Viser innlegg med etiketten Larsen Britt Karin. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Larsen Britt Karin. Vis alle innlegg

tirsdag 8. mars 2022

Britt Karin Larsen "Som hunder om natten"

 


En politisk triller om helsevesenet og klasseskillet i velferdsstaten Norge. 

En forfatter sitter på bussen og skal ut på oppdrag, hun skal skrive en biografi om en kjent politiker. Hun gruer seg, men tar ikke medikamenter mer, selv om selvtilliten alltid har vært og er dårlig. Et innlands menneske som skal på jobb ut mot havet, der hun aldri har vært før. Å være borte fra hjemtraktene en hel sommermåned frister, og pengene trenger hun også. "Dette er slutten og nå er begynnelsen på noe nytt" trøster hun seg med.

Hun får bo annekset på den store fritidseiendommen og treffer mannen hun skal skrive om. Kona hans Tina, barn og barnebarnet er der også. Hun skjønner snart at de lever i en helt annen verden enn den hun kjenner til, med rikdom rundt seg, et nydelig sted, god mat osv., men også med daglige trusseltelefoner og draps-trusler. De skimter vaktene som passer på dem i sommerparadiset.

Politikeren er en vennlig mann, hun intervjuer han og skriver hver dag. Hun skriver ikke bare på denne boka som er et oppdrag, men også på en annen bok om faren sin, som hun aldri traff. Nå er han død og har hun fått journalene hans. Hun sitter og leser og vi blir kjent med faren gjennom journalen hun leser om natta, derfor er hun ofte sliten om dagen og tankene hennes går ofte til det hun har lest der og grubler over alle urettferdighetene som er i samfunnet.  

Tina, kona til politikeren forteller om sitt liv, i de lyse vakre sommerdagene når de slapper av med noen glass vin på sommerkveldene. Tina vokste opp i denne idyllen og manglet ingenting. Politikeren kom fra en ganske fattig familie, men har kommet seg opp og fram her i livet. Han har vært helseminister og drømmer om å bli statsminister. Han kaller seg selv "gutten fra gulvet", men har ikke helt gangsyn på hvordan folk har det i dagens Norge. Han synes folk burde ta bedre vare på helsa si og ikke bare sitte å klage. Han har ingen forståelse for at svømme opplæring er viktig, for det er vann eller sjøer over alt. 

Livet de lever blir til en kjempe kontrast til forfatterens fortid. Hun tenker på alle dem som hun har mistet til et sviktende helsevesen. Hun mistet sønnen sin Sander for ti år siden, og moren sin. 

Hun minnes den gang da hun fortalte moren sin at hun er gravid, og at han som er faren ikke brydde seg om barnet. Sander vokser opp sammen med forfatteren som levde på sparekniven. Moren hennes kom på pleiehjem, og fikk ikke helt den omsorgen hun forventet. Forfatteren tok moren med hjem til sitt gamle trekkfulle hus for hun ønsket å ta vare på henne, gi henne omsorg, noe helsevesenet ikke hadde tid til. Hjemme sykepleien kom på besøk og kalte stedet der hun bodde: "Et østeuropeisk fattig hjem", så moren måtte tilbake til pleiehjemmet der de ikke hadde tid til omsorg og pleie av henne. 

Tenk å kunne vokse opp i slike omgivelser som hun nå var i ved havet, tenker forfatteren. Hun kommer fra en annen verden, oppvokst hos mor og mormor, to kvinner som alltid krangler om penger og om hvordan de skal klare seg økonomisk.

Men, er det bare lykke i huset på landet? "Utta blank og inni krank" er et passende uttrykk her. Etter hvert skjønner vi at politikeren er livredd for å miste sin posisjon og at ekteskapet ikke er helt på stell, og at han bare drar fram de positive hendelsene og sidene i livet sitt, til stoff i boka.    

Romanen tar opp viktige temaer som utenforskapet hun vokste opp i, og klasseskillet i samfunnet. Noen ganger blir hun sint på meninger oppdragsgiveren har og faller helt av. Hvordan skal hun klare å skrive en biografi om han? på tettstedet/ byen overhører hun at folk ikke liker han, mens andre ser opp til han. Hvordan han snakker nedsettende om hvor godt vi har det i Norge og alle de som klager, de kan jo bare jobbe. Da kommer det fine fortellinger, som små snertne kommentarer om at slik er det ikke i virkeligheten mange steder, noe han absolutt burde vite mer om.

Dette utløser både sinne og savnet etter de som har betydd noe i livet hennes. Etter hvert synes jeg at det blir gjentatt litt for mange ganger, det med moren, men pytt! Jeg skjønner at kvinnen i romanen sliter med savn og sinne etter at alle de nærmeste som har død. 

En annerledes roman i forhold til det jeg har lest av Britt Karin før, som en triller. Hun har et viktig budskap som hun tydelig får fram og som vi kjenner igjen i hennes forfatterskap. Det er forholdet til de svake i samfunnet, makten og arrogansen til de som styrer og bestemmer her i landet. Hvordan man blir stigmatisert og henvist til tidligere hendelser i livet når man søker hjelp. Har man trengt psykisk hjelp en gang blir det brukt mot deg, med at man er på tuppa og blir betraktet som en som bare maser. Her tar hun virkelig tak i mye politiske om hvordan Norge blir styrt, og klasseskille vi har.

