fredag 31. desember 2021

Abid Raja "Min skyld"

 


En velskrevet, vond og rystende bok.

Dette var en overraskelse av en bok, for jeg har alltid synes Abid Raja har vært litt høy på seg selv og litt dominerende, men nå skjønner jeg at jeg har oppfattet eller tolket han totalt feil. Det er mann som har opplevd utrolig mye traumatisk i sin barndom, ja faktisk fra den dagen han ble født. 

Hans foreldre kom fra Pakistan, de bodde på i Oslo, på Sagene i en kommunal leilighet og foreldrene hans kommuniserte dårlig på Norsk. Abid ble født med et handikap, som heter analatresi, dvs. at endetarmen ikke er ordentlig utviklet, slik at tarmen lakk og det stinket alltid av han, eller rettere sagt av bleien han måtte gå med.  Foreldrene nærmest forlot han på sykehuset, han var 4 mnd. når de kom og hentet han. Noe en av barnepleierne forteller han 30 år seinere. Innen han var 3 år hadde han vært i narkose 13 ganger. Han fikk i Pakistan en metall ring satt inn, som egentlig skulle være der en kort tid, men som ble sittende der i mange, mange år. Faren kalte han for "feilvare" og slo han. Han opplevde mye mobbing p.g.a. at det kunne lukte av han, samtidig som Abid hadde store enorme smerter. 

Han hadde en evig konflikt med foreldrene, og hadde egne drømmer om så mye. F.eks som å få beholde pengene har jobbet for å hjelpe faren osv. Det eksploderte da han ble 15 år og han svek familien og kontaktet barnevernet. Der kom han bort i de umulige og voldelige ungdommene som var der og ble med på mye stygt, som ran av folk, vold osv. (Uff ja: Dette er velkjente og jeg kan underskrive på at dette skjer, selvopplevd med et av våre adoptiv barn som i en kort periode hadde for mye frustrasjon i seg, nok om det.)  

Hans kamp for kjærligheten var enorm, ingen norsk gutt kunne vært så redd eller bry seg på samme vis over familiens rykte, traumatisk. Han hadde en stor ryggsekk skjønner vi, som han også viste i sine improvisasjoner i den politiske kampen. Han fikk sin Nadja, men for en sprø opplevelse giftemålet må ha det vært, skjønner godt at diskuterte om de skulle holde et nytt bryllup etter 20 år, hvor de kunne føle at de var en del av selv.   

Abid slet med et voldsomt tempra mang og sinne som han hadde i seg, og Nadja fikk han til å gå til psykolog. Åpent og flott formidlet han dette, da psykologen spurte han: "Har du noen ide om hvor sinnet kommer ifra?"

Han måtte se på seg selv og ekteskapet, og det gikk opp for han at han var preget av oppveksten og at han var blitt egosentrisk og en manns showe nist som far og ektemann. 

Litt av en klassereise  Abid har vært på, litt uforståelig for mange av oss. Hans kamp for å være som alle andre, hans kamp mot sykdommen, kjærligheten fra skyld, skam og det å vær utenfor i det norske samfunn. Jeg har fått et annet syn på denne mannen som stadig hiver ut på nye ting som å lære,- å gå på ski,- klatre, -svømme og ikke minst å være en god far og ektemann.  

Jeg har hørt denne boka som lydbok, der han selv leste. 6t. 46min. 

Veldig, veldig bra!

Anbefales på det varmeste!


Jeg har lest en del andre bøker om det samme temaet, men denne var spesielt bra. Han refererte til andre bøker eks.

Ut av skyggende, en sterk bok sett fra et kvinneperspektiv

Gul bok, en bok som satte Abid på sporet skrive boka om seg selv


onsdag 29. desember 2021

Carl Frode Tiller "Flukt"



Et foreldrepar har opplevd å miste en sønn. 

De har opplevd det verste foreldre kan opplevd. Det er julaften og det har gått et halvt år siden sønnen Johannes, sønnen deres døde i en ulykke. Det har vært en vanskelig tid for foreldrene, å miste sitt eneste barn, det hadde endt med at de hadde flyttet fra hverandre. De klarte ikke å leve sammen mer etter Johannes sin død. Faren ville vite alt om ulykken, alle politirapporter og sykehus rapporter ble gransket, mens moren slukket smerten med alkohol. 

 De møtes på julaften formiddag på kirkegården for å legge ned en krans på graven hans. Elisabeth glemmer igjen veska si i bilen til Sakarias og han kommer for å levere den og blir invitert til å feire julekvelden med han. Elisabeth, har vært utøvende musikker, har vært mye på turne når Johannes var liten og føler skyld og skam for at hun ikke tok mer ansvar og omsorg for han. De får snakket en del om hva som kunne vært gjort. Johannes var en spesiell gutt, han likte å kle seg ut som jente og likte seg aller best når han kunne få være alene og kle seg ut og sminke seg. Da ble han Selin, sin dobbeltrolle. Foreldrene prøvde å skaffe han venner, men man kan ikke tvinge venner på en 10åring, skjønner vi.

Vi som er lesere kommer inn i hodene til begge de voksne, og Johannes. V får være med på hva som skjedde og hva de tenkte og hvordan de handlet. En meget spesiell bok som var litt vanskelig i begynnelsen.  Alle tre hovedpersonen forteller sine historier i «jeg form», og det tar litt tid å skjønne hvem som sier hva, men etter hvert når man skjønner teknikken går det bra. 

 Elisabeth spiller piano for Sakarias, og de slapper av, for første gang kan de skjønne hvordan den andre har hatt det. Og de opplever noe underlig denne julekvelden sammen….. 

Tittelen flukt skjønner man veldig godt når man er ferdig med boka, perfekt tittel.

Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og vakker! 

