Trude Teige, "Lene seg mot vinden" bok 2

 

Bok nr 2 om Kristiane, barna og livet på Sunnmøre på 1800 tallet.

Det har gått 13 år siden handlingen i bok 1. Kristina har to barn, Andreas har blitt tenåring, og Constance ei lita jente som hun har med Lars. Dee bor i Los gården.  

 Kristiane finner i fjæra et dødt barn, i Mulevika. Hvem var det sitt barn? Da kommer både Lensmann og prest til gårds og avhører Kristiane. Det blir slik at Kristiane må gå rundt å sjekke brystene til kvinnene i ulik alder,  i distriktet. Har de melk og barn som ammer, ja da, er alt ok. Hun finner ingen.

Anders har en voldsom interesse, det er å spille piano. Han og Andrine sin datter Anki (Anne Kristine) spiller cello. De spiller ofte sammen. En dag kommer Anki med celloen og Anders setter seg ved pianoet og de begynner å spille noe helt nytt. Kristiane sier at slik musikk, har hun aldri hørt før, nei det har du nok ikke for det er han selv som komponerer denne musikken, sier han oppglødd.

Anders vet at moren vil at han skal bli los, noe han overhode ikke vil. Han har store musikalske evner og mange planer som ikke stemmer med hva moren forventer av han. Han vil dra til Ålesund og lære mer, og der får han mange gode tilbakemeldinger på spillingen sin.

Eline, søsteren til Kristiane ammer tre år gamle Audun, og hun blir presset til å si at det er hennes barn, og at det hennes skyld. Hun havner i fengsel, men Kristiane vet at Eline ikke kan ha drept sitt eget barn og begynner å kjempe for å få henne fri. Hvem har forvoldt barnets død? Hva skjedde egentlig? Kan det ha vært Magnus, mannen hennes?

Lars og Kristiane sitt ekteskap vakler, han er mye på Skåt-holmen og ser trøtt og gammel ut. De to er uenig i det meste. Han vil at Anders skal få lære mer og bli musikker, men moren står på sitt og at han skal lære los faget, av Lars. 

En dag på sjøen skjer en ulykke og Lars kommer hjem med en hard skadet Anders.  Dette ble en skikkelig dreging i tematikken om å bli los, for nå handlet det om å få Andreas opp og tilbake til livet. En fin fortelling om utprøving, om å se muligheter, vise pågangsmot til tross for alle funksjonene som ikke er helt på plass, så klarer Anders det helt utrolige....,

En sterk og fin beretning, om Anders som sikkert gikk i andre tanker da den fatale ulykken skjedde. En fantastisk beskrivelse om hvordan familien ble samkjørt igjen. Tross ulykken og  hvordan Lars klarte å lage alle hjelpemidlene til Anders, så han kunne få gjøre det det ville. Det var å  komponere musikk og spille sammen med Anki. Flere liv ble endret, for det fantes lys i tunnelen, skjønner vi......

Det står på storytel at det er en trilogi, men det stemmer nok ikke. På Wikipedia, der er det ikke nevnt flere bøker i serien. Trude Teige skriver veldig  troverdig og bra!  

 

Jeg skjønner at folk kan føle fred og harmoni ved hevet, men det kan være voldsomt også.

Utgitt 2004, oppfølgeren til Havet syng, Roman, Spilletid 6 timer 33 minutter. Lest av Silje Breivik. 

"Happy Sally" av Sara Stridsberg

Boka bygger på Sally Bauer, kanalsvømmer og svømmedronning bragder.

 Svenske Sally Bauer (wikipedia) var den første skandinaviske kvinne som svømmer over den engelske kanalen i 1939. Året før i 1938 svømte hun over Kattegat på 17 t. 5min, og bare åtte  dager seinere svømte hun over Ålandshavet på 13t. og 6 min. Det var hennes drøm å svømme over den engelske kanal, og slå legenden Gertrud Ederle sin rekord fra 1926. 500 personer hadde prøvd å gjennomføre dette, men bare 15 hadde klart det. Sally klarte det i 1939 på 15t og 22min, og slo sin egen rekord i 1951, med 14t og 40 min.

I denne historien er det tre kvinner stemmer som forteller: Sally, Ellen og datteren til Ellen. Historiene veksles hele tiden mellom dem, og har noen likhetstrekk. Like på en måte, men svært ulike på en annen måte.

