tirsdag 26. november 2024

Knut Hamsun "Sult"


Når sulten tar tak i enn, klarer man da å jobbe med fortellinger?


Wow, for en fortelling! Jeg ble revet med og har levd meg inn i livet til den unge skribenten. Han som vil leve av å skrive, men som ikke fikk alt han skrev på trykk. Han er en stolt person som ikke lar seg pille på nesa, men når han ikke har flere penger. 

 Vi er i Kristiania, ca. år 1880 og sulten griper tak i han, han har vært å pantet alt han har, for å få seg mat. Nå har han ingen ting mer å pante og har ikke penger til husvære mer. Når vesten også må selges, synes han selv at han må ta seg sammen, for å få seg mat og tak over hodet for natten. Han har så høye ambisjoner om å klare seg som skribent, men ingen vil se, eller være imøtekommende med det han skriver. 

Han er loslitt - fillet, arbeidsløse og en sulten mann. Han har ingen venner eller et kunstnermiljø som han kan oppsøke for å få sove hos, eller hjelpe han. Han er en ensom ulv med en fremmed dialekt, som ingen ønsker å komme nær. 

 Sulten blir han og mer og mer desperat gal av å gå sulten. Han drømmer om de mest fantastiske historier han vil skrive. I hodet hans bobler det nærmest over, men de kommer nok ikke slik ned på et papir som han vil ha til. Å være forfatter eller journalist som han også kaller seg er vanskelig. Tekstene er for desperate til å komme i avis osv. 

Han prøver  også  å skrive et drama fra middelalderen, men innser at han ikke kan nok om den tiden. Vi følger han i all hans galskap og idiotiske påfunn. Hvordan han ikke innser sine egne behov, men takker nei i beskjedenhet og stolthet over å få ting. Det ble kjønn vending der han legger igjen en kake den lille gutten. En veldig spennende og godt skrevet roman om sult, skrive-angst, fattigdom, selvoppholdelsesdrift og stolthet. Han kom seg heldigvis videre, men ville han klare havet? 

Det har gått mange år siden jeg leste boka, så jeg fikk lyst til å høre den som lydbok. Jeg fant den på Book Bites som lydbok, lest av Aksel Hennie, han leste veldig bra. 

Det var godt med en repetisjon av romanen. Jeg har lest denne boka flere ganger som ung, -voksen og som student. Jeg har også lest og blogget om den fantastiske tegneserien om boka. , den kan absolutt anbefales å ta en titt på.  


Boka kom ut i 1890, og er i "lesesirkelen 1001 bøker". 
Kategori 11, forfatter som har mottatt Nobelprisen 1903"

fredag 22. november 2024

Maja Lunde "Skjermbarna"



En fantastisk opplysende og fin lyd bok, om hvor farlig skjerm kan være. 

Hvorfor må vi la barna være levende forsøks-kaniner, undere jeg meg på? 

Jeg har latt meg fascinere av denne lydboka. Maja Lunde referer til mye forskning, har egne meninger og erfaringer om hvordan hun selv har sett endringen i sine egne tre sønner sine forholdet til skjermbruk. For å nevne noe er det absolutt et farlig medium som vi ikke har tatt alvorlig i skolen. Hun forteller veldig konkret om hvor naive vi har vært og alt som har blitt tredd over hodet på oss foreldre og elever. Hvordan alt fra politikere, skolestyrer, osv. har vært ekstremt naive om pengesummene de snakker om f.eks. dyre lærer bøker er bare en unnskyldning, for å tro at man må lære alt via skjerm. All forskning viser at Norske barn får i Pad når de begynner på skolen er totalt misforstått. Og er enda mer skremmende i dag med KI osv.

 Skjermer er det over alt, i klasserommet, i stua, på barneværelse, på bussen, og til og med rundt middagsbordet, hos noen. Resultater fra viser forskning i 2015, der konkluderes det med at digitaliseringen og skoleresultater ble dårlige, spesielt i matte. 

