torsdag 28. mai 2015

Jenseth Sissel "Norges beste sykkelturer"




Her er det bare å velge seg en tur å komme seg avgårde, en skikkelig inspirasjonsbok!


En fantastisk bok til å planlegge turer etter, man kan skikkelig drømme seg bort i denne boka. Jeg ble inspirert av denne boka og skal ta med meg sykkelen på  ferie i sommer. En fantastisk fin bok. Det eneste som ikke er bra med boka er at den er såpass tung, så den bør bli hjemme under sykkelturen. Her er det turer i byer og tettsteder som man ikke har tenkt på, og flotte landskapsbilder og ruter man kan ta.
Fine tips om pakking, barn på tur osv

Flotte kart, spennende omtaler og fine ruter med ulik lengde på i henhold til alder og kondis. Fint organisert i forhold til norgeskartet, oppdelt i ulike regioner på en ryddig og fin måte. 

Boka har  268s 
Gyldendal, lanseres 29 mai 2015
Takk for leseeksemplar

Veldig mange av disse turene har jeg faktisk vært på og kan bekrefte riktigheten i tid, stigning, lengde osv

 Jeg bruker nesten alltid Appen "Spor" på mobilen når jeg er på tur fordi da kan jeg se ruta etterpå og underveis kan man følge med på lengde, høyde og fart osv. Smart tips!

Bilde fra turen over fra Furnes

 fra Jessnes som er nevnt i boka


Har du lyst til å se flere av mine turer her


tirsdag 26. mai 2015

Til Vestlandet med utstillingen vår "På tidens reise", Bremanger!

Tre sprø kunsthåndverker damer på tur med utstilling til Vestlandet, ut på den "ytterste øy" i Bremanger. 
Med henger full av keramikk, smykker, akvareller og ikke minst stolene våre ble det sinnsykt tungt å dra.
Jeg har heldigvis verdens snilleste mann, så han tok på seg ansvaret for å kjøre oss.
Bli med på reisen.......

Når man skal over flere fjellkjeder og det varsles på radioen at man måtte ha piggdekk for å kjøre Strynefjellet, ble det over Fagernes og Fillefjell at ferden gikk. Her fra Valdres i lett solskinn.
     
 Det grønne graset, sauer og små lam beiter mot hvite fjell

oppover  går det...

Snøen er på tilbakegang i fjellet over Fillefjel



Det var ikke lange vegstubben fra snø og ingen fargenyanser ned til yrende nytt liv på grønne sletter i Lærdal.

Lærdalsøyri  var utrolig vakkert, så mange flotte hus

Farger og utskjæringer av dekor i nydelige utføringer.

Vi må forlate Lærdalsøyri og komme oss videre...

Spennede linjer over vann og videre innover i fjellet, er det skiløypa som har gått der?

Norge er et fantastisk land å reise i, så mange kontraster

Nydelige fossefall! på vegen fra Førde ut mot Bremanger

Vestlandet i all sin prakt, men det kommer det mere om.....

Så var det å tømme hengeren og laste inn.

Oy! Mye pikk-pakk som skal ordnes........

Plakaten vår:

“På  tidens reise”
Gruppe Taiga
Ingema Hoff
Ingun Kleppan
Ragnhild Arneberg

”På tidens reise”  er et prosjekt der vi hyller et utvalg av historiske kvinneskikkelser.
Utstilling i “Galleri Dorthea” Kulturhuset Heimen, Bremanger
Åpning 23 mai kl 16
Fredag- søndag kl 12 - 16, fra 24 mai - ut juli
                                                                                                                                   
VELKOMMEN innom i løpet av sommeren!


Det kommer flere bilder fra  åpningen av Kulturhuset "Heimen" og utstillingen vår...følg med!

mandag 18. mai 2015

Mühleisen Wencke " Kanskje det ennå finnes en åpen plass i verden"


Feministen, aktivisten, performans kunstner har skrevet en dokumentar roman om seg selv og sin far, som var nazist

En ærlig og åpen bok som forteller om Wenche Mühleisen, født 1953 om sine ni år i AAO kollektivet i Friedrichof og hvordan det gikk, eller endte tilslutt. Hennes forhold til faren og søkingen etter, hvem var han egentlig, denne nazisten?
Ay, denne boka tok meg med fra første side og jeg har glemt alt rundt meg under lesningen. En usedvanlig flott biografi. 

