. Men, da Mathias drar får hun jobb hos en meget spesiell gammel mann, Julius Krabbe, en dagdrømmer og livsløgner om hvem han er. Han ble kalt "Røde" som har blitt ganske hjelpes-løs og sliter etter hjerneslag, og halve kroppen lam. Han er eneboer og har tidligere vært en storsjarmør som har hatt menge kvinner i senga, og tegnet dem også. De går ganske bra over ens, men magen til Sara vokser. Hvem er faren? det vil hun ikke si og når fødselen nærmer seg drar hun til kvinne-huset i Lichtenau, hos tyskerne. Hun føder sønnen Laus, hva er feil med øynene hans? Underlig hvordan kvinnene forhold seg til hverandre. Adam Bjerg 25 år gammel, han skal være den nye bestyreren på Sydprøven og vil gjerne gifte seg med Sara, selv om hun har et barn.......livet og kjærligheten er ikke enkel. 

Jørgen er Hansseraq sin bror, han hadde også hatt kvinnetekke og er far til mange barn, de to har arbeidet i gruvene sammen og der fant de noe viktig....De er tre menn som inngår en treenighet om hva de fant… Som vi skjønner er incest et av temaene som omtales i boka. Jeg blir hekt svimmel av hvem som er hvem og hvem som er far til den og den, men når boka er ferdig har man oversikt.

Jens er en ung mann som er fetteren til Sara, han er en leser og studerer alle bøker han kommer over. Han får reise til København for å studere til prest, og det går bra en stund. Han blir viklet inn i et homo- seksuelt miljø og han opplever litt av hvert. (alle som har lest biografien til Kim Leine Kalak, skjønner godt at dette er et av temaene han har vokst opp med og sliter med.) Øyenlegen som tar han med hjem og doper han med kokain. Barberer han og elsker med han. Jens vil gjerne ha en injeksjon til med kokain, med da fikk han morfin, oi og mye vondt skjer. Livet ordner seg for Jens og han finner også ut at han har en sønn…Rufus. Etter ti år i KBH kommer han hjem og får seg arbeid. 

Det er med mange forteller stemmer, mest fra Grønland og litt fra København. Fine beskrivelser fra Grønland av folk og kultur, For et liv det må ha vært å leve i det isøde.. Jeg elsker spaserturene som Jens beskriver fra København, (hvor jeg også vandret mye i min studietid.) 

Dette er en veldig tykk bok, på 838 sider (hadde lånt den så jeg kunne kikke i den). Jeg har hørt boka som lydbok, spilletid 32 timer, med Anders Ribu som opplesere. Han er en fantastisk god og fengende oppleser, takk for flott arbeid. Jeg synes denne serien har vært fantastisk bra. Jeg  kommer nærmest inn i transe og lever meg helt inn i slike lange lydbøker. 

Fantastisk bra, er mitt helhets vurdering av boka! Både tematikken som blir tatt opp, alt om inuitene og hvordan folk så/ser på dem. Incesten, kolonidriften, løgnene og troen både de og vi har på så mye rart. 

Bok 2: Rød mann- sort mann, 2018, fikk P2 sin romanpris 2019 for denne boka

Bok1: Profetene i Evighetsfjorden 2013, fikk Nordisk Råds litteraturpris for boka, 2013

Linket til smakebit på søndag HER

"Snu tidevannet med Rosa Luxemburg " av Joke J. Hermsen

Rosa Luxemburg er sentral i denne boka, 

derfor har jeg utelatt å si noe om Hannah Arendt.

Dette er andre bok om Rosa Luxemburg f 1871 i Polen - drept 1919 i Berlin. Hun er en kvinne jeg jobber med for tiden og prøver å finne noe om henne som kan visualiseres i et smykke. (til en utstilling jeg skal være med på i Polen). 

Første boka om Rosa som jeg leste handler om hvem hun var og det kan du lese Her. 

Hennes kampsaker var å forandre verden og gjøre samfunnet til et mer solidarisk sted. Hun kritiserte forbrukersamfunnet og manglende politikken dannelse og krevde endringer. -Løft de fattige menneskene fram og gi dem arbeid og verdighet. Med kortere arbeidsdager, sunne lokaler og vekslende oppgaver. -Lik rett til undervisning for alle, makta skal komme fra hva folket vil ha, ikke diktatur. 

