Når vi er på tur pleier vi ofte å ta rutebussen til en by som ligger 8-10 km unna og vandre tilbake, eller omvendt. Denne turen startet med bussen til Camara do Lobos, en fisker landsby som vi tok bussen til en dag og motsatte vegen en annen dag, med en litt annen rute.
Sjarmerende liten by, med masse vis av lokale fiskere og liv i havna.
Byen er veldig kjent, fordi Churchill elsket denne byen og var her mye og malte. Det står i boka mi (Rejsen rundt i Madeira). Sir Winston Churchill at han ville finne seg et varmt, malerisk, baderisk , behagelig og blomstrende sted på 1950 tallet. Valget falt på Madeira og en suite på Reids`s Hotel . Mer om det nesten nederst.
Dette er restauranten I Camara do Lobos som bærer hans navn, sett fra stien, den er mer fornem i front!
Vi vandret på fantastisk flott tilrettelagt veg, sti, strand til Funchal. Her ser vi ned på ei skummel trapp, bratt er det.
Det står igjen noen gamle hus som sikkert er vernet, vet ikke hva det er
Vi fant ut at vi skulle følge denne Levadaen oppover fjellet et stykke. Dette fordi vi hadde gått til denne byen en annen dag og tatt bussen hjem. Da gikk vi forbi her, og fant ut at vi måtte teste dette seinere og slik ble det.
Bananplanter og bananblomst, stien gikk gjennom bananplantasjer. Bananene er små, søte og gode.
Vi så da at ikke alle bodde i like fine hus, mye fattigdom tror jeg.
Vi kom til en veg, Barer over alt. Dette synet er typisk i hele Portugal. Hus som fungerer i 1.etg men forfaller i 2. etg.
Julestjerna blomstret over alt som store busker
Moderne hus og arkitektur av alle slag finner vi også mange av på vår vandringsvei.
Et oversiktsbilde som viser at vi er langt unna stranda, vi må ned dit igjen synes vi.
Et sjørøverskip som man kunne ta som guidet tur, populært for barnefamilier.
Det var en bratt tur, men så mange fine broer og fine ting å se på vegen
Denne satt rett under ved beinet mitt på kafeen, den spiste is.
Mange flotte scener som naturen har laget med blomster og vannfall. Å vandre helt i vannkanten er deilig i desember.
Tilrettelagt ved at man går inn tunnelen til venstre og kommer ut ved den gamle lille fiskerlandsbyen
som vi ser her.
Fantastisk flotte veger å spasere på i hotellområdene inn mot Funchal
Enkelte drev å padlet på slike brett, det så skummelt ut.
Når man er på Madeira kommer man ikke unna historien om den 14 år gamle skotten William Reid. Han dro fra fattigdom og 12 søsken. Han jobbet seg over på en båt til Madeira, der han kom i land i 1836, med 5 pund i lomma.
Han jobbet seg frem, som 25 åring var han en stor vinhandler i Funchal. Han utvidet sin virksomhet til å leie ut og bestyre store villaer på Madeira. Han startet den spirende reiseindustrien til Madeira sies det, ved at rikfolk reiste dit og ferierte. Noen av villaene gjorde han om til hoteller etterhvert.
Han ville bygge sitt eget drømmehotell og det er dette. Han døde i 1887, så han fikk ikke opplevd at det sto ferdig i 1891. Hans to sønner Willy og Albert fortsatte i hans spor og fullførte hans prosjekter.
Det er et hotell med sus som har huset mange promenente gjester, både keisere, konger og dronninger. Det har stor plass i litteraturhistorien og har hust menge. Den irske dramatiker Georg Bernard Shaw lærte å danse der i en alder av 71 år, sies det.
Tro det eller ei, men dette er helt ekte fugleegg som ligger i redet sitt.
En vakker og spesiell skulptur!
Neste tur, del 5 går med rutebuss til nord på øya, byen Santana....
Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur
Del 3: Monte.
