"Sockerormen" av Karin Smirnoff

 

En vond, trist og varm historie om vennskap, om å leve i utenforskap og stole på seg selv.

Anita har blitt mamma, men bryr seg ikke om barnet sitt, hun ville ikke ha noen barn enda. Moren til Anita er fortvilet over datterens oppførsel, men er innom hver dag og skifter og mater babyen, Agnes. Men, hun ser at det er bare en mulighet, mormoren tar med seg Agnes hjem, der Susanna tar hånd om henne, og gir henne varme og kjærlighet. 

Agnes blir hos mormoren, bare to år gammel kan hun spille piano. Anita, moren skal flytte inn hos kjæresten sin Karl Henrik, som har eget hus i Södertälje.  Moren har blitt 21år og pianoet skal med. Kjæresten vil at Agnes skal kalle han for pappa. 

Vi er på 80 tallet og Agnes går i førskolen, hun er et meget begavet barn innen musikk, et vidunderbarn. Moren liker ikke at hun spiller piano, hun er sjalu og ganske psykisk syk. Agnes får en lillebror Mathias, hun er 8 år og må stelle, mater og ta ansvar for han store deler av dagen, utenom når Isa er der. Agnes får ikke ha kontakt med mormoren av moren som tilbringer dagene i senga og ser ikke arbeidet Agnes gjør for henne. Moren lager heller ikke mat til Agnes

Frank Leide, han er en voksen mann som starter et orkester med Agnes, Kristian og Miika, det blir en ny verden for henne. De er tre helt ulike barn, men ulik bakgrunn. Agnes et uønsket barn som moren misliker. Kristian, spiller cello og har en far som er politimann. Miika, er finsk og bor samme med sin kreftsyke mor. De blir venner og Frank etablerer Ensemblet Bretzel. De spiller små konserter i kirker og selskaper. Men, Frank er en mann som har andre ambisjoner enn å være lederen deres. For hvem er egentlig han?

Agnes sine foreldre skilles og stefaren flytter til Paris, med lillebroren. Agnes savner lillebroren sin og vil oppsøke dem. De drar til Paris sammen med Frank som kjenner Karl-Henrik. Karl-Henrik, forteller at han ikke klarer å leve i samme hus som Agnes, hun er et merkelig barn, sier han.  Agnes er opptatt av at stefaren har stjålet Mathias lillebroren fra henne. Moren Anita har gått helt til grunne og drikke hele tiden.

En dag ser Agnes snille Susanna fra barndommen igjen. Hun har en tragisk historie bak seg, med forelder som var Jehovas vitner og viste henne fra seg da hun ble gravid. Hun fikk et barn og det ble tatt fra henne, så dop ble hennes trøst og tilslutt Agnes sin redning.

En historie hvor det er involvert ganske mange personer, og de danner et bakgrunnsteppe i romanen hvor mange er outsidere, psykisk-syke, dopere, pedofile og til sammen kan man se for seg en utkant til Södertälje, med eneboliger og mange blokker med sosiale klienter. 

En spennende og god bok, den tar opp utrolig mange temaer som vi ser mye av i verden i dag. Den gir et spark til oppfølgingen av både barn, voksene og narkomane. Den er både trist og nervepirrende. Foreldre som stoler blindt på at andre voksne som tar opplæringsoppgavene for barn, som f.eks. spillelærer, tennis-lærer og at de ikke alltid, er helt stuereine i sin oppførsel. Familiekonflikter, med dine, mine og våre barn. Religiøse forhold, psykiske problemer osv.

Karin Smirnoff skriver på en overbevisende måte og tar opp ting rett i fleisen på oss. Den er både mørk og trist, men sett med barnets evner til inspirasjon, overlevelse og drømmer er det en herlig blanding av historier. Kan absolutt anbefales. 

NB: denne boka har ingen ting med  Jana Kippo bøkene å gjøre, den er frittstående, men har mange lignende temaer. 

Boka ble utgitt i 2021, hørt på storytel 7t 42 minpå svensk 

Smirnoff Karin "Så dro jeg hjem" 3. bok i Jana Kippo trilogien

Den siste boka i trilogien om Jana

Bok en: Jeg dro ned til Bror

Bok to: Vi dro opp med mor 

Jana dro hjem til Smalånger, der fant hun broren som hadde falt, han døde. Det ble en fryktelig tid for Jana, hun sørget over broren, men måtte også ta hånd om Angelika som var gravid. Pastor Silas krever at Bror skal begraves i Kukkojärvi i Norrbotten, Jana føler seg hjelpeløs.  Jana jobber fortsatt i hjemmehjelpen, og opplevde også der mye død, det ble psykisk hard for henne.

