søndag 24. mars 2019

MARS 2019, oppsummering


Skigåing har det blitt litt av i år, håper føret holder til påske!






Kim Leine "Avgrunnen" en fantastisk spennende bok, om krig, fred, menneskeverd, kjærlighet....., fortelling fra 1918- 1945







 Fatima Bremmer har skrevet en fantastisk fin biografi om stjernereporteren og forfatteren:
Ester Brenda Nordstrøm "Et jævla solsken", Astrid Lindgrens idol, (som hun til tider kopierte.)
Ester Brenda ble kalt et jævla solskinn for hun strålte av pågangsmot og glede, samme hva og hvor hun skulle i sitt arbeid.

NB: gå inn å se video klippet ang Ester Brenda, det sier mye

Biografisirkelen  med tema Funny.









Geir Sætre "Noen å høre til", en morsom bok om mennesker sitt forhold til mangt og mye i livet. Skrevet ned i en dagbok hvor fire ulike mennesker deler på i en leilighet. Morsom og spektakulær!








Kim Leine "Kalak" en erindringroman fra Kim sin oppvekst, hvordan han ble misbrukt av faren sin og livet videre.
En skikkelig god erindringroman, som sier mye om hvorfor han skriver det han skriver, om Grønnland, Danmark, dop og sex-misbruk, historisk osv.





Kazuo Ishiguro "En kjempe begravd" en fantasi roman med historiske referanser, det er en sjanger som jeg ikke kjenner godt nok.

Skrevet av Nobelprisvinneren 2017


Klara Hveberg "Lene din ensomhet mot min" En fantastisk spennende og flott roman om matematikk, ensomhet, kjærlighet, svik, kunst, poesi og livet.

Må Leses.......Anbefales på det varmeste!






Steffen Kvernland "En frivillig død", sakprosa, tegneserie-fortelling, en fortelling om far.
Veldig bra bok, både visuelt og tematisk.










Gunvor Hofmo, ble min dikter i  Diktlesersirkelen:
En poet jeg liker veldig godt, har jobbet mye visuelt med i smykker, og skal nå igang med et nytt smykke til "Hommage" serien min.










 Marita Hansen "og hver morgen våkner jeg" er en fin og gripende fortelling om når kjæreste dør i armene hennes, på skitur. Sorg, kan takles på mange måter. Marita sin sorg var så stor, men hun viste at hun måtte gjøre noe...
Veldig bra








Svetlana Aleksijevitsj "De siste vitnene" er en bok hvor forfatteren har reist rundt å funnet folk som opplevde barndommen under krigen ved østfronten. Krigen skjermet ikke barn fra fryktelige hendelser, sult, død, redsler, flukt og håp.
Et rystende dokumentasjon av hvordan det var å vokse opp i Russland under krigen.


Skrevet av Nobelprisvinneren 2015





1. Roman fra Finlandskrigen 1918 og livet etter til 1945
1. Roman fra Spania, om å ta tak i sitt eget liv
1. Fantasiroman fra England, med historiske trekk
1. Roman, med biografiske trekk, svik, sykdom, blir som student misbrukt, osv
2. Biografier om sorg, en om å miste faren, en om å miste kjæresten
1. Samling med historier fra Russlan under 2. verdenskrig
1. Diktlesersirkelen - Gunvor Hofmo
2. Biografier, en selvskrevet av forfatteren, en om stjernereporteren og modellen til Pippi
= 10

Dette innlegget kommer litt for tidlig fra meg pga at jeg nå er på tur til Vietnam.
Dette bildet tok jeg sist gang jeg var i Hanoi, februar 2014.
Nå skal vi nord og opp i fjellene noen dager, så helt sør i Mekong deltaet.
Ellers så får vi se underveis hvor vi havner?


Aleksijevitj Svetlana "De siste vitnene" Nobelprisen 2015

Vitnemål fra barna som opplevde krigen i Sovjet, en brutal barndomsopplevelse.

Forfatteren har oppsøkt kvinner og menn som var barn da krigen brøt ut i Sovjetunionen, alle intervjuobjektene var mellom 2- 14 år. Deres minner fra barndommen er sterke historier. Hva de så og observerte av ondskap og godhet, sulten og fortvilelsen om hva som skulle skje med dem. Hvor var mor og hvor var far, håpet om at de en dag skulle treffes igjen. Hun ville at de skulle fortelle om sine barnslige følelser og hva som betydde noe for dem den gangen fra sommeren 1941.
Det er faktisk mange som ikke har klart å fortelle dette til sine egne barn engang, det er for tøft!

Boka inneholder hundre fortellinger som ryster en langt inn i hjertet. Det som er så bra og levendegjør boka er at det står hele navnet til den som forteller og hvor gammel vedkommende  var i 1941. Hva personen jobber med i dag/har blitt til som voksen, det synes jeg er morsomt å registrer.

Hundre fortellinger om forferdelige scener, skjebner så dette er en bok man ikke tar i et javs, men som man må ta den inn i små porsjoner. Vi møter barn som var ned til to og fire år gamle i 1941, men minnene husker de. Skrekkscener fra krigen de aldri vil glemme. Flyene som bombet, tyskerne brant opp husene deres.  Mor eller far forsvant eller ble skutt, en gravid dame blir hengt, bestefar skutt, osv.

Men når jeg leser disse fortellingene er det sulten og frosten som griper aller mest tak i meg. Eks:
Zina - 8 år, nå frisør. - På barnehjemmet var vi 250 barn, vi hadde ingenting å spise, vi hadde kjempemager for vi spiste gress, knopper og bark. Mor forsvant, jeg er 51 år med egne barn, men savner mamma.