Wenche finner et brev som faren skrev til henne på 80 tallet, en dag når hun rydder. I dette brevet viser han til at han enda har rasistiske holdninger, men verst av alt han regner med at hun skal forstå han, hva mente han med dette? Dette utløser en forskning og leting på en erkjennelse av, hvem var egentlig far? Dette gikk så inn på henne at det ender med denne boka som forklarer hennes flukt til AAO og farens historie.

Faren var slovensk og gikk frivillig inn i Wehrmacht i 1941, han er politisk på høyre siden, men han var taus om dette ovenfor barna, så hun viste ikke om det før hun var voksen. Det var først en gang på 1980 tallet at hun fikk vite at faren hadde vært sodat på østfronten. 

Wenche går inn i AAO-kollektivet på 70 tallet i Østerrike. Det var et kollektiv basert på fri sex og felles eiendom. Det var hennes opprør mot samfunnet.
Dette kollektivet får vi nøye beskrevet i og med at Wenche bodde der i 9 år og kom høyt opp i hierarkiet. Det hele ble ledet av Otto Muehle (1925-2013) som svar på 68 generasjonens store spørsmål om frihet, likhet osv.i 1970, han var kunstner og grunnlegeren, en voksen mann på rundt de femti når Wenche ankom.

Wenche dro i 1976 til kollektivet, fordi hun drev med  eksperimentelt teater og skulle delta på et 12 dagers kurs. Det ender med at hun rømmer derfra ni år etter, fordi hun ikke kunne leve med at kollektivet skal oppdra hennes snart 2år gamle datter, fordi barnet er blitt for knyttet opp mot moren som ideologiens mester Otto Muehle har bestemt og står for. Han har blitt den rene eneveldeherskeren "solguden" i moderne drakt og bestemt at en 16 årig jente skal bli datterens erstatningsmor. 
Livet i kollektivet er en vesentlig del av boka og uhyre godt skrevet, både boforhold, hva de drev med og hvordan de levde og hvordan dette spredde seg i Europa, spennende stoff og se tilbake til nå i etterkant.

Boka er godt bygd om ved at det fortelles vekselvis fra AAO kollektivet og om Wenches søken i papirer og reiser for å finne ut av familiens historie og minnene om faren. Dette gjør at man nesten ikke klarer å legge den fra seg, den griper tak i dag.

Det er skremmende scener som kommer frem i boka av hvem faren var: Faren er en skikkelig rasist og da hans egen datter får et barn med en fra Nigeria, kutter han all kontakt med datteren og vil ikke se barnebarnet "Bastarden". Han holder fast ved sin rasistiske holdninger livet ut og forblir en  fremskritspartimann hele sitt liv. 

Wenche var glad i faren og har mange gode barndomsminner om han og  må nevnes der hun forteller at hun satt hos han til han døde i 1996, vakkert, rørende og enkelt men, gripende fortalt...

En fantastisk spennende og god bok, den anbefales på det varmeste! 
Det er så mye historie og fakta som beskrives, fra før krigen, etter krigen og frem til i dag som jeg ikke viste!
Den er fullpakket av info som jeg ikke har ramset opp her, les den!
Den dama har opplevd mye!

 Bildet har jeg tatt av tv skjermen,, under et intervju med Wenche den 11 mai 2015


Lenge siden jeg har sett Wenche M i heftige debatter osv på tv, hun var jo et ikon på noe litt skremmende frigjort kvinne husker jeg fra tidligere, samtidig imponerte hun meg til stadighet med friske meninger om mangt..
Å enda en bok om en far som man viste så lite om og bli først opptatt av han etter døden, og da begynner å lete. Nei, dette er ikke det vesentlige i  denne boka, den er helt anderledes ved at hun ser på seg selv og erkjenner det livet hun  valg å levde, opp mot faren og det livet han levde. En meget reflektert bok

Hun er i dag forsker og underviser på universitetet i Stavanger og Oslo. . 

