Viser innlegg med etiketten Lest 2017. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lest 2017. Vis alle innlegg

mandag 1. januar 2018

Forsberg Terje "Aldri for seint å bli et lykkelig barn"





En solskinnshistorie fra en som har hatt en grusom barndom!

Terje Forsberg født 1950 var en sterk lydbok jeg hørte ferdig på årets siste dag. En uhyggelig fortelling om en forferdelig barndom. 
Han skriver bak på boka: " I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som ingen eide. Min far var alkoholiker. Jeg ble mobbet på skolen og hadde ingen venner. Vi flytta mye, fikk lite mat og holdt på å fryse i hjel.
På barneskolen ble jeg erklært evneveik av en lærer. Det fulgte meg gjennom hele skolegangen. 20 år gammel var jeg et vrak, og kunne verken lese eller skrive. Men det skulle vise seg at læreren tok feil.»

Det er helt ufattelig hva denne mannen har opplevd, et lite innblikk:
Terje er nr. tre i barneflokken på fem. De levde under forhold som er ubegripelig. Faren kom på kant med alle arbeidsgivere, han var alkoholiker og pengene forsvant i fester og drikking. Da Terje var fem år hadde faren jobbet på Nesset prestegård, men faren mistet jobben og de måtte flytte til en kjeller. Broren min ble født, far var jordmor. Far slo og skulle drepe mor, voldtok henne og truet henne med kniv. femåringen Terje prøver å hjelpe moren, det endte med juling.

Da han var seks år var alle lykkelig for da skulle far jobbe på Svalbard, han dro. Kort tid etter måtte moren innlegges på sykehus, hun var så syk av å bo i en fuktig kjeller. Alle fem barna hadde ei seng, så de holdt varmen på den måten. Da kommer barnevernet på døra.

Syv år gammel flytter mor med sine fem barn hjem til foreldrene sine i Burfjord i Kvænangen kommune. De var samer, noe faren hatet og mobbet moren med, men han kom etter.
Så kommer noen år ute på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms. Hvor de flytter inn i et hus, men måtte ut av det da husleia ikke ble betalt. Mor og de fem ungene flytter da inn i et sauefjøs og bodde der i to år. Moren levde på fattigkassa og de fikk servert fisk og poteter til mat hver dag som moren fisket og korte på primusen i fjøset. Faren så de knapt, han kom bare full innom og skjelte henne ut for at hun og barna bodde så kummerlig. 
Terje ble mobbet, steinet av noen gutter så han mistet ei fortann, og brakk den andre. Han ble innlagt på sykehuset i 10 dager pga av skadene i hodet. Noe han slet med i mange år. 

Hvorfor var det ingen som hjalp dem? Et så lite sted kunne da folk hjelpe hverandre skulle man tro? Bo i et sauefjøs uten strøm i to år med fem unger. Det er helt forferdelig å tenke på.

Far fikk seg jobb og de flyttet til Lærdalsøyri. Da betalte fattigkassa for billettene til mor og fem unger så de kom seg sørover med hurtigruta. Penger til mat fikk de ikke, så etter et par dager slapp de opp for mat. Kokken ombord så dette, så han gav de mat på resten av turen. Det glemmer han aldri...

Så onde kan ikke mennesker være, som læreren hans på Lærdalsøyri som erklærte gutten evneveik! Læreren lot han tegne og brydde seg ellers lite om han, fattig gutten Terje. Moren trodde på læreren. Læreren drev stor forskjellsbehandling på rike og fattig, om hvem du var og hvor du kom fra.

Far kjøpte vaskemaskin for å lage sats i. Kjeppen som hører til brukte mor til å gi meg juling med. Jeg begynte å drikke når jeg var 11år. Jeg plukket søppel på dynga, der fantes flasker som jeg kunne pante og annet jeg kunne plukke for å få noen penger.  
Av omsorg og kroppskontakt sier Terje: Da, jentene plukket ull fra genseren min, var det som en fryd. At noen tok på meg uten at det gjorde vondt. 

Familien flyttet og flyttet, Terje fikk seks års skolegang. Sarpsborg neste...dette ble ikke noe bedre.
Han ble bud hos en gullsmedforretning i Fredrikstad. Han kunne ikke lese og skrive, men var flink til å memorere, så det gikk bra, men det var sjøen som var målet hans. 15 år gammel dro han til sjøs og som 20 åring var han ferdig med det. Sjølivet ble ikke som jeg trodde og sommeren 1970 måtte han mønstret av. Jeg var evneveik, men kunne sloss å drikke. En dag sa noen at han var blitt som far sin, det var et sjokk.