Vera 10 år, nå løsarbeider.- Pappa døde, mamma gråt hver natt, hun hadde syv barn og ikke mat. Vi spiste vann, en gryte med varmtvann på bordet for vi hadde ikke gress til å ha i den. Vi gnaget på alt  møblene og papir.

Lenja-5år, konstruktør. - Huset brant ned, mamma bar på nøkkelen til huset i lomma. Sulten.

Sasja -4år, låsesmed.-Mamma var sykepleier, jeg husker ikke ansiktet hennes, men den hvite frakken. Foreldrene forsvinner og hun og broren blir fraktet til en konsentrasjonsleir. En kvinne i hvit uniform. "Sasja sier mamma", men det er ikke mamma. 2De tok blod fra barna for å redde tyske soldater, men jeg døde ikke". Hukommelsen og læringsevnen sterkt svekket.

Volodja -12 år, Ærespensjonist.- Han mistet mor når han var 7år, bodde hos tanten, han så faren ble drept. Han startet et omflakende liv, men ble fanget opp og plassert på et barnehjem."Vil dere bli sjømenn"= JA, sa vi så fikk de uniformer, som 13 åring fikk han gevær og i 1943 -14 år ble han mannskap om bord på jageren "Kvikk".

Men boka har ikke bare triste historier, det var mange med-mennesker der ute også, selv i krigen:
Nina Sjunto- 6år , nå kokke.- Mamma død, pappa i fronten, vi bor hos en tante som dør. Seks år gamle Nina og lillebroren går avgårde for å finne pappa, "vi gikk og gikk".
I et hus var et vindu åpent, det luktet piroger, vi gikk inn. Damen sa det var farlig for oss å gå videre. Vi ble hos henne, hun gav oss mat, kjærlighet og det de trengte. Hun sa til dem "Nå skal dere være mine barn". Vi hadde fått et hjem.
Så brant hele landsbyen, med den snille damen. Vi overlevde fordi vi var og plukket bær i skogen.
Hun sier: "vi vokste opp med fremmede mennesker og ble reddet av dem. Alle mennesker er nære for meg, selv om livet i fredstid er annerledes".

Dette var en forferdelig trist bok, hvordan klarte de å overleve? Barn som måtte se på at søsken og foreldre ble skutt, gråt de ble de skutt selv. Hele byer ble nedbrent, og med 30 minus på vinteren var det ikke lett å overleve.  Folk ble slaktet ned.
Under den 900 dagers blokaden, spiste folk særlig i byene alt av katter, fugler, hunder, knapper og en sier at de overlevde på tapeten i leiligheten, den hadde lim av mel på baksiden, alt som kunne tygges var mat.

Jeg sitter her og vet ikke hva jeg skal skrive for det var så mye vondt, og mye av det vonde dukket først opp etter at krigen ble slutt, hos enkelte Tenk å være 10 år og ha skutt et menneske, litt av noen traumer å ta med seg videre i livet. Utrolig mange traumatiske fortellinger.

Man kan lure på hvorfor man vil lese en slik bok? Ja, det undere jeg meg på akkurat nå. Mennesker  kan utføre så mye jævelskap at intet er nytt under solen. Vi må ikke glemme at krigen er stadig vekk der ute i verden.

Jeg tror at de hadde det mye verre enn oss her i landet under 2. vedens krig. Langt øst, med lange harde vintre over så mange år, uten hus å bo i for mange. Folk i Finnmark opplevde mye forferdelig også, der alt ble brent.
NEI TIL KRIG OG ONDSKAP!

Jeg er glad for at jeg klarte å få lest den, men den blir nok suuuurrrrende lenge oppe i mitt hode..
Etter det jeg skjønner er disse intervjuene gjort i perioden 1978 - 2004.

NOBELPRISVINNEREN 2015

Utgitt på Kagge 2016
345 sider,
Lånt på biblioteket
Utkom på russisk 2013.

Linket til : En smakebit på søndag

fredag 22. mars 2019

Gunvor Hofmo , mars i diktlesersirkelen.


Tematikken i Diktlesersirkelen er for mars: En klassiker 1850 - 1950.
Gunvor Hofmo har jeg valgt meg, hun har skrevet så mange fine dikt.
Diktet under er fra krigens dager, et dikt jeg har visualisert i et smykke.



HOMMAGE TIL
GUNVOR HOFMO
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker
1921 – 1995


    Kunne jeg nå deg
Kunne jeg nå deg, kjære
bare med dette ord,
at siden du dro fikk jeg lære
å stå på den faste jord.

Og mistet jeg av og til motet
da var det som svek jeg deg.
Du var den i det dypeste mørket
og mumlet: Se veien, vår vei.

Du lever i alt som ånder,
som ånder med bud til meg.
For styrken i onde dager
takker jeg, kjæreste, deg.



                                                                                                             
Dette er noe som preget Gunvor Hofmo hele hennes liv var da hennes «tvillingsjel» den jødiske 
venninnen Ruth Maier ble brakt om bord i fange-skipet Donau, den 26. november 1942 og 
fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og sendt i gasskammer. 
De hadde da tilbrakt 2 år sammen, de beste og lykkeligste årene i hennes liv. Hun satt tilbake med ensomheten og savnet etter Ruth, resten av livet.

Dette bildet er det jeg har visualisert i mitt smykke. Gunvor som sjokkert står tilbake på kaia og 
ser sin kjære Ruth dra av gårde.

Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Hennes
erfaringer som politisk aktiv, som lesbisk og som psykiatrisk pasient i etterkrigstiden preger 
hennes diktning. Hun vokste opp i Oslo.
         


 Gunvor og Ruth.                     Min prosess av smykket, 

 Mange endringer underveis, skriften falt ut og ble bølger.
Smykket er i sølv, med en rød granat i gullfatning til høyre.
Svart marmor, strandstein og lær snorer i vinrød farge.

Les om Ruth Maiers dagbok, som du finner på min blogg Kleppanrova Her


                                                                                                          Jeg leser nå denne boka om Gunvor Hofmo, utgitt  2018.  Det er Jan Erik Vold som har redigert tre bøker om henne:
Bok 1. Samlede dikt- 94
Bok 2. Etterlatte dikt - 97
Bok 3. Prosa - 2018
Jeg hadde ment å få lest den ferdig, men rakk det ikke, men jeg fikk lest de første 50 sidene. Der hun allerede som 14 åring skrev fantastisk flotte beretninger fra Oslo østkant der hun vokste opp. Hun skriver om dagligdags ting som å sylte bær, drømmen om å bli gartner, fine skildringer av dyr, Deichmanske bibliotek og ungdomstiden hvor et gufs av hat strømmer mot henne, før krigen.
Jan Erik Vold har  kaldt dette "Norsk stil", er antagelig skolearbeid og "På trampen", der hun og Ruth arbeidet seg fra Oslo til Trondheim i noen mnd. sommeren-41.

Omtalen kommer etterhvert!

Jeg måtte ta noe jeg har, for jeg står på farten og pakker skal til Vietnam i to uker og er der i hodet! 
Anita org. Diklesersirkelen:http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html

onsdag 20. mars 2019

Hansen Marita "og hver morgen våkner jeg"

En sterk og følsom bok om å miste kjæresten sin. 

Et selvopplevd tap skriver forfatteren om i denne boka. 
Vidar, traff jeg for syv måneder siden. Jeg, Marita kom til Oslo for å få et nytt liv og traff han. Ingvild, venninnen tok meg med på en fest hvor jeg traff han, Vidar. Vi snakker sammen hele kvelden, tonen var der med en gang. 

Vidar har ikke alltid hatt det så lett, han har en datter, hun er psykisk utviklingshemmet. Han har en stor vennegjeng og vi har funnet hverandre. Han er 40 år og jeg 34 år, vi har flyttet sammen. Livet er fint. Sammen med han kan jeg være den jeg er, vi var så lykkelige sammen.

Vi kunne snakke i timevis og jeg fikk svar på alle mine spørsmål som jeg stilte han. Jeg viste han hadde epilepsi, hva skjedde under et anfall? Jeg var så nysgjerrig.
Vi går en tur på ski, så faller han først en gang slik han pleier, ler og sier det var moro. Så faller han en gang til og blir liggende, han er død.
Jeg var så lykkelig, så med et var han vekk som ved et knips. Vi fikk 231 dager sammen, nå lever han ikke mer.

Marita drar tilbake til Oslo etter begravelsen. Hver morgen våkner jeg, og minnes han. Hvorfor har jeg ikke mareritt? Alt er nytt, verden er ny. Hans venner har blitt mine venner men hun er den med den døde kjæresten. Savnet etter Vidar er sterkt og preger henne.

De skulle dra til Paris hun drar dit, alene. Han er med henne i tankene hele tiden, hun tolker og ser alt som om Vidar er ved hennes side. Hun kan ikke skjønne at han er vekk. Hun starter på treningssenter og i sorggruppe, men gruppelederen sier merkelige ting, så hun slutter. Sorgen over Vidar er så endelig stor, hun er ganske desperat. Pakker sammen tingene sine og har ingen leilighet, flytter ut og inn hos venner. Marita bestemmer seg for å gå sorgen av seg. Hun drar til Frankrike og går den lange vegen til Santiago de Compostella.

En gripende bok om å miste noen og hvor forskjellig vi kan oppleve sorg. Det er en bok om at livet må gå videre selv om kjæresten/eller noen nære dør. En jordnær, ekte og med en god innlevelse i hennes sorg, får man. Hun leser lydboka selv, veldig bra.

Utgitt 2016
Storytel 2t 34min
Biografisk

mandag 18. mars 2019

Kverneland Steffen "En frivillig død"


Et minne om faren sin, på godt og ondt!

Dette er en meget spesiell tegneserie bok om faren til Steffen. Han var en mann som slett med psykiske problemer. Han sa til og med til kona si, før de giftet seg at han tenkte på selvmord.
Det tok derimot noen år, han fikk to sønner og levde et ganske så vanlig liv sammen med sin familie i Haugesund, før han gjorde alvor av det. 
Boka har en flott kombinasjon med reine fotografier, og bilder som er tegnet ut fra fotografier og minnet. Noen av bildene er tunge og dystre, mens andre er som vanlige tegneserier.

Som dette bilde hvor Steffen forteller om faren som var veldig homofob, han viste ikke at sønnen Tore var homo, han ble bare dyttet lengere inn i skapet og tulla med det sammen med han.

 
Faren generalisert alle folk og det er noen sider med tegninger som er veldig morsomme.
Denne boka forteller både gjennom tekst og bilder om faren. Han var en snill mann, men med en vanskelig barndom som preget han. Sjømannslivet hadde kanskje også satt sine spor? 
Hva vet man om et annet menneske, egentlig?