For en fortelling, for en fortellerteknikk han har brukt, fantastisk! 

Dette er min femte bok av Tiller og han skuffer ikke


Andre som har lest boka: Anita og Åslaug 

onsdag 22. desember 2021

Linn Ullmann "Jente 1983"

 


En vakker og trist historie fra 1983, hva skjedde egentlig den gang? Hun sitter og ser på bilder og minnes.

En ung jente på 16 år har fått jobb som modell i Paris. Hun fikk ikke lov til å dra av moren, men hun klarer å overtale henne og fikk dra etter at de var blitt enige om en avtale. Hun ankommer Paris, blir hentet på flyplassen og kjørt til hotellet, der hun satt fra seg bagasjen og de dro vider til fotostudio, der A. skal ta bilder av henne. Det er i morgen jeg skal fotografere deg, sier A., en mann på 44år gamle. Det vrimler  av folk og hun føler seg oversett, hun var sulten og sliten.  Hun ble med to av jenter hjem til dem, de skulle pynte og sminke seg for å dra på byen, til et diskotek. Der møtte hun igjen A. og fikk adressen hans på en lapp, hun stakk den i lomma. 

Han åpner for henne midt på natten, han beskylder henne, men det er bare ord. Han har henne i sin makt.

Det handler om å prøve å huske fortiden, hva var det som skjedde, når hun gikk seg vill i de ukjente gatene i Paris. Hun husket ikke adressen til hotellet sitt, det skjedde så mye i hodet hennes når hun satt fra seg bagasjen. Hvorfor husket hun ikke hotellet, men hadde fotografens adresse i lomma? 

Moren som hun hadde lovet å ringe hver kveld kl.10, hva tenkte hun? Historien utspiller seg i Paris, Oslo og i New York. Hun leter febrilsk i hukommelsen sin og lag på lag av minner som dukker opp og dannes fortellingen. Det er de innerste tankene og opplevelsen av det aller hemmeligste hun vil fortelle om og angsten for ikke å være perfekt. Over makten som mennene hadde over henne og skammen over hva det drev henne til, og avmakten hun følte. 

En vakker, poetisk, vond og sterk bok over temaet #me Too. Hun sier også noe om de mannlige eldre menn som omgav seg med, de unge vakre jenter som de hadde makt over og hvordan det endte med dem. 

Det er ikke alltid like enkelt å være barn av kjente folk, slik Linn Ullmann er med, moren Liv Ullmann og faren Ingmar Bergman. Hun skriver så vakkert om forholdet til moren sin, og hva de betyr for hverandre. Litt komisk, det med handlelistene, men det sier samtidig så mye om samholdet og kontakten, vakkert. Jeg har likt alle de bøkene jeg har lest av henne, hun skriver veldig bra.

Utgitt på oktober Forlag 2021, Book Bites 5t og 43 min

Veldig bra, bok som traff meg midt i hjertet! 

Mannen til Linn: Niels Fredrik Dahl har også skrevet fine bøker og favoritten min er "På veg til en venn".

Andre som har lest boka: Anita,Tine


tirsdag 21. desember 2021

Anne B. Ragde "Hjerteknuseren"


En mor som alltid gjorde det beste for sønnen sin.

Jonette er moren til Ragnar, en gutt på 25 år, han bor hjemme, jobber ikke, betaler ikke for seg hjemme. Han er ikke student, men har studielån? 

De bor i byen, men har ei hytte to timers kjøring hjemmefra. Det er sommerferie for Jonette som jobber på et storkjøkken. Hun trives på hytta, men en dag er Ragnar helt utafor, hva har skjedd med han? Full krisemaksimering, så var han bare kanon full. Han ble pumpa og hun som trodde han hadde fått hjerneblødning.

Han er en bortskjemt gutt, hvor moren vaske både rommet hans, klærne hans og lager all maten i huset. Faren, Ragnar døde da han var 16 år, så moren føler hun må gjøre alt for gutten sin, hun har bare han.  Hun blir forbanna på han av og til, men gjør ikke noe med det.

Ragnar drar for å treffe en dame, og kommer hjem og spør om moren kan være barnevakt en helg, for han og Tonje vil være på hytta alene. Etter en stund sier hun jo, og drar hjem til Tonje og overtar ansvaret for to barn på 8 og 5år.  Hun stortrives i rollen og liker barna veldig godt. Men hvorfor ringer ikke Tonje og lurer på hvordan det går?

Jeg røper ikke mer, men Jonette tok noen trekk helt på slutten av boka som hun skulle tatt for mange år side. Heldigvis! Ellers var jeg ganske irritert på Jonette som lot seg utnytte på alle måter av sønnen gjorde så mye dumt. Hun ville og var en god mor skjønner vi, hun var en som likte å barn rundt seg og kunne sette grenser for dem. Hun må få seg en annen jobb, hun hadde passet fint i en jobb med barn. Hun var engasjert, men ensom. 

Dette ble en syltynn historie, som er alt for utbrodert i minste detaljer. Historien fortelles lineært i tidsforløp og alt er fra hennes synsvinkel. Jeg synes den ble kjedelig, langsom og for triviell. Den kunne vært kuttet ned til en novelle, for det bikket noen ganger over til "å koke suppe på en spiker"

Spilletid 7t, 3 min. Book Bites, Lest av Anne Ryg.

 Andre som har lest boka : Tine, Anita, Beathe

mandag 20. desember 2021

Tarjei Vesaas "Det store spelet"

Klassikeren i desember: 

Vi blir kjent med Per, eldste gutten på småbruket Bufast. Faren forteller han som liten gutt at han skal arve Bufast, noe han aldri glemmer han sier: " Du skal bu på Bufast all di tid" han er bundet til gården, ætten og som eldste sønnen skal han ta over. Dette var harde ord for lille Per, og som han grublet mye over, han ville ut i verden og se noe også, hvorfor sa far slikt, undret han seg over.