Boka kom ut 11 mai 2015 på Gyldendal, 306 sider 
Takk for lesereksemplar!

lørdag 16. mai 2015

Hoem Edvard "Prøvetid"



En ung skuespiller sin erkjennelse, oppvåkning og endring av seg selv!

Den unge skuespilleren Johannes Bergmann er hovedpersonen i boka. Han er en gutt fra landet som har gjort stor suksess på en tv serie og blitt kjendis. Nå jobber han med prøvene på  Det Norske Teater av teaterstykket "Frk. Julie" og har fått den store rollen som Jean.

Johannes er i sitt andre ekteskap med kona Linda, de har vært gift i tre år og sliter i ekteskapet. Hun er på filminnspilling i Sverige og Johannes lever et utsvevende liv i Oslo.  Han er en skikkelig kvinnebedårer og har stadig nye kvinner, men drikkingen hver kveld tar helt av. Han møter bakfull på prøvene og er ikke psykisk tilsted. Rett og slett en egoist, høy på seg selv og sin karriære så langt i sitt korte liv og bruker dette for alt det er verd ved å ha intimkontakt med mange damer og stort alkehol inntak. Dette blir litt av en prøvetid for han.

Gamlekjæresten Kristin som han var sammen med for 5år siden er han ekstra interessert i, men hun har fått barn og avviser han. Fortvilet og ensom drar han til et mislykket møte med Rita i Fredrikstad, som har helt ville og egoistiske tanker om han og ekteskap, litt vilt...

Han ønsker å oppnå det uoppnåelige som er Kristin, men blir seg bevist på vegen dit og tar seg sammen.
Han slutter å drikke og går nærmest i sølibat for å konsentrere seg på å bli den han skal spille, nemlig Jean. Han går  igjennom livet sitt og boka er både i nåtid og fortid, han begynner å se på seg selv fra utsiden og dveler ved fortiden, selvransakende.

Han klarer endelig å komme seg opp og får til å bli en Jean, men Kristin........

Dette er en vakker bok om å være kunstner, for man utleverer seg og stiller seg ut på mange vis. Det å være kunstner er et tvetydig liv, men for Johannnes tok det ekstra av. jeg likte boka veldig godt og vi skjønner at Hoem har god menneskelig innsikt. Etter å ha lest Barndom ser jeg også at han har brukt mye av sin barndom som Johannes sin barndom, flott trekk når man vet at Hoem ikke har vært skuespiller.

Lydboka utkom i 2007på lydbokforlaget
Lest fantastisk bra som alltid av forfatteren selv.
Spilletid tre gode timer


søndag 10. mai 2015

Bjørnebo Jens " Drømmen og hjulet"





Historien om Ragnhild Jølsen, hennes liv, diktning, oppvekst og brytning!

Ragnhild Jølsen født 28.mars 1875- 28.januar 1908. Dette er en halv dokumentarisk bok.
Boka starter med en historisk gjennomgang av hvem som har drevet storgården Ekeberg som har vært i familiens eie siden 1634, da stamfaren for slekten Holm Hanssøn kjøpte gården i Enebakk. 
Faren til Ragnhild, Holm Jølsen hadde store visjoner og ble betraktet som en drømmer med sine nye tanker om drift.  Han bygde sagbruk, destilasjons fabrikk for lampeolje, teglverk, mølle og fyrstikkfabrikken ved elva Ign som renner forbi Ekeberg, han så kraften som lå i elva, fossen og bygde det man dengang kalte by i Enebakk på slutten av 1800tallet. Vi er ved et skille historisk, mellom den gamle tradisjonelle tid og den nye mekaniserte tidsalder, mellom myter og mystikk og den nye opplyste tiden.

