søndag 23. januar 2022

Nino Haratischwili "Det åttende livet (til Brilka)"


En slektshistorie fra Georgia som forteller om krig, fred og kjærlighet gjennom et århundre. 

Boka handler om en familie i Georgia, historien starter begynnelsen av det tjuende århundre  da de slår seg opp ved hjelp av en hemmelig sjokolade-oppskrift. Dette er fortellingen om familien og historien til Brilka forfedre. Heldigvis er det et fint stamtre i boka, så man kan følge med. Det kan virke som mange navn, men det går bra. Boka handler hovedsakelig om familien Jasji, men også om fam. Eristavi, som flettes inn og ut av hverandre. Det er en reise gjennom Europa i endring og et rystende og rørende flettverk av kjærlighet, krig og tragedier. Dette var rene historieboka sånn sett, fra 1900 til i dag. Her er det mye korrupte ting som skjer og hvordan makt og maktkampen råder. Stamfaren K. Jasji er sjokoladefabrikanten og har midler og makt. Men, det er seinere i boka barnebarnet Kostja viser sin makt, hvordan han styrer og splitter familien på mange måter. 

Historien starter med at Stasia ble født i 1900 og vi føler familien opp gjennom revolusjoner, kriger i Russland og verdenskrigen, sult og helvete. Den handler om hva som skjedde med dem, alt det de opplevde gjennom et hundre årene.  Historiske hendelser og nyheter blir flettet inn mellom familie feider, hat, sorger, gleder, kjærlighet, lengsler, håp og mye maktkamp. En utrolig godt oppbygd bok, den var utro spennende komponert, en bok som jeg ble helt fanget av.

Boka er inndelt i 8 bøker, hvorav den siste bare er historisk bakgrunn kronologisk ordnet med årstall. Forteller-stemmene varierer fra bok til bok, også innenfor hver bok. Dette blir bare noen stikkord for meg selv, for en bok på 1150 sider er det ikke mulig å blogge om i kortform. Jeg fant ut at det enkleste for meg er å skrive et lite resyme fra hver bok, litt stikkordspreget, men mest som en huskeliste for meg selv, eller gjenkjennbar for de som har lest boka. 

Bok 1. Stasia f 1900: Boka starter i nåtiden, men hopper raskt ned til 1900 da Jasji Ketevan, sjokoladeprodusenten, datteren Stasia blir født i 1900. Hun blir hans elskede datter, hans øyensten. Stasia, gifter seg med Simoni i 1917. Hun får den hemmelige sjokolade oppskriften i bryllups presang av faren. Stasia hadde en drøm om å bli ballettdanser. Stasia og Simon fikk bare en natt før han ble utkalt til St. Petersburg, han var løytnanten for de røde. 

Stasia vil besøke han, hun har adressen hans, men finner han ikke i St. Petersburg, der sult og Bolsjevikene herjer. Hun får bo hos Tante Thekla, midt i hjertet av den russiske revolusjonen, med sult og drap. Stasia vil reise hjem til Georgia, men må reise til Moskva for å få utreise-tillatelse, der etter nesten tre år treffer hun igjen Simon. Stasia får sønnen Kostja i 1921. Når Simon endelig kommer hjem, er det en psykisk knekt mann Stasia får hjem. De flytter på landet og  datteren Kitty blir født 1924. Stasia får etter hvert vite en del av hva Simon har opplevd disse årene.

Bok 2. Kristine f 1907: datteren som Larissa hadde før hun giftet seg med sjokoladefabrikanten, etter at han ble enkemann. Kristine, 20 år giftet seg med Ramas, 36 år. Han har makt og midler og eier et stort hus i Tbilisi. Ramas er stadig bortreist og Kristine blir elskerinnen til, den store /lille mannen. Stasia bor hos stesøsteren Kristina og blir kjent med en helt annen verden, enn den søsteren lever i. Hennes venninne Sofhio, feministen og opprøreren opplever fryktelige ting. Stasia overtar ansvaret for sønnen hennes Andor, han blir hennes adoptivsønn. Kristine sitt utroskap blir kjent for Ramas og stygge, fryktelige ting skjer. 

Bok 3. Kostja, f. 1921: er Stasia sin sønn, Kostja utdanner seg i Leningrad, på Marine-akademiet. Han deler rom med Alania, som også er fra Georgia. De to blir etter hvert venner, et spesielt vennskap som skal bety mye for familien etter hvert. Alania er hans eneste virkelige venn som hjelper han i alle situasjoner. 1939 og krigen tar til, Tyskerne går inn i Polen. Kostja må ut i krigen. Andor og Kitty vil gifte seg, noe Stasia er sterkt imot. Andor lar seg overtale og blir motstandsmann og Kitty er gravid. Dette fører til forferdelige scener, som Kitty overlever takket være Miriam. Krigen er over, men alle kom ikke like hele fra den krigen. 

Bok 4. Kitty f. 1924: datteren til Stasia. Krigen er slutt, Miriam og Kostja blir kjærester. Kitty og Miriam vil hevne den lyshårete kvinnen Alla, som de kjenner igjen på en fest. Kitty og Miriam oppsøker kvinnen, og det resultatet blir blodig. Kostja har en finger med i alt og det ender dårlig for Miriam, hun ble sendt til kvinneleir. Kitty ble landsforvist til Vesten og beskjed om aldri å komme tilbake til Georgia. Andor kommer tilbake til Tbilisi, han har opplevd grusomme leirer og er psykisk og fysisk en nedbrutt mann.  

