Viser innlegg med etiketten norsk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten norsk. Vis alle innlegg

søndag 10. mars 2024

Om muser og menn av Marta Breen

 

Dette var en fin bok å lytte til På kvinnedagen 8. mars. 

Marte Breen skriver morsom og med god innsikt i tematikken om hvordan kvinner har sloss for å oppnå det som kreves for å jobbe med kunst eller litterært opp gjennom tidene. Man må ha et eget rom som er det viktigste, men også fred og ro til å fordype seg i det man jobber med. For ikke å glemme det aller viktigste, at man blir respektert for det man gjør og ikke bare sett på som en som er hjemmeværende fruer, og eller sløver rundt på kjente og ukjente steder midt på dagen. 

Inspirasjon er viktig og det skjønner kanskje ikke alle hvor viktig det er. (Nå jobber jeg hjemme på mitt verksted, og er en slik som kan vandrer en tur gatelangs på formiddagen, så jeg vet hva det handler om.) 

 Breen tar for seg mange kjente forfattere, som skriver om menn. Noen ser ned på menn, mens andre forfattere blir sett ned for de har skrevet bøker som er for intime. Mange har skrevet bøker om den forgapte kjærligheten til menn som de aldri oppnår å få, hvorfor ser kvinner opp til menn?

Hvordan menn ser på kvinner som muser er ganske beskrivende, hvor egosentriske og hvor store krav de hadde til dem. De skulle både være vakre, unge og helst villige til det meste. 

 Noen kvinner har klart å ta kontroll over egen rolle, og hva de ville, både i film og andre kunstretninger. Andre likte å bli drømme kvinne, slik Oda Krogh ble for mange kunstnere. Atter andre gjorde som Frida Kahlo, hun brukte seg selv som modell. Å bruke seg selv blir mer og mer vanlig nå har jeg registret…   

 Forfatteren beskriver også mange andre kvinner og menn, som har blitt kjent gjennom historier om dem. Eks: Dagny Juel, pianisten fra Kongsvinger som kledde seg annerledes, drakk og røyka. Selma Lagerlöf som ikke likte journalister, hadde stort sett omgang med kvinner. Ja, det har vært mange lesbiske utøvere innen kunstsjangeren. Andre har vært bunnløst forelsket eller engasjert i sin mann og gikk på tærne for han, som Martha Tikkanen. (hun brøt ut til slutt). Her nevner hun mange.

 Hvordan man ser ut som kvinne har ofte vært viktigere for presse og annen medium, hvor menn har omtalt dem. Da er det ofte hva de virkelig har gjort, utført blitt sekunder opplysning. Drikking og hva en kvinne tåler og hvor mye det er akseptert at hun drikker, skriver hun morsomt om. 

Dette er kun en smakebit fra boka som har mang navngitt, både Norske og Svenske utøvende kunstnere, musikere, forfattere osv. de har får sitt navn utlevert som sterk og svake, tyranner og tøyelige osv….. 

 Mange av historiene kjenner jeg godt til siden jeg har jobbet med mitt kvinneprosjekt over mange år, og lest mye biografier, men det var også mange fine nye beskrivelser. Morsom og kunnskapsrik bok. 

 

En lydbok jeg storkoste meg med under arbeidet mitt på verkstedet, lest av Emma Rowena Hansen, 6t. 22min. 

søndag 21. januar 2024

Bjørn Andreas Bull-Hansen "Jomsviking, Kongens fall" bok 5 av 5


Femte og siste boka om Torstein Herse og Jomsvikingene. 

Vi er inne i en brytningstid hvor høvdinger styrte med lokal selvråderett. Olav Haraldsson prøver å få en enhetlig makt over Norge. Han vil ha et monarki som maktsenter med kristen verdier. Thorstein, broren Bjørn og deres følge har kommet tilbake til Jomsborg, etter å ha vært i England og herjet. Torstein er glad over å finne sin kjære Sigrid på Jomsborg. Ravntor, deres eldste sønn har vært med på etter hærtoget i Engeland. Fe er uskadde, og de blir en stund i Jomsborg.

Med det er stadig ufred, og det kommer et bud fra Erling Skjalgsson, eller Rygekongen som han blir kaldt. Erling vil ha hjelp av Jomsvikingene til å hindre den unge Olav Haraldsson, i hans framferd. Vi skal kreve konges rett i Norge, mener Jomsvikingene. Olav Haraldsson er bare en ung jypling som tjente under Torkjell Høye i England. Olav mener han er den rette kongen i Norge, og vil true de gamle høvdingene og småkongene i landet. Jomsvikingene vil støtte Rygekongen og mener Olav er frekk som har så store kongstanken om seg selv. 

