"Blokka på Bjerke" av Bjørn Hatterud

En sosialrealistisk bok om boligforhold, og om å være homofil i Oslo

Her hører vi om livet til Bjørn Hatterud, hans liv i blokka på Bjerke,. Jeg har lest tre tidligere bøker av han " Mjøsa rundt med mor" var veldig morsom og fortalte om hans handikap og som homofil i Ringsaker (oppveksteroman). "Boka mot normal" var som et forarbeid til første boka, mens boka "Skeive Ikoner" var veldig bra og morsom. 

I denne boka forteller han også om livet sitt som handikapet og homofil, men på en levende og morsom måte. Hvordan man i dag ser på homofile og endringene i samfunnet og hvordan han har det godt med seg selv, i dag.  

I blokka på Bjerke har Bjørn bodd i 13 år, med mange naboer som han har ble kjent med og etter hvert ble gode venner med. Et lite samfunn hvor alle kjente hverandre. Et liv nesten som oppveksten, der han kom fra i Veldre. Bjerke, er et sted som lå ganske langt fra byen i Grorud- dalen den gang han flyttet dit. Han hadde tidligere bodd mitt i byen på Grünerløkka. 

Bjerke var for 13 år siden et sted hvor det ble bygd hus folk som hadde dårlig råd, og trygdemottakere flyttet, det var billig. Slik Grünerløkka var tidligere, da man kunne leie eller kjøpe seg en billig leilighet der. Det var før det ble et "insted" å bo der, men hvor popularitet og prisene har steg med hurtigtogsfart mot himmelen. Nå er det status å bo der. 

Sjarmerende fortellinger om møte med ulike naboene og omgivelsene som Bjørn hadde i de 13 årene han bodde der. Nå har han flytte til den andre siden av dalen med Peder. En sosialrealistisk bok om endringene i bolig-mønster, levd liv og prisnivå i Oslo-regionen. 

Book bites, fra 2023

 

Bjørn Hatterud "Mjøsa rundt med mor"

En skjønn liten fortelling om livet til Bjørn, "en livsreise" som jeg ble betatt av .

 Bjørn Hatterud.( se wikipedia) er funksjonshemma, han forteller om livet og oppveksten i Ringsaker, i Veldre nærmere bestemt på Byflaten. Byflaten var ei grend hvor alle kjente alle, der var det butikk, posthus og benker å sitte på. Nå er det bare private hus der, og ingen steder og møtes. Bjørn bor nå i Oslo, i Groruddalen sammen med Peder. Han flykta fra bygda når han var 21 år, for han ble mobbet som homofil. Nå har han bodd i Oslo i 21 år, men drømmer om å få bo i en lita bygd. 

Bjørn og moren drar ut på en biltur, hvor de minnes mye. Dette er en reise-metafor som har mange vinklinger. Historiene kommer i nåtid og fortid om hverandre. Fortiden handler om hvordan ting var når han eller forfedrene hans var unge, hvordan de levde og hva de drev med. 

Det er ikke bare den fysiske reisen som han skriver om, men en historie som forteller om hans barndom, med mange historiske tilbakeblikk på endringer at steder, byer, og om hvordan vi omgås hverandre. Hvor viktig det var å holde kontakten med slekta, og alt det den sto for. Samtidig å huske på hvor man kom fra, om klasseskille i bygde-Norge, det var enormt stort. Fra storbøndene på Hedemarken til husmanns standen man kunne hesje med og bestemme over, de som var nederst på rangstigen, som Prøysen. 

Den sosiale reisa som Bjørn har opplevd fra å være kroppslig dårlig, til å bli den mannen han er i dag. Jeg er imponert over han og alt han ble utsatt for i barndommen av u vitenskap og fordommer. Gutten som kom fra et arbeidermiljø på landsbygda, til å jobbe med kunst og ulike former av kultur i Oslo. (se linken over). Hans humoristiske måte å fortelle om seg selv, folk og steder er imponerende. Han forteller om hyttelivet, slekta, historiske ferjer, bruer som ble bygd og hvordan vi har endret reisemåter. 

 Moren var flink, de hadde lite penger og de hadde dårlig råd, men Bjørn minner tiden som en lykkelig tid. Moren sydde alle klærne til seg selv, og reparerte. Bjørn var gjerne fjerde person som arvet klær fra slekta. Hvor stas det var å få moped, da følte han seg fri. 

En hyllest til oppveksten han hadde, til foreldrene og stedet han kom fra, Ringsaker. For man glemmer aldri stedet og folkene man omgav seg med, det som var så viktig i barndommen. Nå har ikke slekta den samme betydningen, og man besøker ikke hverandre på samme måten. Vi dra til "Syden" i stedet.  

En fortelling som jeg likte godt, fordi den forteller om mitt nærmiljø, stedene og folket jeg kjenner så godt. Jeg ble inspirert av boka og skal få med meg mannen min, å ta meg en sommer biltur rundt Mjøsa. 

 Vinner av Kritikerprisen 2020 og ble Nominert til Brageprisen i 2020.