Alania, jobbet høyt oppe i ministeriet i London, og han får Kitty til London. Kitty spiller gitar og er visesanger, hun treffer Amy og får spille jobber. Flytter inn hos Amy, treffer malerinnen Friederike som blir kalt Fred, kjærlighet, rus, fravær og legsler. Kitty gjør det bra og tjener penger og har mange konserter, gir ut plater.  Generalissimusen i Georgia er død, Kitty ramser opp alle drapene han står bak. Kitty blir nærmest forelsket i den anonyme mannen som følger henne opp, via telefonen. Det er Alania, men som ikke vil si hva han heter, han er kun et hjelpe-ledd og må være anonym. 

Bok 5. 280 sider. Elene født 1953: datteren til Kostja og Nana. Elene må bo i Moskva hos faren og gå på skole der, noe moren Nana misliker. Andor kommer til Stasia og ber om at Mika, sønnen hans kan få bo hos dem og gå på skole. Stasia er overlykkelig over å se adoptivsønnen sin igjen. Mika får bo hos de to gamle tantene Stasia og Kristine, Nana bor der også. Mika er en flink, kjekk gutt de skryter av, men Kostja, fordømmer han. Stasia eksploderer ovenfor Kostja og hans maktbruk. Årene går og i 1959, er det ni år siden Kitty hadde kontakt med familien sin. Kitty hadde blitt en kjent musiker og hadde mange konserter. Hun skal ha konsert i Praha, men må avlyse konserten, da den urolige Praha våren kom. Kontaktpersonen hadde fått Stasia til Praha slik at mor og datter kunne treffes, et kort møte. 

Elene flytter tilbake til moren, hun er sjalu på Mika. Elene er en utspekulert ung kvinne. Da Elene er17 år føder hun Daria i 1970, barnefaren Vasili, sender hun til Amerika. Tre år etter er hun gravid igjen og foreldrene fortviler over jenta og faren beskyller Mika for at han har ødelagt henne. Mika får skikkelig hevn av Kostja og ender i fengsel, for en film han har laget som eksamensoppgave på film-instituttet, ingen har sett filmen, tragisk, forferdelig. 

Kitty blir mer og mer populær i hippietiden, men sliter med Fred som doper seg. Hun har i mange år hatt mannen som følger henne opp i London, Alania. Han får ordet en konsert i Russland og i Tbilisi, slik at Kitty får møte moren sin og familien igjen, på godt og vond. Andro rekker hun også å se, uff, tragisk, trist og med tre sikkerhetsvakter på slep.    

 Bok 6, Daria f. 1970. 280 sider: Nitsa er stort sett fortelleren:  Elene, studerer engelsk, har to døtre Daria og Nitsa, med to ulike fedre. Elene gifter seg med Aleko, en alkoholiker, og de lever som hippier, 1976. Stasia og Kristine blir uvenner.  Kitty vil hjem, og gjør strålende karriere som visesanger i Europa. Hun er ensom og trist, har tomheten inne i seg, alt er meningsløst og Fred er på avrusning. 

De to søstrene Daria og Nitsa avskyr hverandre. Hva hjelper det å være pen, synes Dario når hun ikke får lov å spille i en film. Og Nitsa blir mobbet for hun er for skoleflink. Kostja har avvik i regnskapene og mister antagelig jobben i ministeriet. Han ber Alania om hjelp.  

Kitty er psykotisk på tuppa, hun ser Andro over alt og snakker med han. Hun drikker alt for mye, og etter veldedighets konsert blir Fred med henne til havet, da går noe helt galt. Tsjernobyl- ulykke skremmer alle. Gorbatsjov kommer til makten i 1985 og i 1989 slår sovjetiske sikkerhetsstyrker ned på demonstrasjon i Tbilisi, Kristine dør. 

Daria blir filmstjerne og gifter seg med Lasja, 1991, de flytter til det fri Russland. I Georgia er det store økonomiske og politiske problemer. Folk sulter og selger alt på svartebørsen. Dario føder Anastasia/Brilka i 1993. Daria og Kostja dør, Stasia dør 99 år gammel. Elene viet seg til barnebarnet sitt og Nitsa forlot Georgia i 1995. Hun dro til Severin, som bor i Tyskland, en gutt hun traff i byen. 

Bok 7. Nitsa f 1973. 90 sider: Severin var homofil, men de giftet seg slik at hun kunne få opphold i Berlin. Hva skulle hun gjøre der? Hun begynte å studere historie og statsvitenskap og årene gikk, hun skilte seg fra Severin og fikk egen leilighet. Hun er flink, og gjør det godt. Foreldrene besøker henne, men hun drar ikke tilbake til Georgia. Nitra elsket å spille poker og sendte penger hjem til familien. Hun kjøpte seg bil oppdaget Europa, gjennom endeløse bilturer alene. Først i 2006 får hun en telefon fra moren sin, at tantebarnet Brilka har forsvunnet i Amsterdam, hun var med på en tur og lagt igjen en beskjed om at hun skulle til Wien, men hun er bare 12år. Slik rulles de siste brikkene på plass i familien Jasji. 