Han "møtte" Jesus og ble kristen, slutte å drikke. Kom seg videre, kone, unger, på skole, artium, ex fil, svennebrev og mesterbrev som maler med egen bedrift. I 2001 søkte han om billighetserstatning for tapt barndom og fikk den innvilget i 2003. 

Nå jobber han i skoleverket. Dette er en sterk beretning og jeg er så lykkelig for at det finnes slike mennesker som han i skoleverket. Som ser elever og skjønner hva de sliter med, ser mennesket. Jeg vet så alt for godt hvordan noe kunnskap, kan man ikke lese seg til. Selv er jeg adoptivmor til tre og har den kunnskapen i min bagasje. Noe jeg ofte hadde bruk for i mitt liv som lærer i vg. skole hvor elever f.eks. hadde en merkelig oppførsel, ting skjedde, som andre lærere ikke skjønner og diskuterer opp og i mente.
Jeg vet at barnevern/hjelpeapparatet tror de kan, vet og forstår, men nei! Det gjør de ikke bestandig, man må ha opplevd enkelte ting for å forstå. Livet er ikke bare i kontortiden, men døgnet rundt for å fatte f.eks.: spiseproblematikk, adferd, løgner, hemmeligheter, savn, sorg, omsorgssvikt osv. 
Terje er derfor en stor ressurs som kan så mye om alkohol, -lite mat,- ensomhet, -mobbing osv. og er sikkert en mann som ser, problemer hos enkelte elever som sliter. Slike folk trenger skolen på alle alderstrinn.

Han har selv skrevet boka, den er skrevet i en litt religiøs stil, men det er greit.
Utkom i 2007, Lunde forlag
Lånt på biblioteket

lørdag 30. desember 2017

Harmel Kristin "Når vi møtes igjen"




Ta vare på dem du har, mens du har dem

Emily, 36 år er journalist, har mistet store deler av jobben, innskrenkninger. Hun er deprimert og ensom. Hun fikk en datter for 18 år siden som hun adopterte vekk, nå er hun på søking etter henne.
Faren hennes stakk av med en annen kvinne for mange år siden og moren døde når Emily var 18 år. Hun flyttet da til bestemoren Margaret. 
Mange år seinere dør bestemoren, Emily får et bilde fra en anonym avsender, der det står at "Han har alltid elsket din bestemor". Men hvem var bestefar, han het Peter?

Dette blir en leting som er informativ og spennende på mange måter. Jeg viste ikke at det var 40 000 tyske fanger i Amerika under krigen. Bestefaren hennes ble tatt til fange i Afrika og sendt til Florida som fange for å jobbe på sukker- plantasjer og fruktplantasjer. Der treffer han nabojenta Margaret. Etter krigen ble han ikke sendt hjem, men til England i to år for å reparere skadene etter tyskerne som hadde bombet store deler av England sønder og sammen.

Det blir en reise til Tyskland, sammen med faren og drar de avsted og de blir kjent med hverandre. Vi blir kjent med tyske kunstnere og de er rundt på gallerier, hos spesialister for å finne ut av hvem som kan har malt bildet. De besøker Peter sin bror og vi får en rystende beretning om hat, mistenksomhet og hva som skjedde den gang i 1947, da Peter kom hjem etter at han hadde blitt sendt til Afrika i 1943. Faren hadde åpnet alle hans brev fra Margaret og viste at Peter hadde et barn i Amerika. 

Peter drar til Amerika for å finne Margaret, men løgner og hat stopper han. Han og vennen Mous maler. De hadde et vennskap som varte livet ut, nydelig og fine beskrivelser.

Historien er vinklet fra nåtid med Emily sin stemme og brev fra Peter til Margaret, under krigen. Det skjer utrolig mye, mange flotte tanker og gjerninger om hvordan løgner, hat, kjærlighet, sorg og familie bånd kan klundres til.

Jeg synes det var mange flotte scener fra malerverdenen, om kontakter og familie som kan hjelpe og hindre kontakt. Hvordan en beslutning får virkninger langt inn i de neste generasjoner.

Det er absolutt en bok som belyser mange spennende sider av livet. Det er en gripende fortelling. Man kan le av den, for man kjenner seg så igjen og man blir grepet til tårer av dumme valg, som vi gjør i livet. Samtidig som den er historisk fin og kunstnerisk og slekt-historisk spennende.

