Viser innlegg med etiketten Grimsrud Beate. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grimsrud Beate. Vis alle innlegg

onsdag 6. januar 2021

Grimsrud Beate "Jeg foreslår at vi våkner"


    

En sterk bok om å få kreft. 

Dette var en utrolig fin og samtidig forferdelig bok om Vilde. Jeg skjønner at mye av stoffet og historiene er selvopplevde, men kanskje ikke biografisk. Beate Grimsrud døde i begynnelsen av sommeren i år av kreft, det var en trist beskjed vi fikk på dagsrevyen. Om alt er direkte selvbiografisk vet jeg ikke, men hun har nok opplevd litt av hver av oppturer og nedturer gjennom sin sykdom. Den handler om et vanskelig tema, men formidles på en leken og noen ganger svært morsom måte. 

Det hele startet med at Vilde Berg får et brev, med et innhold som skremmer slik det som ofte gjør når man får brev fra sykehuset. Hun fjerner først det ene brystet, hun får problemer med protesen som er satt inn. Får den fjernet og får en falsk protese som hun kan legges i Bh-en. Hun skriver humoristisk om den dagen hun legger protesen i feil bh skål. Hun skildrer hvordan livet og hun selv endres på en fin og til tider morsom måte. Hva hun selv har opplevd vet man ikke, men den er skrevet veldig personlig. 

Vilde bor og arbeider i Sverige, hun forteller om barndommen på Dovre og barndoms minnene fra da hun stjal bestefarens gullpenn og skrev om rotta som også er med her som og gjør sine krumspring.

Vilde synes livet er kostbart og føler seg lykkelig. At moren dør som er 92 år kan hun akseptere, men hun som er midt i livet, hvorfor skal hun dø.

Noen ganger går hun helt amok og kjøper seg massevis av fargesterke klær. Koste, hva det koste vil, hun skal ha det og bruke nå for kreftkaktusen vokser i henne NÅ. Etter hvert har hun ti steder i kroppen som er angrepet og det finnes ikke håp, men hun er ikke depressiv, men nysgjerrig på hva som skal skje med henne. Får ikke lov å trene mer, det synes hun er trist, for det var tydeligvis en livsglede. Hvor lenge får jeg leve og hvordan skal jeg bruke den tiden spør hun seg selv.

 En bok jeg virkelig satte pris på å få lest den ble nominert og fikk Brageprisen 2020, det fortjener den.

Jeg har sett Beate Grimsrud på tv noen ganger og hun var en spesiell kvinne, med en spesiell energi, humor og styrke. 

Cappelen Damm 535 sider

 15 % av de som får brystkreft dør av den. Det synes jeg var mange, kjenner så mange som har hatt brystkreft og blitt helt friske. Moren min fikk fjernet et bryst, ble frisk og hun hadde humoristisk sans. Hun synes det var så praktisk når hun var ute og reiste, verdisakene hadde hun i en pung sine i bh

onsdag 22. juni 2011

Grimsrud, Beate "En dåre fri"

En anderledes roman, ja det skal være sikkert og vist.
Den handler om å ikke å  være alene i hodet, man har stemmer som forteller deg hva du skal gjøre. Det handler om å være schizofren og det er ikke enkelt, heller ikke enkelt å skrive om.
Boka virker veldig troverdig synes jeg, men om det er selvbiografisk spiller ingen rolle synes jeg. ( det har vært litt mye fokus på det). Forfatteren har drevet bra med forarbeid for å skrive boka, med det mener jeg alt hvordan en slik person opplever ting, medisinbruk, oppfølging, ettervern osv.

Starten på boka setter et sterkt anslag:
Jeg er Eli, men er hun jente eller gutt? Hun er på eggen og det er noe av drivkraften i boka.
Eli opplever mye merkelig i barndommen og særlig faren er ikke helt god mener nå jeg. Hun har et fint forhold til han tross det. Men storesøster er den eneste som virkelig bryr seg om henne skjønner vi, synd hun dør.
Barndommen er ikke helt A4 og det er heller ikke Eli!
 Hun ønsker seg som 13åring til fødselsdag to ting, hasj og joggedress. Hun vil prøve alt, men er det kjernen til at hun har blitt slik? nei, tror ikke det. Hun er spesiell både i klesvegen , klestil og hvordan hun ellers er,- nesten blind, kan ikke lese har dysleksi, men skal bli forfatter?!?

Folkehøgskolen hun drar til var litt av en opplevelse,- kristen. Mye merkelig skjer, men hun får venner.
Som 21åring drar hun på skrivekurs i Sverige. Hun forblir i Sverige, og hun legges stadig inn på psykiatrisk avd.
Så har hun 5 gode år før det snur igjen.osv... osv...
Eli er en utrolig kreativ person, ADHD må også være en av forbokstavene, nå man snakker om henne.
Hun skriver bøker, voksene og barebøker, skriver filmmanus og filmer( noen ganger skuespiller også).
Og ikke nok med det hun lager kunst "byste av medisinbokser" osv.
Foreleser i alle mulige sammenheng og mottar priser,- supermenneske, spør du meg?

Boka handler om å takle stemmene i hodet og sette stopp. Utrolig bra, hvordan man kan får det til!
Ettervern og Jonathan som en av hjelperne, topp beskrevet!
Jeg må innrømme at jeg har hatt en svoger med samme problem boende under mitt tak i en årrekke, så problemene er ikke ukjente. Men klarer man å takle det slik??????
Hun må ha en veldig god kunnskap om medisiner og virkningen av dem, de stemmer veldig bra.

En bok som hadde vært fortent til å få Nordisk Råds litteraturpris, men slik gikk det ikke.

Men, det er en bok man bør lese for å skjønne noe av de unge i dag som sliter, sett den på pensumslista til nye lærere er mitt forslag. Her er det mange gullkorn!

Jeg har hørt denne som lydbok opplest av forfatteren selv.
OK, jeg klarte bare små porsjoner, men jeg kjører 40 min hver veg så det passet. Dette ble litt for kjedelig og lite dramaturgi for meg, boka var 13t og 7min.
Tips: få en skuespiller neste gang. Jeg har prøvd å høre hennes lydbøker før men gitt opp, det er synd for hun har mye å fortelle.

En fantastisk bok, gå og kjøp eller lån den!
Den vil endre din oppfattelse av syyyystemmmmmmet i psykiatrien og at det finnes håp!