Lampeoljen ble fort utkonkurrert av billig parafin fra Amerika. Fyrstikkfabrikken hadde på et tidspunkt 300 ansatte, den brant ned to ganger først i 1870 og så fem år etter, den ble bygget opp igjen. Han spilte et høyt spill og satte gården inn som sikkerhet for investeringene. Cellulosefabrikk bygde han opp og den  brant ned, og til slutt måtte han selge å gå fra gård og grunn og familien flyttet til Kristiania i 1899, da var Ragnhild 14år. Det var ikke enkelt å komme som ei landsens jente og bli akseptert. Hun lærer seg å modellere i leire.

Allerede som liten jente er Ragnhild et spesielt barn som ønsker å være/leke alene med seg selv. Hun var barn nr 9 i rekken, men allikevel var hun en attpåklatt i fam. siden de to sistfødte før henne var døde.
Et forunderlig barn som lekte med seg selv og skrev brev til kattene, kuene og dyra allerede som liten. Litt eldre dikter hun opp historier som hun bare gjemmer i skuffen. Kjærligheten kom brått og hun skriver et manifest til seg selv....

Hun blir kjent med en mann og de er gode samtalepartnere og treffes ofte for å hygge seg. Ragnhild forelsker seg i han, men han vil ikke ha et kjærlighets forhold til henne. Etter over to år vil Ragnhild .......røper ikke alt!
Hun går inn i en depresjon og syns livet er tungt, Fam flytter tilbake til Enebakk til ingeniørboligen "Solbakken" på andre siden av dalen og hun er forvirret over at de nye eierne av Ekeberg hugger ned de flotte trærne for bare å bli ved. Hun velger seg et arbeidsrom hvor hun ikke har utsikt til slektsgården som har gått til grunne, slippe å se at man har gått et trinn ned på samfunnsstigen. Dagene går med til å  jobber med manus og modellering.

Boken Ves`mor som hun sendte til Kinch og fikk gode tilbakemeldinger fra han oppmuntret henne. Hun gjorde noen komposisjonsmessige endringer og utgav den. Boka kom ut :Ves` mor i 1903 og  med det fulgte  mye kritikk, bla om at den kan ikke være skrevet av en kvinne, den skildrer kjærlighet og uttrykker utuktighet på en måte som er lite kvinnelig. 

Hun sier  at hun ikke tar kritikken alvorlig, men den går nok innover henne på en måte, så  det gir henne enda  mer energi til å skrive. Den andre boken hiver hun seg over og går enda lenger, det bobler i henne av temaer og historier hun vil fortelle.
Hun blir som en kraftig motpol til de etablerte tanker og forestillinger. Hun vil blir en ny moderne stemme i tiden som tørr å si noe om kvinnefrigjøring, nøden folk har rundt seg og opprøret de føler både politisk og religiøst. Hun skriver blant annet om ulik rusmidler, blodskam, kvinnekampen og barn som ble utnyttet som billig arbeidskraft. Slik skulle man ikke skrive om, aller minst i en bok.....

Moren er syk og får medisiner som hun også bruker "Er det verre å flykte fra livet via stimuli?"sier hun. Valmuen er en vakker blomst og kan nytes på mange vis. Det er kjærlighetens blomst og drømmene. Hun hadde høy bohemfaktor med sine søtviner og sigarer, ganske ukvinnelig!

Stipend får hun og da går turen til Italia, først til Firenze og videre til Roma og der lever hun et skikkelig bohem liv. Hun treffer en maler som hun får et forhold til, og blir gravid. Lengter hjem og syns det er fantastisk å komme hjem til Enebakk. Hun fikk sett mye og opplevde mye, men ruser seg og snur døgnet på hodet. Så plutselig en dag ble dosen for stor, eller var det et selvmord?

En fantastisk flott historie som griper meg, det hevdes at denne boka er et av de mest personlige kvinne og kunstnerportrett i nyere norsk litteratur. Det er jeg enig i, for den var fantastisk bra!