John, kunstmaleren har vært opptatt med Pirrio, galleristen, og nå har han fått beskjed at kreften herjer med han. Jana hadde jo fått invitasjon til å ha utstilling i Stockholm, og jobber med den, hun jobber med å lage små skulpturer. Hun drar til Stockholm og håper at livet skal endres seg, få et verdig liv. Hun undres lenge på om hun orker å dra til åpningen, rekker den og Diana kommer. Hun selger mange skulpturer bra og får mye skryt. Treffer Nicky som gjør inntrykk på henne. 

Vi får hører om Jana sine år som kunststudent i Stockholm, om Steven som hun bodde sammen med i to år. Han var en skikkelig drittsekk, hvorfor finner enkelte kvinner slike jævlige menn, om igjen og om igjen? 

Diana og Jana, kommer ikke nærmere. Hun ønsket å bli kjent med barnet Diana, ikke en voksen kvinne. Diana er hun for vellykket og tilpasset samfunnet for Jana? Jana er svak for de svake i samfunnet og finner en ung gutt hjelper Nordin fra Marokko, som hun hjelper. Hun vil sende han til Jussi i nord, der sønnen hans Martin bor, de to er like gamle. 

Jana drar til syd Sverige, Bohuslän, ut på en øy til kunstneren Mikkel. Han er skulptør og er Nicky sin far. Nicky dro fra faren som tenåring og har ikke kontakt med han mer, en underlig mann. Nicky vil ikke at Jana skal dra ut til han, men hun gjør som hun vil og drar dit, som hjemmehjelper sammen med Andreas. Mikkel og Jana lærer hverandre å kjenne, så han forteller og drikker.  Hun opplever oppturer (han lærer henne mye) og nedturer sammen med billedhuggeren Mikkel. Nye folk og miljøer dukker opp, men hun må tilbake til jobben sin Smalånger, hvor hun er hjemmehjelper. 

John er på sitt siste og hun må jobbe hos han, Diana havner i en bussulykke, men klarer seg. Jana lengter etter Nicky, sin tvillingsjel, kan hun erstatte Bror? Her er det mange fortellinger som inspirer meg og som jeg blir sjokkert over, men det er et slik drive i lydboka, så jeg klarte nesten ikke stoppe den. 

Fy Søren dette har vært litt av en trilogi. Skjønner godt at denne har vært populær i Sverige, den tar nesten pusten fra en. Fantastisk god fortalt om savn, vold, kjærlighet, lengsler, stolthet, pågangsmot og om å velge sin egen veg i livet, tross all motgang.  Det var ikke en enkel vei, med mye vold og forferdelige ting som skjedde henne, men hun stod den ut!  Kunsten og kjærligheten vant til slutt? Håper det. 

Spilletid lydbok 8timer 19 minutter. Storytel, 

Innlest på svensk "Sen for jag hem", utgitt 2020. 

Smirnoff Karin "Vi dro opp med mor"

 

Bok nr. 2 i Jana Kippo trilogien.

I slutten av første boka"Jeg dro ned til bror" hentet Jana moren på sykehjemmet, hjem til Jul. Hun var slagrammet og redusert. Jana har fått kontakt med sin egen datter Diana som ble adoptert vekk, for 22 år siden. Jana var dengang bare15 år og for ung til å ta ansvar for et barn, så foreldrene ville det slik. Jana har tydelig vis begynt å tenke over sitt forhold til moren. Egentlig vet hun svært lite eller ingen ting om sin egen mor. Bortsett fra at hun broderte og var husmoren i huset og fikk bank hver helg av sin fulle mann. Jana dro hjemmefra 16 år gammel og det tok 20 år før hun kontaktet moren. Hvor kom moderen fra? Hadde hun familie i nærheten? Hvorfor ble hun kone på Kippo gården?

Nå i denne 2 boka får vi en del svar på dette. Moren, Siri ligger for døden og hennes siste ønske er å bli begrav i hjembyen sin, Kukkojärvi i Norrbotten nær grensen til Finland. Slik blir det og begravelsen blir en merkelig opplevelse, med en pastor som sverter moren for at hun forlot menigheten. 

Silas, pastoren sin kone Martha (kusinen til Jana) forteller til Jana at han er voldelig. Hun kan ikke skilles, men kan ikke det i denne sekten, sier hun. Silas er en skikkelig drittsekk og har flere barn med andre damer, ikke bare med Martha. Han bestemmer og fremstår som en gud i bygda. De som bryter reglene, eller ikke vil bli inkludert i sekten, blir skyvet ut og neglisjert av dette manns styrte, religiøse samfunnet. Martha, kusinen sier til Jana at hun burde ta et valg, enten dra eller bli med i sekten.

Bror går inn i sekten, som har en religion som er voldsom gammeldags (Læstadianere).  Bror slutter med alt, alkohol, snus og tobakk, han er blitt helt hjernevasket og forelsket. Han skjemmes over at Jana ikke vil la seg overtale, til å bli med i sekten.  