 Barn får ikke lekt så mye som de ønsker mer, de begynner tidligere på skolen, noe som egentlig ikke skulle være en læringsarena for 6åringene. Det skulle være å samle barn på samme alder for å leke, -bli kjent med andre barn, -med annerledes utseende,- hudfarge, -dialekter og språk med pedagoger, men slik gikk det ikke. Har selv barnebarn som har fortalt om hva de gjorde på førskolen (som det het da). Der er det ikke mye fri lek, men lekser. Jeg synes synd på og tenker at den gang jeg var unge fikk vi leke fritt, i skogen, i gata med paradis og strikk, kappe-land, hoppetau osv. Nå er foreldrene livredde for å slippe barna ut i det fri, de blir holdt øye med hele tiden. Får de derimot velge, hva de vil i dag er det skjermen de unge velger, og der blir de sittende.

 Videre vet jeg, som har undervist i estetiske fag vet hvor viktig alle skjermen tar knekken på skaperevnen og det er dokumentert at barn lærer og husker bedre det de skriver eller tegner. I dag må alt skrives på skjermen, da lærer de ikke å skrive, sette opp regnestykker eller lese. Bruk pengene på gode lærer og lærebøker til de rette fagene. Lærerstyrt undervisning gir mest læring. 

 Når man hører om hvordan f.eks. om barneskole elever som har glemt passord, eller i-padden hjemme, har svart maskin for glemt å lade den, glemt ladekabler, kommer ikke inn på skolens nettverks osv. Da vet alle, at de som ikke kløner er allerede på spill og andre nett-sidene når lærerne må hjelpe mange med å komme inn osv. (dette gjaldt også i vg. skole) Jeg er overlykkelig over at jeg er ferdig som lærer, etter 26 år i skoleverket, og slipper å sloss med å få sagt noe viktig i timene. 

Maja Lunde sier at barn som er 15 år i dag, har en så dårlig sosial, emosjonell og så lite egne erfaring at de virker umodne. På noen måter områder kan de virke som 6 åringer med sin naivitet, på ulike problemer de får. 

Maja Lunde sier også at 85 % av norske ungdommer får da litt sovemedisin. Søvnmangel er farlig, men hvorfor får de lov å ha med mobilen eller i-padden i senga? Alt for mange unge beveger seg for lite, hvem hopper tau, nå eller leker med ballspill i hagen/gata.   

For ikke å snakke om hvordan nettverk bygges opp mellom elevene, skitkasting, stigmatisering osv. Vi får også en fantastisk forklaring på hvordan dataverden fungerer, med personvern, apper, merkevarebygging, hvordan Meta styrer osv. Maja, kommer også med gode tips om hvor man bør ha eller ikke ha skjermer i huset.  Utrolig lærer-rikt og bra dokumentert.

En fantastisk god bok! Den vil åpne øynene dine, hva dette medium kan ødelegge av barndom og et liv. 

Anbefales på det aller sterkeste!

Alle foreldre bør leste den, eller lyttet til den!

En super julegave til alle småbarnsforeldre!  

 Lånt fra book bites, spilletid 5t 43min. Lest av Anne Dahl Torp

torsdag 14. november 2024

Haruki Murakami « Elefanten som forsvant»


    En svært typisk Mukakami samling med ulike fortellinger. 

 Noen av dem likte jeg godt, andre ble utrolig kjedelige, f.eks. om han som satt og skrev klagebrev-svar, da ble det flere dagers opphold. Ganske absurd, historier han skriver om, men føler jeg lærer meg mer om japanere, deres tanker og samfunn. Historiene om hvordan man som arbeidsledig, får dagene til å gå. Mange har ensomhet som fellestrekk, også der de lever med ektefelle eller søster. Alle de rare jobbene noen har og man kan ha og leve av i Japan.