Spilletid 8.34min
Lest av Rut Tellefsen(den kvinnelige fortelleren) og Toralv Maustad (innledning og avslutning), to herlige stemmer som passer veldig godt til fortellinge både tidsmessig og fortellermessig.
Takk for lydfil Fra Lydbokforlaget,
Utgitt første gang i 1996, men nå digitalisert. 

Så fint å få lydfil av boka, jeg har nemlig tenkt å hedre Ragnhild Jølsen med et smykke i mitt smykkeprosjekt "Kvinneskikkelser", så jeg kommer nok med mer Ragnhild Jølsen stoff.


Ragnhild Jølsen født 28.mars 1875- 28.januar 1908..
Hennes første bok Ve:s mor utkom i 1903. Hun ga ut ca en bok i året og flesteparten bygger på historier og opplevelser fra sitt eget liv. Hun skrev også mange artikler og skrifter for aviser og blader om temaer som var aktuelle i samtiden, temaer som man la merke til: om rusmisbruk, overgrep mot barn, kjønnsykdommer, kvinners seksualitet, blodskam. 

Hun var ingen typisk heimstadsdikter selv om bøkene hennes skildrer mye om/av hjembygda både i personer og natur. Bøkene kan fremstå som fortellinger hun har opplevd fra eget liv med mye følelser og indre spenning og om de store kontrastene i livet. Hun skildere tiden rund seg på en vidunderlig vakker måte hvor hun både ser samfunnet i endring og fra ulike perspektiv.

Hun kom ut med følgende bøker: Ve's mor (1903) Rikka Gan (1904) Fernanda Mona (1905) Hollases Krønike (1906) Brukshistorier (1907) i tillegg skrev hun mange artikler


En godt lest bok fra 1975, er dette eksemplaret morsomt å finne igjen i bokhylla med egne understrekninger og kommentarer fra den gang. Valmuerød og flott er den iallfall på forsiden, mens ryggen har blitt helt blek.


torsdag 7. mai 2015

I går fikk jeg en gladmelding




Innkjøp Hedmark Fylkeskommune, 

Ringen "Skate"
De har vært på innkjøpsrunde og kjøpte inn tre av mine ringer
Smykkekunstner Ingun Kleppan
Nr. 1   «Skate»  

Nr. 7   «Sommerflyndre nr. 2»  
Nr. 23 «Akvamarin»  


Det er flott og en fin anerkjennelse av mine arbeider som jeg igjen får oppleve. Like stort hver gang man blir innkjøpt av en innkjøps komité. Takk!

På mandag var det ei helside i HA om utstillingen
 Det var ikke verst med ei helside i HA, 4 mai om utstillingen vi har jobbet med.

Foto av avis blir aldri bra, men vi er godt fornøyd med så stor omtale.


mandag 4. mai 2015

Harsem Anne -Britt "I et hus i Alvdal, eldstesønnens historie"



Ikke døm barna, for det foreldrene har gjort!

Kevin, kaller forfatteren gutten/mannen som har blitt ca 30år. Han er eldste sønnen til Alvdalskvinnen som ble dømt for overgrep av sine barn. Kevin forteller sin historie i denne boka fra barndom og frem til i dag.
Opplevelser og trakasseringer som er vonde å lese om, men hvorfor var ingen instanser inn for å hjelpe barna?
Jeg har tidligere lest "Brev til min datter" om søsteren Eline sin kamp og historie, derfor sa jeg ja, til å lese denne boka også. For å få et mer helhetlig bilde av hva som skjedde.

Kevin bor nå i Alvdal i "Skrekkens hus" som media kalte det. Han valgte å kjøpe huset da det kom på tvangsauksjon etter dommen av moren. Der bor han med kone og en datter og der skal de bo. Dette er hjemmet vårt, sier han. Han har aldri gjort noe eller er dømt for noe i retts-apparatet, men han var den første som ble dømt i Alvdalsaken, av sambygdingene da han ikke fikk sparke som trener. Han håper folk kan akseptere han etterhvert og at han igjen kan bli med i idretten, som han brenner for.