Winabave er Torsteins sin trofaste følgesvenn, han ønsker å gifte seg med en kvinne, selv om de begge vet at det aldri kan bli barn, for han er evnukk. Winabave vil samtidig bli en fri mann, og slik ble det. De giftet seg, og folket i Jomsborg med stor fest og mye drikke. Dagen opplevde Jomsborg å bli angrepet av Rane, de kom med mange båter og menn. Rane var en som sloss for Olav menn. Det ble en hard kamp med mange døde. 

Torstein tar med seg sønnen Ravntor, og veldig mange menn og de seiler nordover til Norge. De har fått bud fra Einar Tambarskjelve, Rygekongen. Han får stadig Olavs menn på besøk og de prøver å drepe han, og hans folk. Mange ekle historier. De bestemmer seg for å ta Olav av dage. Einar, Torstein og to båter fra Tore Hund dra sørover. De kommer opp i en voldsom storm, mister to båter med folk. 

Kan Torstein få igjen statusen sin som Hersje, over Vingulmork? Torstein får et møte med Toke, det møte går ikke slik han forventet. Når han drar derfra settet han kirka i brann for å terge Olav menn. 

Ved Glommas innløp ble det atter et slag mot Rane. Jomsvikingene tok Rane og hans storskjeide med 30 roere. Mange menn ble drept, og hirdmennene hans ble satt på land. Einar ble hard skadet og det sammen med Torstein, han lå lenge i en døs. Her ble det alt for mye drømmer og fantasier for meg. Sigrid kommer og da ordnet alt seg for Torstein. 

 De drar fra Jomsborg og skal inn i Opplandene for å drepe Olav. De var ikke vant til å ferdes i der, de ror opp Glomma. Det var vakter av Olav menn over alt. Gudestokkene var fjernet, det var over alt erstattet med kors.

Torstein og krigene kommer til Rørek, en frende. De skal planla drapet på Olav. Valp fikk seg en kvinne Åsta, en fri kvinne. Rørek sin bror Ring bodde like ved, Jomsvikingene får overnattet hos Ring i Ringshallen.  Det var vakkert ved Mjøsa eller Mjørsa, som sier de sier i boka.

Olav menn kommer og herjer. Rørek vil kaste ut Olavs menn, men da ble Rørek blindet og broren Ring ble også mishandlet. Olavs menn var over alt, og de for fram med vold. Drepte dyr, brant gårder og mishandlet folk som ikke ville gå over til Olavs tro, kristendommen. Torstein spør seg, hadde de noen egentlig noen mulighet til å få drept Olav?

 I tyve dager hadde de vært nordover til Opplandet, og mange av Jomsvikingene ble liggende igjen i slagene der. 

De dro til Vingulmork, det tok en mnd. for dem å komme seg tilbake til Hersegården. Når de kommer dit var ikke bonden tilstede. Torstein setter seg i høysetet sitt og sier at dette er mitt, og gården er min også. Varleif, mannen som nå var bonde på Hersegården kommer. Torstein krevde å få den tilbake, og det skulle han få, mot at Varleif fikk jord et annet sted. Kirken på gården var det første Jomsvikingene rev, på Hersegården var det Odins gudetro som hersket. Frøydis og flere fra Jomsborg kommer og har til Torstein med hilsninger fra Sigrid, om at han må komme hjem.

Så kommer slaget i Viken. Alle kler seg i brynjer, her blir det heftig. Er det virkelig Olav Håkonssen som står der?   Det ble harde kamper med mange skadde menn fra begge sider, men de fikk et viktig gissel….

En fantasi fortelling som bygger på litt historiske kilder. Litt mye drømmer som tolkes, det er nok viktig symbolsk. For meg ble de litt kjedelige. Jeg synes kanskje denne boka var den som var dårligst i serien. Eller kanskje er det bare meg som har gått litt lei de folka? 

Gyldendal Norsk Forlag, utgitt i 2022. 492 sider. 

De andre 4 bøkene i serien ligger HER

    onsdag 20. desember 2023

    Maja Lunde "Lukkertid"


    Samfunnet hvor alt ble stille...

    En bok som omhandler at tiden plutselig stopper en dag i juni. Alt står stille, det er veldig parallelt med noe av  den samme tematikk som Knausgård har brukt i sin siste bokserie "Morgenstjerne serien". Nok om det!

     Tiden som har stoppet opp, for eksempel: Folk dør ikke, - foster vokser ikke, - barn fødes ikke, - ingen blir eldre og svulster som forsvinner av seg selv. Hva er dette? Denne tilstanden varte i ukesvis og flere tok selvmord, mange fikk ikke sove og det blir kaos i samfunnet.  Selv om naturen går sin gang, med natt og dag. Det blir mange desperate personer, hvordan skal vi få hverdagen tilbake?