Det ble en veldig "happy end", (litt sukkersøt Amerikansk). Det var bra, men alt skjedde litt for raskt på slutten, som om nå må ikke boka bli lenger. 
Hva skjedde med arven hennes? Savner en del svar på vesentlige ting. Kanskje det komme en oppfølger, som forteller hvordan livet endret seg for henne, med alt hun fikk tilbake, selv om nesten alle i familien var vekk. 


Nina Waxholtt, leser og tolker boka bra.

Cappelen Damm, utgitt på norsk 2017
Utkom på engelsk 2016, "When we Meet-Again"
Spilletid 12t og 38 min

Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Min bok og maleblogg

tirsdag 26. desember 2017

Haugan Brynjulf og Talgo Brian "Tårer fra en tapt tid"





En meget spesiell kjærlighet og spenningsroman, med vinkling fra nåtid og vikingtid.

Vi blir kjent med Julia, som driver et advokatfirma. Hun bor på Aker brygge, har fet bil og tydelig mange penger, men hun lever et ganske ensomt og kjedelig privatliv, med få venner og hennes trøst er katten. En mor som bare maser på at hun må få seg mann og barn. Julia 32 år, har store tilknytning problemer eller angst for menn, en frykt for at det ikke er den rette, så hun roter med gifte menn.

Magnus, har hatt en jobber tre dager i uka, men vill helst å jobbe med å male bilder, noe han ofte gjør utover natten og kommer av den grunn ofte seint til jobben. Han får beskjed om å ta to uker ferie og bestemme seg for hva han virkelig vil. Han fyller 30 år og leiligheten han og Espen deler har de blitt oppsagt fra.
Han stikker innom galleriet Momentum for å se om noen av bildene hans er solgt. Der står Julia og drømmer seg vekk i hans siste bild. Han mister helt kontrollen over seg selv og sier mye dumt, men for en dame....
Det var noe mystisk som skjedde i kroppen hans, når de to forsøkte å samtale...

Et visuell vakkert cover på boka som viser nåtid på forsiden med to drømmende mennesker, med storbyen som bakgrunn. Baksiden viser tydelig vikingtid. Ouroboros eller Midgardsormen slynger seg rundt alle tre siden. Dette er et symbol de begge har brukt. Julia som logo på sitt firma og Magnus i sine bilder. Dette symbolet er bindeleddet i boka og gjennom denne treffer de på akupunktøren Leonard Koll. De kommer i forbindelse med han på helt ulike måter og ganske tilfeldig, hvordan må du lese selv.

Leonard tror ikke på tilfeldigheter, men at alt har en mening i livet. Både Magnus og Julia sliter med drømmer fra og er opptatt av vikingtiden, en slags søking eller spenning angående den tiden.
Julia driver også med kampsporten Glima, en sport med spor tilbake til vikingtiden.
Begge begynner hos Leonard, en mann i 60 årene som lever av og for som en slags healer, religionsforsker, psykolog og akupunktør, i Oslo.
Gjennom hva de opplever under Leonard styring med nåler/akupunktør og kommer"i vinden".
Der får vi høre om de siste vikingene som bodde på Grønland og hvordan de på et brutalt vis forsvant derfra. Mange bruddstykker som tilslutt danner en helhet.

Julia får en overgrepssak på bordet, det er en kjendis, hotelleier og høyt aktet person som skal i retten, Karsten Holstein. Han truer og tror alt kan ordnes med penger. Dette blir en stor media sak og Julia føler seg truet av hans menn. Hun vil ha hevn og rettferdighet i overgrepssaken og misbrukt hans av kvinner.Julia har i terapitimene "i vinden" hos Leonard blitt sterk, men også opplevd slike vonde saker. Det er mange paralleller mellom nåtid og vikingtid som kommer frem, noe jeg ikke vil røpe her…

Magnus får via gallerivennen sin et oppdrag, å portrettere Karsten Holstein. Portrettet skal henge i hans nye hotell i Oslo og det må være ferdig til åpningen. Magnus tar på seg jobben og her skjer det mye morsomt, det tar helt av. Kult, mer sier ikke jeg!

Timene hos Leonard er spennende historier. Jeg har ikke lyst til å si noe om dem her, men den råskapen og hevnen de hadde den gang, uff. Hvordan de via akupunktur ser livet den gangen på Grønland og på Madeira og deres kamp om å overleve.