Hvordan denne biografien ble skjønner vi. Boka om faren sin som hun skrev på samtidig har også mye sprengstoff i seg, som jeg ikke har nevnt noe om her.  Her var det også mange viktig temaer som ble omtalt.

Absolutt en bok med mye politiske synspunkter, som mange burde lese og tenke over. Hva sier egentlig en biografi, der hovedpersonen selv er referanse personen? En som bare vil vise den glatte siden av livet sitt. 


Utgitt 2021, sider 327 Cappelen Damm. Fått den av forfatteren. 


En roman som passet utmerket å skrive om i dag, 8.mars på Kvinnedagen
Gratulere med dagen!

søndag 14. november 2021

Britt Karin Larsen "Kanske kommer tante Brit"

En ny bok fra Britt Karin Larsen  

En bok forlagene ikke ville gi ut, så hun har selv gitt den ut. Ganske så spesielt gjort av en forfatter som har fått masse priser og ble hedret av Hedmark forfatterforening seinest i fjor osv. Dette er en sann historie om Brit, fra Oppsal. Skrivejenta fra Solør, var 10 år eldre enn Brit og er forfatteren selv, som var gift med broren til Brit.                                                  

Kanskje denne boka ble litt for ærlig for forlagene? 

Dette er en bok om rus, og rusproblematikk. Vi blir kjent med Brit som vokste opp som et av tre barn på Oppsal, en drabantby i Oslo. Hun hadde en far som var periodedranker, han var en hyggelig fin, snill mann når han var edru, men voldsom, oppfarende og vill når han var full, han var periodedranker. 

Skrivejenta hadde ordnet seg visum til Iran og hadde tenkt seg til Afghanistan i 1968. Det var blitt det nye reisemålet for mange den gang. Øl og sprit var byttet ut med hasj, en fredsommelig rus. På Kielferga traff hun en gutt med bil og en ledig plass i bilen, de blir kjærester og dro til Jugoslavia. Denne unge mannen ble noen år seinere mannen hennes, slik kom skrivejenta inn i familien på Oppsal. 

Brit var 13 år, den mellomste av barna i familien, hennes eldrebror - sjåføren hadde vokst opp hos besteforeldrene i Elverum, fordi foreldrene hadde dårlig råd. Eldstebroren tok helt avstand fra farens drikking og ble avholdsmann. 

Brit var en søt og blid jente, på ungdomsskolen var det mye uro, mange av klassekameratene drev med nasking, rusa seg osv. Brit og venninnene prøver både alkohol og annen rus, Hun hadde hatet faren når han drakk, men hun synes selv å like å ruse seg. Moren til Brit gikk alltid rundt og var stresset for neste fyllekule og bekymringer over faren, så hun brukte mye nervestillende preparater.  

Sommeren 1971, rømmer Brit og en venninne til Geilo og videre til Bergen. De ble sendt hjem med sosialkontorets rekvisisjon, men Brit blir påspandert så mye av medreisende på toget at hun torde ikke dra hjem. Hun overnatter på Uteseksjonen i Oslo, de ringer foreldrene, som naturligvis ble sjokkert.

Brit ble etter hvert narkoman. En stygg historie om en god jente. Hun ble elsket av alle tantebarna sine og hun likte veldig godt å komme til broren og skrivejenta som hadde en sønn, som hun var super tante til. Brit sin store drøm var å bli sykepleier, det klarte hun dessverre ikke, men fikk ros for arbeidet hun var med i for Røde Kors og mobiliseringen av hiv-forebyggende arbeid blant stoffmisbrukere. 

Dette er en sterk historie, hvor vi også får vite litt om Britt Karin sin barndom og oppvekst i Solør, hun traff f. eks ikke faren sin før hun var godt voksen.  

Brit, døde i 1992 av en overdose. Familien hennes vendte henne aldri ryggen, men hjalp henne så godt de kunne. Kunne hun ha vært reddet? 

Dette var en sterk bok, som stiller mange spørsmål om hvorfor noen doper seg og noen dukker under, det finnes nok ikke et entydig svar, men den får meg til å reflektere over problematikken. Hvordan kan vi hjelpe som medmenneske og hvordan ser vi på rus?



 

Boka,71 sider og trykket på giutbok.no, 2021, Lånt boka av Britt Karin sin venninne Lise 
Bildet er fra mai 2021, da disse to var på utstillingen min på Fjordheim. (til v. Britt Karin) og vår felles venninne, Lise til h.

lørdag 5. juni 2021

"Fuglene tar ikke telefonen" av Britt Karin Larsen



Dette er Britt Karin sin første novellesamling utgitt 2020 

Noveller liker jeg godt, i denne boka har Britt Karin skrevet mange fine noveller, noen korte andre litt lengre. Disse novellene har samme undertone og stil som hun har i bøkene sine. Hun setter søkelys på de som ikke er faller helt inn i A4 formatet om hvordan man er og skal oppføre seg. 