 Faren er en sliter til å bryte jord, han snakker ikke unødig og når han sier noe, er det bare å lystre. Moren har mer enn nok å styre med, tre unger og fjøs. Da Per var 9 år døde broren Botolf 6 år gammel. De to sov i samme seng og Per har ofte tanker om var det hans skyld i at Botolf døde. Vesle Åsmund er den yngste av brødrene, men de to har lite felles pga. alder. Tanta som bor i huset sammen med dem er Per sin sammensvorne og venn.

 Olav viste at det fantes barn på hans alder i bygda, men hadde ikke truffet dem før han begynte på skolen. Kun, Åsne som han hadde hørt om traff han en sommer og de badet sammen. Olav forelsket seg i Åsne som førskolebarn, han ville ha henne. På skolen oppfører hun seg helt annerledes, og ville bestemme over Per og kammeraten hans Olav Bringa, noe de to misliker.

 Vi hører om livet på gården og arbeid de utfører. Per blir konfirmert og hva da? Han var skoleflink og hadde drømmer, men måtte være med faren og bryte jord. Tanta har funnet seg en kjæreste, Bjørn og de gifter seg, bygger hus og får barn på Bufast. 

Åsne har fått arbeid i Bringa, og det går ikke mange år før Åsne og Olav gifter seg. Men før det fikk Per og Olav gå et halvt år på Vinterlandbruksskolen.  

Per sitt liv ble på Bufast, men med Bjørn var de to mannfolk, og han hadde ei vakker søster som het Randi..... snipp, snapp, snute.

En sjarmerende og vakker fortelling om livet og kravene som stilles til å være odelsgutt. Parallelt som per vokser opp, følger fortellingen årene og får vi et godt innblikk i Per hva han tenker. Fra de barnslige tankene som barn, ungdommens utbryter trang og livet generelt, med slakting, fødsler og melk.  

Nydelig innlest av Torgeir Fonnlid på Telemarks dialekt.

Spilletid 7 timer 23 min. Storytel. Utgitt første gang1934. 

Tarjei Vesaas, wikipedia. Går du inn å leser om han, så ser man at denne boka og de kravene som odelsgutten hadde, kjente han godt til. 

    torsdag 16. desember 2021

    Herbjørg Wassmo, "Mitt menneske"



    En bok som virkelig var perfekt for meg akkurat nå, om kunstnerlivet og litteraturen.

    Rut og Gorm, de to hadde møtt hverandre tilfeldig, mange ganger i barndommen, men aldri vært nære venner. Gorm Grande er disponent for handelshuset Grande &Co i byen, i Nord Norge. En jobb han som eldste sønn skulle overta, for slik var det, som far så sønn var kjøpmenn. Gorm har vært gift og har datteren Siri, som bor i Bærum. Han lar den nyskilte og deprimert søstera Marianne bo hos han, i Grande-villaen. 

    En dag får han en invitasjon fra Rut Nesset, som skal åpne utstilling i Oslo. Hun vokste opp på øya, fikk sønnen Tor. Kom inn på Kunstakademiet og forlot øya og sønnen Tor, til sine foreldre. Hun var endelig blitt fri, særlig fra faren Emissæren, som hun hatet og aldri ville se mer. Hun hadde fått stort ry i kunstverden, og hadde bodd flere år i Berlin. Der galleristen August Gabe, AG, hadde tilbudt henne atelier og bolig. De ble også kjærester, men nå hadde hun brutt kontakten med AG. Han henger over henne psykisk som et mareritt, han hadde alt for stor makt over henne. 

    Gorm har lyst til å treffe Rut og drar til Oslo. Det blir en inderlig kjærlighet og de er i lykkerus over hverandre. De har begge sine behov og i vareta, han handelsstedet med hus, 130 mil unna Oslo. Rut, har et stort hus i Oslo, med atelier og selger bra. Hun har store utstillinger på gang og jobber intenst med maleriene. Gorm bestemmer seg for å flytte til Oslo og leve ut sine drømmer, han føler at livet har mer å by på enn bare å drive forretninger. Han vil studere litteratur, han søker på universitet og kommer inn på Litteraturvitenskap. Slik kommer han også til å ha mer kontakt med datteren Siri, som han gjerne vil være en god far for.

    Sønnen til Rut, Tor har blitt 22år og har store planer for fiskeribedrift på Øya. Siri flytter til Tor og mye familie, drømmer og problemer dukker opp. Rut vil ikke besøke Gorm på øya, hun vil ikke treffe faren sin. Det er først når faren er nær døden, og dør at hun drar opp dit. 

    (Slik som det i virkeligheten var for Herbjørg, hun heiste flagget til topps, den dagen hennes far døde. Jeg ser også at hun har brukt mye selvopplevd i denne boka, men formidlet gjennom Gorm og hans drømmer, veldig bra.) 

     
    Smykket som jeg laget til serien: Hommage til Herbjørg Wassmo.

    Rut og Gorm, vil leve i en verden som kjennes sann for dem, det er ikke så enkelt. De går begge inn i sine verdener og fordyper seg i den. Forfatteren vil fortelle at man kan bryte med det som har kommet som arv og forpliktelser, og velge sin egen vei her i livet. Det kan by på omkostninger for familien og for seg selv, med mest av alt handler det om å treffe og leve livet sammen med den som betyr noe for en og er det viktigste i livet.  

    Rammen på boka er inndelt i tre perioder 1984- 1988, 1989-2000 og 2000-2012. Jeg kommer ikke mer inn på dette og hva som skjer og skjedde, det må du lese selv. ....