     Jacob og Lisa skal ha barn. Han skulle bli far og strålte av lykke, Lisa var litt sliten. Så kom den merkelige tiden og barnet vokser ikke mer. Han vil at de skal ta ut barnet. Det ble keisersnitt ... Jacobs gutt var kommet. Øynene var lukket, han var nesten bare en stor bleie, der han lå i kuvøsen. Han veide  815 gr. det var bra, sa sykesøsteren. Jacob satt og var mye sammen med barnet, ekstremt mye. Lisa følte seg tom, og var ikke mye hos barnet, det ble en tøff tid. 

     Ellen jobber i begravelsesbyrå, på fritiden hopper hun i fallskjerm fra fjelltopper. Da er hun sammen med vennene Filip og Markus. En dag ble Marcus voldsomt hard skadet, var det selvmord? Her snakkes det om bruk av AI kunstig intelligens, og å holde de levende i live.... Ellen  ordner en merkelig begravelse for den levende Esther, Ellen får blomster av henne. Merkelig historie.

     Jenny er fotograf, Kristian er lærer og det er sommer, og sjokkert over hvordan alt har blitt forandret. Jenny gikk tilbake i jobben i avisa. Hun elsket å ta bilder, hun tok gode bilder og fikk gode tilbakemeldinger, hun var stolt. Men, sjefen kom med høyere krav. Hun drar til sykehuset og mye skjer der, uhyggelig.... Jenny, laster bildene opp på maskinen og sprintet dem ut, hva gjør hun med dem ... 

     Et eldre par flytter fra hus og hage til en leilighet 16 meter opp, i 7 etg. Otto vil plante terrassen full. Margot, kona var den som ville flytte til leilighet, men det varte ikke så lenge. Hun orker ikke å dele hans interesser og leiligheten fylles opp av planter. Jeg vil skilles, sier hun, En dag ligger han lykkelig i haugen av jord på et litt spesielt sted .... Alle i blokka betraktet han som ustabil og psykisk-syk.

     Myndighetene sier at det vil bli en re-starten av samfunnet, det skal komme om to dager, sier de. Filip hadde et må, tenker Ellen. Esther mener det bare er å re-starte, slik man gjør med en datamaskin. Om det ikke går fikk jeg i alle fall begravelsen min, sier Esther.

    Her skjer det mye dramatisk på slutten, og ganske så merkelig! Noen begynner å tenke over livet, og verden går videre. 

    Hva jeg synes:  Jeg likte godt Jenny, hvordan hun ble skildret. Hun var en fin og spennende person forfatteren skulle konsentrert seg enda mer om. Det ble litt for mange personer og for mange ulike lag ifortellinger. De samlet seg til slutt på en måte, men her kunne det vært løst bedre, synes jeg. For meg ble det en litt mye rot i komposisjonen, nå må det sies at jeg har hørt den som lydbok, kan hende den oppleves ulikt om man hadde lest den i ei bok.

    Denne boka er ganske annerledes og langt fra så god og spekulativ som klimakvartetten. Den får en usedvanlig svak 4. av meg 

     

    Lånt på Book Bites, lest flott av Anne Rygg, spilletid 6t 24 min. utgitt på Aschehoug, 2023

    torsdag 29. september 2022

    "Havets kirkegård" av Aslak Nore


    Litt av en familiehistorie, mye skyld, skam, familiehemmeligheter og løgner, men de prøver alle å holde fasaden. 

    Boka starter med skipsreder sønnen Dr. Hans Falk er i Libanon i 1982. Han redder en nyfødt baby ut av massakren som pågår. Hans er en storsjarmør, og en skjørtejeger. Vi hører at han i 2006 fremdeles har jobber i Libanon.

    Så hører vi om hva hurtigruteskipet D/S "Prinsesse Ragnhild" som i 1940 gikk ned utenfor Bodø. Ombord var Vera Lind med sin nyfødte sønn Olav og mann. De to, Vera og Olav  overlever, mens hennes ektemann og svært mange mennesker omkom i ulykken. 

    Vera er farmor til Sasha som er en kvinne i begynnelsen av 30 årene, en vakker og selvbevisst kvinne. Hun og farmoren snakker sammen nesten hver dag og farmoren forteller at de skal ha et jubileum ang. skipsforliset for 75 år siden. Sasha begynner å lete i dokumenter for å finne ut hva som egentlig skjedde den gangen. Farmor Vera vil ikke si annet enn at "Dere vil ikke like hva som skjedde", og tier.