Hun ble sett på som en opposisjonell og farlig kvinne av de høyere ekstreme, som også drepte henne 15 januar 1919. 

Denne boka har med mange brev som kan fortelle meg om Rosas innerste tanker til vennene sin, fra når hun satt i fengsel.  Hun mistet aldri motet i fengselet. Hun skrev og arbeidet med sine tekster. Hun likte å lese, musikk med favorittene Goethe og Mozart, og renessanse kunstnere som Rembrandt. Hun var en moderne, opplyst og intellektuell kvinne som lest all slags litteratur hun kom over, til og med geologi.

Fra fengselet, noen stikkord:

Trylle-nøkkelen hennes vår HÅP, man må se muligheter, «den som ikke har håp har gitt opp».

Hun skriver til vennene sine om opplevelser og minner hun har hatt. Hun maner fram reiser og hendelser som har påvirket hennes lykkelige frie dager. Hvor heldig hun er som kan nyte den vakre kvelds himmelen og glede seg over den, selv bak fengselsmurene. 

Hun var ekstremt opptatt av fuglene utenfor vinduet, hun sang fra Figaro til dem og de kjennte igjen stemmen hennes. To svarttroster kom hver dag når hun roper på dem. Litt politikk kom også naturlig vis med i brevene, men ikke mye.  

Rosa likte ikke søndager og hatet vinteren. Hennes siste møte med broren var et vondt minne, men ellers var hun positiv. 

Hun får noen ganger komme ut i fengsels-hagen. En dag hun reddet en fugl der, da kom hun i lykkerus, skrev hun. Rosa ble etter hvert flyttet til et annet fengsel og fikk ha bøker og pyntegjenstander i cellen sin. Det begynner å bli hjemmehyggelig skriver hun i et av brevene.  

En bok som gav meg litt mer innsikt i hvem Rosa var. Hun må ha vært en helt spesiell sterk kvinne, som tålte så mye motgang. Rosa var en kvinne som hadde steke meninger om kvinnenes  rett i samfunnet,  hennes politikk var sterkt rette mot kvinner og likestilling. 

Vi må huske, at det  var  Rosa sin en god venninne  Clara Zetkin som tok initiativet til den første internasjonale kvinnedagen: 8. mars 1911.    

Husk på disse og alle andre kvinnen i morgen og alt hva de fikk til!

 Gratulere med dagen alle kvinner, på 8. mars!

Utgitt på Existenz forlag 2022, 112 sider.

 

"Eirik Raude" av Øystein Morten

 En bok jeg startet og lest i januar og har kost meg i februar. Det er så mye å forholde seg til, både av navn, steder og nytenking. Øystein Morten går nøye til verks om hva som antagelig skjedde, utrolig spennende.

Øystein Morten har et spesielt grep i sine historiske verk, han drar avsted og oppsøker stedene, det synes jeg er veldig spennende og høre om, man får mer innsikt i landskap og hans entusiasme for å finne ut av hva som er rett, kjenne klimaet og se for han er det viktig å se alt med sine egne øyner. Dette setter dem på mang en prøvelse, særlig når koronaen kom mens han og sønnen var på Island. .

Denne boka starter med at Øystein tar med seg sin sønn Sigurd på 11år, og drar til Island med båt. Med båt fra Bergen, via Færøyene /Torshavn og videre til Island. Han vil utforske historien om Eirik Raude. Morsomt å høre at Bergsveinn Birgisson låner dem hytta si, så de kan fine Drangar, stedet der Torvald og Eirik etablerte seg på Island, like under polarsirkelen.  Mannen som fikk navnet sitt pga. det røde håret og rødt skjegg.

  

Bildene er fra boka

Vi får historien om Eirik Raude og faren hans Torvald (far og sønn) som måtte rømme fra Norge antagelig vis på grunn av et drap. Man vet ikke når Eirik ble født, men forfatteren tror han kan ha vært ca. 15 år, da de forlot Jæren i 960 og dro til Strandir på Nord-Island. Han giftet seg i 975 med Tjordhild. 