    Veldig spennende kunstnerisk, hvordan man kan jobbe eller bli utnyttet slik Rut ble av AG. Hvordan hun fikk ideer, så muligheter osv. Mange fine møter der Gorm forteller om sine møter med studenter og skriver. To personer som ble veldig levende for meg.

    Slutten slet jeg litt med å skjønne underveis, men etter at boka er klappet sammen ser man dette veldig klart. 


    På toppen av Viktoria-parken som ligger på den høyeste åsen i Berlin har man super-utsikt over hele Kreuzberg og kan orientere seg. Litt disig denne morgenen, men kanskje det var slik den dagen Rut var der også, mens det var åpning av utstillingen. 

    Rut som reflekterer over at hun helt frivillig og uten vederlag har laget et minnesmerke over en mann som tok all ære over hva andre, hadde gjort av kunstneriske verk og vist i hans gallerier. En skikkelig tankevekker!

    Denne boka begynte jeg å lese på lørdag, der Rut har drukket litt for mye på åpningen av utstillingen sin. Ok, der var jeg også etter en hyggelig tlf. på fredag, da jeg fikk beskjed om at Innlandet Fylkeskommune hadde kjøpt inn seks av mine Hommage smykker, Happy, for en lykke rus, og for denne boka.

     WOW for en roman, Herbjørg Wassmo skuffer ikke, jeg elsker romanene hennes, men har ikke lest forløperen til denne boka, som heter "Det sjuende møte" den har jeg bestilt. 

    Jeg har drømt meg vekk i malerkunsten og  i litteraturen om å se, bli inspirert, lys og skygge, komposisjon, farger og ikke minst å vandre i Berlin, og i Paris sine gater. 

    En litt rotete omtale, men med så mye som skjedde sier jeg bare. 

    Les den, den er fantastisk bra! 

    Boka er utgitt av Gyldendal, 463 sider, kjøpt selv.


    Andre som har lest boka: Anita

    mandag 13. desember 2021

    Seip Åsmund "Det er dette som er bålet"


     En visuell vakker dikt bok. 

    Litt morsomt at Åsmund har Adventskalender på Instagram, der han leser et dikt hver dag. Jeg har sett på mange av dem, det er litt fint å høre han selv lese diktene sine selv. Jeg synes det var så morsomt her om dagen, da han fylte 40 år, og hadde så fine tanker om livet, flokken og fremtiden. Han fremstår som litt genert og synes nok ikke det er så lett å by på seg selv, men han virker så ærlig og rett frem. En mann som kan tillate seg å fortelle om å bli berørt og gråter over episoder, som f.eks. da hans gode vennen fra gamle dager, som han fikk den gode samtalen med. Hør han på Instagram, på @Poesimedisin.  

    Så til diktsamlingen som jeg likte coveret til:                                                                                     

    Han begynner med å fortelle/skrive dikt om lyset, blå-timen og hva skikker han  var oppvokst med på Helgelands-kysten. Magien roen med å sitte der og se lyset fra ovnen, få roen i seg. De gjorde noe sammen, som generasjoner har gjort før han. "Flokken samles ved bålet" er en metafor på tematikken gjennom hele boka. 

    Veldig mange av diktene handler om å puste, ta inn over seg hva som skjer. Møtet med naturen enten man går på kjente stier eller går seg vill, men stans og hør grønnfinken!

    Fra side: 12

    Når jeg har det vondt, 

    synes jeg det er godt

    å gi meg selv lov til 

    å ha det vondt

    Flokken, alliansen med andre er viktige for han - å ha tilhørighet

    side:15 

    Jeg øver meg på å være 

    vennlig mot meg selv.

    Det høres kanskje smått ut, 

    men litt vennlighet flytter fjell, 

    på samme måte som vann, 

    som bekk, som elv søker hav.

    Det tar sin tid, det gjør det, men

    vannet og vennligheten,

    finner alltid fram.

    Kjærligheten, på side 20 var et ærlig dikt som fikk meg til å sitte å undre litt. Han har flere dikt om kjærligheten og barna. Han skammer seg over noe - nærhet, - lengsel, -uskrevne krav, - ønsker.

    på side 26 skriver han et så vakkert et dikt om et innviklet liv og siste strofe er: 

    Å ta min egen uro helt hjem. 

    Bare sånn kan kjærligheten vokse frem. 

    Han er oppvokst ved havet, noe han stadig kommer tilbake til: havet, fjæra, roen, men også til barndomsminner, kjærligheten, skogen, bålet og flokken.   

    Jeg synes han sier veldig mye bra i denne diktsamlingen, ting som jeg blir rørt av, eller kan få meg til å undres over. 

    Utgitt på Heia Folk, 2021,leseeksemplar fra forlaget.                                                                      

    Åsmund Seip har utgitt sin fjerde diktsamling, nå i 2021

    fredag 10. desember 2021

    Tarjei Vesaas og Gunvor Hofmo

     

      

    Tirsdag var jeg på et foredrag om Gunvor Hofmo der Kaja Schjerven Mollerin, hold et flott foredrag. Foredraget het "Verden og buksene" og var veldig bra. Hun snakket om mye om Gunvor, hennes utgivelser og seksualitet, at hun gikk kledd i mannsklær, hvordan hun ble oppfattet osv. Hun kom inn på hvor lite vi egentlig vet om personen Gunvor Hofmo. Men, brevvekslingen med Tarjei Vesaas snakket hun en del om, den var viktig for Gunvor. Det viste jeg for i den siste boka jeg leste av Jan Erik Vold "Prosa", der var det div om brevvekslingen mellom dem. Morsomt å høre Kaja fortelle mange andre episoder jeg aldri har hørt om. På hjemvegen bestemte jeg meg for å høre noen noveller av Vesaas, når jeg kom hjem. Det ble denne samlingen. 

