Viser innlegg med etiketten Hamsun Marie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hamsun Marie. Vis alle innlegg

søndag 8. april 2018

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Erobreren" del 2,




Biografien om Knut Hamsun: Bok 2 er Erobreren.

Det var bok to jeg skulle lese som bok, hadde jeg tenkt nr.1 eide jeg selv. Det endte som lydbok, siden alle i papir utgave var opptatt på biblioteket. Hadde jeg vist at disse var som lydbok, hadde jeg kanskje lyttet til Svermer også fordi Ola B. Johannessen leser veldig godt, for meg som elsker lydbok ble dette perfekt.

Bok 1, Svermere: Den handlet om Knut Hamsun (1859- 1952) sine unge år, oppvekst og på jakt etter arbeid i Norge og Amerika. Målet var å tjene nok penger til bare å skrive. Det klarte han ikke og levde et landstryker/slusk  liv. Dette livet preget hans roman hvor vandreren er sentral og samtidig en outsider, med fremmedfrykt.
Sult fra 1890 ble hans store gjennomslag, en psykologisk bok om hvordan han roter seg opp i konflikter med sine omgivelser, sulten og en desperat mann med en tydelig jeg person som hovedperson. Den ble den moderne klassikker.
Mysterier fra 1892, om Nagel mener mange er hans viktigste bok, outsideren som tar seg til rette og ikke er til å stole på. Som Munch sine bilder er han ikke inkludert, men alltid en med ensomhet som står utenfor alt.
Pan 1894, Glahn var ikke landstryker, men jeger. En som handlet på impuls og på sin sære måte også i Victoria som tar for seg kjærligheten og problemene rundt den.

August-triologien, er en miks mellom oppveksten i Nord-Norge, hans jobber som krammersvenn der og livet, både fra Norges land og ting han hadde opplevd her og fra tiden han levde i Amerika. Boka: Landstryker fra 1927 er den mest kjente ute i verden av de tre bøkene i triologien.
Han ønsket seg stabilitet med jord, det ble Markens Grøde fra 1917. Han fikk Nobelprisen for denne og sitt forfatterskap i 1920.
Det som er felles i alle hans verk er, søken etter seg selv, romantikken, erotikken og den kompliserte kjærligheten.

Denne boka, nr 2: EROBREREN:
Vi har kommet til 1925. Knut Hamsun går i psykoterapi hos Dr. Strømme, det liker han godt og for han kom barndomsminnene tilbake. Det blir også viktige elementer i hans skriving og er tydelige i August serien, den kom ut i 1927.
Knut Hamsun var så begeistret for denne terapien at alle i familien måtte går i psykoterapi hos Dr. Strømme. Derfor flyttet hele familien til Bygdøy. Marie synes dette var bare noe tull og mislikte det hele. De flytter tilbake til Nørholm etter noen mnd., men Knut klarer ikke skrive med barna som krangler og bråker, han irriterer seg over dette og Tore ble sendt vekk på skole til Valdres. 

Landstrykere kommer ut i 1927 og det ble store konflikter bland anmelderne. Sigurd Hoel mente den var fullkommen, andre mente at boka inneholder mye tull og sier: To menn, som bedrar folk med overdrivelser og søte forelskelse, den er ikke dedikert. Hamsun bryr seg ikke om den dårlige kritikken og ser bare de positive anmeldelsene og særlig de tyske som satte hans litteratur høyt. En tysk forfatter vil gjerne skrive en biografi om han, da svarer han at: «det står i min bokhylle åtte biografier om meg selv, de har jeg ikke lest».

Marie kommer ut med flere barnebøker og får gode kritikker. Knut nekter henne å skrive romaner, det holder med en forfatter i huset. Da Knut nærmet seg sin 70 årsdag var ekteskapet på bristepunktet. Marie er mer og mer bitter, mens Hamsun - dyrkelsen og hans popularitet vokser, særlig i Tyskland.
Der det blir økonomisk krise i 1929, Knut følger veldig godt med på hva som skjer. Vinteren 1930 sier Hitler at bare jeg vinner.... dette støtter Knut Hamsun.

Hans forhold til sin eldste datter Victoria er anstrengt, hun skriver til han, men han svarer ikke. Hun var på besøk til Nørholm, men han ville ikke snakke med henne. Hun har to sønner og bor i Frankrike. Plutselig en dag bryter han stillheten og skriver til henne, han vil betale henne ut som arving. De møtes og skilles som uvenner.
Barna er et stort konflikttema mellom Knut og Marie. Tore og Anders er sendt til Valdres på skole og Ellinor er reist til Tyskland for å bli skuespiller. 

I 1932, drar Knut til Egersund for å få fred, der klarer han og få ferdig siste boka i August serien, der August går på land i Segelfoss. Knut sliter med prostata problemer og skildrer det å bli gammel i denne boka "Men livet lever".