Stamtreet fra boka

Herlighet for en fortelling, spennende, godt skrevet, fine skildringer av hva som har skjedd i Georgia og ellers i Verden, både historisk, politisk og hva makt mennesker kan få seg til i krig og fred! 

FANTASTISK BRA! 

 Utgitt på Aschehoug, 2021, en mega tykk bok på 1150 sider. 

Jeg kjøpte denne boka i fjor, den mursteinen skremte meg litt. Men, etter et fall (ved nyttår) med brist i ribbeinet og smerter, måtte jeg holde meg  i ro. Så da var det bare å hive seg over denne. Nå er jeg ok igjen og boka er ferdig. Jeg har storkost meg!

Nino Haratiscwili er født i Tbilisi i 1983, bor i Tyskland. Hun er forfatter, dramatiker og teater-regissør. Boka kom ut på tysk i 2014, og har fått mange priser. 


lørdag 22. januar 2022

"Hunter i Huskvarna" av Sara Stridsberg

           


         Samling med 11 noveller.

Nå har jeg drømt meg vekk og lyttet til en eller noveller hver dag. Disse små novellene sier så mye så man må la de få bli fordøyd. Sara Stridsberg skriver så spesielt at man må ha tid mellom hver novelle.  Jeg lånet boka på biblioteket, men måtte dessverre lever den tilbake, det var syn for jeg liker å se hennes tekster også.

1. Handler om barndomsopplevelser man aldri helt vil legge bak seg, fordi det har blitt noe av det viktigste i livet, og bygget egen identitet på. Hunter var en svært spesiell gutt, lekekameraten og hennes gode venn. Moren var død og faren satt som regel utenfor bedehuset. Vi lekte på det tomme hospitalet, der hadde Hunter mange hunder på et rom, kanskje opptil 10 stk. En gang var det en av hundene som så ut som en ulv, etter det så jeg ikke Hunter mer. Hvor er Hunter? Noen ringte til politiet, det var ingen i leiligheten? Jeg ble værende på det lille stedet. Foreldrene mine, - ateistene flyttet. Jeg besøkte graven til Hunter sin far, det var alltid blomster der, kanskje en dag kom Hunter også. (kan minne om deler av Beckomberga)

 2. Oppvekst hos besteforeldre, en bestemor som drakk, en morfar som var alt for henne og en mor som var besatt av å svømme. Da mor var liten hadde hun og bestefaren vært inne i en død blå-hvalkropp den var spent opp, så de kunne vandrer rundt i den, stor som en sal. Hun og morfar var som ute i verdensrommet, lukten og opplevelsen. Hadde den helbredende kraft?  Hun ville se den en gang til, morfar trodde hun hadde rømt. Moren som elsket å svømme langt og lenge, halvt sjøvesen. Historien om: Gutten som bodde med hvalene, ingen trodde han og han ble innlagt på psykiatrisk sykehus. (minner om Happy Sally

3. Vi er i USA og merkelige ting skjer. Robin og Hazel skal dra for å møte faren sin Bill. Hvordan skal vi kjenne han igjen, spør de? Han bodde i et stort hus sammen med "dogene" de unge italienere. Han spurte etter moren Lana, men snakket ikke med ungene sine. Han stenget seg inne med dogene og så på videofilmer.  Faye, drepte Hazel, og moren gikk helt til grunne. En dag fant de faren død, da ler moren. Robin arvet en del penger og kjøpte hus til moren og seg selv. Robin savnet Hazel, en bunnløs sorg og han oppsøker Faye i fengselet, og så henne gjennom vinduet når hun fikk sin straff. (kan minne om Darling River) 

4. Victoria-vannlinjene: Evelina, datteren til presten. Hun fortalte hjemme alt hva vi gjorde sammen. Hun fikk bank/juling av faren/presten. Vi var verdens beste venninner, der inne i Victoria-vannliljene. Trodde du at du hadde Jesu barnet i magen?

5. Tre søstre: Ser for meg Sigøynere som får skjels ord slengt etter seg, der de flytter sammen med faren og et gammelt piano på kjerra. Denne fortellingen fikk meg til å se mange bilder i hodet mitt. Hadde jeg vært malerinne skulle jeg ha malt dem, i flotte farger. (kan minne om Darling River) 

6. American Hotel: Vladimir fotograferer enslige kvinner. Jeg flytter inn hos han som kalte meg Carter. Moren hennes dør, uten dramatikk. Dramatikk blir det i Carter sitt liv, med datteren. En merkelig historie.

7. Sjøhelten: Han, politimannen var forelsket i meg og ville forlate familien med kone og fire barn, for å bli sammen med meg.  Jeg hadde jobbet i en butikk, men hadde fått sparken fordi jeg frarådet folk til å kjøpe de stygge tingene. Nå jobber jeg i en bar, der den fallende skjønnhetsdronningen kommer hver dag.