    Hesten fra Hogget:
    Det er den første novellen, den handler om to unggutter som skal dra til sætra på vinterføre og hente ned sommer-høyet. På veg mot sætra, måtte de over et myrområde, som er veldig vått med dyp myr. Det har ikke vært så kaldt. Så hesten går igjennom og blir stående fast. Det var en utrolig spennende fortelling, som fikk tårene mine til å trille. De to ungguttene sleit og sleit, og klarte å få opp hesten, men for en bragd. Jeg var helt sliten etter den novellen, og lykkelig over at de klarte å redde hesten. 
    De tre andre novellene hørte jeg på, men gjorde ikke samme inntrykk. Herlig å høre sønnen Olav lese farens diktning, det blir så riktig med dialekten og hvordan han forteller. Jeg husker Tarjai Vesaas var på ungdomsskolen å leste små noveller, det var så flott og stemningen var den samme når Olav leste. 

    Fra Storytel og varer bare en time og noen minutter. 
    Vakker klassiker.

    onsdag 8. desember 2021

    Det regner fugler av Jocelyne Saucier



    En roman fra Canadas dype skoger, om menn som vil leve det frie livet i skogen.

     Det bor tre menn langt inne i de Canadiske skogene, de har hytter like ved hverandre, men kan ikke se til hverandres hytter. De treffes daglig og samarbeider om diverse ting. Det kommer en kvinnelig fotograf (som har hørt om legenden om Boychuck, som overlevde storbrannen som rammet Canada i 1916, der han mistet hele familien sin. Hun jobber med et prosjekt og vill fotograferte de overlevende, og høre deres historie. Charlie kjenner ikke til den historien. Men, Ted eller Ed eller Edward som han kalte seg, må være Ted. Han er død, han døde i forrige uke sier Tom og Charlie, som viser henne graven til Ted. De gikk etterpå opp til hytta til Ted, hmmm...

     De to andre herrene er ingen ungfoler, Tom er 86 år. Han er en gammel fyllik, som alle ville sende til et gamlehjem. De to ungene hans hadde underskrevet på en slik plassering. Men, Tom ville ikke dø innesperret og flyktet til skogs. 

    Charlie er 89 år og hadde jobbet i posten, med kone og to barn. Han hadde en drøm, om å bli pelsjeger og da han for 15 år siden nesten døde, dro han til skogs, fri som fuglen og hadde ingen ansvar mer.

     De tre mennene har alle sine historier om hvorfor de vil være fangstmenn og ensomme i skogen, mange fine fortellinger om det, som jeg hopper over her. Bruno og Steven var  portvoktere deres og deres gode hjelpere. To hasjdyrkende og hasjrøykende menn, som henter alderspensjoner, matvarer og medisiner osv. til dem. De to er de enste som er bindeleddet mellom de tre mennene og verden. 

     Ted var mannen som opplevde den store brannen i det nordlige Ontario på begynnelsen av 1900 tallet, den førte med seg grusomme ødeleggelser. Ted, overlevende da byen hans  brant opp i Ontario, i 1916, og han fant familien sin død i kjelleren. Han ble en legende som fikk mer og mer historier på seg for hver gang hans historie ble gjenfortalt. Dessverre hadde Ted død stille og rolig en kort tid før fotografen kom på besøk. Men, han hadde malt hundrevis av malerier.

     Marie-Desneige er tanten til Bruno. Hun hadde levd på en Psykiatrisk klinikk i 66 år. Ble innlagt som 16 åring, etter en katastrofe. Bruno hadde aldri hørt om henne, men da moren fikk nyss om dette tok hun kontakt med Bruno. Han og tanten ble enige om at dette var ikke noe sted å være for henne. Bruno ba tanten pakke kofferten, og så rømmer de derfra. Han ringte til moren og så at tanten hadde stukket fra han på bensinstasjonen, og leteaksjon ble startet. Men ingen leter lenge etter en 78 år gammel kvinne, så Steve og Bruno tok seg av henne. Hun fikk en ny identitet og hun ble integrert i de gamles samfunn rundt innsjøen.

     For Charlie og Tom ble dette litt overveldende, og de satte i gang og bygge et hus til Marie-D ved siden av Charlie sitt hus. Ting utvikler seg mellom dem, som vi ser på coveret. En ganske morsom, og søt historie.

    Den kvinnelige fotografen og Marie-D. ble gode venninner og etter at de har vært inne i Ted sin hytte og sett på bildene der, klarer de å se hva han har malt. Det er den store skogbrannen som han har skildret. Det er 367 malerier totalt, mange fra brannen, også er det malerier som viser til de to tvillingsøstre Angie og Margie Polson.  En fin og rørende historie, jeg røper ikke mer. 

     Dette er en fin og spesiell fortelling. Den hadde et vakkert syn på mennesker, om man er outsidere, eller spesielle av andre grunner. Stedet til mennene ved innsjøen ble aldri det samme, etter at Marie-D og fotografen kom inn og forstyrret deres verden, men hyggelige ting skjedde også. Fotografen fikk til en stor utstilling, og Angie fikk sett maleriene og etterlot seg et brev i galleriet, hun var 102 år gammel. 

    Fotografen, hun ble preget av hva hun hadde gjort og opplevd. Livet hennes ble endret etter dette og hvordan det endte står i boka, for hun traff Richard.... 

    En rørende roman som hyller kjærligheten og alderdommen med en ny sjanse, selv om man har blitt gammel. Litt trist også, men slik er livet. Dette er en bok om de gode fortellingene som man ikke så lett klarer å legge bak seg. 

    Lest av Mads Oustal og Anne Ryg. Fra Cappelen Damm. spilletid 5timer, fra Storytel 2021.  Orginaltittel er; "Il pleuvait des oiseaux" oversatt av Gøril Eldøen, 2020

    tirsdag 7. desember 2021

    Simon Stranger "304 Dager"

     


    Å ha vært krigsveteran i Afghanistan ... 