    Vera, er forfatter og en dag klarte hun ikke å skrive mer, det var i 1970 da hun prøvde å utgi historien om hva som egentlig skjedde under krigen, manuset ble ikke utgitt. Hun orket ikke mer og jubileet er hun imot, hun tok sitt eget liv. Alle spor peker tilbake til forliset. Hva skjedde egentlig den dagen båten forliste, under krigen? Ble hun tvunget til taushet av noen?  Saga-stiftelsen, hva er det egentlig?

    Olav, sønnen han har blitt 75 år og tar sitt daglige bad. Han blir oppsøkt av sønnen Sverre som har engasjert Rafaelsen, er dykker som vil prøve å finne vraket og årsaken til havariet, i forbindelse med jubileet. Dette vil Olav ikke høre noe om. Olav trekker i alle trådene som en enehersker og styrer familien og arbeidsfolket sitt dit han vil ha dem. Han vil ha allmakt selv og ingen maktkamp i familie dynastiet. Dessuten har de en Bergens-gren av familien. Olav føler at de vil dukke opp i arveoppgjøret og er livredd for det. Testamentet er uklart, hvor har det blitt av? Endret Vera på det før hun tok sitt eget liv?

    Sasha, Olavs datter vil gjerne også finne ut av hva som skjedde den gangen, noe faren hennes nekter henne å gjøre. Slik ble det ikke for Sasha går imot faren og prøver å finne ut av hva som skjedde den gangen under krigen og hvor manuset til bestemor egentlig har blitt av. 

    En bok som handler om familiehemmeligheter som ikke må røpes. Det er det nok av i denne boka. Familiene hemmeligheter og alle har sin mening om hvordan ting var og er den dag i dag. Den tar oss med til ulike kriger ute i verden, og 2. verdenskrig hva som skjedde egentlig den gang får vi vite. 

    Jeg sier ikke mer, ingen spoilere denne gangen. Les den selv!

    En veldig godt oppbygget roman, med skiftende scener rundt om i verden og i tidsrom. Vi blir kjent med ganske mange folk, men de er lett å holde orden på. Jeg følte nesten at jeg ble kjent med folka i boka og følte med dem. 

    En skikkelig spennende bok som jeg har storkost meg med som lydbok, mens jeg har malt vindus omramninger. 

    Storytel, spilletid 14t 28 min, lest av Jonathan Espolin-Johnson og Gjertrud Jynge. veldig fine opplesere og det fungerte veldig bra med Gjertrud Jynge som leste brevene. 


    fredag 8. oktober 2021

    "Jeg skal ta vare på deg" av Gunn Marit Nisja

     


    En historie om å tørre å ta sine egne valg.

    Vilja er en ung kvinne som går på lærerutdanningen i Levanger. Der har hun en god venninne Anne Siri og den godt voksne kjæresten, teaterinstruktøren Stein. Hun synes livet er herlig, endelig å få stå på enge bein, og å komme vekk fra bygda hvor hun har opplevd så mye mobbing og vondt. Nå har hun endelig det livet og fått det hun alltid har savnet, med både en venninne og kjæreste, det er noe nytt for henne. 

    Så en kveld ringer moren, hun virker litt utenfor, forvirret og prater usammenhengende, hun ringer flere ganger. Moren bor i Molde så det er ikke bare å dra, stikke innom. Dagen etter ringer tanta og forteller at Idun, moren er innlagt på sykehuset med hjernebetennelse. Vilja drar hjem og blir hos henne lenger en avtalt. Stein blir sur for at hun ikke møter til øyinger på revyen og klarer hun studiene bare ved hjelp av Anne Stine sine notater?

    Barndommen hennes var vanskelig, hun trøstespiste og var for tykk, sliter med overspising. Hun har en eldre søster Tyra, som er svært opptatt og bor langt unna. Foreldre som ble skilt og hvor far døde kort tid etter skilsmissen.

    Vilja prøver å være student, men gir opp og flytter hjem. Moren blir mer og mer dement og hun føler at alt annet ikke betyr noe, hun må ta vare på mor, for hun kan ikke bo alene mer, for hun gjør så mye rart. Samtidig skjer det mye og de to søstrene kommer hverandre nærmere. 

    Slektsgården, Øverlia er også tematisert godt. Hvordan byen vokser og byggefeltene popper opp. Alle endringer som skjer i et liv, i kanten av store byer og utbygging. 

    Dette er en historie om helt vanlige forhold i en familie, hvor noen føler ansvar og må ta avgjørelser som ikke er helt vanlige.  Jeg følte denne boka fortalte veldig godt hvordan demente mennesker ikke har selvinnsikt, og alt de finner på. Har selv en far som ble slik, kanskje det er derfor jeg ser at dette er godt tolket og at det er en av grunnen til at jeg likte boka. (uten sammenligning for mor levde og passet han, til hun ikke klarte mer).