8. Et par er på tur til Agadir, hun med brorens parykk på hodet, og finner en død katt som hun tar med seg hjem. De kommer hjem og det ligger det et brev om invitasjon. Er det Nobel akademiet hun skriver om. De sover, drikker og det viktigste er å ta seg ut i riktige klær og ha viktige vesker når de har møter. For ikke å glemme portrettmaleren som lager et blankt og diffust portrett. Veldig surrealistisk, og merkelig. Jeg husker bråket som var rund denne komiteen og at hun trakk seg. Denne ble en litt for merkelig historie for meg, og særlig om det var for å henge ut Nobel- medlemmene, som sløve, festglade, gamle og sære folk. Men kanskje hun har rett, ikke vet jeg. 

9. Psykoanalytikeren som hadde mange ideer. Han synes at hun burde prøve seg på Bud ismen eller Hinduismen og heller tenke over livet etter dette og evigheten. De har et merkelig forhold. Liker han henne eller datterens in best? Etter syv år avslutter de forholdet, som klient og psykoterapeut. En litt tankevekkende fortelling om meninger og forhold. 

10. Vi var rovdyr: Jenta som er sammen med faren sin, i bilen. En dag er det ei lita jente i bilen, Johnny. De ble plutselig tre i bilen. Hun er søsteren din sier faren min. Bilen er deres er oppholdsrom og liv. Kom Blanche og hentet Johnny? Jeg så henne aldri mer.. Veiene var deres liv. Denne boka har mange likhetstrekk med Lo i Darling River med mix av: Lolita. av Vladimir Nabokav. 

 11. Skogås: et sted i Sverige. Barndomsminner og ungdomsminner blafrer forbi i minnet hennes. Om lillesøsteren, faren på psykiatrisk sykehus og alle som var døde. De hadde elsket å være i Zoo butikken. og de vonde opplevelsene som blotteren på toget, som hun så over alt. Og mange andre minner.

Jeg liker Sara Stridsberg sin skrivestil, det er som om ting flyter et sted mellom drøm og virkelighet. Jeg tror enten liker man hennes skriving, eller så skjønner man ikke skrive stilen hennes. Den er så sår og merkelig, den tar tid. 

Dette ble en liten oppramsing av hver novelle, slik måtte det bare bli.  

Lånt på Book Bites 6 timer.


mandag 17. januar 2022

Verden og buksene av Kaja Schjerven Mollerin


En fin liten bok om Gunvor Hofmo.

Jeg var på foredrag, hvor Kaja Schjerven Mollerin snakket om boka si i desember om Gunvor HofmoHun skriver om Gunvor Hofmo at det mest slående i diktene hennes er den billedskapelige evne. Hun starter boka med diktet over den tomme barnevogna, i diktet "Juninatt" er det hvordan poeten forholder seg til tap og fravær? Dette kan jeg underskrive på som har visualisert to smykker til Gunvor Hofmo i Hommage serien min.

 Gunvor var mye psykisk syk. Var det de to kjærlighetsforholdene som gjorde livet hennes så vanskelig. Det først forholdet var til Ruth Maier, (en fantastisk fin bok) Det var katastrofalt for Gunvor og hun klarte nesten ikke å komme over det. Bildet i hodet der hun ser båten Donau legge ut fra kai, men Rut ombord, fryktelig. 

Seinere hadde hun et samboerskap til Astrid Tollefsen, som endte med at Gunvor følte seg forfulgt, invadert og frastjålet dikt og egen identitet av sin samboer. Dette står det en del om i boka.

 Gunvor Hofmo ville blitt 100 år i 2021, hvordan ble hun egentlig sett på som homoseksuell kvinne på den tiden. Hvordan forhold psykiatrien seg til kvinner som elsket kvinner? Hvorfor har vi ikke hedret og hyllet henne mer i 2021, under jeg meg på?

 Kaja og Jan Erik Vold har jobbet og snakket mye om Gunvor Hofmo, de spesialister på hennes dikting og liv. Jan Erik Vold har kommet ut med enda en bok i 2021 om Gunvor " Venn jeg har våknet". Den må jeg lese. 

Kaja skriver om lesbiske kvinner i litteraturen, hvordan det forholdet ikke har provosert folk på samme måte som sex mellom menn. Når kvinner levde sammen ble det sett på som venninne-forhold. Det ble først vanskelig når den ene begynner å gå i herreklær, slik Gunvor gjorde. Hun eksponerte seg ikke muntlig, men visuelt. Moren hennes fikk vite det i et brev 1954, "Jeg er nemlig homoseksuell". Denne tematikken står det en del om i boka.

 Forfatteren Kaja skriver om andre kjente personer som sikkert også hadde forhold, men var tause om det. Hun skriver også i boka at homoseksualitet var tema under innleggelsen av Gunvor Hofmo på Gaustad.  En lege- rapport fra Gaustad 1960 sier: "Pas. er blitt aktivisert gjennom arbeidsterapi og det har lykkes å iføre henne skjørt istedenfor hennes trofaste bukser". Ganske utrolig skrevet ut ifra dagens syn på kvinner og bukser.


  
En liten tynn bok, med mye tanker og info. Utgitt på Nasjonalbiblioteket 2021, på 45 sider. 