Andre fortellinger var så typisk japanske at jeg skjønner at Japanere ikke er helt likt land som oss. Eks: om hvordan foreldre forholder seg til barnas utdanning, giftemål og tradisjonen om at de må godkjennes av dem, ha nogen lunde lik status som dem, eller bedre osv.

 Historiene fra drømmenes verden er det også, noen av dem nærmest panikk historier. Hvorfor rane en Mac Donald? var ganske nerve pirrende. "Brenne låver"(låve-bygninger, uthus) var nærmere også en novelle i krimsjangeren. Den var spennende oppbygd og tankevekkende, synes jeg.  

Kona som dro til Tyskland/Europa for å besøke søsteren sin, med streng beskjed fra mannen sin om å kjøpe Leder-hoser. Da oppdaget hun noe, og foraktet sin mann og dro aldri hjem. 

Mange merkelig fortellinger, men jeg liker disse historiene og lar meg fascinere av dem, men jeg hører bare en av gangen, hver enkelt måtte fordøyes. 

Disse novellene er skrevet i 1980 - 1991. 

Noen av historiene kjenner jeg igjen og utdypet i nyere bøker, eller brukt stemninger fra. 


Hørt noe på lydbok og lest vekselsvis i boka mi. 362 sider, utgitt på Pax 2018  


onsdag 13. november 2024

Lene Berg "Fra Far"


 En fin, sterk og følsom biografi av Lene Berg, om faren sin Arnljot Berg. 

Denne boka omhandler faren til Lene, han var en kjent filmregissør, lærer og forfatter. Hun forteller om de dramatiske opplevelsene om når foreldrene skiltes, og om faren som ble arrester i Paris. Der ble han anklaget for drapet på sin tredje kone, Evelyne Zammit i 1975. 

 Lene ville finne ut alt om hva som egentlig skjedde i Paris, da hun var ni år gammel og faren ble arrestert. Hennes snille, lekne og gode pappa. Ingen ville tro at han kunne gjøre noe slikt. Boka er bygd opp av minner, faktiske hendelser, noen rettsdokumenter, publiserte tekster og upubliserte tekster, osv. 

 Arnljot Berg, var stadig på farten og var glad i livet, i alkohol og kvinner. Han var mye på farten og bodde periodevis i ulike land og steder der han skrev, eller jobbet med film. Han var en far som alltid var på farten, både før og etter skilsmissen fra moren.. 

 Forteller metoden i denne boka minner meg om bøkene til Annie Ernaux, som jeg liker veldig godt. Det er en veldig godt oppbygd bok, som sier så mye om henne og forholdet til faren. Hvordan hun så opp til han, - som far, som den mannen alle trodde de kjente, men egentlig ikke viste så mye om. Om farens barndom, - tiden han satt i fengsel, -hans alkohol-misbruk, - den fraværende far osv. 

 Hun legger mye av seg selv i teksten, og mesteparten av historien er sett fra et barns/ungdoms øyner. Hun forteller om en trist historie, men med humoristiske trekk innimellom. En bok om lengsel etter far, når hun som ung ikke ville innse at han er borte forsvant i desember 1982. Han ble funnet januar 1983 ved Tryvannstårnet. Hennes fortvilelsen, lengselen og letingen var sterke fortellinger. Denne boka må absolutt ha være ett sterkt minne-arbeide for henne. 

 Arnljot Berg laget over 30 kort film og dokumentarfilmer, var en periode ansatt i NRK. Arbeidet som pedagog ved flere filmskoler i inn og utland (Se mer på Wikipedia)  


Utgitt på Kolon Forlag, 2023, 217 sider. Lese eksemplar fra forlaget.




Bildet av Lene Berg som leser fra boka på Litteratur festivalen på Lillehammer 2024
 


torsdag 7. november 2024

Sofia Lundberg "Det sista Konstverket", svensk


En kjent billedkunstner åpner ny utstilling, der stiller hun ut noe som forteller om hennes oppvekst.