Det er en stramt oppbygget bok, med fin intro hvor vi blir godt kjent med personene Julia og Magnus. Hvordan de er som mennesker, sosialt og psykisk. Boka er lettlest med god flyt i språket. Den er spennende fortellerteknisk med, fine skildringer fra livet på Grønland, fra havet og fra Madeira. Dette er tydelig og bra organisert, med spenning-kurver og ulike lengder på nåtiden, vikingtid og hvor de er.

Slutten var på en måte grei, men litt forventet.
Det er tenkt at dette skal bli en serie, jeg ser frem til å lese neste bok, gleder meg!

Jeg likte boka godt! 
Historisk, spennende og svært annerledes enn jeg først trodde!

Historisk fortelles det om vikingene som reiste til Grønland og fortsatte å leve der som en vikingkultur. Det hevdes at det i 1450 var ca. 6000 mennesker som bodde der og de ble sporløst borte.Hvor ble de av?
Dette har fascinert disse to til å skrive denne boka.

Thor Heyerdahls teori er at de ble hentet som slaver, kan jeg skjønne. Jula 2016 tilbrakte jeg på Madeira og vet mye om hva slavene gjorde der, så at det er en teori skjønner jeg. I sagn fra 1700-tallet sier også eskimoene at det rundt 1450 var en del store skip innom i flere vendinger.

Jeg er med i Vikinggildet på Hamar (se bilder av turer på Mjøsa) og der har vi Vikingbåten som ligger på Skibladner brygga på Hamar, derfor synes jeg det er morsomt med historier fra den gangen.
Jeg er litt opptatt av historien rundt vikingene og har lest en del om de, og deres forsvinning fra Grønland (se under), derfor var ikke dette helt nytt for meg, men satt inn i en morsom og spennende kontekst.


Dette har jeg plukket fra nette ang disse to forfatterne
Denne forsvinningen er uansett utgangspunktet for boka «Tårer fra en tapt tid» som Brynjulf Haugan har skrevet sammen med Brian M. Talgo fra New York. Boka er skrevet på engelsk, men et norsk forlag fanget den opp i England og oversatte den til norsk.
– Boka er skrevet på engelsk fordi det er morsmålet til både Brian og meg selv. Jeg er født og oppvokst i Canada med norsk far og canadisk mor, mens Brian M. Talgo har bodd i Norge siden 1981, forklarer Haugan som har bodd i Moss i 20 år og som driver som akupunktør på Vansjøklinikken i Lilleeng Helsepark og er lærer i tai chi.
– Selv om vi tar utgangspunkt i mysteriet fra Grønland så er dette en roman. Nærmere bestemt en spennings- og kjærlighetsroman hvor vi følger en kvinne og en mann i Oslo 2017. De plages av traumatiske drømmer om det som skjedde på Grønland. Drømmer som påvirker dem både personlig og jobbmessig. De to, som ikke kjenner hverandre, drømmer at de var høvding og hans kone på Grønland i 1450.
Trilogi Brynjulf Haugan forteller at de to forfatterne har brukt hele syv år på debutromanen.
– Dette er den første boka i en trilogi, og vi håper at neste bok skal kunne gis ut i 2019.



Dette fikk meg også til å tenke på boka: "Som syet til jorden". En bok som bekrefter det som forfatterne sier at bosetningen bare forsvant på Grønland og funnene. En flott bok!

Jeg har lest mye i denne boka siden jeg har tenkt å sy meg en ny vikingdrakt, som denne fra norrøne grønnlandsfunn fra Herjolfsnæs kikegård hvor ca 70 drakter og annet ble funnet i 1924. Den skal syes i farget ull.


Her ser vi kart fra boka , hvor vikingene hadde bosteder på Grønland. 

 Båten"Mjøsen Lange" fra Lillehammer på Mjøsa

"Mjøsen Lange" og vår "Olav Kvite" til høyre, ligger på Domkirkeodden.

Boka er utgitt 2017
Forlag: Pregomobile.no
Den har 408 sider
Leseeksemplar fra forfatterne

Jeg fant ingen andre blogger som har lest denne.

fredag 22. desember 2017

Omre Arthur "Smuglere"





Dette er en fabelaktig godt skrevet roman, man skjønner at den er blitt en klassiker!