Her møter vi mange enslige, som noen ganger er eldre, andre kan være helt unge. Noen som har opplevd vonde ting i barndommen, men som har blitt gode med-mennesker. Om hvordan man blir sett på som ensom og hva er egentlig ensomhet, noen oppsøker den og andre frykter den. Britt Karin kan får oss til å åpne øynene for mennesker vi omgås med frykt eller redsel. Vi er alle med-mennesker, men vi har ikke helt like behov. Noen vil bli sett, mens noen vil være anonyme og har kanskje en stor sårbarhet i seg som de bærer på?

 Jeg nevner noen av novellene i korte ord:

-. En kvinne har bosatt seg på et nytt sted, hun er ensom. Hvem hilsen henne velkommen? Er hun ikke velkommen på det nye stedet? Følsomme og fine tanker.

-. Kvinnen som lar sine kunnskaper løfter fram en forfatter. Det er takket være hennes ideer, innsats og rettelser som gjør det til at boka får en god mottakelse og blir bra. Hun blir utnyttet på mange vis og mannen høster æren. Alle lovnadene de hadde felles glemmes.

-. En sønn som er død, alle snakker i begravelsen om han, men ingen spør meg som virkelig kjente han hvordan han var. Moren ordner alt, men faren får ikke beskjed, for hvor er han?

-. Hvordan vi fordømmer andres hjem og oppvekst, uten egentlig vite hvordan de har det. Hva er deres drømmer og hva er foreldrenes mål. 

-. Jenta som er oppvokst i et fosterhjem, hun vil så gjerne treffe bestemor sin.

-.Walter, som var klassens dårligste elev og mobbeoffer. Han dør og i avisa står det, at han er dypt savnet av familien og en avholdt lærer, hans innsats for barn lesevanskeligheter.

 Dette var noe eksempler fra tematikken i noen av novellene som følelsesmessig sterke og tankevekkende.  Personen i boka omtales på en varm og rørende måte. 

Veldig bra!

 Utgitt 2020, 114 sider, lånt biblioteket.

  
Britt Karin Larsen til venstre og vår felles venninne Lise G.  kom forrige lørdag på utstillingen min på Fjordheim. Takk for besøket, det var hyggelig å treffe dere igjen! 

lørdag 6. mars 2021

«Berøringen» av Britt Karin Larsen

Mange fine fortelling om lengsel, tilhørighet og nærhet 

En kvinne har kjent en kul i brystet og har reist vekk for å arbeide, mens hun vente på brevet med resultatet. Hun har ei hytte på en Campingplass, der vil hun skrive om sitt liv som hun aldri har fortalt til noen. Hun går turer og finner en nedbrent hytte, hun får høre om hytta og om mannen som hadde bod der, han var visst nok en dikter eller forfatter, men hadde ikke utgitt noe. Han var sky og hadde liten kontakt med folkene på stedet. Hvem var han? Hadde han sittet i fengsel? Ingen lik var å finne, hvor har mannen blitt av? Britt Karin begynner å drodle rundt det som kan ha skjedd og treffer den eldre kvinnen i det gule huset, kvinne som vet noe om han. Hun, blir vi kjent med og hører hennes triste historie om mannen som ble beskylt for overgrep på barnebarnet, og begikk selvmord i fortvilelsen over beskyldningen. Nå satt alene tilbake og ingen slektninger brydde seg om henne mer. 

Der er en roman, men har mange fortellinger i seg og den har en tydelig begynnelse og slutt. Hun, den navnløse elsker å reise og vi hører om flere reiser hun har vært på. På en tur hun er på blir hun kjent med en eldre mann. Han vil reise til Antarktis, til Syd -Georgia og vil ha henne med. Hun får egen lugar og han betaler reisen, en nydelig fortelling om vennskap. Litt morsomt å endelig skjønne hvem Shackleton var (jeg har en venninne som hadde en grønnlandshud som het det spesielle navnet).

Hovedpersonen vokst opp uten far og fikk ikke vite hvem han var av moren, så hun ser etter faren sin i mange menn. Hennes forhold til moren har aldri vært godt, og hun  angrer nå på at hun ikke var snillere mot moren på slutten av hennes liv. De var stadig i konflikt når moren levde og gjorde hun noe galt, fikk hun høre at hun var lik sin far. Men hvem var han? Tante Emma, den glade tanta var hennes lyspunkt i oppveksten. 

 Ulike menn hun har bodd sammen med og hennes forhold til disse menene sine barn er rørende godt beskrevet. Hun involverte seg, for hun har ikke egne barn, men hun hadde bare vært et stoppested på menenes leting etter ny kjærlighet. Hun lengtet etter kjærlighet og varme slik hun hadde gjort hele livet og forspilt mye på grunn av forhold til gutter og menn.  

Vi møter også andre skrivende folk som sliter med alkohol og lengsel etter trygghet i hverdagen. For en forfatter blir en hund et nytt liv, men så brått slutt. For en annen er det beskyldinger og splittelser i ekteskapet som har skapt store konflikter. osv....