Vi møter Sally som svømt veldig mange lange distanser. Hva hun tenkte er bare fantasi her i boka. Vi hører om hennes privatliv sammen med venninnene Carla og Marguerite. Særlig om sist nevnte som hun hadde et spesielt forhold til.  Historien fra 1930 tallet er ganske så annerledes enn, de to andre kvinnenes historier. Det er Ellen som i 1983 som vil prøve å gjenta bragdene som forbildet Sally hadde gjort.

Vi hører en del om hvordan det er, hvordan Sally smører seg inn, kuldestrømninger på vegen, og Marguerite som ventet på henne. Pulsen var normal, når hun kom på land som det første menneske som har svømt mellom Finland og Sverige. Ingen ville satse på henne, men så møtte hun redaktøren Eidmark, han ville sats på kanalsvømmingen. Marguerite ble sjalu og møtte ikke opp da hun kom i land. Jeg skal svømme over den engelske kanalen for Marguerite. Hun gir meg energi, hvem ville jeg vært uten Marguerite. Her er det både dramatikk og kjærlighet som man skjønner 

Ellen hadde mann og barn, hun var besatt av tanken på å klare å svømme over kanalen fra Dover til Calais i Frankrike. Sally Bauer var hennes store forbilde. Hun hadde inngått et forlik med mannen sin Victor, om at hvis hun klarte målet sitt, skulle hun få fortsette å svømme. Men. om hun tapte skulle hun bli med Victor og barna på hans drømmeseilas til Amerika, over Atlanterhavet. 

Ellens datter sitter i Dover i 2001 og minnes morens sommer hvor hun øvde seg. Dette er skrevet som dagboksnotater og forteller om datteren som er 12 år og må passe på broren sin H. på 5 år. Hun forteller om morens drømmer og hvordan de har det der, mens de venter på moren som er ute og svømmer. Alle minner om moren; Du leste bare om Sally, jeg vil at du skal lese til meg, sier hun. En mor som var besatt av Sally, og barna var til bry.  

Atlanterhavsreisen, det er ikke morsomt sier barna. Det er ikke mange som våger å reise slik, sier Victor. Må vi til Amerika, spør H. for han skjønner ikke helt hva det handler om.  Dere vet ikke hva dere vil, sier Victor. Reisen er viktig ikke målet, sier Victor.  Det er jeg som må passe på H. i båten, han leker med dukkene. Er dere sultne spør Viktor, maten er klar. Vi har vår egen fisk sier H. i supermannkostyme, han lar seg fange av Victor. H. går alltid med flytevest. Etter at du forsvant våger jeg ikke å svømme bort fra båten. Victor er helt bortreist i hodet og har nok sine tanker og sloss med. Jeg røyker og er bare 12-13 år, mens H. er bare 5år. Mamma, hvor og når kommer hun, spør H. Han søker voksenkontakt med alle, og skjønner svært lite av hva som skjer. Han er et barn, som en ungdom må ta seg av, og de finner på mye farlig sammen. Faren bryr seg ikke om noe, men H. får ikke ta med seg katten hjem fra Marokko. 

Dette er Sara Stridsbergs debutroman. En fantasi om to kvinner som har en tanke i hodet, å nå målet sitt. Kan man som mor satse alt på egen lykke, og lå barna passe seg selv? 

Dette var en bok i tydelig Sara Stridsberg stil, den har ingen lineær fortelling, men hopper mellom tre kvinners fortellinger. Den er spennende og litt utfordrende å lese. Absolutt verd å lese!

Jeg begynte å høre denne boka som lydbok, men fikk ingen sammenheng, det var så mye frem og tilbake mellom de tre stemmene, i boka. Så denne gangen måtte jeg lese boka som var tydelig merket med sted, dato og lett å skjønne.

utgitt på Aschehoug 2004, 197 sider 

Enquist, Per Olov " Boken om Blanche og Marie"

En bok om den umulige kjærligheten og menneskene Marie Curie og Blanche

Jeg tenkte jeg ville lese en bok av Per Olov Enquist, for han skriver alltid så fantastisk bra bøker. Dette er en bok jeg aldri har sett før eller hørt om før. 