Året etter bryter Marie helt sammen og flytter til København, da har datteren Cecilia også flytter ut. Det går mot hardere tider og krig. Det er veldig mye om den tiden i forkanten av krigen og om barna. Marie er mye på turne i Tyskland, de to siste årene før krigen bryter ut, der får hun igjen bruke sine skuespillerevner som foredragsholder.
Etterhvert bryter krigen ut og vi vet at Mari og Knut støttet Tyskland. Mye skjer rundt de fire barna deres, både av giftemål, psykiske problemer og Arild som drar til Østfronten. Men på Nørholm er Mari og Knut i borgerkrig med hverandre, det eneste de kan enes om er at de støtter tyskerne.

Etter krigen er det straffesaken mot den ærede og beundrende Knut Hamsun som startet i -46. En lang og morsomt skrevet avhandling, om hva som skjedde. Hele prosessen mot han, var som en farse. Det ble til forsvarsskriftet, boka: Paa gjengrodde stier som ikke kom ut før i -49
Marie fikk fem år i fengsel, men hun fikk ikke komme hjem til Nørholm da hun slapp ut i 1949 fra fengselet. Mannen hennes Knut, han ville ikke se henne. Hvordan Knut Hamsun herset med Marie, gjorde henne arveløs og hvordan Victoria plutselig ble hans øyenstein, en voldsomme ustabil og vinglende mann i mange situasjoner. 

Ja, hans liv var som i romanene han skrev. En skikkelig vinglete, litt stormannsgal og egosentrisk person, man viste aldri helt hvor man hadde den mannen, faren eller ektemannen.

Jeg ble rørt over at han vil ha Marie hjem. Den 17. april 1950 satte han himmel og jord i bevegelse for å få sin Marie hjem til Nørholm. Han møter henne med "Du var lenge borte", da var det over fem år siden de så hverandre sist. Det var også utrolig trist at de var så fattige, at han døde i sine gamle utslitte klær. 
Det er så mye man kunne ha skrevet, men dette får holde.

En fantastisk flott bok både denne og Erobreren, som forteller om livet, tids perioden dette er fra og hva som skjedde i samtiden i Norge og ute i Europa.


Er man interessert i Hamsun er dette en flott biografi å bli kjent med han og tiden han var en aktivforfatter på. For det er viktig å skjønne tidsbildet han skrev i for helt å skjønne hans bøker.
 Disse bildene har jeg lånt fra boka "Under gullregnen" skrevet av Marie Hamsun - 59.
Her ser vi at huset hadde trengt litt oppussing, med Arild sine barn og Marie og han under gullregnen. Dette er typiske bilder fra filmen som ble laget om dem. Filmen Hamsun fra 1996 av jan Troell. Med Max von Sydow som Knut og Ghita Nørby som Marie, uforglemmelig.

 Jeg har virkelig blitt imponert over kvinnen Marie Hamsun, hun har virkelig ikke hatt et lett liv sammen med Knut Hamsun "Kongen på Nørholm". 
Så nå er jeg isgang å lese om henne, har fått skaffet meg noen biografier. Hun må ha vært litt av et rivjern, sterkt og myndig på sin måte.  

Lydbokforlaget 2009
Boka utkom i 2004

onsdag 21. mars 2018

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Svermeren"




Litt av en svermer og egosentrisk drømmer!

Forfatteren Ingar Sletten Kolloen har skrevet et to bind-verk om Knut Hamsun. Dette er del 1 og som han sier bak i boka: Det er umulig å vite sannheten, men han har prøvd så godt han kan å vise til spenningsfeltet mellom vitenskap og kunst. Han har i liten grad gått inn i de litterære verkene, analysert dem, men sier mye om stil, holdninger, ramme for tilblivelsen av bøkene, tidsbildet, pengeverdi og hvordan han var ellers. 

Knud Pedersen ble født 4.august 1859. Faren var skredder fra stussligplassen Skultbakken,Vågå. Han giftet seg oppover i bygdesamfunnet med Tora Olsdatter Garmotræet. Knud var deres fjerde barn. Hele familien, far, mor og de fem barna og Tora sin nerve syke mor flytter nordover til Hamarøy i 1862. Der forpaktet de gården Hamsund.

I 1868 begynte Knud på skolen i nabogården, men han måtte hjelpe til mye hjemme og hos morbroren Hans i prestegården, dit han måtte flytte til når han var ni år. Hos den sterkt religiøse morbroren hadde han det ikke godt, morfaren hadde som mål å tukte arbeidsomhet og disiplin inn i Knut, og han blir tuktet mye og han prøver å rømme derfra mange ganger. 
Knut kom seg vekk i 1874, da han krevde å bli konfirmert i Garmokirka, Lom. Han fikk 252 dager på skolebenken før det lange livet begynte.
Han jobbet med mye forskjellig, visergutt, krambodgutt de første årene. Da han som 18 åring gav ut sin første bok og etter at boka Bjørger kom ut, ble han Handelsmannen Zahl sin yndling. Han lånte han penger og Knut dro til København.

Hans liv de første årene som voksen var ikke enkle, han jobbet hard, dro to ganger til Amerika. Fant ut at det ikke var noe drømmested og fikk mistro til Amerika. Han synes mer og mer å ha anarkistiske sympatier. Han slet med nerve og tuberkulose, men hadde enorme krav til seg selv. Han var nok en "besserwisser" om vi bruker dagens terminologi. Penger hadde han ingen forstand på, jeg ble litt irritert på at han var så ekstrem. Hadde han penger var han Gentleman, som når han holdt store foredrag, også var han lut fattig og måtte selge det han hadde for å overleve.