Link til det siste smykket jeg laget til Gunvor som Innlandet Fylkeskommune kjøpte i desember-21. 


torsdag 13. januar 2022

Johan Sebastian Welhaven , Diktlesersirkelen

 

Tema januar : Romantikken i Anitas Diktlesersirkel

Denne gangen valgte jeg meg Johan Sebastian Welhaven f. 1807 -1873) som en fra romantikken. Welhaven var den store Kontrasjonsdikter (som betyr at han filer og pusser ned til det vesentlige). I motsetning til Wergeland fra samme periode som var en ekspangsjonsdikter, han maler ut i det store og brede. 

To menn som levde på samme tid og skrev svært ulikt, som to motpoler. Han var romantikeren og hadde stor interesse for estetikk. Han dyrket den rene sjangeren, og til den dikteriske formen. En hyllest til diktet og det frie ord. 

Welhaven var født i Bergen, men sitt voksne liv levde han i Christiania. Han underviste ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania fra 1843 i filosofi og litteraturhistorie.  

Diktets Aand er et dikt fra "Fra nyere Digte samlingen». Dette diktet sier noe om Welhavens syn på kunst (metapoesi). Det er ganske langt, men alt må med. Dette diktet regnes som Welhavens testament, de vil si hva han ville formidle av estetisk og det kunstnerisk. En hyllest til diktet og det frie ord.



Hvad ei med Ord kan nævnes

i det rigeste Sprog, 

der Uudsigelige

skal Diktet røbe dog. 

 

Af  Sprogets strenge Bygning,

af Tankeformens Baand

stiger en frigjort Tanke,

og den er Diktets Aand.

 

Den boede i Sjælen

Før Strophens Liv blev til,

og Sprogets Malm er blevet

flydende ved dens Ild.

 

Den gjennemtrænger Ordet

lig Duft, der stiger op

At Rosentræets Indre

 i den aabnede Knop.

 

Og skjønt den ei kan præges

I Digtets Tankerad,

den er dog der tilstede

som Duft i Rosenblad.


Glem da den gamle Klage,

at ingen Kunst formaaer

at male Tankefunken,

hvoraf et Digt fremstaaer.

 

Thi hvis den kunde bindes

og sløres af paa Prent,

da var i denne Skranke

dens Liv og Virken endt.

 

Den vil med Aandens Frihed

svæve paa Ordets Klang;

den har i Digtets Rhythmer

en stakket Gjennemgang.

 

En Gjennemgang til Livet

I Læserens Bryst;

der vil den vaagne atter

I Sorrig eller Lyst,

 

Og næres og bevæges

og blive lig den Ild,

der laae i Digtersjælen,

før Stropens Liv blev til.


Kun da bevares Digtet

sin rette Tryllemagt,

det Uudsigerlige

er da i Ordet lagt.

 

Betrakt den stille Lykke,

der gjør en Digter varm,

mens Aanden i hans Sange

svæver fra Barm til Barm

 

Lad kun hans Rygte hæves

mot Sky af Dogens Vind,

det er dog ei den sande

Kvægelse for hans Sind

 

Men naar hans Tankebilled,

med eller uden Ry,

finder et lutret Indre

og fødes der paany-

 

O, bring ham da et Budskab

om dette Aandens Bliv;

thi dermed er det lovet

hans Verk et evig Liv.


tirsdag 11. januar 2022

Lucias siste reise av Vetle Lid Larssen

En ellevill, litt sprø, men morsom historie om Lucia.

Boka er delt inn i kapitler på ca. 40-50 sider hver, som jeg har laget et superkort kort resyme av her:

Vi er på Sicilia år 304 e. kr. Guvernør Paschasius dømte den 17 år gamle Lucia til brudd på ekteskaps-kontrakten, hun ville ikke gifte seg med Nerius. Bruddet dømtes til 6 uker på bordell. Hun ble ført til en celle i annen etasje. Et usselt rom på ca. 6 kvadratmeter, hun ba til Gud, men ingen hører henne og hun forbannet Johannes som hadde omvendt henne til kristendommen. Nerius kom og voldtar henne, spytter henne i ansiktet etter utløsningen og forlot henne. Den natten kom det 16 menn og brukte henne og slik ble det ide neste seks ukene. Etter seks uker ble hun ført bort og drept, alt dette på grunn av at hun var blitt kristen og ikke ville gifte seg med Nerius. En forferdelig trist historie. 

Del 1. Her møter vi Theodosius i Ortygia, Siracusa mai 878. e.kr. Skolelærere som skulle frakte kista fra Sicilia, som muslimene hadde okkupert. Kirkene ble moskeer. Mye om kampene mellom muslimer og kristne. 

År 1041treffer vi Islendingen Halldor, som forteller en helt vill historie om da han og Harald Sigurdsson skal frakte kista med Lucia fra Siracusa til Konstantinopel. Det var en morsom og grotesk historie, villere enn Jomsviking fortellingene til å med. Munnhuggeri og merkelige kommentarer som ikke hører hjemme i tidsperioden, men som man drar på smilebåndet av. Helt vilt og galskap av en historie.