Den verdensberømte kunstmaleren Hanna Stiltje har utstilling på Moderne museet, i Stockholm. På åpningen proklamerer hun at dette er hennes aller siste verk. Folk blir sjokkert over at hun skal slutte å male, hvorfor? Det viser seg at hennes siste verk ikke er et maleri, men noe skrøpelig skammel som tilsynelatende skal se ut som en kommode. Galleristen blir forbanna.Vi får  berettelse om Hannas vanskelige oppvekst. Om foreldre som sviktet henne, og barnevernets blindhet over hva som er bra for barnet. Boka veksler mellom nåtid og fortid hele tiden.  

Hanna sin mor var stoffmisbruker,  hun hadde født en datter men, fortsatte å ruse seg. Morfaren kommer inn i leiligheten og finner Hanna, bare 4 uker gammel ligger hun og gråter, med full bleie og ingen bryr seg, alle er helt dopa. Han tilkaller politiet, og forteller om all dopen som er i leiligheten. Han sier ifra at han tar med seg Hanna, hjem til seg. Han er jo bestefaren og kan ta hånd om barnet. Han vil ikke sitte å se på at barnet skal vokse opp under slike forhold. 

Bestefaren er en trygg god person som bor på landet, og Hannas barndom virker lenge trygg. Men, en dag dukker moren opp, sammen med en mann og vil ha Hanna (6 år) tilbake. Dette fordi bestefaren har søkt om å få adoptere Hanna. Han synes ikke at Hanna skulle oppleve flere svik fra datteren. Hun skulle etter avtalen hente Hanna annen hver helg, men uteble totalt, et halvår og mer om gangen. Hanna gledet seg til hver gang moren skulle hente henne, men ble like skuffet hver gang, hun ikke kom.  

Det flytter inn noen nye naboer, Ingrid (lærer) og Victor (filmskaper). Hanna var vant til å besøke den forrige eieren som var bestemoren til Ingrid. Bestefaren til Hanna blir syk og kommer på sykehus. Hanna flytter inn i det store huset til Ingrid og Victor, dette blir etter hvert hennes permanent hjem. Dit kommer flere barn etter hvert. John med sin sterke historie, og snart er huset fylt opp med unger. 

Erik, en ung gutt kommer til fosterhjemmet, han er for ung for å bo alene fordi farfaren som han bor hos er syk. Hanna sin mor har skikket seg, og Hanna må flytte til moren i Stockholm. Hun har blitt 15 år og Erik savner henne. De to treffes, og det blir store endringer i livet deres. Røper ikke hva....

Hanna var et skapende barn fra hun var ei lita jente. Hun reiser til USA sammen med Daisy, der får hun utdannelse og etter hvert blir hun en kjent kunstner. Det går flere tiår før hun snur og reiser tilbake til Sverige. Der treffer hun igjen John og sterke minner dukker opp fra den gang de vokste opp hos Ingrid. De betrakter seg som søsken, selv etter alle disse årene.

Boka handler om barn som ikke kan bo sammen med sine biologiske foreldre pga. av dop, slagsmål, sykdom eller annen uro i hjemmet. Ingrid sitt hus blir det trygge sted på jord, og de føler at der ble de sett og tatt vare på. Det er noen litt konstruerte episoder, men totalt sett synes jeg at boka hadde mye positivt ved seg. Hvordan andre enn de biologiske foreldrene kan bli gode bindeledd videre i livet for mange som vokser opp under vanskelige familieforhold. De får personer som har god omsorgsevne og skaper gode oppvekstmiljøer for barna. Hvordan tilfeldig urolige hjem med dop og vold kan få barna tilbake, uten at barnevernet sjekker opp mer, er skremmende. Og hvordan barn føler ansvar for sine små-søsken når foreldre er ute, drikker, doper seg eller blir voldelige.  