 Jeg sier bare: Les og bli litt mer klok, tollegang og ikke døm folk. Britt Karin skriver så godt og jeg ble stadig rørt av teksten og fortellerteknikken hennes. 

 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Boka kom ut i 2019, på Cappelen Damm, 272 sider


 

Dette må jeg forklare: Britt Karin og jeg bodde ikke så langt fra hverandre i Elverum kommune på landsbygda. Det er over 20 år siden jeg bodde i Sørskogbygda og vi drev småbruk med sauer, hadde verksted, tre unger og jobbet på den videregående skolen. Jeg kjente ikke Britt Karin, men viste hvem hun var. 
Min venninne Lise på bildet og Britt Karin er gode venninner og de er stadig på nye turer (før covid)

 

Takk for to fine bøker jeg fikk av deg på åpningen!
Her sitter Britt Karin og jeg. Naturligvis hadde jeg laget et smykke for å hedre Britt Karin, med fokus på bøken hun har skrevet om taterne og folket på Finnskogen. Hun synes det var rørende og vakkert! 
Link til de 13 andre bøkene jeg har lest av henne, klikk på navnet hennes litt lenger ned i rødt.


tirsdag 29. september 2020

Britt Karin Moen " Å finne en skog" - Diktlesersirkelen



Anitas Diktlesersirkel i september - en Norsk Dikter: Jeg har valgt meg Britt Karin Larsen, fra Elverum. 

Denne diktsamlingen kom ut i 2000, før det har hun utgitt 5 diktsamlinger. Her har hun skrevet noen nære og fine dikt som alle mang kan kjenne seg igjen i. Mange av diktene har overskrifter som sier noe om ulike steder som det første diktet jeg viser som viser til der hun bor. 

  

RÅDYR, NORDSKOGBYGDA

Diktene var lenge borte

Nå kommer de fram

som rådyr fra skogen

og nærmer seg

hendene


Eller som dette diktet jeg valgte å fotografere , hvor hun har tenker seg inn i maleriet til Tore Hansen. Han har så mange skogsbilder med den tittelen jeg tenkte å legge ved, men er usikker hvilken hun henviser til og kutter ut det.


Eller om våre indre følelser:



Og når en tidsepoke og et arbeid er slutt!

 

Britt Karin Larsen (f .1945) er mest kjent for sine romaner om våre nasjonale minoriteter, om taterne, skogsfinner, de ensomme og svake i samfunnet løfter hun fram i sine bøker.

Hun har skrevet ca 40 bøker,- romaner, diktsamlinger og nå i disse dager en ny novellesamling. 

Teksten under skrev jeg da jeg laget et smykke til henne til Hommage til ... utstillingen. 

Se mer: ingunkleppan.blogspot.com 

Britt Karin har skrevet noen fantastiske bøker om romanifolket/ tatere og deres historie i Norge. Hvordan barn ble tatt fra foreldrene sine og plassert i barnehjem/fosterhjem og nærmest forfulgt. De har blitt behandlet og utsatt for en hardhendt assimileringspolitikk fra norske styresmakter og det var lenge norsk politikk å utrydde egenarten, språket og livsførsel. Dette er skremmende historier om hvordan et folk har blitt behandlet i Norge.                                                                                                                                                                                     

Akkurat som kvenene og sigøynerne, har romanifolket/tatere sitt eget språk: romani. Språket har en 500 år lang historie i Norden og er en viktig del av identiteten til romanifolket, på samme måte som samisk for samene og norsk for nordmenn.  Språket stammer fra et ur romani språk som ble snakket på Balkan for rundt 700 år siden og før 1300-tallet hadde det utvandret fra India. Derfor er det indiske innslaget i romani fortsatt tydelig. Mange romanibarn vokste opp uten å lære romani.  Den største forskjellen på fastboende og romanifolk i dag er jo selvfølgelig: Romanifolket reiser, har språket og de selger varene sine.                                                                                                                                                          

Om du søker opp ordet «tater» finner du ut at det betyr «fantepakk». De ordene tolker vi som kranglefanter og fyllebøtter. Det blir som å si at alle muslimer er terrorister, noe som selvfølgelig ikke blir riktig. Taterne regner seg som de mest troende/ kristne folkeslag i Norge og at de drev eller driver med avgudsdyrkelse er selvfølgelig noe tull.