Litt om:
Arthur Omre (f.1887-1967) var bare 15 år gammel da han fikk hyre på en seilbåt og forliste i 1904, han ble plukket opp av en russisk båt og satt i land i Arkhangelsk. Han var med på en botanisk ekspedisjon til Novaja Semlja. Sjømannslivet kjenner han.
Han gikk i land og tok teknisk skole, med eksamen 1908, og arbeidet 4år som konstruktør i USA. Han flyttet tilbake til Norge i 1914 og jobbet som ingeniør i Oslo.
Startet eget entreprenørfirma og gikk konkurs 1922. Etter det gikk det dårlig for han og i 12 år hadde han en kriminell karriere, med flere dommer for smugling, vold mot politiet, svindel og tyveri. Han slapp ut av fengselet i 1935, etter å ha sonet halvannet år. Han skrev denne boka under pseudonymet Arthur Omre.

Romanen:
Romanen starter med, hans entreprenørfirma har gått konkurs og alt er helt håpløst. Han bor på et lagerrom i 2.etg og må selge møblene sine for å betale husleia. Han har to dresser og 120 kr i lomma "Bare jeg får meg en jobb" er det eneste han er opptatt av. Det er harde tider og mange om jobbene. Det er brennevinsforbudet i Norge (fra 1916-1927) og hans eneste mulighet blir smugling, noe han egentlig ikke vil, men….

Dette eskalerer og han skaffer seg båt etter å ha tjent mange penger og starter stort. Båtlivet, havnelivet og skildringene av været til sjøs og folk er fantastisk bra. Dette er så godt beskrevet, at man skjønner han har vært til sjøs og truffet mange merkelige typer. Dette er en spennende og intens bok om livet som smugler. Det er historien om hvor lenge går det før man blir tatt, når blir neste gang? Dette er siste store tokt, så gir jeg meg. Hvordan skal jeg klare meg igjennom dette og uten dette?

Boka er fortellingen om tiden med brennevinsforbudet og det er mange morsomme historier om hvordan han klarte å komme seg unna politi og tollere ved å gi dem gode varer. En nydelig historie om da han hjelper de to småguttene i robåten som prøver å tjene penger, det er skikkelig mye fattigdom som beskrives kort og konsist.

Kjærlighet, ensomheten og lengselen etter trygghet i livet er et viktig tema i boka som skildres veldig virkningsfullt.

Boka Flukten kom ut i 1956, i denne klarte han å rømme flere ganger. Det var ikke de samme sikkerhets regler den gangen skjønner man, det er en bok fra en annen tid. Men veldig bra!

Artur Omre har faktisk utgitt 14 romaner, masse noveller og oversatt bøker av Ernest Hemingway og John Steinbeck.

Denne lydboka ble innlest av Anders Ribu, han har en stemme som passer fantastisk til denne boka.
Spilletid 5t 15 minutter
Gyldendal 1935 
Norsk lyd og blindeskrift 1991
Egen

søndag 17. desember 2017

Christiansen Rune " Ensomheten i Lydia Ernemans liv"




En følsom vakker roman.

Boken åpner med noen strofer fra Edith Södergran og mer svensk tekst kommer mellom i teksten, dette sette meg i en spesiell modus allerede fra første strofe. 
Lydia er enebarn, vokser opp på et småbruk i Jamtland i Sverige. Hun har fra hun var liten vært fast bestemt på å utdanne seg til dyrlege og reiser som 19 åring for å studere i Skåne. Hun får seg jobb i Norge og praktiserer som dyrlege. Hun må ta mange vanskelige valg som å avlive dyrebare dyr for eier. Ellers er det mye hverdagsrutiner som følger årstiden med lamming, vaksinering osv...

Hun jobber sammen med Brandt og hun blir invitert hjem til han, der treffer hun Edvin, skuespilleren. Brandt er veldig godt fornøyd med henne og skryter av henne, hun blir verdsatt i lokalsamfunnet og trives.


Johan , en liten gutt tar kontakt med henne for han vil vise henne en skadet hund, det utvikler seg til et hyggelig og fint bekjentskap og de tilbringer mye tid sammen i akebakken ol. hun begynner å tenke på hvordan det er å ha egne barn.....


Selv om hun er enebarn har hun ikke den gode åpne fortrolige samtalen med foreldrene, de har alltid vært lukket med for sine følelser ovenfor henne. Lydia liker å være alene, men savner når alt kommer til alt en livsledsager. En hun kan være åpen og fortrolig med, men det er ikke lett hun prøver og prøver.