År 1205 er vi i Orbey-dalen i et kloster. Denne historien er om Abbed Martin og Gunther som drar til Konstantinopel og kommer hjem med kisten av Lucia, (trodde de), og masse relikvier. Her blir vi tatt med til Konstantinopel. Vi er kommet til Gotikken, hvor de store kirkebygg ble bygget og korstogs kriger herjet. Fine bilder i hodet mitt om Hagia Sofia og andre stedene som blir omtalt. Biskop Halberstadt som ikke vil kjempe i krigen og Sozon som vil berge Lucia vekk fra Konstantinopel og lurer dem alle. Hysterisk grusomme historier om krigen, volden og robbet kunst og kultur-skatter, samtidig er det mye morsomt som skjer.

År 1321, Comacchio- sjøen, september. og Dante Alighiert drar til Venezia. Han får ikke drar dit alene, men med Meringotti. Dette er noe han misliker, en slik mann som vekker alles irritasjon. Dante er fyrstens mann, og sendt av fyrsten for å megle fred til Venezia. Dante har akkurat skrevet ferdig sitt livsverk "den guddommelige komedie eller komedien" som alle kaller den. Det er et verd Dante brukte 20 år på å skrive. Det er en bitter konflikt mellom Ravenna og Venezia han skal løse. Denne turen byr på mange problemer for han og det ender dårlig. Men han så Lucia kisten og hva sto på lappen? Årene går og etter 26 år dra Meringotto til bake til Venezia, for å finne ut av hva som sto på lappen, men døden inntok ha, 67år gammel.

År 1453 i Konstantinopel. Dette handler om da det østromerske riket falt, og muslimene overtok. Vi følger Anna, Lukas Notras sin datter. De får fraktet div. dokumenter osv. Fra kirken og ut i båten den som Anna skal flykte med til Venezia. Anna er farens øyenstein og hun har avvist 7 beilere og blitt 35år og vil leve sitt liv. Hun opplever voldsomme drønn og tyrkernes som var på veg, kjempende for å ta Konstantinopel. Hun og søsteren kommer seg av gårde i båten "Pilgrimen". Det var bare Anna som skulle hele vegen til Venezia. Hun forene øst og vest, men fant ut at hun ville la øst (en gresk koloni) vokse fram i vest, bygge hus, forretninger, skole osv. 54 år gammel skjønte hun at det ikke gikk, hun hadde strandet i Roma.  Hun ønsket å vende tilbake til Konstantinopel, men ble. Hun jobbet med å få trykke boka si og ble ferdig i 1499, 80 år gammel. Fin fortelling om trykkekunstens oppblomstring. 

Corpus Domini-klosteret 1476 i Venezia. Historien om nonnen Diamante og konflikten med broren. Det var ofte slik at mange familier sende sine døtre til kloster, og mange nonnekloster var nærmest bordeller. Cristina Girardi var en vakker kvinne som kunne giftes bort, med Francesco. Det ville derimot ikke Cristina og brødrene slo henne så hun ble liggende. Hun våknet i Corpus Domini-klosteret 1442 et respektert kloster, men som lå nederst på rangstigen. De 72 nonnene fikk litt å styre med når en nye kvinner kom. Cristina ble voktet og holdt stengt, hun var et voldsoffer og ble behandlet som om hun døde, og hun fikk et nytt navn Diamante. Hun likte seg som nonne og tilba - St. Lucia som lå i nabokirken, der Dante fant henne. Diamante ble etter mange år priorinnen. Konflikten oppstår når Servittsøstrene vil bygge kloster tett inntil deres Dominikankloster, da tok Diamante et farlig valg.

Del 3: Vi har kommet til 1797og den engelske ambassadøren i Venezia, Richard Worsley. Han var manisk samler av Renessanse kunst og hadde en stor samling som skulle sendes hjem. Den franske revolusjon var akkurat over og 6000 av folk fra hans stand var giljotinert i Frankrike.  Nå må han forlate Venezia for Napoleon vil ha Venezia. Her skjer det mye vilt, men ganske spennende og godt fortalt om Renessansekunsten. Jøden Noam Beg, tjeneren han var godt forberedt og hadde pakker sakene sine for å dra til fremtidens Tyskland. En ynkelig kiste, ble plassert på et galleri i kirken, den får solen fra øst og utsikten mot alpene. 

Adriaterhavet, juli 1849. Venezia vil løsrive seg. Dampskipet Vulkan, som skulle skyte en bombe mot Venezia, oi, oi. dramatiske historier.  Danske Hans Birch Dahlerup stod foran kirken og så den ble revet. Hvorfor skulle den rives, nå når datteren Ida skulle komme. Var det et forvarsel? den 22. august falt Venezia. 

1945, på slutten av krigen. beskjed fra menighetsrådsmannen at høyvannet var i ferd med å grave seg inn i kjelleren og der lå Sankta Lucia i kirken. I murer-firmaet var det bare Sara Salitini igjen av familien som kunne faget og hun kom for å gjøre jobben. Samtidig fikk flygeren Bob Schlomo melding om å bistå for å befri Venezia. Dramatisk ....

1981, Hoved politistasjonen i Venezia. Et brutalt ran skjer og kroppen til Lucia blir tatt, men hvem stjal kroppen hennes? Her blir det en kriminalgåte for politifolkene i Venezia. Sier ikke mer ...