Folket på Finnskogen, skogfinner har også Britt Karin Larsen skrevet en fantastisk bokserie om. Det folket har opplevd mye feiltolkninger og har mange myter som vi nordmenn har laget om dem.  Disse to folkeslagene blandes ofte sammen i vår dagligtale hverdag. Finnskogen regnes fra Aurskog til Trysil, men de vandret også innover mot Hadeland, Nordmarka og andre steder.  Det mest av innvandring var ca. på 1630- 40 fra Finland, de drev svedjebruk. Granskogområder med høy bonitet, trærne hugges, tørkes et år eller to, så brenner det ned og i asken såes det rug i askelaget.  Dette gav større avlinger en et tradisjonelt åkerbruk.                                                                                                                                                         

Skogfinnene tilhører språkstammen, finsk- ugriske. De ble oppfattet som om at de drev med trolldom, men det var bruk av magi i den sjamanisme tradisjon. Der naturoppfatninger besjeles, dvs. man kommuniserte med krefter i naturen, gjennom ulike ritualer. Kjente håndverkstradisjoner som fremdeles er i hevd av skogfinnene er Neverhåndverket. En fletteteknikk av never som de brukte til sko, konter og mye annet, før i tiden.                                      

Barnebøker har også Britt Karin skrevet. En forfatter som spiller på mange viktige strenger for de svake i vårt samfunn.  Hun har mottatt mange viktige og prestisjetunge priser for sitt forfatterskap.


mandag 7. september 2020

"Som snøen faller" av Britt Karin Larsen



Det var så morsomt at Britt Karin kom på åpningen av utstillingen min i Kunstbanken. Hun hadde fått beskjed om at jeg hadde hedret henne med et smykke gjennom vår felles venninne Lise. Smykket kan du se her og hva jeg har skrevet om henne. 
Britt Karin var stolt over å bli beæret på den måten, så hun hadde med seg to bøker til meg. "Som snøen faller, det er min aller beste bok", sa hun. Den må du lese! Også fikk jeg den som kom ut i 2019, Berøringen, den gleder jeg meg til, men skal lese noen andre bøker først.


Til boka: Som snøen faller:
Dette var en bok som grep meg langt inn i hjerterøttene. Den handler om en kvinne som har hatt en vanskelig barndom med en mor som drakk, det var bare de to. De flyttet stadig vekk og ble på en måte ingens venner. Allerede som 13 åring sliter hovedpersonen psykisk, men moren hennes vil ikke at hun skal få elektroder til hodet og bli undersøkt så de snur i sykehusdøra, da de ser de andre pasientene.

Kvinnen som var barnet, har nå blitt mor til Ronny på 7 år. Hun, Erik og sønnen bor på et lite tettsted der alle vet alt om alle. Erik har lenge ønsket at de skulle få flere barn, men det ville hun ikke. Erik forlater henne og flytter inn hos Siri, som har to døtre. 
Erik vil absolutt overta foreldreretten over Ronny og hun kjemper for å beholde sønnen hos seg. Erik kan lokke med mer og han har et godt utbygd nettverk av venner som begynner å tro på han, at hun ikke er en god nok mor for Ronny.

Barnevernet kommer stadig på besøk og hun føler seg forfulgt og de roter for å finne fakta om hva Erik forteller. Dette blir til en snøball som virkelig tar form og blir som det verste mareritt man kan tenke seg. Hun mister helt troen på seg selv og sine omgivelser, det blir bare verre og verre for henne. Hun gjør så godt hun kan, hun vill alt godt til sønnen, hun ordner til og med en hundevalp til Ronny. Historien kunne ha endt veldig annerledes hadde hun hatt et nettverk med venner til å stole på, men den ene hun hadde snudde henne også ryggen. 

Den ender ikke bra, men jeg satt med hjertet i halsen nesten fra første side og klarte ikke å legge den fra meg. Fortellingen er tøff å ta innover seg, tankevekkende og skremmende. Om folkesnakk, - bygdedyret og om de som ser på verden med litt andre øyner enn alle andre. Moren så fortvilet og oppskaket som man kan bli i gitte situasjoner og handler urasjonelt.

En utrolig bra bok! Hun skriver så bra!
    
Utgitt på Tiden Norsk Forlag 1995, 213 sider.


Bilde av Britt Karin Larsen og meg i Kunstbanken på åpningsdagen. Hyggelige ord på innsiden.

søndag 9. august 2020

Britt Karin Larsen," I ly for regnet"




En jernbanestasjon med en stasjonsbygning huser seks  folk etter en katastrofe.

Dette er en dystopisk roman om en miljøkatastrofe som har rammet verden. Boka kom ut i 1990 og var sikkert mer skremmende da, enn det vi stadig opplever gjennom massemedia i dag. Susanne og sønnen Waldemar på 8 mnd. har funnet en stasjonsbygning ved en jernbane, der de slår seg til. Der har hun funnet en kjeller med hermetikk og venter på at Aleksander, kjæresten skal finne dem.

Det er en skremmende fremtidsvisjon om mennesker på flukt, hvordan de finner hverandre på den nedlagte stasjonen og vi hører om deres liv og de livene de har levd. De leter etter familie, venner osv., men det er ingen kommunikasjon som eksisterer mer. 

Dette er mennesker som har fått prøve livet hard, med skuffelser og tap av alle sorter. Men sammen er de sterke og prøver å hjelpe hverandre. Mange ulike skjebner. 
Hilda er den første kvinnen som kommer inn på stasjonen. Hun hjelper Susanne og hun blir boende. Hun har bodd på en fjellgård hos en ensom bonde de siste årene, før det har hun vært hushjelp. Hun hadde en sønn, men han ble et monster. Noen av de andre som dukker opp er:
Benjamin med slavemerket er en merkelig gutt som kan mye og vet mye medisiner og sykdommer. Alma, taterkvinnen som har født seks barn, som myndighetene har tatt fra henne og Predikanten som har sprengstoff så de sprenger et beredskapslager osv.