Hun drar på besøker familien og faren spør "hvor er du på vei?". Det er lenge siden hun var hjemme og alt er fremmed. Faren jobber og sliter på småbruket og vil at hun skal overta. Moren er døds-syk, men det er det en nabo som forteller. Det er ikke greit med foreldrene som ikke forteller henne noe om sine følelser.

Lydia har en tiltrekningskraft mot de ensomme i samfunnet, flere nydelige fortellinger. Selv om man er født inn i ensomheten kan man komme ut av den. .
Det er noe denne boka forteller så nydelig om, men jeg ønsker ikke å røpe mer av innholdet

En fantastisk kort nydelig roman, den er så språklig konsis at man blir helt grepet av teksten.


Lest av Andrine Sæther, hun leser veldig bra, med flott rytme og bruk av stemmen.

Denne boka ble tildelt Brageprisen i 2014. 
Nominert til Kritikerprisen for beste voksenroman 2014 
Nominert til Ungdommens kritikerpris 2014
Kortlistet til P2- Lytternes Romanpris 2014



Jeg har bare lest en bok av han før og det var Fanny og mysteriet 2017, Jeg likte den boka så godt at jeg måtte finne ut mer av hva denne forfatteren har skrevet.  Tonen i begge romanene er så vakre, kort og konsist, men veldig visuelt forklarende. Disse to bøkene her en del fellestrekk, men tolket helt forskjellig. Dette er en forfatter jeg vil lese mer av.


Produsert av          LYDBOKFORLAGET
Utgitt 2015
Spilletid 4.01.27
Skjønnlitteratur
Leseeksemplar fra forlaget

Andre som har lest boka : Randi Reading og sikkert flere

Lagt inn på smakebit på søndag.

torsdag 14. desember 2017

Faldbakken Matias "The Hills"





En vakker visuell beskrivelse av en kelner, livet, endringene og oppgavene på Restaurant The Hills

Jeg står her stramt i kelnerdrakten min. Jeg venter og behager, skjenker og rydder, ser på at folk spiser og gjør mine tanker. Dette kan høres litt kjedelig ut og jeg var litt forvirret over hva denne lydboka skulle omhandle i begynnelsen, men nei det gav seg fort!
Dette er absolutt en morsom, spesiell og annerledes bok, som går på de medmenneskelige relasjonene mellom folk, på The Hills. Kelneren som ikke klarer å takle stress og nye ting, å holde fasaden.
Han, kelneren eller fortellerstemmen jeg er utrolig flink til å se detaljer, fange spennende nyanser og undre seg over dem som kommer dit hver dag og de som bare stikker inn om. Alt dette er gjort på en morsom, stram og fin måte.

Det begynner med at han beskriver stedet som har vært hans arbeidsplass de siste 13 årene. Dette er livet hans opplever jeg dette som, for han er en petimeter og vil ha alt så korrekt som mulig.

Servitøren eller kelneren (jeg vet ikke helt forskjellen) starter med å beskrive historisk om stedet, familien som har drevet det, arkitektur, navnet og skiftningene på det og alt som har skjedd på dette ærverdige stedet fra midten av 1800 tallet. Det er en ryddig og fin redegjørelse som setter stedet i perspektiv.
Så går han over til å fortelle om hva som forventes av han som kelner, hvordan man skal se, men ikke bli sett, av kundene.  han er stedets øyner og ører, men ingen sladder eller baksnakkelse av kundene må snakkes om. Han har en perfekt kroppsholdning og stram oppførsel, være nøytral. Klærne får man også nøyaktig vite noe om ang, vask, stivelse, skift, stil, søm osv. Stedet skal og vil holde på sin autoritet som fint sted, alt skal utad være perfekt.

Dette stedet er et typisk sted for overklassen, mange av de kommer dit hver hverdag, som "Grisen". Han heter Graham og ankommer presis klø 13.30 hver dag. Han er en av stamgjestene som skal ha topp forpleining på bord 10 (for det kan man gi stamkunder). Grisen man møter han hver dag og stiller de samme spørsmål om "hvor mange man blir man til bord i dag"osv. man er høflig og stramt tilbakeholden, er ikke venn.

På bord 13 sitter Sellers, han er en kødd, en gesell og drukkenbolt. Utrolig morsomt hvordan han definerer folk ut fra utsende, klær, smykker og han tenker sitt.