Han bruker farens gamle tegnebord. Prøver å minnes hvordan han var og vi var og hvordan vi så ut, skriver han. Studerte gamle familiealbum og skrive om dette på en ærlig og flott måte. Det var heldigvis de på jobben som fant han ikke vi. 
Faren må ha hatt det forferdelig i perioder, skjønner vi. 
Men mange av minnene om han er gode minner tross alt.

Alle disse minnene har nok blitt ekstra sterke etter at han selv fikk en sønn. Pappa var jo så glad i barn, han skulle vist at han 35 år etter sin død har han preget hele hans familie. Han har en liten gutt  som på sin måte er involvert i dette arbeidet på en humoristisk måte. 

Dette er en detalj av et bilde fra boka. Man ser helt tydelig at dette er tegnet- malt på et akvarell ark.
Han har nok først overført et foto, tegnet det på arket og malt etterpå. Jeg liker hvordan han har eksperimentert med ulike uttrykk visuelt. Han har brukt så mange ulike uttrykk, fra reine fotografier, til ulike uttrykk for bearbeidelse. 
 Utrolig bra utført!

Jeg likte boka veldig godt; både visuelt og teksten. Den handler om de vanskelige tingene her i verden, men har gjort det på en flott måte. 


Vil du vite mer om Steffen Kvernland, klikk på navnet
Nominert: Sakprosa til Bokbloggerprisen 2018.

søndag 17. mars 2019

Hveberg Klara "Lene din ensomhet langsomt mot min"


Dette er en bok man må lese, den er utrolig leken, morsom, sår og humoristisk

Rakel var et ensomt barn, hun har en mor fra et annet land som ikke var så flink i norsk og derfor føler Rakel seg litt annerledes. Faren var hennes gode venn og lekekamerat. 
Hun føler seg ofte utenfor, har vanskelig for å få seg venner, for hun tenker så annerledes. Hun elsker å spille fiolin og gruble over matematiske små finesser og ordspill.  Hun har fantasivenn David, hun snakker og forteller han om alt, de skjønner hverandre. Molde er Rakel og David sin by.

Rakel flytter til Oslo for å studere matematikk, 19 år gammel. Litt barnslig liker hun trapper og teller trappetrinn. Da hun var liten lekte hun at trinnene i trapper var tangenter, hun var musikalsk og spiller fiolin. Hvordan hun leker med tall og ord er ganske så fascinerende, hun ser det poetiske i det. 
Slik blir hun kjent med matematikkprofessoren Jakob, og hjelper han med tankenøtter. Jakob ser hun at hun har et matematisk syn som er helt spesielt. Rakel hevder at matematikk er poesi.

Jakob jobber med en bok om verdens første kvinnelige professor i matematikk, Sofja Kovalevskaja, russisk f.1850-1891. Han er et menneske hun kan snakke med om alt.
Rakel får et forhold etterhvert til Jakob. Han sier at om åtte år skal jeg gifte meg med deg, men ....menn. 
Rakel blir syk, de skjønner ikke hva som feiler henne. Hun har 40 i feber, fallende blodverdier, havner på sykehuset. Tar sine eksamener  etterhvert og begynner på doktorgrad. Rakel og Jacob reiser på seminar rund om og kan være sammen på slike turer. Hun venter på at Jakob skal forlate sin kone, han er ikke troverdig...

Del to: Klara blir veldig syk, ME, (noen jeg skjønner Klara Hveberg også har hatt.)
Rakel må slutte å arbeide og flytter hjem til sine foreldre, på pikerommet. Der ligger hun og tenker på seg selv og Jakob. Hans arbeid med Sofja Kovalevskaja (måtte jo Google henne- så spennende dame) hun har så mange likhetstrekk med det Rakel opplever.

Dette er en helt spesiell roman, vakker og sår på samme tid. Ensomheten som hun tror at hun har kommet ut av, men kjærligheten er ikke til å stole på.

Det er alt for mye man kunne sagt om denne boka, men at matematikk er kunst og at man kan se så mye i det er utrolig spennende. Hvordan hun ser på musikk og billedkunst og kan ikke leve uten det..
Dette er ikke en trist bok, for den er skrevet på en humoristisk og lett måte. Mellom linjene skjønner man at slik er det ikke. Hva hjelper det med lykketall?

En fantastisk spennende bok, denne skal jeg høre en gang til....
ANBEFALER ALLE Å LESE DENNE!

 Forfatteren selv har en doktorgrad i matematikk, en avhandling om fraktal geometri. Når hun på slutten av boka snakker om bokstav forbytting skjønner jeg at Klara Hveberg og Rakel Havberg må være samme person. 
Historiene med Nav må hun ha opplevd selv for å kunne skrive om, hvordan hun måtte forsvare seg og gå på kurs osv. Det var helt surrealistisk..(men ser fra avisoppslag at hun har hatt ME)

Utgitt på Aschehoug 2019
Sider 305, leseeksemplar
Lydbokforlaget ca 6 timer
lytteeksemplar



Jeg er født i et hestens år, (utfra Kinesisk) det må jeg finne ut mer om..





Andre som har lest den: Tine

lørdag 16. mars 2019

Ishiguro Kazuo "En kjempe begravd"

Nå skal vi langt tilbake i tid, med myter, drager og skrømt!

Dette er en roman tilbake til tiden da verden var en ukjent arena og kriger, makt, overtro og drager, fantes i troen og verden blant folk. Vi er tilbake i til det post-romerske Britannia på slutten av 500-eller tidlig 600 tallet.

Det som er litt morsomt er at dette er tredje boka jeg leser av denne forfatteren og dette er en fantasiroman, den er totalt annerledes en de to første, totalt! 