    Etterordet skjønte jeg, men synes det kunne vært integrert i historien, ikke på slutten. Selve boka har en åpen slutt om hvordan det hele endte, med hva som skjedde med Vilja? Ellers var det en god historie og den fenget meg. Noen ganger må man få med seg de positive historiene om livet også, selv om de er hverdagslige. 

    Godt skrevet, og det samme med temaet dement!

    Storytel 8 timer 17 minutter. Lest av Anne Ryg, hun leser veldig bra. Utgitt 2020

    tirsdag 9. februar 2021

    Den gule boka av Zeshan Shakar

     

     Om Pakistansk ungdom som vil leve sine liv som oss andre 

     Dette er andre boka jeg lese av denne forfatteren. Man pleier å si at den andreboka er vanskelig å skrive, men her har i alle fall han fått dette til etter braksuksessen med "Tante Ulrikkes Vei," som ble en vekker for mange.  

    Han gir oss en god innsikt i hvordan andre generasjon Pakistanere blir sett på og hvor ulike vi også er. Hvorfor situasjoner, holdninger kan bli så vanskelig i mange situasjoner, særlig der ukjente familier fra Pakistan skal treffes og man har så ulike oppfatninger av hvordan man skal oppføre seg i Norge. Skal vi bruke de samme reglene/kodene som i Pakistan, holde oss til de pakistanske tradisjonene. Eller hvorfor skal vi ikke være oss selv?

    Vi blir kjent med Mani som akkurat er utdannet økonom og får seg endelig en jobb i Oppvekstdepartementer i Y-blokka, Oslo. Han bor sammen med far, mor døde da han var liten. Far har et lite nettverk rundt seg, etter at han har blitt førtidspensjonert som taxi – sjåfør. De to bor på Haugenstua i Oslo.

    Mani har en kjæreste, Meena som bor på Høybråten. De drømmer om en dag å gifte seg. De treffer hverandre i skjul og må juge for ikke å avsløre at de er sammen, før familiene deres har blitt godkjent motpartens familie. Mani sin far, er bekymret for sønnen og ringer til han hele tiden for å ha kontrollere han.

    Mani jobber i offentlig sektor og tjener ikke så mye som han hadde drømt om, men klarer seg og får seg et krypinn i Oslo, hvor han og Meena ikke er synlige for resten av familien. Hun har krav han ikke skjønner helt…

    Denne boka handler mye om klasse og tilhørighet, både i det Pakistanske samfunnet som bor i Norge og blant nordmenn og hvordan de tror Pakistanere er, setter de i båser og tolker alle under en kam.

    Forfatteren skriver veldig treffende ikke bare om kultur, men om språket, musikken, maten man spiser, hvordan man fester osv. Alt er vevet sammen på en lekende naturlig måte med dialoger via teknologien og fortellinger om livet generelt.

    Denne boka tok opp 2.genrasjons Pakistanere, og for de som ikke har lest boka "Ut av Syggene" av Shazid Majid, veldig bra boka om hvordan Pakistanerne hadde det da de kom på 70 tallet og frem til i dag.  

    Lyttet til i Book Bites, utgitt 2020 

    torsdag 30. januar 2020

    "Hannah Ryggen, En fri " av Marit Paasche


    En betydningsfull kunstner i det 20 århundre  Hannah Ryggen! 
      



    Hanna Josefina Jønsson -  1894 - 1970, kom fra Malmø, hennes foreldre var fra arbeiderklassen, men foreldrene var opptatt av at barna skulle få en utdannelse.  Hun utdannet seg til barneskolelærer og jobbet lenge med det. I 1916 begynner hun på et tegnekurs, etter seks år med undervisning/kurs i tegning og maling. Drar hun til Dresden sommeren 1922, der treffer hun den norske kunststudenten Hans Ryggen, fra Ørlandet, Trøndelag. 
    De ble etterhvert mann og kone. De flyttet til Ørlandet, Hans (odelsgutten frasa seg odelsretten for å være kunstner). 

    Hannah var på vei til å bli en dyktig maler som vi ser i bildet over, men i januar 1923 finner hun ut at hun vil uttrykke seg i noe annet enn maleri. 
    Hun vil satse på vevnader der farge og materiale blir ett. Å veve billedvev kunne hun ingen ting om, men var svært opptatt av å lære seg langsomhetens disiplin, som hun sa. 