En barndom ingen  kan sette seg inn i, men bare å lese om det er forferdelig. Hans stefar Arvid som flyttet inn til moren når Kevin var 5år i Gjerdrum, søsteren Eline var 4år. Arvid var en svært spesiell mann, med sære interesser og voldelig. Han tvang Kevin til å gå i cowboyutstyr eller som soldat og med hestehale, mens søsteren og etterhvert datteren Mariel fikk farget håret sitt og måtte gå i pornoaktige klær. Eline lystret feks ikke og fikk dermed ikke spise med de andre, hun måtte bare leve på brød og syltetøy på rommet sitt. Hun vasket seg ikke og hadde do bøtte på rommet.  Noe som Kevin mener var årsaken til at han fikk vaskemani seinere.
Tanta deres i Gjerdrum sende flere bekymringsmeldinger til barnevernet, men ingenting skjedde.

I år1998 flyttet fam. til Alvdal, uten Eline. Moren og Arvid hadde da fått to barn Mariel og Toby. Kevin likte seg godt i Alvdal og var veldig god på ski, idretten var alt for han. Han var på ungdomsskolen med i 26 renn og vant 25 av de, men kom bare på andreplass i NM. Han sliter og får hjelp hos DPS på Tynset, med tvangstanker og vaskemani, men  hvorfor sjekket de ikke ut mer, undrer jeg meg på???
Barnevernslederen var morens venninne........

Kevin var morens øyensten og etterhvert den som hun betrodde seg til. Saker som ikke ungdom skal utsettes for snakket hun åpent og involverte han i.....
Han er glad i moren, men etterhvert som hun begynner å drikke og ture med Johannes blir Kevin den i familien som har kontrollen og ansvaret for seg selv, moren og morens handlinger og halvsøsknene sine....
Dette måtte gå galt og Kevin prøvde noen ganger å ta selvmord, men kom seg videre etterhvert....

Da han traff Aina, må hun virkelig stå på hans side for alle baksnakker og er redd for Kevin.
Men hun blir hans kone og støtte.
Moren er en manipulerende person med to sider, den snille mammaen til Kevin og drittkjærringa som truet når hun var full eller dopa. Da fant hun på alt mulig.
Nå sitter hun i fengsel så nå er han endelig fri og vet at hun blir ivaretatt der hun er.

Kevin og Aina prøver å leve et naturlig liv, men det er ikke så enkelt skjønner man, for bygdedyret og sladderen regjerer. Hans høyeste ønske er å bli tatt inn igjen som trener og at folk ikke snur seg vekk når han kommer..

Dette var et mini resymé av en meget alvorlig bok, som har tatt lang tid å lese pga. det var vanskelig å skjønne at noen kan har det slik i Norges land. Kanskje det er slik mange steder???
Kevin fremstår iallfall som en god troverdig gutt, som har tullet litt i ungdommen som så mange andre. Han er uføretrygdet, totalavholdsmann og idretts- treningsnarkoman i dag.
Gi Kevin en sjanse roper jeg herved ut!

Jeg syns denne dokumentaren er en viktig bok å lese, for å forstå litt mer!
Det står mye fornuftig mellom disse permene, som kan være til ettertanke.
Det er merkelig at ikke hjelpeapparatet var mer effektive i denne fam. Moren til Kevin fikk 14 år og sitter inne, mens Arvid stefaren fikk 7år, men er en fri mann i soningskø!?

Boka er utgitt på Nova forlag, takk for lesereksemplar!
181 sider, utgitt 2015

søndag 3. mai 2015

Sykkelsesongen er igang igjen, å så herlig!

 Lerka blomstrer

Middelalderfolket er igang med trening i bueskytingen nedenfor Hamardomen

På jernbanemuseet driver de å flytter på husene det blir bra!

  Å sykle rundt på det store området som Domkirkeodden har er fantastisk

Med blåveis og hvitveis som gode naboer

Utover mot Jessnes, der alt det farlige på Kalkbrenneriet nå er fjernet og slik skal det stå som et minne.

 Vidunderlig vakre Mjøsa som skinner
og knoppene springer, er det ikke herlig!