    Dette er en hjerteskjærende historie om hvor vanskelig og slitsomt det kan være, for mange krigsveteraner å få forståelse for alle de vonde opplevelser de har opplevd som soldat i Afghanistan. I denne boka har Simon Stranger laget en roman som bygger på historiene til krigsveteranen Nicholas Dreyer sine opplevelser, fra han var norsk soldat i ISAF -styrkene i Afghanistan. Mange av historier er reelle og andre er fiksjon, f.eks. historien om Arman. I tillegg får vi høre historisk hva som skjedde i Afghanistan, helt tilbake fra Aleksander den Store sin tid på 300tallet, hvordan England erobrer Afghanistan i 1839 og helt fram til dagens situasjon. 

    304 dager er tittelen på boka, og vi blir kjent med Nicholas, romanens hovedperson i mars 2015. Han har vært hjemme i fire år, de siste årene har nesten ikke vært til å holde ut. Han får ikke sove om natten, det er vondt å være våken og sliter med selvbildet, han er ensom, forvirret og sliten. En ufør mann på 25 år, som sliter økonomisk, psykisk og ønsker bare en ting, - å ta livet sitt.  Han tar med seg klatretauet sitt og går til skogs for å henge seg, men hvem skal ta seg av hunden hans, Buljo og han må si ifra til moren sin? Han ringer moren, som han har god kontakt med. Hun overtaler han til å treffes om en halv time og han forteller henne om sine tanker. Hun klarer å overtale han til at han må vente til etter jul. Dette blir en pakt mellom dem, og det er nedtellingen som henviser til dagene, han har igjen å leve. 

     Historien veksler mellom to fortellinger, om Nicholas som i starten ikke visste helt hva han vill bli, etter vg. skole. Han ble innkalt til militæret og gjør det bra, og blir godkjent til videre utdannelse i forsvaret. Han drar til Rena Leir, der lærer han mye og han ser fram til å dra til Afghanistan, ut i aktiv tjeneste. Bortsett fra at han må reise fra kjæresten sin. 

    Er han psykisk nok forberedt på hva som vil møte han? Det virker ikke slik, for allerede ved ankomst skjønner vi hva som skjer med mange av krigsveteranene. (Jeg fant på nettet at mellom 1999 og 2010 tok 88 000 amerikanske krigsveteraner livet sitt.)

     Parallelt som vi blir kjent med Nicholas, hører vi historien om den unge Afghanske gutten Arman (fiksjon) som barn måtte flykte sammen med familien fra sitt hjem i Herat i 1978. Han har sett både steining av kvinner, og bomber som faller. Årene går og Arman blir til Taliban krigeren, som var mannen som nesten drepte Nicolas.  Scenen fra trefningen som skjer utenfor Bad Qak er sterke og dette er scener som hjemsøker han da han kommer hjem. 

    Å komme hjem var ikke noe lett overgang etter første perm. Han reiser tilbake til Afghanistan og jobber ut perioden. Da han kommer hjem blir det tomt. Samholdet i Afghanistan og kameratskapet forsvinner når han kommer hjem til Norge. Da er alt meningsløst og håpløst. Kjæresten hans hadde tatt slutt, han fikk angstanfall og mistet etter hvert jobben han. Han hadde heldigvis en god psykolog som hjalp han i krigen mot Nav om å få sykepenger, det var ingen enkel sak. 

     Han får diagnosen PTSD posttraumatisk stresslidelse. Han svetter til når harde lyder inntreffer, får panikkanfall, pustevansker osv. Hva med alle som vokser opp i Afghanistan?

    Heldigvis slutter denne historien bra på en måte, men dette er bare en av alle de historiene som har vært ute og kriget. Jeg kjenner til folk som har vært både i Afghanistan og menn som har vært innom Fremmedlegionen, de har sår/bilder som aldri forsvinner, for hodet og hjertet glemmer ikke alt det vonde de  har sett og opplevd. 

     Dette er en sterk historie som jeg håper mange vil lese. Veldig bra skrevet, både med det historiske, hvordan Nicholas opplevde krigen, og Arman sin historie. 


    Simon Stranger er en forfatter som skriver gode bøker, jeg har lest to av han før
      

    Utgitt Aschehoug 2021. spilletid 10timer  9 min, på Book Bites

    Andre som har lest boka, se gjerne hennes omtale: Tine

    søndag 5. desember 2021

    Kristof Agota "Analfabeten"

    En skjønn liten bok av den ungarsk forfatter født 1935.

    Hun kunne å lese allerede når hun var fire år, hun hadde en far som var lærer. Hver gang hun og broren var litt masete, skysset moren dem ut av huset. Hun gikk til faren som underviste elever i et rom tvers over gårdsplassen, der faren hadde elever fra 1-6 klasse. Broren, Jano gikk til vedskålen og lagde opptennings-ved, slik at moren ble blid. Leste gjorde hun hele tiden, besteforeldrene var så stolte av henne. Hun ble også en mester til å fortelle historier.

    Fjorten år gammel flyttet Agota på internat, kaldt, fatterslig, to hundre jenter fra 14-18 år fikk kost og losji av staten. Hun fikk ikke besøke broren sin, og gråt over barndommen sin. Med far i fengsel og mor som jobbet, der det var jobber å få. Hun torde ikke fortelle moren at klær og sko var utslitt, for hun viste at moren ikke kunne kjøpe noe nytt til henne. 

    Født i Ungarn, ni år gammel flyttet de til den Østerrikske grense, der russisk ble obligatorisk. Da hun var tjueen år kom hun som flykning til Sveits, med "los" over grensa med sitt 4 mnd. gammelt barn og mannen sin. Der snakket de fransk. 