Boka starter med at et eldre ektepar skal dra og besøke sin sønn i en annen by. Ekteparet er Axl og Beatric som har blitt gamle og de bor i en liten landsby, med underjordiske ganger. De har blitt fratatt å ha lys i huset sitt, noe som plager dem om kvelden. De er litt i opposisjon til regelverket i byen, for de føler seg ikke helt verdsatte mer. 
De lever i en tid som er slitsom og all energi brukes på å overleve, så folk er nesten ute av stand til å huske de viktige ting her i livet. Men, de har en sønn og han bor i en annen by langt vekk, det minnes de. En dag pakker de sekken og legger ut på en strabasiøs tur til fots, for å komme til sin sønn.


De treffer mange folk, både hyggelig som de får mat og overnatting hos, og skumle folk. Samhandlingen mellom folkene de møter og dialogene er noen ganger veldig lange. (da faller jeg litt ut)

På sin ferd treffer Axl og Beatric, noen viktige personer, det er krigeren Wistan, som er sakser og var Kong Arthurs trofaste ridder. Gutten Edwin, han slår seg sammen med dem på sin veg, han har magiske evner.  De møter også en ridder, Sir Gawain som har en hest og  rustning, han blir en viktig brikke i jakten på dragen Querig. Det er denne dragen som lager en dimme/tåke slik at folk mister hukommelsen, derfor må dragen drepes. 
   
Den klokke Fader Jones sier at dere kan dra til deres sønn, når dragen er drept. 
Axl og Beatric møter en båtsmann hvis oppgave det er å ta folk over til de dødes øy. Bare dersom et par kan overbevise han om at de virkelig elsker hverandre vil han ta dem med over sammen. De blir plaget av redsel for at de ikke vil klare testen og dermed bli avskilt som par for alltid. 
Kan kjærligheten overvinne alt? Selv døden? 

Boka er full av referanser til britisk mytologi, sagn og fortellinger som jeg ikke kan nok om, til at jeg skjønner alt. Derfor må jeg innrømme at den ikke falt i helt god smak hos meg.

Dette er en Fantasy roman, men litt for eventyraktig til at jeg klarte å henge med på alle drager og skrømt de sloss med på sin veg. Jeg klarte ikke helt å konsentrere meg nok i alt dette og falt stadig av og måtte se, hæææææ hva har jeg lest nå? 
Men, etter en lang stund ble jeg ferdig med boka tilslutt. 
Slutten var bra, den var mer mellommenneskelig slik at jeg forsto alt.
Dette er en sjanger jeg personlig ikke er helt godt nok kjent med. 
Liker du Tolkien-bøkene, er denne midt i blinken. Jeg likte filmene men ikke bøkene, det ble som her,-for urealistiske, flytende  og eventyr historier for meg.

Morsomt at en og samme forfatter kan skrive så ulik litteratur.  
Resten av dagen og skumring over landskap er to andre bøker jeg har lest av han

Utgitt 2016, Cappelen Damm
Sider 352,
Lånt på biblioteket

onsdag 13. mars 2019

Sætre Geir "Noen å høre til"

Døm ingen før du kjenner deres  opplevelser og indre drømmer.

Oscar mister sin undervisningsstilling ved universitetet i hjembyen Madrid,(kun for en periode,) men får en tilsvarende stilling ved universitetet i Malaga. Dette er et sjokk for han, fordi hans er et vanemenneske og ønsker minst mulig kontakt med ukjente mennesker, steder og settinger, han har sosial angst.
Han bestemmer seg og drar til Malaga. Der må han bli kjent med en ny arbeidsplass, nye rutiner og mennesker, han gruer seg....og hva med leiligheten? Hva skal han gjøre med sin elskede leilighet, hvor han har bodd hele sitt liv?

Han gjør en morsom og uventet vri, han leier ut leiligheten til 4 ulike folk. De har den en dag i uke hver og et av kravene for å bo der er å skrive i dagboka, når de har vært der. 
Det er fire strenge kontrakter som utstedes og betingelsene må overholdes, ellers får de finne seg et annet sted å bo. Hæ, tenkte jeg hvem vil leie en leilighet med de betingelsene? Det må jo være noen som skal ha seg et sidesprang eller noe sånn? 

Oscar selv skal bo der annenhver helg da han og vennene (Alberto, hans eneste venn) skal på fotballkamp. Oscar er en skikkelig snåling, han vil ikke ha noen sittende på setet ved siden av seg på togturene mellom Malaga og Madrid, så han kjøper to seter. Hans intimgrense betyr veldig stor avstand til andre.

I Malaga er det ingen som vet at han har sosiale angst, kjenner hans lyter og han rekker ikke å fortelle det før han blir dradd med på lunch, med vin og hygge, fra folk på universitetet.
Carla og Oscar blir gode venner. På onsdager er det en fast gjeng som går på tur, der treffer han mange hyggelige folk. Han blir med og de hygger seg med god mat, er på fest og lever et helt vanlig liv med mye vin og glede. Oscar tiner opp og forteller selvironisk om seg selv og folk tar han som han er. Han endrer seg sakte men sikkert og etterhvert blir en totalt annen person i Malaga. Hvordan han ser på seg selv og livet, en herlig endring av en tørrpinn! 