 På Island ble Eirik Raude ikke lenge for der drepte han en mann, og ble lyst fredløs i 980 (i 3år). Han hadde hørt at det fantes land lenger vest i havet. Han ville finne det landet, Grønland. Sagaen om Eirik Raude er ikke lang, bedre kjente er kanskje at sønnen Leiv oppdaget Vinland.

 Eirik finner land og markedsfører det som Grønland, men var mye grønt der? Nei, det var det ikke, men en annen form for rikdom fantes, elfenben fra hvalrosser, det hvite gull. De var ikke redde for folk så lette å drepe, 6 mann klarte å drepe over 500 hvalross på en dag, spekket ble til tjære og var også en viktig vare. Han ble på vekk i tre år og dro tilbake til Island. Hans liv levde der og utforsket vestkysten av Grønland, han var ikke interessert i å drive jordbruk i Auster bygder. Han gav navn på alt han så og skrev det ned.

 Han fikk med seg ca. 800 mennesker for å skape en norrøn nybyggerkoloni på Grønland i 984. Det ble uvær og 11 båter forsvant av de 25, et voldsomt hav, nærmest som et vulkanutbrudd? Ca. 450 klarte seg. De kristne trodde det var angrep fra djevelen, mens hedningene mente det var krefter fra gudene i Åsgard. Eirik ble som en hærfører for de folkene fra de 14 skipene som kom fram. Folk tok navn etter seg selv i ulike fjorder. Eks; Ketils fjord osv. 

Tjodhild var blir kristen, men Eirik ville holde på den norrøne tradisjonen. Det ble det mye uvennskap av, om religionen som splitter folket.

 På grunn av koronaen så gikk ikke ting helt som han hadde planlagt. Han bruker en million kroner på å kjøpe noe svært avansert Virtual- reality utstyr som han kan koble til all verdens databaser, det høres helt vilt ut, men ganske så spennende der han suser med "Fly" over hav og inn i fjorder. Han starter på Island og flyr mot Grønland, han kan være høyt oppe i lufta og få oversikt eller gå tett ned på steder, inn i bukter osv.  Dette blir en helt ny måte å forske på. Stemmer boka/bøkene, eller de historiske skriftlige kildene fra middelalderen med hva han ser og opplever, slik finner han ut mye. 

Stemmer fjellene, landskapet, strendene, buktene med beskrivelsene fra skriftene. Han er nok litt nørd ang. og gå skikkelig dypt i gamle skrifte. Da han og sønnen var der, måtte de kjøre bil for han måtte ha med en 30-40 bøker. Ulik litteratur om historie om folket, kart og historiske fortellinger osv. Han vil sikre seg på alle bauer og kanter, en som virkelig har interesse og kunnskap om hvordan verden var før i tiden

En spennende bok, hvor Øystein drar meg med inn i sine eventyr, der han treffer folk på landjorda på Grønland (mange fine bilder i boka) Han oppsøker og snakker med folk om hva de vet, hva de tror osv.

Det er mange historier om Leiv Eiriksson som dro i 997 og utforsket Vinland. Barna til Eirik, Torvald og Frøydis reiser i 1003 til Vinland og kommer tilbake i 1006.

 Er man interessert i norsk middelalderhistorie og vikingetidens helter er denne boka "et must". Jeg har lest mange bøker om dette temaet. Eks Romanserien Jomsviking og biografiene om: Anne Stine og Helge Ingstad, og utgravningene.

Jeg har av hans historiske bøker bare lest Olav Tryggvason. Så nå ble jeg enda mer gira på å lese de to andre historiske bøkene Øystein Morten, også har skrevet.

Men først skal jeg med Kim Leine sin bok til Grønland, og oppdagelsesferdene der. Og jeg er ikke helt sikker på om forklaringene om hvorfor eskimoene og det norrøne folket forsvant, hvor ble de av?

Utgitt på Vigmostad & Bjørke 2022, 308 sider + kilder. kjøpt bok. 