    Etter tretti år, synes hun det fremdeles er et vanskelig språk, hun kaller det et fiendespråk, som tar livet av morsmålet hennes. Da vi rømte fra Ungarn, fra brødrene mine, familien min i slutten av november 1956, mistet jeg alt som jeg aldri får tilbake, også tilhørigheten med mitt folk.

    I Ungarn døde ca. tretti tusen i 1956 og diktaturet kneblet folket: Deres tenkningen, kunsten og litteraturen. De ble flykninger i Sveits, og ble godt tatt imot og hjulpet. Hun forteller om hvordan det er å bo på flyktning-mottak. Hun skriver at hun ville nok ha skrevet samme hvor hun hadde havnet i verden, hun hadde en egen drift til å måtte fortelle. 

    Å være flykning er ikke helt lett. Hun får en statisk jobb på en fabrikk og der kan hun sitte å få form på diktene sine, i hodet. Hun beskriver situasjonen som å leve i en ørken, hvor man ikke skjønner språket og alt er ukjent for dem, stillhet, ensomheten og tomhet. Når vi flyktet mistet vi fellesskapet, familien, venner og det er altfor dyrekjøpt, og drømmer om hjemlandet.

    Videre i livet begynte hun å skrive teaterstykker som ble fremført av amatører. Så ble hun hørespillforfatter, opplest av profesjonelle skuespillere på radio. Så ble det mer og mer dramaelever osv. Hun brukte barndommen som inspirasjon, til øvelser i drama. 

    Hun skriver på en roman, det er "Tvillingenes dagbok" tre år etter er den utgitt på 18 språk, fantastisk! 

    Hun skriver at etter fem år i Sveit kan jeg snakke fransk, men ikke lese det. Jeg kunne lese som fireåring, men ikke nå mer, da begynner hun på franskkurs og etter to år får hun topp karakterer.


    En vakker liten biografi om Agota Kristof sitt eget liv, hun døde i 2011, 75 år . 
    Har du ikke lest historien om: Tvillingenes dagbok,  ta en titt Her

    Denne boka ble utgitt på Cappelen Damm, utgitt 2021, 54 sider + fint etterord av Simon Stranger =71 sider.

    lørdag 4. desember 2021

    Tore Renberg "Assalamu Alaikum"



    Dette er fjerde boka om Hillevågsgjengen, man bør ha lest bok tre: Skada Gods og kanskje de to andre også for å skjønne hvor sprø, vill, søt og litt voldsom, denne serien er. 

    Vi er i 2013 og Jan Inge våkner av et voldsomt mareritt, hva han har gjort? Han blir sittende og undrer seg over hvem han er, og hvor er jeg, spør han seg selv? Han føler seg fortumlet, hva har han brukt livet sitt til? Han føler seg dum og utstøtt slik Mathis i boka «Fuglene" av Tarjes Vesaas er. Jan Inge som blir kaldt videogutten, skal starte et nytt liv. Han har startet på biblioteket, der låner han bøker og hygger seg med dem, i stedet for videofilmer. På biblioteket blir han så godt behandler og alle er hyggelige mot han. Jan Inge, har bestemt seg, han skal slutte med all kriminalitet, dop og bli en skikkelig mann. 

    Søsteren hans Cecilia, og Rudi venter tvillinger og de skal bli helt vanlige folk i flyttebransjen, bare de blir kvitt liket av Tong. Rudi er ikke helt enig, for han liker å putte noe i nesa og bli rusa, og han har sittet inne tre ganger, så han skjønner ikke hvordan det nye livet skal bli. Han har gravd opp liket av Tong i hagen, og det som lå i fryseren, så nå skal han av gårde å kvitte seg med dette for den nette sum av 30 000. Så skal de plante et tre der Tong lå begravet, kona til Tong lurer fremdeles på hvor han har forsvunnet…(fra bok tre)

     Jan Inge skal bli som alle andre og tar unge Schoun med ut for å spise middag på restaurant. Der skjer det noe, han blir slått ned og han havner på sykehuset. Jan Inge våkner og er overbevist om at han har blitt Ibrahim, en religiøs muslim. Han stikker av fra sykehuset i sykehuskittelen sin og lager ståhei i byen. Han blir plukket opp av politiet og kjørt hjem. De betrakter det som om det har tørna for han.  

    Her skjer det mye, narkohandel, bandeoppgjør, sex-innspillinger med Rudi og mye, mye mer jeg ikke vil røpe noe om. Kun det at faren til Jan Inge og Cecilie har mange gode ideer om å leve det gode live, og få til store ting. Han har lært noe i alle de årene han bodde i Amerika.  

     Jan Inge begynner å minnes hva som skjedde tilbake til 1982, da de skjønner hvem som har laget et maleri som henger på veggen deres, det er Ningus. Jan Inge hadde hele tiden passet på Cecilie, som var tre år yngre, etter at faren dro og moren forsvant. Jan Inge fulgte Cecilie på skolen, men like seg ikke på skolen, og orket ikke å være der. En dag han skulka skolen traff han en kar i en videobutikk, han forførte han, misbrukte han på mange vis. Dette er noe han aldri har fortalt til noen. Han leste i avisa i 1999 at Ningus, mannen fra videosjappa, ble tatt og dømt for mange overgrep på mange unge gutter. Jan Inge har aldri glemt det, men aldri sagt noe om det heller. 

    Tiden har gått og Ningus får virkelig gjennomgå i slutten av boka. Ufff, uf, uf, for en hevn, utført av den ny religiøse mannen?  Hva skjer med han nå, det må ha tørna helt? 

    Her skjer det så mye på slutten, jeg synes det ble alt for mye og for detaljert. Her kunne man klippet vekk mye, uten at det hadde gjort noe. Jeg synes det ble makabert og kjedelig.