En dag kommer barne damen, som han kaller henne. Han blir sykelig opptatt av hvem hun er, han klarer ikke tolke henne og hun kommer igjen og igjen og drikker en 4 x ekspresso-kaffe kopp.
Alt begynner å gå galt for han, det rakner helt etterhvert på alle normer. En kveld sitter hun på bord 13 og ut over kvelden blir det mye drinker og livlig, men det hører han bare om. Dagen etter må han passe Anna som er Edgar sitt barn, en av stamgjestene.
Han skader seg i hånden, men skjuler det, hans første fall. Anna må han snakke til og finne oppgaver til, når Edgar er borte. Plutselig gjør han mange feil og må trå til i uvante situasjoner for han. Ja, da er ikke verden god for denne pirken av en mann, mer kan jeg ikke røpe. Det er utrolig mange morsomme og komiske ting som skjer, neste absurde situasjoner som blir underholdene.

Romanen sier mye om endringene i samfunnet, og om The Hills som i sin tid var veldig fornem sted, men er nå litt rufsete i kantene bak fasaden.  Det er tydelig et sted under endring, slik samfunnet endres. Kelner rollen har også endret seg, slik vi har endret oss, med mer kroppslig kontakt med klemmer og spontanitet. Ord og ord stillinger og definisjonen av de før og nå kommer han til og med inn på. Han går fra de helt store endringene i samfunnet og ned til minste detalj på en fantastisk fin måte.

Veldig bra!
Anbefaler denne, jeg likte den veldig godt!

Jan Gunnar Røise leser flott, han inntok en flott rolle som forteller, bra!

Matias Faldbakken (1973) fra Hamar (fra Vang) og sønnen til Knut Faldbakken. Matias er utdannet billedkunstner og har flere utsmykninger her på Hamar. Han har skrevet flere romaner.


Utgitt på      LYDBOKFORLAGET
Skjønnlitteratur
Bokmål
Spilletid 5.13.37 min
Utkom 2017
Lyteeksemplar fra forlaget


Andre som har blogget om boka: Tones bokmerker, Beatesbokhjerter , Rose- Marie og sikkert flere.

tirsdag 12. desember 2017

Riley Lucinda,"Kjærlighetsbrevet"


En skikkelig kjærlighetsroman med hemmeligheter, mystiske historier, de kongelige og drap!


En suppe av alt kan man si, men den er skikkelig godt komponert og fortalt. Selv om noe naturlig vis ender ofte slik man forventer, men ikke denne gangen. En dameroman vil jeg kalle dette, men det er ok etter å ha vært seriøs en tid ang. mine bok-valg, mens jeg har jobber på verkstedet, for den er underholdene.
Jeg trodde dette var en av de nye syv søstre bøkene, da jeg bestilte den på biblioteket, men det var det ikke. Denne boka er selvstendig og har mye krim i seg, med skumle typer, skygning, mystikk, hemmeligheter og underlige ting som skjer.

Joanna er en fersk journalist og får i oppdrag og dekke en begravelse for avisen hun jobber i. Hun ankommer kirken litt "heseblesende", i seineste laget og fryktelig forkjøla. Hun finner en plass ved siden av en eldre liten kvinne. Denne kvinnen får et illebefinnende, når hun ser mannen i rullestol. Johanna hjelper henne ut til en Taxien, men mannen nekter å kjøre den dødssyke damen hjem, uten at hun følger henne. Slik blir det til at hun blir med henne hjem og de snakker sammen i Rosa sin leilighet som stinker og er overfylt med kasser.
Etter noen dager kommer det et brev til avisredaksjonen med Joanna sitt navn utenpå. Det inneholder noen dokumenter fra den gamle damen, et program og noen dokumenter med mange kryptiske hentydninger, denne gåten er det som må løses. 

Joanna drar for å besøke den gamle, men Rose er død og leiligheten tømt. Hvor er sakene hennes og liket hvor har det blitt av? 
Simon er henne barndomsvenn, hun forteller han historien. Han jobber med ting ikke hun vet helt hva er, men det viser seg at han jobber innen sikkerhetstjenesten.

Mannen hun var i begravelsen til var en kjent skuespiller, James Harris. Det skal vise seg at han har hatt litt av et liv, uten at jeg vil røpe noe bortsett fra at det er en forbindelse mellom han og Rose.

Mange forviklinger og James sine to barnebarn blir vi kjent med og nye kjærlighetshistorier kommer og går. Her er det alt man ønsker seg og hva fantasien til forfatteren klarer å spinner.