2004, kommer Sankta Lucia på et kort besøk tilbake til hjembyen sin Siracusa på Sicilia, der Vetle og datteren Emilia får se henne. 

En meget spesiell bok, jeg har kost meg med. Dette er en roman, og det skjer mye underlig, noen ganger ganske så vilt og merkelig. Mange morsomme historier og ikke minst Vetle sin tekst hvor dialogene er skrevet i moderne (dagens) språk sleng. 

Samtidig får vi høre mye om krigene, historisk som har vært opp gjennom tidene. For ikke å glemme religion, kunst, kunsthistorien og kvinnekampen opp gjennom tidene. 

Kan ABSOLUTT anbefales! 

Utgitt på Strawberry Publishing 2021, sider 583 totalt, lånt

onsdag 5. januar 2022

Modiano Patrick "Ungdomstid"



Atter en bok fra Paris skrevet i typisk Modiano stil.

Louis og Odile er gift, de blir begge snart 35 år gamle, med barn og stort sommerhus. De har i 12 år drevet Feriehjemmet Sunny Home for barn. Nå har de avsluttet det og flyttet dit permanent, vekk fra Paris og til drømmestedet sitt på permanent tid. Kanskje de åpner en restaurant nede ved taubanen en dag?

Nå har de tatt i bruk hele huset selv og ungene fryder seg. Dette paret skulle man tro var fra overklassen, men det var de absolutt ikke for ca. femten år siden, når de traff hverandre.

Det er deres møte i Paris som boka handler om, med historier fra begynnelsen på 1960 tallet. Begge kommer fra ikke helt enkle oppvekstmiljøer, eller kall det en litt traumatisk oppvekst.

Odile vokste opp hos bestemoren, og fant først ut som voksen hvem foreldrene var, det var ingen solskinnshistorie. Hun var blitt 19 år og drømte om å få synge inn ei plate, hun fikk sunget inn et prøveeksemplar også døde mannen hun hadde kontakten med. Hun prøvde seg hos mange plateutgivere, svært vanskelig, men en dag fikk hun napp. Men, ikke til det hun trodde det var.....

Louis møter vi når han kommer ut fra militære etter å ha vært der i to år. Han har den siste tiden møtt mannen Brozier. Han møter Louis også den dagen han ble dimittert fra verneplikten. Brozier er en merkelig mann i 40 årene, med Tyrolerhatt og jobber i bilbransjen. Det viser seg at han var svært opptatt av faren til Louis, han var en kjent storhet på velodromen som sykelist, i Frankrike. Louis ble foreldreløs når foreldrene døde i en bilulykke. 

Brozier driver med litt av hvert og som vi skjønner har han mange svin på skogen. Han skaffer Louie jobb og en dag treffer han Odile, litt forkommen på en jernbanekafe. Vi hører om hvordan de jobber for Brozier, på turer til England og hvor livet ellers lar dem drive seg til. De har ingen konkrete mål eller utdannelser. Som vi skjønner så kom de seg vekk fra de fattige og mørke strøkene i Paris til et solfylt og fritt liv i sitt eget huset i fjellsiden. 

En typisk Modiano bok, hvor stemningene fra Paris sine fattige gater og usle livet har store kontraster med de rikes liv. Eller si det på en annen måte, ved de godene man har eller klarer å skaffe seg om man er sleip nok til å utnytte alle smutthull. Men en dag blir det for mye av Brozier sin fortid som kommer fram og han må flykte til Sør Amerika. 


Dette er overhode ingen spennings roman, men skildrer livet på 60 tallet, på en troverdig og fin måte som jeg liker. Kampen om å finne seg selv, bli den man ønsker å bli og leve det livet man fått. 

Til flere bøker av Modiano (link til Wikipedia) jeg får med meg av denne forfatteren, desto mer skjønner jeg av hans skrivekunst. Man kommer inn i en stemning og blir der. Dette er min femte Modiano bok. 

Orginaltittel : Une Jeunesse, 1981
Innlest av Anders Ribu spilletid  4t 54 min på Storytel 


mandag 3. januar 2022

Hessen, Dag O. " Livet, en kort reise gjennom fire milliarder år"

 

En kjapp innføring i Darwins evolusjonsteori. 

Boka starter med at Eirik på 16 år skal ta toget fra Bodø til Oslo. På turen må han gruer seg til, for han må lese til eksamen. Han skal ha eksamen når han kommer hjem, dagen etter i Darwins evolusjonsteori. Eirik og læreren Goggen Iversen, er litt i klins fordi Eirik ikke er interessert i faget, han orker ikke å sette seg inn i hva som har skjedd på jorda angående utviklingen fra fire milliarder år siden tilbake og fram til nå. Temaet er bare kjedelig og Goggen er etter og mobber han som en dårlig elev hele tiden. 

Eirik får besøk av en gammel mann i kupeen og det er bare de to som blir sittende der og snakke. Denne samtalen handler om en reise hvor den gamle mannen Charles forteller. De reiser gjennom fire milliarder år, og om utviklingen sett i henhold til steder. De går stadig vekk ut av toget og der møter de mange underlige ting og han forteller om livets utvikling. Han får høre om hva fargene på dyr betyr, hva som varsler fare osv.  Skjeggkre som jeg trodde var et nymotens dyr er fire hundre millioner år gammelt, det har bare tilpasset seg baderoms sluket.  Det er først når vi nærmer oss Mjøsa at vi det blir liv i Permtiden, med ulike planter og i Trias ca. ved Minnesund kommer Dinosaurene osv. Så kommer vi inn i de ulike periodene som Jura og Kritt da blomster og alt kommer både av mennesker og natur. 