    Hun plante farget alt ganet selv og brukte de kunstneriske virkemidlene hun hadde lært. Jobbet mest med politiske motiv. Hun tegnet skisser, men laget ikke mønster som hun jobbet med i bakgrunnen, som er vanlig. 
    Hennes stil er en miks av alt, i et intervju med Håkon Bleken mener han at hun er en like stor kunstner som Picasso. 
    I vevnadene hennes finnes tekniske spor fra middelalderens store vevnader til ekspresjonisme og noen går mot et kubistisk uttrykk.
    Hennes bilder er originale, politiske og har stor slagkraft, man kan si de har en blanding mellom kunsthistoriske referanser med noen fotografiske trekk. Collage og ornamentikk  binder alt dette sammen til en helhet.

    Hannah og Hans fikk datteren Mona, de var det vi vil kalle lut fattige. De hadde husdyr på  husmannsplass sn og Hannah hold kurs, for å tjene penger. Det var en ting hun var ekstremt opptatt av og det var at hennes billedvever ikke skulle selges til private, men at de skulle kjøpes inn til offentlige utsmykninger. Hun hadde et kommunistisk grunnsyn, hevdes det. 


    Denne billedveven heter" Freihet" fra 1941. 
    Den er i lin og ull (farget alt garnet selv) str 190 x 193 cm. Quisling møter sin dommer.


    Allerede på 30 -40 tallet fikk hun glimrende kunstkritiker av sitt arbeid. Hun vevde livet slik det var, hverdagen, livet på gården, på havet og ville vise hvordan menneskene i veven ble fremstilt som vanlige mennesker.  Hennes syn på urettferdighet, krig og politisk urett kommer tydelig fram. Mye av informasjonen og kunnskapen om det som skjedde ute i den store verden fikk hun via aviser. Hun skildret store internasjonale konflikter.   


     På 50 tallet var ikke vevnader kunst og hun ble sett på som kona til kunstneren Hans Ryggen. Hun ble kalt brukskunstner og heks, noe hun ikke satte særlig pris på. 
    For hun var Kunstner.

    Krigshendelsene fikk de tett innpå seg. På Ørlandet var den tyske flyplassen. De var vitner til lange opptog med russiske og serbiske krigsfanger, de var utsultet på veg til tvangsarbeid.  De levde på gravens rand og ble utsatt for tortur.

    Begge var med i motstandsbevegelsen, i mai ble Hans tatt av nazistene og satt på Falstad,  den 27 november 1944 ble han fraktet til Grini.


    "Grini"-1945. Det er 190 cm x 170 cm.
    Denne vevnaden begynte Hannah å veve sommeren -45. Hans sitter i midten med fangenr på brystkassa og maler skilt med dødningehoder som nazistene plasserte ut på minefelt.
    bak han utpinte fanger, bak piggtråd. Inn fra venstre komer datteren Mona ridende, som i en drøm.


    "Henders bruk" fra 1949 vevde hun etter at familien hadde hatt et lengre opphold i Frankrike. Dette var det første innkjøp fra et museum som bare samlet billedkunst, som kjøpte inn. Da følte hun seg fri som kunstner.
    Hender kan gjøre både godt og ondt og hun minnes krigen og opplevelsene hun har derfra i motivet. Hun vevde dette i protest mot Nato- medlemskapet.

     De levde et kunstnerliv sammen, her med datteren Mona. Som ung og eldre dame


    "En Fri" fra 1948. 
    Et fantastisk teppe med bruk av flaten og kombinasjonen av figurene og ornamentene.


    Her har Hannah jobbet med diktet  "The Little Gidding" av T.S. Eliot


    Jeg tatt noen bilder fra denne boka som jeg også har lest, så det ble litt om hverandre her. Hannah døde 1970, en fantastisk kunstner. 

    Jeg vil avslutte med kunstkritikker Tommy Olsson sine ord"En av Norges største kunstnere noen sinne. Jeg ser på dem som maleri, selv om det er det ikke. Hun var skolert i maleriet og det skinner igjennom. Hvordan hun brukte fargene, formspråket og komposisjonen".

    En veldig flott bok som forklarer bildene hennes, hvordan hun jobbet og om livet hennes, med familien, krigen og alt hun ble opptatt av. En sterk kvinne,!


    Marit Paasche sin bok utkom på Pax forlag 2106
    268 sider
    Leseeksemplar fra forlaget

    En kvinne jeg har jobbet med nå i januar og hedret henne ved å lage et smykke til henne, men en liten vevnad og sølv.


    mandag 21. oktober 2019

    Ingvild Schade "Bergverket"



    Karsten, en litt spesiell gutt!

    Karsten er en 14 år gammel gutt som har en voldsom oppdagelses trang og setter seg selv nesten i transelignende situasjoner når han får en ide. Han er litt spesiell og blir mobbet av naboguttene.
    Faren hans er lege og gir Karsten omtrent alt han ønsker seg, nå er det er noe han ønsker seg. Karsten har fått en metalldetektor og han er helt sikker på at han står midt i en mordgåte.