Så ble det denne boka, helt tilfeldig som jeg fant på biblioteket. Det var et bra valg for denne boka har virkelig inspirert meg. (mer om det helt nederst).

Til romanen og noe hendelser: 

Denne romanen handler mest om Blanche Wittman, 1859-1913 hun er fortelleren. Blanche kommer som ung pike inn som pasient på La Salpstriere hospitalet i Paris. Hun ble innlagt med diagnosen epilepsi, men ble kjent som "Queen of Hysterics". Den berømte hysteripasienten til Jean - Martin Charcot på Salpetriete hospital, (se bildet under) et sykehus for fattige, prostituerte og folk med nerveproblemer.(ca. 6000 pasienter midt i Paris). Sigmund Freud var en av dem som var vitner til hennes hysteri.

Blanche og hennes lege Charcot hadde et kjærlighetsforhold. Han var gift og dette var uhørt.

Charcot dør i 1893 og Blanche sine problemer har da avtatt. Som det står i boken:

Hun hadde da i to år jobbet som assistent på sykehusets røntgenavdeling. Så kom hun som assistent til Marie Curie laboratorium. Der skjedde oppdagelsen av radium noen år seinere. Hvem kunne skille mellom dødelige røntgenstråler og dødelig radium? Det ene tok fatt der det andre sluttet. fra side 9.

Blanche var Marie Curie sin assistent når de den 17. februar 1898, (viktig dag i fysikkens idehistorie) - gjennomførte Marie og Pierre Curie første vellykkede eksperiment med bekblende, og konstaterte at en sterk, eiendommelig og hittil ukjent stråling kunne avleses. Det var Jons Jacob Berzelius i 1829 som oppfant det metalliske grunnstofffet torium, som var sterkere enn uran. nå fant de et noe med enda sterker stråling, det var radium. Dette fikk de sammen nobelprisen i fysikk 1903. 

De utviklet et utrolig vennskap  Marie Curie og Blanche. Blanche støttet Marie da hun ble utstøtt i Paris på grunn av sin kjærlighetshistorie som ble førstesideoppslag og Marie hjalp Blanche helt til hun døde. Hennes eksponering av mye stråling gjorde at hun måtte amputere begge beina og venstre arm. Hun døde i Marie sin leilighet, hun skulle forflytte seg fra sengen til kassen med hjul. Blanche var ved sin død 102 cm lang og veide 42 kg. Hun var en torso med hode.

Jane Avril, er også en som bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme veg, 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til Salpstriere. Vi kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de Toulouse- Lautrec og Moulin Rouge plakatene hans. Jane og Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot ynglinger

En bok som har mye historie rundt disse og som setter et perspektiv på livet de levde og tiden, spennende å lese om.

25 år etter at Blanche døde fant de tre av hennes notatbøker. Disse påvirket Enquist til å skrive denne romanen: Det er den hysteriske, den elskede, den stråleskadde og den amputerte Blanche sin fortelling som han sier, hennes tro på kjærligheten.

Den gule boken

Den svarte boken

Den røde boken, hun døde lykkelig, det er hennes påstand i det siste hun skriver.

Jane Avril, er også en som bodde på Salpstriere hospitalet, moren var prostituert og Jane ble sendt samme veg som 11år gammel. Hun fikk hysteriske anfall og ble sendt til.  Vi kjenner henne godt igjennom arbeidene til Henri de Toulouse- Lautrec og Moulin  Rouge plakatene hans. Jane og Blanche var rivaler og uvenner på sykehuset, fordi de begge var Charcot ynglinger.

Hvordan har denne boka gått meg hus forbi?

En fantastisk spennende og bra bok fra Enquist, han skuffer aldri.

Jeg skal ha en stor utstilling om knappe to år, nå etter å ha lest denne er jeg i gang med et Hommage ......smykke for å hedre Marie Curie. Hun må være med, tenk "2 nobelpriser" fikk hun.

Denne kvinnen trenger mye heder, hun burde vært løftet opp i skyene. En skikkelig kvinne som sto opp for sin vitenskap. En av fortellingene i boka er om da hun i 1911 ble tildelt Nobelprisen i kjemi. Kort tid etter at hun fikk beskjed om dette ble hun førsteside oppslag i Franske aviser med at hun hadde en elsker, en gift mann,-  med fire barn. 
Da skrev Nobel instituttet til henne og ba henne ikke om å komme for å få prisen. Hun og datteren Eve dro til Stockholm og mottok prisen, hun holdt sin tale og alt gikk bra.