Mat og ønsket om å få noe å spise er viktig, vi møter Leo, trailersjåføren som hjelper henne. Han hører vi om i en seinere setting har blitt ranet, for maten og det han hadde.
Menneskene er på flukt for å prøve å overleve. Årstidene er endret og regnet er forgiftet og sykdommer herjer.

Her skjer det mye underlig, men veldig flotte betraktninger av ulike mennesker og deres skjebne.
Her sitter jeg i dag og ser på tv om eksplosjonen i Beirut, mange år etter at boka ble skrevet. 
Det er mye utenkelig som skjer og kan skje....skremmende! 

Utgitt 1990, Storytel 2t 42 min
Lest av Kjersti Borchgrevink Maagerø

fredag 17. juli 2020

Duggpunkt ved daggry av Britt Karin Larsen




En sterk roman om alkohol, ensomhet og søken etter det gode liv!

Dette var en vakker fortelling om ei kvinne som sliter med alkohol, hvordan hun strever med å komme seg vekk og til nye ukjente steder og prøver å finne nye miljøer. Britt Karin klare på en fantastisk stille og fin måte å fortelle hvordan de som har et slikt problem lett "«senser»" det hos andre, og hvor vanskelig det er å bli kjent med noen uten å ty til alkohol. Hennes drømmer, opplevelser og andres lignende historier.

Dette er en sår, og utrolig godt fortalt historie om hvordan alkohol kan bli din verste fiende. Hvordan menn og samfunnet ser spesielt og dømmende på kvinner med alkohol problemer, man har så alt for lett å tenke at det bare rammes menn. Hvordan menn ser og bruker kvinnelige alkoholikere.

Hvorfor drikker man seg full? Ikke bare full, men fra sans og samling. Hvorfor drikker man og blir alkoholiker, er det tidlige opplevelser man vil slukke eller er det arv eller miljø som har gjort det?
Det finnes det ikke svar på.
Noen kan hygge seg med et glass vin, eller tre og slutte, mens andre ikke kan stoppe og drikke.
Hvordan tørrlagte alkoholikere kan holde seg vekk i årevis for så å ta seg en fest også er man på kjøret igjen.

Vi vanlige mennesker skjønner ikke hvordan en tørrlagt alkoholiker ikke kan ta seg en pils, eller et glass vin, jeg viste faktisk ikke at de var så hardt. Hva som blir konsekvensene og hvordan man blir stigmatisert i samfunnet om man ikke får medisinen sin dagen etter. Mange ser med frykt og forakt på mennesker som åpent sier nei takk til alkohol, og er de ærlige og sier at de er tørrlagte alkoholikere rygger folk unna.

Hvor ensom man kan føle seg og hvordan mennesker rundt en aldri aksepterer at man sliter med alkohol og abstinenser. Hvordan familien ser på en som drikker og hvor lite som skal til for at man er der igjen, både følelsesmessig, ovenfor barna og alt det økonomiske rundt det. Hvor ensom man er med sitt problem, avrusning og i hjelpeapparatet.

Jeg viste faktisk ikke alt om dette problemet. Det var en informativ, litt vond historie å høre, men samtidig utrolig tanke vekkende historier som fortelles.
Britt Karin Larsen er en utrolig god forteller, så sanselig, sår og intens at denne boka grep meg langt ned i hjerte røttene.

Denne bør alle lese!

Utgitt i 2001
Spilletid 12 timer, på Storytel

Lest flott av Kjersti Borchgrevink Maagerø 

tirsdag 6. august 2019

Kaldere om natten av Britt Karin Larsen, bok nr 7

Kaldere mot natten - Britt Karin Larsen

Siste boka i serien om Folket på Finnskogen.
2. verdenskrig og fram til nåtiden

Märta og Oluf sin to barn Per og Elin og deres arvinger følger vi i denne boka frem til nåtid. Den starter med fortellingen med sønn Per, hans snille og tålmodige kone Elida. De bor på Mostamägg.
De har barna Britta og Mikal.  Per drømmer å få til de perfekte dikt, får utgitt ei diktsamling og blir litt høy på seg selv. Når han ikke får det til er han full og ikke helt god mot ungene, voldelig. Elida skjermer barna og støtter Per.  

Det skjer mye nytt, befolkningen på Finnskogen er litt redde for sin identitet i dette grensestrøket, de er en minoritet og vil ta vare på det. Mange morsomme scener hvor forskere prøver å intervjue og ta opp gamle folk sitt finske språk. Da var det plutselig mange som ble tause…..