Vi får en avklaring av hva som skjedde i 1923 mellom James og Rose. Dette skylles fordi arveprinsen er forelsket i barnebarnet og historien fra gamle dager må ikke komme frem i lyset.
Der kunne boka sluttet, men så virker det litt merkelig. Det er som om forfatteren angrer hva hun har skrevet på slutten og finner på noe nytt, merkelig avslutning. 
Men, det er kjærlighet, og hemmeligheter så det holder i denne boka. 
En skikkelig koble ut roman, triviallitteratur.....med litt snert!

Det som slår meg mest med denne boka er at har en god klaff med virkeligheten angående det kongelige bryllupet som skal være til våren i England med Harry og hans skuespiller kjæreste. Den utvalgte skuespillerinnen og mye av den samme tematikken taes opp, som media nå har diskutert i England etter at forlovelsen ble offentlig.

Dette dilemmaet, må jeg oppgi alt angående skuespilleryrket, lurer Souy på. Kan jeg virkelig ikke gå et skitt uten vakt? Nei, det skjønner ikke Arch er noe problem, han er jo født inn i det. Men, å komme inn i dette vil medføre så store endringer i hennes eget liv så.......hva blir det til må du lese selv?

Hedda Munthe leser bra som alltid.
Utgitt på Cappelen Dam, 2017
Originaltittel: "The Love Letter"
Spilletid 17.25 min

Lånt på biblioteket

fredag 8. desember 2017

Benzine Rachid "Nour, hvorfor så jeg det ikke komme"





En velskrevet og provoserende bok om en far og datter, hvor hun tar et uventet valg.

Dette er en liten bok, som er skrevet i brevs form, mellom en far og datter, oppdiktet.
I forordet sier han: " I flere mnd. nå har spørsmålet holdt med som gissel: Hvorfor tar unge menn og kvinner, født i mitt land, i min kultur, hvis tilhørighet ser ut til å være den samme som min egen, avgjørelsen om å reise til et land i krig, og noen også om å drepe i navnet til en gud som er min"

Faren jobber som universitets professor i Marokko. Han har bare dattera Nour, etter at kona hans døde for mange år siden. Hvor har Nour blitt av?
Så en dag får han et brev hvor hun har reist til Irak for å treffe sin mann, hun har truffet han på Internet. Han er regional leder av den Islamske Staten. Han skal forsvare islam og de fattige.

Faren blir satt i fengsel i ti dager for de tror han er medansvarlig for hennes flukt. Han har vært i harde forhør og blitt torturert med elektrosjokk, men savnet etter datteren er større enn smertene.

Akram heter mannen min, skriver Nour og hun syns det er synd på faren som opplever å bli skadet og beskylt for hennes valg. Hun gråter for han (2014). Jeg vil være nær deg, men kan det ikke.

Hun er tydelig helt indoktrinert og svarer faren sin at hun har det fantastisk. Alt fungerer her og kommer med mange beskyldninger over hva hans verden har vært med å skape, ikke bare han men yankeene som bomber også.
Kom hit, sier hun: Sunniene er endelig frie. Selv de kristen har tilgitt oss.

Faren forsøker å fortelle henne om hva Islamske Staten driver med, tortur, halshugging, giftemål med småjenter, sexslaver osv. Han minner henne om at hun synes Nazismen gjorde deg kvalm...
Alt preller av som vann på gåsa, i hennes svar til faren, han er bare trangsynt.

Mange brev går frem og tilbake, men en dag går det opp noe for Nour...    Dette må du lese selv!

Veldig bra bok! 
Anbefales på det varmeste!

Jeg satt igjen og var like sint og frustrert over folks valg, slik jeg ble etter å ha lest
"To Søstre" ,
"Dette livet eller det neste"
,Syria, en stor krig i en liten verden, osv.
Dette er og kommer til å fortsette å bli et viktig tema, så vi må følge litt med.

Den er på bare 119 små sider, men inneholder mye bra!
Utgitt på Solum forlag 2017
Oversatt fra fransk i 2016
Forfatteren er fra Marokko og har visstnok skrevet fler bøker om tro, tvil og islam.
Lånt på biblioteket


Andre som har blogget om boka:  Min bok og malerblogg


Link til SMAKEBIT på søndag!

tirsdag 5. desember 2017

Hoem Edvard "Liv andre har levd"




En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med
Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.
Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.
Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.


Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.
Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.
 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.
Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!
Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 
Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 
Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!



Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.


De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!