Oscar gleder seg til å komme hjem til dagboka annen hver helg, er en opplevelse i seg selv for Oscar og oss leserne. Der skriver de fire personene til hverandre og kommenterer. Slik blir vi også etterhvert "kjent på den måten" med de fire leieboerne og Oscar sine drømmer, tabuer og hvordan de er og har det. 
De skjønner problemer, kjefter på hverandre og informerer hverandre om livet, kjærligheten, politikk, dop trafikk i Sør Amerika og alt det med og mellom menneskelige. De er rett og slett bare seg selv, og deler sine innerste tanker. Dette er ryggraden i boka og alle historiene og opplevelsene synes jeg er utrolig morsomt og følge, til de fem personene.

Hvordan totalt fremmede mennesker begynner å tolke, setter hverandre i bås og alle fordommene mot mennesker som bare har skrevet noen ord om seg selv, hvor lett de kommer opp i hodet og ned på papiret. Hvor lett oppfatningene endres og hvordan de stadig ser på hverandre med nytt lys og prøver å hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner. Litt av en sosial antropologisk studium. Her humrer jeg virkelig over de fallende kommentarene som kommer.

Oscar forandrer seg og hans historie blir en helt annen enn jeg hadde tenkt meg. Julie var kanskje litt overdreven, men veldig humoristisk. Paco sin skjebne skjønner jeg og de to andre var jo egentlig bare søte historier, slik livet er.

Jeg har kost meg med boka, den var spennende og jeg gledet meg til å lese hva som kom i dagboka, av spenstige uttalelser og erfaringer. Der var det litt av hvert!
En litt annerledes fortelling ble det, jeg hadde forventet at det skulle slutte på en annen måte, men bra slutt. Jeg har humret og kost meg med fine beskrivelser fra Malaga og Madrid. 

En hyggelig bok som sier mye om oss mennesker, den kan absolutt anbefales å lese! 
Tittelen på boka sa meg ingenting før den var lest, men etterpå var det en god tittel, som passet perfekt.

Sætre Standup and Write
Utgitt 2018, 306 sider
Leseeksemplar


   
Noen bilder fra mine turer: Ronda, den gamle hovedstaden, Fra borgen i Malaga og Kunsten i Reina Sofia, Madrid.
Det er utrolig mye fint å se i Spania. Jeg drømte meg vekk til steder jeg har besøkt der, når jeg leste.


Andre som har lest boka : Anita, Tine, Beate

Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren, den første var helt i en annen sjanger og heter:"Knuste Hjerter og Halve Sannheter"

lørdag 9. mars 2019

Innlandsutstillingen 2019, Galleri Hamar Kulturhus

Innlandsutstillingen på Galleri Kulturhuset på Hamar:


Jeg fikk med disse to:
Rekker jeg dette....    
Foto med ramme  str 50x40

Kjør meg hjem...       
Foto med ramme  str 40x50

Jeg fikk med to bilder/fotografier på den juryerte utstillingen Innlandet, i år også ( to stk i fjor også.)
Det var 113 søkere med totalt 293 verk som søkte. 
Av disse er 27 kunstnere og 45 verk antatt på årets utstilling.


Åpning på Torsdag 14 mars kl 18.

Gleder meg til å se dem på veggen, mer fra åpningen kommer!

Til åpningen av utstillingen spiller INNLANDET, 
med Ingrid Olava og Andreas Ulvo

fredag 8. mars 2019

Leine, Kim "Kalak"



Kim Leine sitt voksenliv, etter å ha bitt seksuelt misbrukt som ung av faren sin i årevis.

Kim Leine vokste opp i Seljord, hvor familien var en del av Jehovas Vitner. Moren hoder han i strenge tøyler, mens faren en dansk frisør forlot familien da Kim var 5 år.
Kim rømmer hjemmefra til far i København, han var da 17 år,(våren 1978) hvor var det far bodde? Han var 6 år da han besøkte København sist. Han finner fram og ringer på døra, "Ja, der er du", sier faren som tydeligvis har blitt kontaktet av mor og er ikke overlykkelig for å få besøk av han.

Far er homoseksuell og bor sammen med Svend, Kim får sove på sofaen. Far lar ikke Kim få fred, men lurer han til seksuelle overgrep. Kim tør ikke si ifra og livredd for og ikke tekkes faren sin.
Etterhvert begynner han på vg. skole 17 år i København. Kim får venner og de drikker seg fulle og husker ikke mye. Faren vil at de skal ha fest hjemme hos oss, faren lager Chili con carne og baker loff. Skolekameratene er opptatt av faren og Svend, de beundrer dem, dette er tøft. «Du hadde verdens kuleste fest, og kuleste far" sier alle kameratene mine, de skulle vist.

Kim utdanner seg til sykepleier, han vil vekk - langt vekk, Afrika er en drøm. Ved å bli sykepleier har man mange muligheter til å jobbe hvor som helst, derfor var det et enkelt valg for han. Kim treffer Lærke, de gifte seg og når han er ferdig utdannet skal vi avgårde til Afrika, drømmen!
Årene går de får Johannes og Marie, flytter til Nuuk på Grønland, (1989). Flytter inn i en leilighet på Radiofjellet, som hører med til Kim sin jobb. 
Kim har en strategi om å lære et grønlandsk ord hver dag. Han lærer seg flytende grønlandsk, selv om det er vanskelig. 
Etter seks års ekteskap skjønner han seg ikke helt på Lærke og han finner de grønlandske pikene svært tiltrekkende. (Lærke er ikke sjalu). Han elsker alt som har med Grønland å gjøre. Folket begynner å kalle han Kalak (jævla grønlender, da er man akseptert som grønlender).