En bok som jeg på en måte kan sammenligne med Jostein Gaarders "Sofie Verden" bortsett fra at den handler om filosofi og historie (en film jeg har brukt mye i min undervisning i kunsthistorie). Hessen har lagt handlingen til de ulike strekningene/stedene på vegen på vegen fra Bodø til Oslo, og det er jo en fin måte å henge historien på.  Hele historien er en innføring i Darwins evolusjonsteori. 

Den begynte litt kjedelig synes jeg, eller jeg ble ikke fanget av den i begynnelsen, men den ble virkelig spennende og lytte til når vi kom mot Mjøsa. 

En bok jeg kan se verdien av og jeg skjønner godt at Eirik sjokkerte Goggen med sin nye kunnskap.

Kan absolutt anbefale denne som en kjapp innføring før eksamen. 

 

Utgitt 2019, på Cappelen Damm. Jeg har hørt den som lydbok fra Book Bites på 5t 4min


lørdag 1. januar 2022

Desember oppsummering


sola har snudd og vi er på rett veg mot sol og varme.

Jula er møteplass for familien og vi blir en større flokk for hvert år. 
Maribel, med guttene sine på 5 mnd. og et og et halvt år.

Våknet i dag 1, nyttårsdag til en typisk januardag på hytta.
Så til oppsummering av bøkene:

Patrick Modiano, Søndager i august. En eventyrlig spennende og fin roman fra Nice. En stemning å drømme seg vekk i.



  Agota Kristf "Analfabeten". En biografi som Agota har skrevet om barndommen og å være flykning, og et skrivende menneske.


 "Det regner Fugler", en skjønn roman om å leve livet slik man ønsker det, selv om man har kommet langt opp i årene. En morsom og litt spesiell fortelling.

 304 dager Simon Stranger, En sterk bok om Krigsveteraner. Utrolig bra!

Tarjai Vesaas, noveller og om Gunvor Hofmo foredraget på Hamar.

Herbjørg Wassmo, Mitt menneske, en nydelig bok som passet perfekt for meg. En bok om kunstnerlivet og hvor viktig litteraturen er.

Tarjei Vesaas "Det store spelet". En fin klassiker om Per Bufast, om oppvekst, krav og forventinger.

Linn Ullmann, "Jente 1983", en bok som fortalte om hva ungekvinner kan og har opplevd, i forhold til eldre menn.

 Carl Frode Tiller "Flukt", en spennende og flott bok fortellerteknisk og tematisk.



 Abid Raja , Min skyld. En bok jeg håper mange leser, for han forteller så bra om mange ting om seg selv og det å være innvandrer i Norge.

 Kolbeinsøy av Bergsveinn Birgisson. 
Omtalen kommer, det ble liten tid nå. 
           
 Hjerteknuseren, det var en tynn historie, med alt for mange utbroderinger, burde vært justert ned til en novelle. Tematikken mor -sønn er viktig og bra formidlet.

 En novellesamling med fire ulike noveller av Herbjørg Wassmo. En litt annen stil en det jeg er vant  til fra henne, og jeg klarte ikke å la meg imponere noe særlig av denne. Kun den siste novellen synes jeg var fin, de virket som en kladd til kunstneren i boka: Mitt Menneske, se høyere opp.

 
Ellers har desember flydd av gårde, med mange festligheter og ulike sammenkomster, og det er hyggelig. Jula har jeg et rolig forhold til, men litt baking osv. må til. Å møtes og hygge seg med god mat rundt bordet  er det viktigste. 
Min aller største julepresang var absolutt innkjøpet som Innlandet Fylkeskommune gjorde. De kjøpte inn seks av mine Hommage smykke/bilder. Klikk på leken om du vil se mer på hvilken som ble  valgt.

  

Sigrid Undset. 100 år siden første boka i serien Kristin Lavrans datter utkom. Serien hun fikk Nobelprisen for i 1928. 

GODT NYTT ÅR!

Herbjørg Wassmo Reiser- Fire Noveller


 4 korte noveller

Rut Tellefsen, leste novellen om eldre kvinnen som var på visning i sin gamle leilighet og reflekter over livet.
Anitta Suikkari, leser novellen om den kreftsyke kvinnen, som lå på det siste og skulle dø, så tilbake på sin gode venninne skuespilleren, og døtrene sin, og alt det de hadde vært for henne. Mannen som som svek henne for en annen.
Lise Fjellstad, leser om kvinnen som var blitt alene og drar til varmere land, og hennes ensomhet og savn etter venninnen sin.
Annika With,leser om hun som var kunstner og dette er nærmest en kort skisse til hun som ble Rut i boka  Mitt menneske.

En ganske så annerledes bok, og faktisk Wassmo sin første novellesamling. Jeg liker nok romanen hennes aller best, de elsker jeg!

Storytel, 4 t 25 min