Det var lite lite fokus på hvorfor hun laget denne kommoden og ikke viste bildene sine, men jeg skjønte det veldig godt når jeg kom helt på slutten av boka. En fin fortelling om hvordan barn kan skape sine egne familiebånd. Når de har vokst opp sammen, og hvor sårbare barn kan bli, om de ikke blir tatt hånd om. 

Lydbok fra Storytel, spilletid 9t21 min, svensk 

tirsdag 5. november 2024

Joanna Rubin Dranger "Husk oss til livet" Nordisk råds Litteraturpris 2023


Vinner av Nordisk råds Litteraturpris 2023.
Vinneren var den svenske forfatteren Joanna Rubin Dranger. Verket er en tegneserie som formidler hvordan ordløse traumer kan være og brytes. Forfatterens slekt måtte flykte og mange forsvant under 2. verdenskrig. De var jøder og mange døde under holocaust. Her tar forfatteren oss med og forteller familiehistorien sin. 

Boka startet med at vi blir kjent med tanten Susanne til hovedpersonen, jeg.  Bildet V Susanne enger på veggen, et bilde av henne som syvåring. Alle og hun selv ser at de lignet på hverandre som en prikk. Hun ser opp til tanten som er en sterk og handlingens kvinne. Maleriet ble utført av Lotte som  ble en kjent malerinne (side 22), som fikk male-forbud av nazistene fordi hun var kvart jøde. Hun flyktet til Stockholm i 1937 og klarte seg. Susanne prøvde å redde flere av familien ved å la de komme til Sverige, men nei.  

Lotte Laserstei (f.1898-1993). Et bilde jeg kjenner godt og har sett mange ganger. Det var Lotte  som malte bilde av Tante Susanne.



Lotte flyktet til Sverige og malte og malte, men ble ikke anerkjent der, før en gallerist fra London tilfeldig kom over hennes bilder i 1986. Det ble to utstillinger samtidig og nesten alt ble solgt.
Vi ser Lotte som 88 åring, og tegning fra galleriets utside. 
Hjemme hos Lotte, med alle sine barn (som hun kalte bildene sine)
Hele boka har slike illustrasjoner, med et talende bilde, med tekst til.  


Susanne sine foreldre David og Lova bodde i Oslo. De klarte å flyktet i april 1940 med den nyfødte sønnen Faivel til Stockholm. Susanne ble født 1945-d.1993, i Sverige.  Jeg viste ikke at Svenskene hadde register over alle jøder i Sverige, under krigen.  
  
Krigen kom og hvor ble resten av familien av?  Veldig mange ble tatt av dage, men noen overlevde.  
Boka forteller en del om jødedommen, og oppvekst, hvordan jødene har egne tradisjoner med mat osv. Det var Ok å få vite litt mer om det. Men det ble et veldig personlig dykk i hennes slekt og slektninger synes jeg. Jeg synes det var imponerende at hun fant igjen slekt som enda levde, og de traff hverandre, rørende.


Mange fine tegninger og temaer som vi kjenner godt fra historien. Det ble veldig mye navn og fortellinger om hva enkelt familie gjord, barna deres osv. Det ble alt for mye for meg. 

Det jeg likte best med boka var alle tegningene, som på en morsom måte forklarte og fortalte mye. Jeg må innrømme at jeg orket ikke lese om alle menneskene, men likte godt alle tegningene som sa meg mye. Boka er en tykk bok, på over 400 sider. Tekstene ble litt for private noen ganger synes jeg.  

Joanna Rubin Dranger , bilde fra utdelingen, (lånt fra nettet)

I omtalen står dette: detektivarbeidet med å få vite hvordan slektningene levde og døde, tar fortelleren leseren med på en reise over tre kontinenter, men også i tid. Mens de myrdede trer frem i lyset, levende og med en selvfølgelig livsvilje, truer mørket med å sluke den som dykker ned i det. «Husk oss til livet» er en tegnet dokumentar som handler om smerten ved å bli fremmedgjort og avskåret fra sin egen historie.