"Gutten i den stripete pyjamasen" av John Boyne

 En bok som fortelling til barn, om 2. verdenskrig og hvordan det var.

Året er 1942, vi er i Berlin og Bruno er 9 år. Han blir helt forvirret når Maria, hushjelpen begynner å pakke alle sakene hans, skal vi flytte? Bruno ser at øynene til moren er sorgtunge, vi skal flytte alla fire: mor, far, søsteren på 12år og han. Det er pga. av at faren må flytte til et nytt arbeider, noe en liten mann med liten bart, krevde. Etter å ha vært på et besøk hos dem. 

Hva drev faren egentlig med, tenke Bruno? Han har et arbeid med fin uniform, det var det eneste 9åringen viste. De levde i et stort hus, hadde mange selskaper, en rik familie. Hva skal vi gjøre med Lars, kokka og Maria, når vi flytter? spør Bruno, og huset hvem skal bo der?      

Er det langt vekk vi skal flytte spør han. Ja, vi skal flytte langt, sier moren. Din fars jobb, er viktig og han har fått en enda finere uniform. Vi kommer nok tilbake en dag til vennene dine, sier moren.  Bruno følte seg forrådt som ikke har fått vite noe om dette. Han hadde jo andre planer med vennen sine, så Bruno var imot å flytte, men det hjalp ikke.

Det nye huset lå helt ensomt til, og det var mye mindre. Moren sier: "vi må gjøre det beste ut av dette" her skal vi bo nå og vi må godta det. Fra vinduet på rommet så han omtrent 6 meter unna huset at der var det et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Bak det mange mennesker, barn og menn,  i det fjerne røyk fra et hus. 

Så stygt det er her, bare lave hus i det fjerne. Dette må være landsbygda, sier søstera på 12.  Berlin, der vi bodde er hovedstad, mens dette er landsbygda fordi her er det store tomme områder, sier hun. Hvor er alle dyrene? lurer Bruno på. Det burde ha vært husdyr her, det er bare leire på bakken. 

Dette er ikke landsbygda, men noe annet.... 

Der er en flokk barn, på andre siden av gjerde. De ser ut som de gråter, er skitne og triste. Hva er dette? Alle folkene der på andre siden av gjerde har på seg grå stripete pysjamas og lue. Hmm...

Bruno, måtte snakke med faren om dette, men han fikk ikke noe svar. Moren misliker at faren har den jobben, og begynner å drikker, mye for hun mistrives og vil ikke være vitner til hva som skjer der.

En dag går Bruno på oppdagelsesferd, da ser han en liten gutt i pysjamas som har et bånd med en stjerner på armen, han er på andre siden av gjerde. Bruno synes gutten ser trist ut, han snakker til den magre gutten. De kommer i samtale og gutten sier at han heter Smhuel og de finner ut at de er akkurat like gamle, et vennskap oppstår.....  Dette ble en søt historie om disse to guttene, om vennskapet som endte så veldig trist.

Formidlet litt barnslig til å være en ungdomsbok, men utrolig bra i henhold til mindre barn. Jeg ble så rørt at tårene trillet hos meg.....

Kan absolutt anbefales for at barn, men boka avsluttes med at dette vil nok aldri skje igjen. Boka er fra 2007, så dessverre gikk det ikke slik, for  krig og djevelskap driver folk med verden til enhver tid, også nå.  

Innlest veldig bra Pål Christian Eggen, spilletid 4timer 22 min

"Egne barn" av Trude Marstein

En velskrevet bok om å være foreldre, en bok man kan kjenner seg igjen i.

Anja er fortelleren i boka og alt er tolket med hennes øyner. Anja har vært gift med Ivar, de har to felles barn og begge er forfattere. Anja har en datter fra et tidligere forhold som heter Tuva, hun har flyttet hjemmefra og har blitt 21 år. Anja fått seg ny kjæreste som heter Pål. 

Anja og Ivar har beholdt torpet i Sverige som et felles sted og eie for dem og barna. Nå er det sommer og alle skal møtes for å ha felles dugnad, med å male huset. Ivar har også en ny kjæreste Solveig, men hun har ikke barn, bare en hund. 

