Cecilia Samartin "Mofongo"

En sjarmerende feelgod-bok om hjertesyke Sebastian, en bok fra Costa Rica. 

Siden jeg akkurat har kommet hjem fra min fantastisk tur til Colombia, ble denne boka av Cecilia Samartin helt perfekt for meg. (fra Costa Rica).

 Ta gjerne en kikk på noen av bildene jeg har her fra turen. Colombiaturen, 28mars-12 april 

Del 1:  BOGOTA, finner du Her 

Del 2:  Bogota, finner du Her             

Del 3,  Til Manizales. Finner du her  

Del 4  Santa Marta, karibien, og hjem HER 

Sebastian, er en skole gutt. Han er kort i vekst og kan ikke være med på mye lek pga. at han ble født med en hjertefeil, som han kan ikke overanstrenge seg. Men han vil være som alle de andre gutta. Moren er skikkelig høne-mor, hun innprenter alle nye lærer om at Sebastian, skal ha særbehandling, noe lærerne overholder. Det er ikke enkelt for Sebastian, og han blir mobba av medelever, som en særing.  

Sebastian har et veldig godt forhold til bestemoren, hun er en eldre dame som bor for seg selv, men har fått forbud om å lage mat selv, fordi det hadde en gang et alvorlig uhell. Sebastian er innom henne hver dag etter skolen. En dag ligger hun livløs i leiligheten og Sebastian må kontakte sykehuset. Da møter alle bestemorens barn opp, noe de hadde ikke møttes på mange år pga. ulike konflikter i familien. 

Sebastian får noen magiske evner, når ha er på sykehuset, og det viser seg at hans liv endrer seg, ikke bare for han, men hele storfamilien.  

Bestemoren farger håret og bestemmer seg for virkelig å leve livet, med å lage god mat fra Costa Rica. Den maten smelter hjertene, og særlig familiens hjerter, som blir venner igjen. Faren til Sebastian, begynner å se at gutten sin og bry seg om han og tar seg mer av han.  

Mormorens mat, og Sebastians stolthet over bestemoren/abuela endrer alt, "som en magi" mener Sebastian. Gamle historier om slekta fortelles, og fellesskapet styrker alle. Selv om han ikke kan være med gutta å sparke fotball, finner han annen lykke i samværet med folk. Mofongo er en matrett som blir "magien" i fortellingen.

En bok om familieproblemer, litt sør amerikansk magi, litt kjærlighet, og aller mest om vennskap. Hans spesielle forhold til bestemoren og matlagingen han lærte av henne. Å samles rundt et bord med god mat er ofte en konfliktløsning.   

En fin fortelling om å væren den man er, selv om man blir mobbet osv. Egentlig synes jeg denne boka burde stått som ungdomsroman/voksen bok. For denne boka hadde mange unge hatt godt av å lese. Få kjenne på følelsene av å bli mobbet for sin sykdom, og lære seg til å akseptere at andre har forskjellige familieforhold osv.         

Med denne på øret fikk jeg ryddet i hagen og kvittet meg med flere sekker skvalder-kål, som har holdt på å ta over helt i alle bedd.  

Spilletid  10 t. 40 min, lest av Gisken Arman. 

Del 4: Santa Marta, Karibien

 Det ble nesten en uke i Santa Marta, skulle ha vært 7 netter, men pga av tabben i Manizales mistet vi et døgn. Se del 3. 

Vi leide en leilighet på Booking.no "Apartamento Ana", som lå veldig sentralt i feriebyen Santa Marta. Et supert sted å bo, ikke minst pga. av husverten som var en Italiener, snakket utmerket engelsk og colombiansk. Ricardo var super hyggelig og en person som var behjelpelig til alt man trengte.  Han hadde 5-6 slike leiligheter i bygget. Et sted jeg absolutt kan anbefale!

Fra balkongen hadde vi full oversikt og hadde så vidt havblikk (ca 300 meter). Her er det guttene som bodde rett ovenfor oss i gata. Storebror kjører sine små søsken til skolen. Vi fulgte med!

 

I gata kunne man følge livets rytme, med boder som kom og gikk, handelen og folkelivet.

Santa Marta er en skikkelig turistby, fordi den har behold så mye av den 500 år gamle byen. Det som er av turisthotell ligger for det meste for seg selv, på venstre siden av standpromenaden, som er her.