Utgitt 2004
212 sider.
Lånt biblioteket

Maleriet " En klinisk leksjon på Salpêtrière " av Pierre Aristide André Brouillet. Dette maleriet viser Jean-Martin Charcot som viser hypnose på Marie "Blanche" Wittmann, som støttes av Dr. Joseph Babiński (bak). Legg merke til likheten med illustrasjonen av opisthotonus (tetanus) på bakveggen.
 Kopi fra Wikipedia

Kolloen, Ingar Sletten "Hamsun, Erobreren" del 2,

Biografien om Knut Hamsun: Bok 2 er Erobreren.

Det var bok to jeg skulle lese som bok, hadde jeg tenkt nr.1 eide jeg selv. Det endte som lydbok, siden alle i papir utgave var opptatt på biblioteket. Hadde jeg vist at disse var som lydbok, hadde jeg kanskje lyttet til Svermer også fordi Ola B. Johannessen leser veldig godt, for meg som elsker lydbok ble dette perfekt.

Bok 1, Svermere: Den handlet om Knut Hamsun (1859- 1952) sine unge år, oppvekst og på jakt etter arbeid i Norge og Amerika. Målet var å tjene nok penger til bare å skrive. Det klarte han ikke og levde et landstryker/slusk  liv. Dette livet preget hans roman hvor vandreren er sentral og samtidig en outsider, med fremmedfrykt.

Sult fra 1890 ble hans store gjennomslag, en psykologisk bok om hvordan han roter seg opp i konflikter med sine omgivelser, sulten og en desperat mann med en tydelig jeg person som hovedperson. Den ble den moderne klassikker.

Mysterier fra 1892, om Nagel mener mange er hans viktigste bok, outsideren som tar seg til rette og ikke er til å stole på. Som Munch sine bilder er han ikke inkludert, men alltid en med ensomhet som står utenfor alt.

Pan 1894, Glahn var ikke landstryker, men jeger. En som handlet på impuls og på sin sære måte også i Victoria som tar for seg kjærligheten og problemene rundt den.

August-triologien, er en miks mellom oppveksten i Nord-Norge, hans jobber som krammersvenn der og livet, både fra Norges land og ting han hadde opplevd her og fra tiden han levde i Amerika. Boka: Landstryker fra 1927 er den mest kjente ute i verden av de tre bøkene i triologien.

Han ønsket seg stabilitet med jord, det ble Markens Grøde fra 1917. Han fikk Nobelprisen for denne og sitt forfatterskap i 1920.

Det som er felles i alle hans verk er, søken etter seg selv, romantikken, erotikken og den kompliserte kjærligheten.

Denne boka, nr 2: EROBREREN:

Vi har kommet til 1925. Knut Hamsun går i psykoterapi hos Dr. Strømme, det liker han godt og for han kom barndomsminnene tilbake. Det blir også viktige elementer i hans skriving og er tydelige i August serien, den kom ut i 1927.

Knut Hamsun var så begeistret for denne terapien at alle i familien måtte går i psykoterapi hos Dr. Strømme. Derfor flyttet hele familien til Bygdøy. Marie synes dette var bare noe tull og mislikte det hele. De flytter tilbake til Nørholm etter noen mnd., men Knut klarer ikke skrive med barna som krangler og bråker, han irriterer seg over dette og Tore ble sendt vekk på skole til Valdres. 

Landstrykere kommer ut i 1927 og det ble store konflikter bland anmelderne. Sigurd Hoel mente den var fullkommen, andre mente at boka inneholder mye tull og sier: To menn, som bedrar folk med overdrivelser og søte forelskelse, den er ikke dedikert. Hamsun bryr seg ikke om den dårlige kritikken og ser bare de positive anmeldelsene og særlig de tyske som satte hans litteratur høyt. En tysk forfatter vil gjerne skrive en biografi om han, da svarer han at: «det står i min bokhylle åtte biografier om meg selv, de har jeg ikke lest».

Marie kommer ut med flere barnebøker og får gode kritikker. Knut nekter henne å skrive romaner, det holder med en forfatter i huset. Da Knut nærmet seg sin 70 årsdag var ekteskapet på bristepunktet. Marie er mer og mer bitter, mens Hamsun - dyrkelsen og hans popularitet vokser, særlig i Tyskland.