2. verdenskrig kommer, alle må ha grensepass og folket på Finnskogen blir utrolig viktige mennesker for flyktning-strømmen, fordi de kjenner alle stier og tråkk for å komme seg over grensa. Mange rørende fine historier. Eks om jødefamilien til Rachel, vennskapet etter krigen og traumene grenselosene sleit med etter krigen. De fikk ikke mye heder for sin innsats, den kom først etter at mange var døde.
Britta jobber i Oslo og sender penger hjem til foreldrene, men en dag får Per vite hvem hun omgir seg med i byen og kaller henne tyskertøs og forbanner henne. Voldsom og trist historie, som ender med at Britta dør. Mikal sin historie får vi også høre, han ble sjømann og bosatte seg etterhvert i Oslo. Han fikk familie, en fin historie, som også hadde temperament.



Frida, er Elin og Nils sitt barnebarn, hun forelsker seg i en tysker. Det kjærlighetsforholdet blir Turid som vi følger i mange år, til nåtid. 

Turid ble kalt tyskerungen og hadde det ikke helt lett, med enslig mor i Oslo i etterkrigstiden, men hun var mye hos bestemor Inga på Finnskogen. 
Turid er ikke gift og har alltid hatt en dragning mot Finnskogen, og vil finne ut hvor torpene og de omtalte stedene er og hvordan de ser ut nå, restene etter dem.  Hun finner restene etter Mostamägg, og mye mer….

Denne boka forteller godt om forholdene med den grønne bølgen av folk som flyttet på landet på 70 tallet (Jeg var en av dem). Sauehold og alle konfliktene som oppstod i forhold til rovdyrene. Dette stemmer på kornet, slik opplevde vi det også. Veldig riktig, saklig og flott fortalt.

Disse 7 bøkene har jeg storkost meg med, de inneholder mange flere personer enn de jeg har nevnt.  Det som hever denne serien og er morsomt å lese om er historien til de som dro til Amerikanerne, hvordan det gikk med deg og hvordan de ble sett på som innvandrere og annerledes. Spennende og godt fortalt.

Om turismen og oppvåkningen av minoritets gruppe som bodde på Finnskogen og skogsfolket generelt. Den tok oss til og med til Gravberget kirke, i Gravberget.

Hele denne serien med 7 bøker tok ca. 70 timer. Jeg har kun hørt på denne serien med malerkost eller skrape i hånda, til utvendig maling av eget hus. Så nå vet jeg hvor mye tid jeg har brukt på det huset i sommer, til nå.

Utgitt som bok 2015, 7 bok, i serien.
Spilletid 12.45
Kilde: Storytel

Boka er min egen, kjøpt selv.

Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4: "Før snøen kommer" 2012
Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere motnatt" 2015

fredag 2. august 2019

Slik treet faller, nr 6 av Britt Karin Larsen


Slik treet faller - Britt Karin Larsen 
Bok nr 6 om folket på Finnskogen
Denne boka handler mest om Märta og Oluf og deres etterkommere. 

Märta, er Tanali og Lina sin yngste datter, som kom til verden etter at Tanli hadde vært på straffarbeid og kommet hjem til Mostamägg igjen. 
 Märta og Oluf har barna Elin og Per. De tar til seg Nils fattiggutten etter at han kommer forfrossen til dem. Nils som ble auksjonert vekk og misbrukt, en har hatt en fryktelig trist barndom. Elin og Nils vokser opp sammen og gifter seg og får barna Inga og Anders, de bor i Kristiania med K og drømmer om å flytte tilbake til Finnskogen  

I Amerika skjønner vi at man ikke skal røpe sine aner, og David datter Amy som fikk gå på lærerskole, nektet å undervise når hun skjønte hvordan skolesystemet så ned på indianerne. Det var jo slik finnen var blitt sett på og morens syn skremmer henne. Amy hadde bod sammen med ei indianerjente som student. Hun møtte broren hennes og han var drømmeprinsen hennes. Men hun giftet med en annen og fikk to barn. Så treffe hun han igjen og setter henne helt ut av balanse og vil plutselig ikke være med faren hjem.
David, Tanali og Lina sin eldste sønn skal endelig komme hjem fra Amerika sammen med Erik sin datter Caroline. Det skjer noe trist på båten over til Norge.....
  
På en av Finnskogens store gårder Valkola, ansettes stallmannen Torvald som tar Valborgs hjerte, selv om hun er mye eldre. Sønnen henne på femti får et barn med tjeneste jenta og det ble stas, nytt liv og noen til å overta. Klasseskille er voldsomt og noe alle har en respekt og et hat-forhold til.

Gamle presten dør og Lisa sitt atelier og hus har han testamentert til en kunstner. Oluf er stadig og hjelper kona, for mannen er bare "Kunstner" og lager bilder ingen vil ha i bygda.
Sjalusien blomstrer mellom Oluf og Marta, fordi kunstneren kone er mer attraktiv mener Marta.
Det er første verdenskrig, og harde tider. Per er gift med Elida og de bor på Finnskogen. Per har alltid drømt om å kunne leve av å skrive, en dag kommer et av diktene i avisa, men det setter griller i hodet på han så han drikker og drikker...