Her blir vi introdusert for alle forholdene, så her var det mange navn og forhold å forholde seg til. Det var ikke få navn som raskt kom ned på papiret, for å sette opp hvem som tilhørte hvem. Pål har også en datter Nora på fire år, og stort sett alle har andre barn med andre, kaotisk .... 

Anja og Pål, Lotta og Falck drar ned til Torpet i Sverige, der er Ivar og kjæresten hans Solveig.  Men sjokket for Anja er at også eldstedatteren Tuva er der. Hvorfor har ingen gitt beskjed om  at Tuva er der og at hun har fått seg kjæreste, Adrian som også er med dit. Vi skjønner raskt at Anja og Tuva har et komplisert forhold til hverandre, - tydeligvis ikke mye kontakt. 

Solveig og Anja går greit sammen virker det som, men på en handletur de to drar på får Anja vite om noe som hun reagerer sterk på at Ivar ikke har fortalt henne, om Lotta sine problemer.

Historien går frem og tilbake i tid og sted, og noen små historier minnes ved gjensyn osv.  noen tøffere episoder blir også grundigere fortalt om. Det blir mye minner og litt krangling.

De kommer i gang med vask og maling av huset. Om kvelden hygger de seg sammen og får høre nytt og blir mer kjent med hverandre.  Her det ikke bare disse barna, som man deler på, men barna har halvsøsken som de har vokst opp sammen, annen hver helg og er knyttet til. De er jo en del av barnas liv som de voksne ikke tenker så mye på, eller bryr seg om, men som er viktige for barna. Eks: moren til Tuva som glemte å invitere Tuvas halvbror til konfirmasjonen osv, slik glemmer man ikke, mener Tuva.

Det blir mat og vin på kvelden og noen konflikter som har ligget på lur kommer fram. Anja som hadde så store ambisjoner om å være en god mor, ble det pirket i. Tuva sier hun har hatt og opplevd en barndom hvor ikke har blitt sett o.l. Det blir mange skuffelser og frustrasjoner å ta inn over seg. Barn som man tror ikke har øyner og ører, har fått med seg mye, -mye mer enn man tror. 

 Ivar var den jeg ikke fikk noe sympati for, han ble for meg en stor bortskjemt mann som tror at alle skal lystre han, og gå på tærne for han. Han og Anja har to barn sammen og Anja er på en måte glad i han enda, selv om hun synes han ikke var noe god far. De hadde mange år med kjærlighet og glede sammen, men hun gjorde alt i hjemmet og la alt til rette for familien.

Barna som prøver å leve sine liv, frigjøre seg, sjokkere foreldrene og opp gjennom oppveksten har utviklet seg til unike mennesker. Anja synes tiden har gått så fort og vil ha dem og behandle dem som sine egne barn, selv om de har blitt store. 

Det blir litt krangling og knuffing, noe vi alle kjenner som foreldre.  Alle er vi ulike og de underligste ting kan komme opp, når barn vokser opp og man tror at det var slik det skjedde, mens barnet opplevde det helt omvendt, eller motsatt. 

 En bok som setter søkelyset på alle brutte ekteskap og konsekvensene som kan komme av det, med mange rotløse barn. Som kanskje kan ha,- eller sliter med tilknytnings problematikk til mor eller far, steforeldre og halvsøsken.  

Sjalusi, følelsene av ikke å bli sett og hva de får seg til å si og gjøre for å imponere, eller bli sett. Frigjøringen fra foreldre, og bli seg selv. Mange av disse tingene kan vi jo alle kjenne igjen som foreldre.  

Jeg likte lydboka, den var god lest av Kjersti Odden Skjeldal, spilletid 8. 34 min, Book Bites

 

 NB, litt pirk: De er der for å male opp hytta, det klarte de på to dager. Der skulle nok forfatteren ha googlet litt mer om vask av hus og linolje-maling. For før man maler med linolje-maling må det vaskes grundig og det skal minst tørke 3-4 dager før man maler, det samme gjelder andre strøk. Så at malingen er tørr på samme kveld er bare tull. (måtte bare påpeke en så enkel feil, dette vet jeg alt om, med to verna hus).