    Moren er engelsklærer og lillesøsteren er bare en liten bleieunge. Hun er sliten og er i en midtlivskrise hvor hun ikke får alt unna seg, slik hun gjorde før.

    Han har noen uvenner og det er naboguttene, de sender stygge meldinger til han og ypper til uvennskap ved å sende han et trusselbrev.

    Karsten filmer alt mulig med videokameraet sitt, han har en drøm om å bli etterforsker, og med metalldetektoren finner han noe virkelig......

    En bok jeg ikke fant tonen i og synes var ganske så kjedelig. Den var alt for konstruert for å være morsom og han gjorde alt for mange komisk påfunn til at jeg likte den boka. Selv ikke når han får mor til å være skuespiller i komposten....sorry!

    Lånt på biblioteket
    Utgitt 2019

    fredag 13. september 2019

    Det siste fotografiet av Thorvald Steen




    Familie hemmeligheten som er så skambelagt for moren

    Dette er en frittstående roman, men allikevel ser jeg det som en oppfølger til "Det hvite badehuset" Moren er dødssyk, men vil ikke snakke om fortiden og familien. Vi vet at den forrige boka handlet også om morens taushet og skam. 

     Moren som ikke klarte å akseptere at Thorvald ble syk av den arvelige muskelsykdommen "muskelsvinn" han har. Både onkelen og bestefaren fikk denne sykdommen, noe han fant ut av da hans ukjente kusine Eline ringte til han og de fikk snakket sammen. Moren har aldri fortalt om dette, hvorfor har hun tier om det? Skyver han vekk fra seg og er bare bitter når han vil snakke om dette....

    Frode, broren til moren ville hun ikke høre om eksisterte, hun klarte ikke å akseptere at han var helt lik faren da han kom hjem fra krigen i 1945. Han giftet seg og fikk datteren Eline, med Anna.
    Torvald ble gift med Sunniva og de har datteren Karoline, som nå er gravid. Han vil så gjerne vite mer om stamtreet sitt, for å hjelpe henne og kanskje bli medisinert gjennom moderne medisinsk kunnskap. Men moren tier. 

    Hun har løyet for han hele livet om familien. og forakter han der han sitter i rullestolen, snur til og med på venteværelse hos tannlegen, en gang de tilfeldig møtes der. Da hun kommer inn døra sier han "Hei mor!" Da snur hun og går ut.
    Moren som han besøker regelmessig er svært sær, Hennes barnebarn Karoline har hun valgt som nærmeste pårørende, men vil ikke akseptere at hun er gravid.

    En viktig historie å lytte til, det er mange familier som sliter med familieløgner, skam, fortielse og taushet når det gjelder arvelige sykdommer i familien.
    En bok heldigvis ikke berører meg, men som virkelig har rørt meg og et tema  jeg vet det er mye taushet rundt.


    Disse bøkene har jeg lest av han og der forteller han i roman form om sin sykdom, veldig fine:
    Det hvite badehuset fra 2017, moren og løgnene
    Vekten av snø krystaller, fra 2007, han måtte slutte å hoppe
    Det lengste svevet, 2008, om barndommen
    Historien om Istanbul, 2008 Fantastiske historisk om Istanbul.

    Kilde: Lyttereksemplar Lydbokforlaget
    Spilletid 2. 53.
    Lest av Øystein Røger, lest utrolig bra også denne gangen.

    lørdag 6. juli 2019

    Rindahl Michael "Gammelgresset"

    En einstøing ble tvangsflyttet fra øya og alt det kjente. 

    Boka begynte litt treigt, med at en mann Edvin Strand på 62 år fra Steigen stal poteter i åkrene til naboene, merkelig? (Man er jo ikke urgammel når man er 62 tenker jeg.) Edvin blir fremstilt litt som en taper, dust. Han gjør mye rart, som å stjele poteter fra naboenes potetåker om natta, sulter seg, har merkelige drømmer og er litt ute av balanse. 

    Så får vi vite litt mer om han og blir på en måte kjent med han og hans problemer. Da får jeg plutselig gode tanker for Edvin. Han er egentlig en fyr som man synes synd på fordi han har havnet i en bosituasjon han ikke ønsket. Han måtte for to år siden flytte fra øya han hadde bodde på fordi alt ble nedlagt på øya. Han ble tvangsflytta til et nytt sted, et sted han ikke ønsker å bo, med nye mennesker rundt seg.  Et ensomt hus, hvor han drømmer, sulter, og tar ikke vare på seg selv på en ordentlig måte. Han er redd for naboene skal snakke til han og han er skikkelig ensom og alene, bare vennen Jakob kommer innom.