En by som lever mye av turisme, ikke så rart når den ligger ved det karibiske hav. Byen ble grunnlagt av spanjolene i 1525,  den har 500års jubileum i år. Det er en behagelig by på mange måter, varm og med et herlig klima. Den holder på mange bygninger med charme fra kolonitiden. Byen har mange tydelige mennesker med Afrikans herkomst, som kom med med slavene til Santa Marta. Den er fremdeles en viktig havneby. 

Allerede første dagen vi var i Santa Marta, la vi merke til disse menneskene som var kledd i helhvitt, som gikk forbi leiligheten vår. De tilhører urbefolkningen fra området, som stadig har mistet mer og mer av sitt territorium, blant annet fordi den den store nasjonalparken i nærheten har blitt større og større. Det er et enormt område nord øst over fra Santa Marta, som heter  Tairona Nasjonalpark.

Hva disse fra urbefolkningen leter etter på strande vet vi ikke, men jeg har sett på tv (i vinter ) at mange av dem har blitt tvangsflyttet til byene. Temaet var at de fikk ikke fiske som de ville osv.  

Disse livnærte seg også ved laget diverse tekstiler varer. Det var imponerende å se kvinnen gå med barna sine på den måten, barbent på asfalten. Hvorledes klarte de å holde klærne sine så hvite, underet jeg meg over?   

En fargerik by, med gatekunst og fargerike hus. 

Vi måtte jo bade på El Rodadero stranden, det var ikke så veldig varmt vann, 

men en rask avkjølig ble det, i varmen. Det var ca.30 grader, hele tiden.

 

 
En fargerik by med store variasjoner fra Kolonistil til andre byggestiler, men fargerikt.

 
Ana Rita ville prøve alt mulig av gatemat, den kostet nesten ingen ting og smakte godt. 

Kveldstur, ut å spise og oppleve byen, fine små bygninger og vindusutstillingene var flotte.

Masse fine restauranter i en egen del av byen, mye å velge mellom. 

Her hadde jeg et lite uhell, måtte til legevakta og sy i panna. Det gikk bra. 

Atter en kveld, med vakkert lys.

Mye fint å se, og parker til å slappe av. 

Vi var med på en liten båttur, vi fikk utdelt disse redningsvestene som vi måtte ta på (fra 1922)

Ok, vi gjorde så, og håpet vi ikke fikk brukt for de. Huset er en forskningsstasjon, litt forfallen.

      Vi er i havneområdet her er det fult av containere og og en stor turistbåt, som kom inn kvelden før.

Her ser vi turisthotellene ligger på rad og rekke. El Rodero stranden regnes som den beste i Colombia. Den strekker seg hele vegen, og inn mot byen der turist promenaden ligger. 

En kveldstur, vi så byens folk dra inn garnet og hvordan delte fiskelykken undret jeg meg på.... 

Hyggelig kveld-stemning.

En liten oversvømmelse, 

Solnedgangen tatt fra promenaden, fantastisk flott.

                            Denne mannen satt og gav is til hundene sine i varmen. 

svært flotte solnedganger hver kveld

Gatekunst over alt, et vakkert sted på jord.

Del 1:  BOGOTA, finner du Her 

Del 2:  Bogota, finner du Her

Del 3,  Fra Bogota til Manizales. Finner du her

                                                          Hjemturen:

Så var uka gått og hjemturen stod for tur. Ricardo hjalp oss å fikk tak i en stor bil til flyplassen.

Dit kom vi heldigvis tidsnok, og mer enn det slik at vi kunne kose oss ute på flyplassen, en stund.

Jeg var jo blitt skadet og måtte inn til lege sjekk på flyplassen, det gikk bra. Jeg tror nok det var mer en sjekk for å høre om jeg var utsatt for noe kriminelt, slått ned eller lignende. Men jeg kunne dokumenter at jeg hadde snublet og fått sydd 5 sting i panna, da var det ok.

Nå er jeg helt ok igjen, stingen var nydelig sydd, flott arbeid. 

Fly tilbake til Bogota. Fly til Amsterdam 10 timer lang kjedelig tur, så hjem.

Det var en fin nattflyvning, 10 timer lang kjedelig tur, etter to uker i Colombia

Tror nok ikke at jeg skal reise flere ganger til Colombia, tre ganger denne lange reisen er slitsomt.

Det var nok en stor opplevelse og se fødelandet for Marcel og Ana Rita, nå når de er blitt voksene.

Vi opplevde mye spennende og hadde det fint, selv om ikke alt gikk smurt, men slik er det noen ganger. 

En vellykket tur, tross alt!

I morgen, den 28., april drar jeg til Gotland, det blir spennende!