Forholdet til faren er fortsatt vanskelig, når de er hjemme i KBH på ferier og når han får brev fra han, det er opprør i han. De flytter til et annet sted på Grønland etter 2 år. Der skaffer de seg hunder og hundespann, lever det grønlandske livet. Kim har nok å gjøre som sykepleier, masse selvmord og folk som skader hverandre i fylla. Han opplever mange utfordringer som sliter på han psykisk.

De flytter tilbake til Danmark pga av barna og skolegangen deres. Vi var for frelste, hadde det for godt der oppe, måtte hjem for å føle virkeligheten. Kim hater jobben som hjemmesykepleier og får lov av Lærke å dra et halvt år til Grønland. 
De kjøper et hus i Danmark, han tar nattevakter i København og Oslo for å tjene penger, så Nuuk igjen, han klarer ikke være i Danmark, må vekk!
Livet på Grønland, med sex og dop sliter også på han og til slutt ryker ekteskapet med Lærke.
Han innser at han har blitt pillemisbruker, noe som eskalerer etterhvert, mer og mer for døve smertene etter, all depresjonen med far som har misbrukt han, religionen hans og alt ved han. Bor alene og doper seg.

Passer jobben, han regnes som en dyktig sykepleier og har et godt lag med pasientene på Grønland.  Kommer hjem og verden raser, ensomhet, kjedelige jobber, dop. han har lovet og ordner alt til Maries konfirmasjon, han er glad i barna og det ordner seg.
Får i 2002 jobb igjen på sykehuset i Nuuk, sønnen Johannes er med han. Kim sitt pillemisbruk blir oppdaget og han blir sendt til avrusning til KBH. Urinprøvene blir hans stolthet, for han skal slutte og han blir rein for dop.

2004, tilbake på Grønland, forteller ingen om at han har vært misbruker til de andre på jobben. Tilgangen til dop og alle de vonde tankene blir for mye og han starter igjen. En dag banker en kollega på toalettdøra, han legger han igjen sprøyta og kanylen "Et rop om hjelp".
Bortvisning fra Grønland, mister autorisasjonen sin og livet blir snudd på hodet.

Hans forhold til faren blir verre og verre og i brevs form ber han om at han aldri vil se han mer, men brevene fra far kommer, han leser dem ikke, brenner dem. Hatet til faren blir voldsomt!

Dette var en utrolig sterk biografi. Det er ikke bare kvinner som rammes psykisk av langvarig seksuelt misbruk, det er helt sikkert. Nå skjønner jeg hvorfor den siste boka jeg leste av han var så troverdig- Avgrunnen. Hans kjennskap og kunnskap om dop, seksuelle legninger osv. kan han.

Boka kom ut på Cappelen 2007
309 sider. Lånt på biblioteket
Kim Leine skriver alle romanene sine på dansk også på norsk.

Dette varr hans første bok, erindringsroman.
Han har skrevet mange fine bøker etter at han ikke kunne være sykepleier mer, både barnebøker og voksenbøker. Han skriver utrolig bra og fengende.

Andre bøker jeg har lest av han:
Profetene i Evighetsfjorden,2012, Fikk nordisk rådslitteraturpris 2013.
Rød mann/sort mann 2018.(Ikke lest enda) Fikk han P2 lytterprisen for nå 3. mars 2019


tirsdag 5. mars 2019

Bremmer Fatima "Ett jävla solsken, om Ester Brenda Nordström"



Ester Brenda Nordström f 1891- 1948.


Hun var en banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av 1900 tallet. En jente som levde livet!
Hun dro på reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker under den finske borgerkrigen.  Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile, opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til Øst Sibir.
Ester Brenda var Astrid Lindgren sitt forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.

Bilderesultat for ester blenda nordstrøm
Hun var den første banebrytende journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914. Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en hun hadde tenkt seg. 
En vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på gården.
De to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost, melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen.  Alt dette for luselønn, hun holdt ut en måned.   
Dette oppholdet ble først korte reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets sensasjon!
Men, familien Holtz som hun hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne reporter".

Boka (bildet) var informativ og direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.


Bilderesultat for ester blenda nordstrøm
Her kommer stjernereporteren Ester Brenda, som skrev under navnet "Bonsai".
Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite.
Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe.
Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var nok lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og opptimistisk (et jævla solskinn)

Opptatt av urbefolkningen i Norden, samene.
Etter alt oppstyret av boka, drar Ester Brenda til Kiruna med vennen Hjalmar Lundbohm "Kirunas konge", som hun kaller han (oppdaget og kartlagt de store jernmalmforekomstene, skapte næring og turister kom dit).
Samene og deres kår interesserer henne, for de har lidd mye etter unionsoppløsningen da grensene ble stengt. Beitemarkene for dyra deres, reinen. Hun ble samenes røst, ved å skrive om dem.
Hun fikk lærerjobb for de vandrende nomadene, hun måtte lære seg litt finsk, så fikk hun jobben. Hun flytter til samene og legger sammen med dem på vår/sommer flyttingen og bodde med dem et halvt år. Det er virkelig spennende å høre om hvor sterke tradisjonen var i 1915, hos samene. Skriver reiseskildringer/artikler til avisene og det ble boka "Hornets folk" fra 1916.

Borgerkrigen i Finland 1918, de røde - mot de hvite, mens lokalbefolkningen lider av sult. Ester dro til Finland skrev om situasjonen og fikk ordnet med forsendelser av mat inn i Finland, så det mange finske folke som ikke sultet i hjel, takket være Ester. Russerne hadde tatt fra dem alt av mat, husdyr og rein.