Kvinnene svermet rundt han når han var på topp, han uttalte: "Jo mer uoppnåelig en kvinne er jo mer opphisset var han". Anna Munch som i 1886 la seg etter han. Alle brevene hun skrev til han som ble mer og mer intense, hun forfølger han og han er ikke interessert. (Jeg har den i bokhylla, «hennes løgnaktige ytre" av Selma Lønning Aarø. Skal leses, den handler om denne kvinnen!)

Han gifter seg med Bergliot i 1889 og de får datteren Victoria. Han spiller bort nesten alle pengene hennes på rulett i utlandet og er ikke mye å tilstede i det ekteskapet. Sult var boken som ble hans gjennombrudd i 1890 og han burde ha mye penger selv? Han likte å spinne myter rundt seg selv som personene han hadde skrevet om i Sult og Mysterier, han er lunefull som Nagel.
I Drøbak bygger Knut huset Maurbakken, rett etter ryker ekteskapet med Bergliot. Litt av en drømmer, denne Knut Hamsun.

Han er på kant med Ibsen og Bjørnson. Georg Brandes synes han er stormannsgal og plukker han fjær etter flær da han har holdt et foredrag. Hamsun er sjalu og vil være den store mester hele tiden. Alle må ta hensyn til han, svært selvopptatt og egosentrisk, synes jeg.

Knut Hamsun er utrolig produktiv og på 28 år utgir han 26 bøker. Han endrer stil fra å være i boka/ speilkabinettet, som i Sult og Mysterier, der han er outsideren.
Pan og Victoria, gjenspeiler hans eget liv som nygift med Bergliot, i nyromantikk stil og hvordan hans dikting blir mer realistisk og folkelivsskildringer som i Rosa og Benoni bøkene. Der bruker han stoff han kjenner fra livet i handelsbodene, som kramkar og draperer det utover landskapet og livet i nordnorge. 
Etter at han gifter seg med Marie og blir bonde er det ekteskapet og jord-dyrking som blir viktig og hans syn på den nye tid. 


I 1908 han treffer Marie Lavik, skuespillerinnen som brøt med foreldrene sine for å bli skuespiller. Hun het egentlig Marie Andersen og ble etterhvert hans kone, de giftet juni 1909. Marie 27 år og Knut 49 år. 
Hvordan kunne en ung kvinne finne seg i å bli hesjet og styrt over på den måten, undrer jeg meg på. Han var skikkelig egosentrisk mann og styrte over andre mennesker? Han nektet henne å være med venner og utøve sitt skuespiller yrke. Han bor borte mye av tiden på hotell eller pensjonat for å kunne skrive, han tengte ro. 

De bosetter seg i Elverum, men etter en stund er det Nord Norge som kaller og de  flytter til Hamarøy, men han følger ikke Marie så hun får hilse på hans gamle mor. Dit må hun drar  alene, det gjør hun gravid med sitt første barn.
Plutselig en dag legger Knut ut eiendommen Skogheim på Hamarøy til salgs, uten å spørre henne. Hun flytter lydig med til Larvik og bor der et års tid før Knut finner ut av at han og fam. skal bli bønder igjen og han kjøper Nørholm. Der blir de boende og hun føder tilsammen fire barn, er hans sekretær når han er hjemme. Hun bestyrer alt og skriver til og med egne bøker, for et arbeidsjern...
Denne kvinnen må jeg finne ut mer om, hun skal med i kvinneprosjektet mitt "Hommage til..."

Dette er en tykk bok, hvor det skjer utrolig mye. Mange morsomme episoder der skreddersønnen Knut syr på kjolen til Marie som skal brukes i Nobelprisutdelingen i 1920 og mange brutale omveltninger man som familie må finne seg i. 
Knut Hamsun vil ikke ha noe mer med datteren Victoria og gjøre når hun traff en engelskmann og bosatte seg i Frankrike. Han hadde ekstremt strenge regler og hvordan man skulle forholde seg til han, og han var tysklandsvennlig. 
Nørholm og gårdsdrift blir veldig viktig for han og han går til rettsak mot broren som også kaller seg Hamsun, uten d. Han tjener sinnsykt mye penger og forbruker utrolig mye på gården, lengselen tilbake til fortiden og jordlengsel. Han skriver om samfunnet som utvikler seg feil veg i Segelfoss by og Markens grøde blir en bok hvor han hyller bonden.

En veldig bra bok, morsom og informativ godt skrevet!
                                       


 Bergliot, Knut sin 1.ste kone og datteren Victoria

 1909 Marie og Knut gifter seg. 2017 fam
NB: alle bildene er fra boka


Biografi De1. Svermer    Del 2. Erobrer,  Den handler tiden fra 1925.
Utgitt på Gyldendal 2003
Sider 448 + mye annen info 495s
Min bok, endelig lest.