    Søstera Ellinor bor ikke så altfor langt unna, når han er hos henne for å ta opp hennes potetland tar han seg helt ut. Hun har blitt enke og han har lyst til å bo sammen med henne, i trygge omgivelser for søstera han kan stole på. Hvordan skal han få sagt det?
    Han skal i 70 årslag til henne, men vil ikke og stikker av og gjør noe heller annet som blir ganske så dramatisk. Røper ikke det.

    En sår bok, litt trist om hvordan man opplever å måtte flytte fra alt man har kjært, selv om man bare blir betraktet som en einstøing. Det er en stille beretning om å ønske å få være seg selv, selv om han vil bli sett i sin fortvilelse.
    Barndommen hans var nok ikke helt enkel med en streng far som var 60 år eldre enn han selv. Som 18 åring flyttet han til mormoren på 70 år, hun drev posthuset og han tok over både postombæring og huset etter at hun døde ute på øya.

    Fortellingen om Edvin ble litt for stillestående for meg i begynnelsen, men tok seg fint opp etterhvert. 
    Den har mange fine tanker og refleksjoner i seg. Fine naturskildringer og beskrivelser av sted og mennesker. Den har et viktig budskap i seg om medmenneskelighet, omtanke og om å bli eldre alene et nytt sted.


    Bildet fra cover: 
    Michaet Rindahl f 1991 er fra Vesterålen. 
    Dette er hans første roman

    Utgitt på Gyldendal 2019
    201 sider


    fredag 22. mars 2019

    Gunvor Hofmo , mars i diktlesersirkelen.


    Tematikken i Diktlesersirkelen er for mars: En klassiker 1850 - 1950.
    Gunvor Hofmo har jeg valgt meg, hun har skrevet så mange fine dikt.
    Diktet under er fra krigens dager, et dikt jeg har visualisert i et smykke.



    HOMMAGE TIL
    GUNVOR HOFMO
    Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker
    1921 – 1995


        Kunne jeg nå deg
    Kunne jeg nå deg, kjære
    bare med dette ord,
    at siden du dro fikk jeg lære
    å stå på den faste jord.

    Og mistet jeg av og til motet
    da var det som svek jeg deg.
    Du var den i det dypeste mørket
    og mumlet: Se veien, vår vei.

    Du lever i alt som ånder,
    som ånder med bud til meg.
    For styrken i onde dager
    takker jeg, kjæreste, deg.



                                                                                                                 
    Dette er noe som preget Gunvor Hofmo hele hennes liv var da hennes «tvillingsjel» den jødiske 
    venninnen Ruth Maier ble brakt om bord i fange-skipet Donau, den 26. november 1942 og 
    fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og sendt i gasskammer. 
    De hadde da tilbrakt 2 år sammen, de beste og lykkeligste årene i hennes liv. Hun satt tilbake med ensomheten og savnet etter Ruth, resten av livet.

    Dette bildet er det jeg har visualisert i mitt smykke. Gunvor som sjokkert står tilbake på kaia og 
    ser sin kjære Ruth dra av gårde.

    Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Hennes
    erfaringer som politisk aktiv, som lesbisk og som psykiatrisk pasient i etterkrigstiden preger 
    hennes diktning. Hun vokste opp i Oslo.
             


     Gunvor og Ruth.                     Min prosess av smykket, 

     Mange endringer underveis, skriften falt ut og ble bølger.
    Smykket er i sølv, med en rød granat i gullfatning til høyre.
    Svart marmor, strandstein og lær snorer i vinrød farge.

    Les om Ruth Maiers dagbok, som du finner på min blogg Kleppanrova Her


                                                                                                              Jeg leser nå denne boka om Gunvor Hofmo, utgitt  2018.  Det er Jan Erik Vold som har redigert tre bøker om henne:
    Bok 1. Samlede dikt- 94
    Bok 2. Etterlatte dikt - 97
    Bok 3. Prosa - 2018
    Jeg hadde ment å få lest den ferdig, men rakk det ikke, men jeg fikk lest de første 50 sidene. Der hun allerede som 14 åring skrev fantastisk flotte beretninger fra Oslo østkant der hun vokste opp. Hun skriver om dagligdags ting som å sylte bær, drømmen om å bli gartner, fine skildringer av dyr, Deichmanske bibliotek og ungdomstiden hvor et gufs av hat strømmer mot henne, før krigen.
    Jan Erik Vold har  kaldt dette "Norsk stil", er antagelig skolearbeid og "På trampen", der hun og Ruth arbeidet seg fra Oslo til Trondheim i noen mnd. sommeren-41.

    Omtalen kommer etterhvert!

    Jeg måtte ta noe jeg har, for jeg står på farten og pakker skal til Vietnam i to uker og er der i hodet! 
    Anita org. Diklesersirkelen:http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html