Undset, Sigrid " Lykkelige dager"

En vakker liten bok som min mor har eid og var så glad i. 

Hun  kjøpte denne i 1949, står det i boka. Hun har tydeligvis lest denne mange ganger og hun var 

så opptatt av Sigrid Undset  hele sitt liv. Mor jobbet som omviser på Maihaugen i ungdommen og så Sigrid Undset i hagen på Bjerkebæk flere ganger når hun skulle på jobb, fortalte hun.

Sigrid Undset måtte jo flykte til Amerika under krigen. Denne boka er skrevet for barn i USA i1942.
Boka kom ut på norsk i 1947.

Ref: Det var Fru Ellinor Roosevelt som fikk en tanke om at forfattere fra de okkuperte landene som nå var Amerikas allierte, skulle skrive noen bøker om hvordan barn hadde det der, før tyskerne rykket inn og gjorde ende på de lykkelige dagene - inntil videre. Føst kom det en fra Tjekkoslovakia, som var helt nydelig - siden flere. Da jeg hadde lest igjennom noen av dem, fikk jeg lyst til å skrive om norske barn-. Livet arter sig så forskjellig på mange måter for barn i de forskjellige land, men barn var mokså lik sig likevel-.    Sigrid Undset

Handlingen er rett og slett året beskrevet, hva som skjer og hvordan vi feirer, spiser og oppfører oss i de ulike fasene. Det er en bok om tradisjoner og hvordan Sigrid og hennes familie hadde det gjennom et år. Boka starter med Pottittferien og går slag i slag  med juleforbredelser, vinter, vår og sommer.

Hun beskriver barna hvordan de er hvordan hun ser på de og livet. Anders og Hans har de riktige navnene, mens Mosse har blitt til Tulla. Nydelig beskrivelser av Tulla hvordan hun ser på verden med litt andre øyner enn de andre ungene. Hun var jo det vi i dag kaller psykisk utviklingshemmet, men det er ikke nevt med et ord.
Naturen er jo Sigrid Undset utrolig til å fortelle om, her er det nydelig beskrivelser av blomster, lukter og lyset.

Boka er skrevet for barn og er lett og lekened fortalt, hvordan barn hadde det før krigen. Det er flettet inn mange eventyr og fortellinger fra norge og middelalderen.  Jeg synes historisk sett dette er en morsom bok sånn sett.

Men, jeg tenker også, det må ha vært litt terapi for Sigrid og skrive denne boka. Anders hadde jo falt under krigen i 1940 og Mosse var død. Hun satt der i USA og minnes det gode livet.