Moren, Siri hadde etterlatt seg to brev, som skulle leses etter hennes død. Det var et til tvillingene, som forteller at de har arvet et hus på hennes hjemplass i Kukkojärvi. Og et brev til Maria, (moren visste ikke at Maria var død), det er langt og de leser litt av gangen av brevet. Brevet til Maria forteller hennes historie om hvorfor hun forlot hjemstedet sitt og flyttet til Smalånger. Den historien og pastoren, som trodde han var gud tror ikke Bror på,  det var for 50 år siden, han vil ikke innse at tiden har ikke endret seg på det religiøse plan i bygda. 

Jussi (et søskenbarn) og Jana er søskenbarn og de finner hverandre og ligger med hverandre. Jana vet ikke helt hvor hun har Jussi, han er 52 år og vil gifte seg med Jana 36 år og få barn, men det vil ikke hun. Jana ville begynne på nytt, men skal jeg heller dra hjem til Smalånger? Hun savner John og ønsker å dra hjem, men ikke uten Bror. Her blir det mange fine fortellinger om hennes arbeid i skolen, på hotellet og folk hun treffer. 

Hun er broren er tilstede på en samling, der enslige menn og kvinner kan treffes. Bror har helt glemt Angelica, han vil være i sekten. Angelica får ikke barn, sier Bror. Nå skal han gifte seg med Sirkkaliisa, fra menigheten. Jana blir forbanna og lurer på hvor de skal bo, hun rydder huset der Magdalene har fått bo, tenner er bål og det går virkelig galt. 

Boka slutter med at Bror har rømt tilbake til Kippogården og det blir svært dramatisk. Tredje boka kommer snart ut på norsk, så får vi se hvordan det går. 

Veldig godt skrevet, spennende og peker på mange ting i dagens samfunn, som sekter som lever helt annerledes. Hva er verst sekt eller alkohol? Eller er det å finne ut av hvem man selv er. Både mor og Jana adopterte bort barnet sitt, så savn, tilhørighet og adopsjon er også et viktig tema i boka, pluss mye mer. En bok man ikke klarer å legge fra seg.

NB: Jeg har i min omtale valgt å bruke store bokstaver på navnene/personene i boka, slik er er det ikke i bok, men ble mitt valg. 

Denne serien tror jeg alle har noe å lære av, fantastisk bra!

Lånt på biblioteket, 352 sider. Utkom i 2019 i Sverige, på norsk 2022. 

"Jeg dro ned til bror" av Karin Smirnoff.

En knall god svensk roman fra landsbygda

Jana drar for å besøke tvillingbroren sin Bror, som bor hjemme på Kipper gården, en ødslig gård på den svenske landsbygda. Men i snø-kavet og vandrende i egne tanker har hun gått fordi veiskille og møter John, hun blir med han hjem.  John en enslig mann, med hareskår og brannskader i ansiktet, men Jana finner en slags trygghet i han. Denne eneboeren som maler bilder og forteller lite om seg selv.

Tvillingbroren Bror, drikker seg fra sans og samling og har en kjærlighetssorg han ikke takler, for han var så rusa at han ikke husker noen ting, så Emilie flytta fra han. Jana (36 år) sin hjemkomst har med seg alle minnene fra barndommen der hver helg var et regelrett helvete. Faren som kom hjem hver fredag helg og drakk seg full. Moren ble slått og mishandlet, Jana ble misbrukt osv. En dag faren var voldsom, stakk hun faren i magen med en høygaffel, men han døde ikke. Når tvillingene var 14 år ble det en dag svært alvorlig, da Bror ville forsvare Jana. Mye trist om barndommen.

Jana får seg jobb i hjemmehjelpen og der kommer vi tett innpå andre folk i bygda. Hun ser og opplever mye trist og uverdig. Hennes barndomsvenninne Catharina dør av kreft, og hun lover å tømme huset. Der finner hun litt av hvert og spesielt noen brev.  Brev fra Diana, datteren Jana fikk med faren som 15åring, og som ble adoptert vekk. Et merkelig møte, jeg ikke sier mer om...

Hvem var Maria og hva skjuler eller vet John? Ja, det får vi vite i slutten av boka, når det har blitt jul og Bror har fått seg ny kjæreste. Da snur mye vondt over til en mer normal livsførsel, og Jana henter moren på sykeheimen, slagrammet.  

Det er en bok som skildrer en dyster familie og deres problemet, ganske trist, men har mye humor i seg også. En trist, sterk og sår fortelling, med godt språk og spennende handling. Har akkurat vært og kjørt igjennom mange gris-grente steder i Sverige og kan se for meg landskapet, folka og hendelsene. Alle kjenner alle og vet alt om enn, nesten. 

Lydbok fra Storytel, 7 timer 11m.  

Neste bok i serien heter "Vi dro opp med mor", den har ikke kommet på norsk enda i lyd, så den har jeg hentet på biblioteket.