    Gunn Anita, har levd under det falske navnet i mange i Molde, hun tar flyet sørover til Stavanger. Hun vil hilse på barna som hun var nødt til å forlate for mange, mange år siden. Barna er Jan Inge og Cecilie, så da tolker jeg det dit hen at serien ikke er slutt?

    Lest av Tore Renberg selv, det er halve moroa å høre han lese. Han lever seg sånn inn i fortellingen at man blir helt grepet. Jeg hadde aldri lest denne boka, hadde den vært i bokform. Den er for lang og utbroderende på småting. For en gjeng, for en fantasi!

     

    Lydbok på Book Bites 18t og 20 minutter, utgitt 2021

    fredag 3. desember 2021

    Modiano Patrick "Søndager i august"

    Et møte mellom fiffen og det kriminelle miljøet i Nice.

    Dette var en vakker stemningsroman fra Nice, men med et kriminelt bakteppe. Jeg vil nok huske stemningen mer i denne boka en handlingen. Boka starter med at han, Jean møter en mann han traff for 7 år siden i Nice. Han fikk tilfeldig se han jobbe med å selge noen skinnklær, fra en bil. Et arbeid langt under hans stand, i allefall sist gang de møttes. Hva har skjedd? Det er ettermiddag, de to går og tar et glass i sammen og prater. 

    I et brøkdelen av et sekund ser han fru Villecourts foran meg, sittende på bryggen ved bredden av Marne. Da sier han: De husker vel min mor, det var noen pengeproblemer oss imellom. Hun ville slått hånden av meg om jeg giftet meg med Sylvia.. ....for han var ikke bra nok for moren hennes.  

    Det er høst, snart vinter og de mennene prater i veg. Selgeren som heter Frederic Villencourt, vil at han absolutt skal ha en skinnfrakk, når de skilles. Den må Jean ta imot, han ble tvunget til å ta den imot. Noen dager seinere prøver han å oppsøke han ved bilen, der de selger skinnjakker, men ingen vet noen ting om han, de har aldri hørt navnet hans. 

    Denne første delen var viktig for å skjønne boka, så den måtte jeg ta en gang til.

    Boka handler om minner, refleksjoner over hva som skjedde for 7 år siden da han traff Sylvia og hva som skjedde den gang da. Han prøver etter dette møtet å nøste opp fortellingen om hva som skjedde og hvordan det har preget han. .

    Ok, jeg skal ikke røpe noe fra den dramatisk historien bortsett fra at det handler om at Jean og Sylvia ble kjærester og syd stjernen, en diamant. Her skjer det saker, en type myk krim.  

    Her er det spennende ting som skjer, og jeg ble helt blendet av handlingen og Modiano sitt fantastiske poetiske språk. Stemningen han beskriver, gaten, smugene, osv. er helt spesielt. Og spesielt når man hører den på lydbok hvor Anders Ribu leser, han tolker boka så fantastisk. 

    Jeg sitter igjen og drømmer om Frankrike, om Nice. OY, jeg har vært en liten tur i Nice (tror jeg til jeg ser ut gjennom vinduet) jeg har gått i gatene der og spist på fine restauranter med denne gjengen av folk, jeg var den usynlige. (Det passer å drømme seg vekk nå). 

     Lest fantastisk bra av Anders Ribu, spilletid 4 timer. Storytel Utgitt på Fransk 1986, Norsk 1988 og 2014, 143 sider.

    Patrick Modiano fikk Nobelprisen i Litteratur, 2014, vel fortjent

    onsdag 1. desember 2021

    Lillehammer Kunstmuseum , viser Henrik Vibskov


    Henrik Vibskov er en dansk multikunstner, avantgarde motedesigner og musiker.
    Denne utstillingen har han kaldt: Clean Up, Honey 

    Han er kjent for sine motevisninger som ligner mer på performance-kunst. Henrik Vibskov har tatt mote og kunstverden med storm. Han er opptatt av vår tids utfordringer innenfor miljø, bærekraft og teknologisk nærvær. 

    Født i Kjellerup i Danmark i 1972, utdannet ved Central Saint Martins College of Art and Design. Han har i år 20 års jubileum som designer.

    Mange av disse bakgrunnene er brukt i motevisningene hans

    Her er det så mye tett i tett at det kan ta pusten fra noen og enhver.

    Vakkert å stå under de og se opp på dem
     
    Mange ulike uttrykk og teknikker er brukt, her med trehoder og malerier. 

    Det er bygget et 8 meter høyt stillas, der man kan gå opp og beskue verkene ovenfra, legge seg på madrasser og nyte det, eller ta det innover seg i små porsjoner.

    Så var vi kommet til 2. etg. 
    Der er det også en flott utstilling nå av Harriet Backer, Thaulow, Dahl og Weidemann. 
    Pluss fast utstilling.


    Jeg skjønte ikke om disse kostymene var til å bruke i speilrommet, eller bare som en instalasjon.

    Ganske så surrealistisk rom som var bygget her,  jeg var tilfeldigvis alene der. 

    Dette var kostymer, som jeg så seinere i utstillingen. De tok seg flott ut på veggen.

    Dette er kostymene til Svanesjøen som ble oppført i Opraen i Bjørvika, med vann på gulvet.
    Det var også en fin video fra den forestillingen. 

    Bilde fra forestillingen og nærbildet av den hvite svanen sin kostyme

    Mange bilder på veggene og mange, mange ulike videoer ble vist.

    Han er opptatt av forbruk, fattigdom og ressurssløsing, det er et gjennomgangstema.

    På alle videofilmene brukte han utrolig mange uttrykk. Her to mennesker som danner nye mønster.

    Det var så mange spennende prosjekter, skulle gjerne ha vært der lenger.

    Kan absolutt anbefales!
    Den varer til 27. mars 2022