Boka kom ut i 2022, er på 427 sider. Lånt på biblioteket.

Nå er vi på slutten av 2024 og mye har skjedd i verden. Jeg er litt usikker på hva jeg synes om denne tildelingen, med tanke på alt som skjer i Israel for tiden. Det er naturligvis ikke folket, men styret i landet som på død og liv skal bomber i hjel alle palestinere.  

Boka kom ikke til meg i riktig tid, for jeg aksepterer ikke at Israel dreper og behandler Palestinere på den måten.  Vi er alle mennesker og har rett til å leve på denne jorda. 

Hadde jeg kikket i og lest i denne bok i 2022, hadde jeg nok hatt litt andre tanker og blitt veldig fasinert av historiene, og spesielt hvor flott den visuelle delen er laget. Nå klarte jeg ikke å konsentrer meg om innholdet på samme måte, når sjefene i landet Israel vil utrydde folket i Palestina. 


lørdag 2. november 2024

Oppsummering okt . 2024



                                 Oktober har vært en fargerik, arbeidsom, fin og opplevelsesrik mnd.                                                                      

Anne -Britt Harsem "Din vilje skje"
Dette var en sterk og heftig bok, en biografi om omsorgssvikt fra en dominerende religiøs far, som styrte hele familien. Bygger på en sann historie. Heftig, troverdig og opplysende. Absolutt en opplysende bok om hvor farlig noen eksteme religiøse folk kan bli. 

Pappi av Mimir Kristjansson er absolutt en god bok, som sier litt om hvorfor folk drikker, og slår i hjel en del myter om fedre som drikker. Mimir hadde en god, snill, morsom far. 

 Kyrre Andreassen "Ikke mennesker jeg kan regne med". Litt av en skildring fra et ekteskap i bygdesamfunnet, tatt på kornet!

 Allende " Vinden kjenner mitt navn" en bok om to barn som pga av uroligheter må flykte. Det er 80 år mellom hendelsene, men de bindes sammen på et magisk vis. 

  En fin krim bok jeg likte godt :Alle lyver

 En historie i skrift og tegninger, flott laget. Boka ble Vinner av Nordisk råds pris 2023. Tematikken med  beskrivelsene av familien over flere kontinent, var ok. 
Men passet det seg at den ble Nordisk Råds prisvinner i 2023. Med tanke på hva som skjer i Palestina.... NB:  jeg leste den i slutten av 2024, da Israel har drept over 43 000 mennesker i Palestina, så les gjerne hva jeg mener.

 "Fra Far" Av Lene Berg. Her forteller hun om, Arnojot Berg som var forfatter, filmregissøren og forfatterens datter. Om hans liv, og hennes forhold til han. En svært god bok, som bygger på minner, brev, avisartikler osv. 

Det ble syv bøker denne mnd. Har ikke rukket og skrive om alle, men kanskje kommer det etter hvert. Jeg har hatt en travel og nydelig oktober.  


Kunstfestivalen i  3dager, Kunstbanken, senter for samtidskunst på Hamer. Var vi ca 50 kunstnere som deltok på den. Det var morsom, hyggelig og veldig sosial. Litt lite salg, men pytt!

 Denne nydelige konserten på Hamar fikk jeg med meg siste dagen i oktober. En forestilling hvor de tolket og hedret 4 kvinner fra Innlandet med sang, og musikk. Den gikk tematisk og flott rett inn i mitt hjerte. 
Ellers har det gått i et, med alt annet. I hodet mitt har jeg hatt tusen ting og ordne. Ikke minst fått bestilt familietur til Colombia, hvor fly og hotell i Bogota nå er i boks. Vi reiser hele familien (5) i to uker til våren. Så nå er det søramerikanske bøker som ligger klare på bordet mitt, så får vi se hvor vi drar videre.