Der det blir økonomisk krise i 1929, Knut følger veldig godt med på hva som skjer. Vinteren 1930 sier Hitler at bare jeg vinner.... dette støtter Knut Hamsun.

Hans forhold til sin eldste datter Victoria er anstrengt, hun skriver til han, men han svarer ikke. Hun var på besøk til Nørholm, men han ville ikke snakke med henne. Hun har to sønner og bor i Frankrike. Plutselig en dag bryter han stillheten og skriver til henne, han vil betale henne ut som arving. De møtes og skilles som uvenner.

Barna er et stort konflikttema mellom Knut og Marie. Tore og Anders er sendt til Valdres på skole og Ellinor er reist til Tyskland for å bli skuespiller. 

I 1932, drar Knut til Egersund for å få fred, der klarer han og få ferdig siste boka i August serien, der August går på land i Segelfoss. Knut sliter med prostata problemer og skildrer det å bli gammel i denne boka "Men livet lever".

Året etter bryter Marie helt sammen og flytter til København, da har datteren Cecilia også flytter ut. Det går mot hardere tider og krig. Det er veldig mye om den tiden i forkanten av krigen og om barna. Marie er mye på turne i Tyskland, de to siste årene før krigen bryter ut, der får hun igjen bruke sine skuespillerevner som foredragsholder.

Etterhvert bryter krigen ut og vi vet at Mari og Knut støttet Tyskland. Mye skjer rundt de fire barna deres, både av giftemål, psykiske problemer og Arild som drar til Østfronten. Men på Nørholm er Mari og Knut i borgerkrig med hverandre, det eneste de kan enes om er at de støtter tyskerne.

Etter krigen er det straffesaken mot den ærede og beundrende Knut Hamsun som startet i -46. En lang og morsomt skrevet avhandling, om hva som skjedde. Hele prosessen mot han, var som en farse. Det ble til forsvarsskriftet, boka: Paa gjengrodde stier som ikke kom ut før i -49

Marie fikk fem år i fengsel, men hun fikk ikke komme hjem til Nørholm da hun slapp ut i 1949 fra fengselet. Mannen hennes Knut, han ville ikke se henne. Hvordan Knut Hamsun herset med Marie, gjorde henne arveløs og hvordan Victoria plutselig ble hans øyenstein, en voldsomme ustabil og vinglende mann i mange situasjoner. 

Ja, hans liv var som i romanene han skrev. En skikkelig vinglete, litt stormannsgal og egosentrisk person, man viste aldri helt hvor man hadde den mannen, faren eller ektemannen.

Jeg ble rørt over at han vil ha Marie hjem. Den 17. april 1950 satte han himmel og jord i bevegelse for å få sin Marie hjem til Nørholm. Han møter henne med "Du var lenge borte", da var det over fem år siden de så hverandre sist. Det var også utrolig trist at de var så fattige, at han døde i sine gamle utslitte klær. 

Det er så mye man kunne ha skrevet, men dette får holde.

En fantastisk flott bok både denne og Erobreren, som forteller om livet, tids perioden dette er fra og hva som skjedde i samtiden i Norge og ute i Europa.

Er man interessert i Hamsun er dette en flott biografi å bli kjent med han og tiden han var en aktivforfatter på. For det er viktig å skjønne tidsbildet han skrev i for helt å skjønne hans bøker.

 Disse bildene har jeg lånt fra boka "Under gullregnen" skrevet av Marie Hamsun - 59.

Her ser vi at huset hadde trengt litt oppussing, med Arild sine barn og Marie og han under gullregnen. Dette er typiske bilder fra filmen som ble laget om dem. Filmen Hamsun fra 1996 av jan Troell. Med Max von Sydow som Knut og Ghita Nørby som Marie, uforglemmelig.

 Jeg har virkelig blitt imponert over kvinnen Marie Hamsun, hun har virkelig ikke hatt et lett liv sammen med Knut Hamsun "Kongen på Nørholm". 

Så nå er jeg isgang å lese om henne, har fått skaffet meg noen biografier. Hun må ha vært litt av et rivjern, sterkt og myndig på sin måte.  

Lydbokforlaget 2009

Boka utkom i 2004