Ester drømte om å bli bonde og jentebokforfatter. Hun vill ta utdannelse i landbruket og kjøpe gård, bli bonde. Hun startet på en 2 årlig landbruksskole. På Hagaberg høsten 1918, som eneste kvinne. Det var krevende studier, men hun fikk det til samtidig som hun kom med sin første barne-ungdomsbok om Ann-Mari, «Rakkerunge serien" en selvbiografisk bok bygget på hennes barndomsminner.
Hun klare landbruksskolen og fikk fine papirer. 
Hun er en mektig populær person i Stockholm og blir malt av Anders Zorn og har mange kjente navn som venner. Hun ble betraktet som pioner og stjerne.


Ester Blenda ble inspirert av sin venn Evert Taube til en reis i Sør Amerika. Hun gjør avtale med Svensk Dagbladet om å skrive rapporter, fra dette eksotiske reisemålet. Hun møtte den norske kunstneren Alice Thorne, kalt Alibada, som hun ble med et halvår i 1920, til Sør Amerika. De opplevde utrolig mye i Argentina, Chile. Hun kom hjem med en papegøye og tre silkeaper. Skrev boka "

             Bilderesultat for ester blenda nordstrøm  Bilderesultat for ester blenda nordstrøm   Bilderesultat for ester blenda nordstrøm
Bilder fra nettet;
Ny reise: De svenske emigrantenes fotspor til Nord Amerika, i 1922 ble hennes nye prosjekt. Hun reise som emigrantene på 3.kl med S/S Hellige Olav, med 50 dollar i lomma, ble nektet innreise og opplevde å bli satt i varetekt. Pastor Helander får henne inn i landet. 
Skildrer New York med jazz, de moderne kvinnene og alt livet imponerte. Hun dro til Chicago, hvor hun hadde en avtale. Videre med tog til slektninger i Minneapolis med tog, der ble hun ranet. Uten penger, jobbet hun med fruktsanking ol. Gratispassasjer som loffer på godstog og kom seg til Salt Lake City. Etter et halvt år ville hun hjem og skrev boka "Amerikansk" som ble årets boksuksess i 1923.

Carin og Ester  drar til Spania, Asia, Amerika, Hawaii og Japan. Hun hadde penger fordi bøkene hennes: Rakkerunge hadde blitt filmatisert, også filmen om tjenestejenta. Og boksuksessen i 1923.

Ester Blenda gifter seg proforma med Rene Malaise i 1925, for å være med på ekspedisjon til Kamtsjatka, Øst Sibir. Hun skulle være fotograf, holde orden på hundene og huset. Det ble nok litt annerledes liv enn hun hadde tenkt seg. Utrolig mye drikking. Oppholder varte i et og et halvt år før hun tok den transibirske jernbanen hjem mot Stockholm sommeren 1927. Historien om Sibir ble boka "Landsbyen, i vulkanens skygge".

Ester Brenda hadde blitt syk og, det ble et langt opphold på sanatorium. Moren dør og hennes kjære Carin har giftet seg mens hun var vekk. Ester ble dypt deprimert, med enda mer alkohol og dop.

Hun kom seg på beina igjen og i1930 leier hun en gård Bjurnäs. Hennes første hjem på 40 år. Hun gav ut mange ungdomsbøker og Carin skilte seg og de ble venner igjen. På Bjurnäs levde hun det perfekte liv, uten strøm og innlagt vann, med tre hester, hunder, katter og likte seg alene på gården, der fikk hun ro til å skrive. Dette varte helt til Ester fikk et slag i 1937, lite penger, mye drikking og opium.

På Ester Brenda sin 50 årsdag utgir vennene hennes et skriv om henne. Der skriver Karin Boye et hyldnings-dikt til henne, som heter "Ja, vist gjør det vondt".

Hun fikk en trist slutt og døde bare 57år gammel av lungebetennelse i 1948.

Hun ble tydeligvis glemt av mange, men ikke av Astrid Lindgren. Hun tar Ann-Mari (Ester) som forbilde til sin Pippi. Den selvstendige, rappkjefta og ville jenta. Det finnes så mange parallelle episoder der Ester skriver om Ann-Mari som hopper på hesteryggen, slik Pippi gjør,
Ann- Mari som skal ut å fly, slik Maddiken gjør, Ann-Mari som heiser sykkelen opp i flaggstanga, - Emil. Hvordan våget Astrid Lindgren?

Denne boka har fått meg til å se på Astrid Lindgren med litt andre øyner. Jeg som har sett opp til henne, men når man ser at Astrid har nærmest brukt de samme historiene i sine bøker som Ester Brenda skrev om i sine barne og ungdomsbøker fra 1919- 1933. Disse bøkene som ble kalt Rakkerungeserien er som egentlig er fortellinger om Ester Brendas eget liv som hun forteller til sine tantebarn i bokform.
Først i 2011 ble dette kjent, da Eva Wahlstrøm utgav boka "Gratis jenter før Pippi". Der skriver hun og Ester Brenda og danske Karin Michaelis som Astrid Lindgren var opptatt av og nærmest kopierte.

Dette var en utrolig spennende og flott historie. Jeg skulle ønske at den fantes på norske bibliotek, men jeg fant den ikke.

Boka ble vinner av
 AUGUSTPRISEN 2017, i Sverige

Boka kom ut 2017, på svensk
Storytel, 12 timer

Se samtalen der forfatteren forteller kort noe om hvem Ester Brenda var!
Det finnes en film om henne: Film: https://www.annahylander.se/ester-blenda-in-swedish

Dette er mitt innlegg i : Moshonista biosirkelkategorier 2019