Elin og Nils som bor i Oslo som byen heter nå, de drømmer om et småbruk og det blir realisert når de arver Amerika penger. Det er en sterk historie, der de må betale skatt for kua de tar over grensa og den dårlige jorda de kjøpte. Skogeierne som har all makt, nekter folk å ha familien boende hos seg, de får ikke jakte og ikke ha hund osv.
Mange melder seg inn i kommunistpartiet, og straffen de får er at de blir nektet arbeid. Harde tider og klassesamfunnet står steilt. Det bygger seg opp til andre verdenskrig.
Elin og Nils har Inga som gift med Sigvard og barnebarnet Frida, som de fryder seg over. Elin er sint på Nils og Sigvard som melder seg inn i kommunistpartiet. 

Karin kom seg til Amerika og fikk huspost hos en misjonær som hjalp henne så hun fikk ta sangtimer. Hun trives i jobben, men en dag kom han inn på rommet hennes, da var det slutt....
Hun får seg en ny jobb og etterhvert treffer hun mannen i sitt liv, en snill og god mann, hotelleieren.

Mange år er godt og Karin og Amy drar til familien i Norge og Sverige. De ankommer Oslo, med Amerikabåten, men det er ikke samme mengde folk på den nå mer. Musikkorpset spiller fortsatt på brygga og Amy sin brev venninne Elin møtes, for første gang. De som har brevvekslet i alle år, men aldri sett hverandre. Sterkt møte mellom de to kusinene.

Utgitt som bok 2014, 6 bok, i serien.
Spilletid 12.44
Kilde: Storytel

Folket på Finnskogen:
Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4: "Før snøen kommer" 2012
Bok 5: "Det synger i lauet"2013
Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere mot natt" 2015

torsdag 25. juli 2019

Det synger i lauet, bok 5 av Britt Karin Larsen



Har kommet til slutten av 1800 tallet og begynnelsen av 1900 i serien om Folket på Finnskogen i denne boka

August, Anna og Lars sin eneste sønn finer seg en kjæreste, Tora. Hun kommer fra en gård Øst i Elverum, er odelsjente og arver gården. August og Tora gifter seg og flytter til gården. Tora hadde vært trolovet med Ottar, han ventet på henne i mange år, men det var nå slutt. Tora hadde fortalt i bygda at August hadde finneblod, men han var født og oppvokst i Christiania. Det unge paret ble møtt med mye motstand når de kom til gården.
De får det ikke lett og gnisninger oppstår hele tiden, men de prøver å skjule det for datteren Oline.
August må ut som soldat og kommer hjem, hvor han tar kona på fersken, det blir slagsmål og han må forlate gården og datteren. 

(Jeg må nevne; Øst i Elverum bodde Britt Karin i Hernes og jeg i nabobygda Sørskogbygda, to tette bygder. Jeg ble skikkelig rørt over hvor godt hun beskriver hvordan august, fremmedkaren i bygda ble tatt imot med frykt. Jeg bodde der i nesten 20 år men forble innflytter på folkemunne.)

Kona på Valkola klarer ikke alt, gammel og svak trenger hun mye arbeidsfolk. Karin,(Jussi og Marit sin datter) med det vakre håret og den krokete ryggen får arbeid der, og forelsker seg. Men får hun han?

Fredrik føler seg tiltrukket av skogen, han har liten interesse for farens firma. Morsomt hvordan Britt Karin er mer opptatt av arv enn miljø.

Fattigdommen herjer enda på Finnskogen og familier går i oppløsning, ofte har drukkenskap og fattigdom den sanne grunnen for elendighet. De fattige barna fikk ikke gå komme på skole uten sko, samtidig fikk de bot for ikke å sende barna på skolen. Surrealistiske regler.
Historien om fattiggutten Nils var sterk. Han får bo hos Marta og Oluf og datteren Eli synes det er fantastisk.

Vi hører om at Norge kommer seg ut av Unionen med Sverige og Kongen kommer. Mange år har gått Nils og Eli bor i Christiania for å tjene penger så de kan kjøpe seg et torp. Nils fikk litt av en opplevelse da han kjørte flyttelasset til Slottet,... sjarmerende fortelling.

Hilda dør og henne to sønner Lars og Henrik sitter på dødsleie og da Norges nye konge kommer til landet med hurra ropene.
Det er også mange historier om folk som prøver lykken i Amerika og hvilken mulighet de har der med å få studere osv. Vi har gått inn i en ny tid hvor alle har muligheter.

Dette er en sjarmerende og fin historie, så mange flotte betraktninger og satt inn i en historisk fin bakgrunn både teknologisk, sosialt og samfunnet ellers. 

Utgitt som bok 2013, 5 bok, i serien.
Spilletid 9.41
Kilde: Storytel

Folket på Finnskogen:
Bok 1: "Det vokser et tre i Mostamägg" utgitt 2009
Bok 2: "Himmelbjørnens skog" utgitt 2010
Bok 3: " Som steinen skinner" utgitt 2011
Bok 4: "Før snøen kommer" 2012
Bok 5: "Det synger i lauet"2013
Bok 6: "Slik treet faller" 2014
Bok 7: "Kaldere mot natt" 2015