Lindstrøm Merethe "Fra vinterarkivene"

Et mørkt tema som fortelles rått og ærlig rett fra hjertet på en kjærlig, poetisk og vakker måte!

De har blitt et par som har holdt sammen i 18 år, nå har de flyttet på landet. Sammen har to døtre, og hun har en sønn fra før. Han, mannen Mats sliter psykisk og kan til tider være svært depressiv, bipolar. Denne boka forteller om hennes kjærlighetforhold til Mats som hun holder så av, selv om han sliter, lukter vondt og sikker ikke er verdens enkleste mann å leve med. Men, hun kjenner hans sinn og hans historie og vet og forstår når han er på veg ned eller opp. Den altoverskyggende kjærligheten hun har til han og aksepterer nesten alt, er en fantastisk historie i seg selv.

Han røyker hasj hver dag for å komme gjennom dagene. Nettene er vanskelige og vi hører om hans barndomsopplevelser som ikke er helt enkelt........

Moren hans som er schizofren kommer og bor hjemme hos dem noen dager. Dette sliter mye på Mats, han klarer ikke å takle henne, men Merethe liker Marita og syns hun er en spennende person. Faren sin som er akademiker, fyllik og mistet alt har han ikke kontakt med.

Paret har ikke penger da de bor i den store leiligheten og selger alt de har av inventar bortsett fra kjøkkenstolene og pianoet. Det ble fraktet over fjellet og tilhører henne far og familie, men ingen av de spiller på det, men kanskje en av døtrene kan etterhvert? De prøver å flytte fra det, men det kan ikke bli stående igjen på gata, så da blir det med....

Hun ser og føler hver gang Mats er på vei ned i en depresjon og støtter han så godt hun kan, han vil ikke leve. Mats, går i terapi, men de betaler ikke regningen så de sliter alltid med pengeproblemer. Mats prøver å prostituere seg, men får ikke pengene og sønnen hennes dukker opp. De ler over hendelsen.......Det er mange morsomme hendelser i boka, den er ikke svart og tragisk men med et skråblikk på hva som er normalt eller ikke normalt.

Merethe som minnes sin far i alt Mats har overtatt etter hennes far, hans staffeli, gamle klær som Mats bruker når han maler og som hun blir sa varm inni seg ved å se han med. For det betyr at, da har Mats det bra og dobbelt glede skinner igjennom. Når han ikke har den forbanna leiboeren inni kroppen sin, som hun sier.

Faren hennes hadde heller ikke et enkelt liv og var stadig innlagt av psykiske årsaker,  Merethe bodde sammen med sin mor i Oslo, i drabantbyen hvor det var et hard liv......røper ikke mer

Boka er skrevet i romanform og omhandler henne eget liv. De flytter til Hakadal inn i eget hus, med to døtre og de to store hundene. Hun prøver å samle roen og setter seg til å skrive denne boka som er glimt inn i hennes liv, hans liv,mimrer, gamle notater og alt dette kommer  hultert og bulter i romanen. 

Det er flotte skildringer av natur, hundene og livet med dem også . Man må konsentrer seg for å skjønne hvem han, hun ,de osv er. Det kan være hennes far eller mor eller hans mor eller far eller Mats eller barna....

Boka handler  ikke om arv og miljø, det er ikke det som er vesentlige å skildre, men hendelser og det levde liv. Jeg liker at hun ikke lager tanker om hvordan hennes barn skal klare seg, siden de har vokst opp hos dem.

Om Merethe Lindstrøm:

Hun debuterte i 1983 og har utgitt mange noveller og romaner med gode kritikker. Hun har mottatt mange  priser som Kritikerprisen, Doblougprisen og Nordisk råd litteraturpris. Hun regnes i dag som en viktig samtidsforfatter i Norge. Jeg har bare lest " Dager i stillhetens historie" før, flott bok hvor hun også skriver om psykiske problemer, lengsler og tap.

Jeg hørte et intervju eller leste det i avisa (husker ikke, nå)  hun ønsket og håpet at ikke døtrene som er 13- 16 år skal lese denne boka enda, sønnen er midt i 20 årene så han ville nok takle det, sa hun. Det skjønner jeg for det må virkelig være tøft å utlevere og fortelle så mye om sin egen  familien. 

FANTASTISK BRA! Det er min konklusjon.

Den er så dypt personlig at jeg undere meg på, - at hun tørr! 

Boka er rå i språket og den er skikkelig røff, usentimental og har utrolig mye smerte i seg, men for en kjærlighet hun må ha til mannen sin, imponerende! Eller er det et livsprosjekt?

Boka er på ingen måte sosialpornografisk selv om hun skriver om livet sitt og familien sin, men et viktig tidsbilde på hvordan de har levd og et svært ulikt liv andre mennesker i Norge lever. Hun skriver om livet slik det er og legger ingenting imellom.

Dette er den mest personlige boka jeg har lest noen gang, sterke og mer virkningsfull en Knausgård på mange måter. Det er vondt å høre den, men med Marika Enstad sin gode stemme og hennes innlevelse er boka bare fantastisk! Man må ha tid og man må konsentrer seg for å få alt med, men det passer meg.

ANBEFALER denne boka, som vil sjokkere deg og få deg til å fortstå at ikke alle mennesker lever eller har levd et A4 liv, noe vi har så altfor lett for å tro. Vi er ulike og det er sandelig bra! 

Takk til lydbokforlaget for lytte eksemplar

Produsert av: LBF
Først utgitt: 26.10.2015
Spilletid: 07:52:22
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242171412
ISBN Lydfil: 9788242162823
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka har ulike meninger Tine, bøker og bokhyller, Rose-Marie

Neegaard Miriam "Stormen og stillheten"

Minner om en bror som døde, og mange ubesvarte spørsmål om psykiatrien og tvangstiltak..

En virkelig godt oppbygd roman, komposisjonen drar deg inn i fortellingen og vi treffer Amalie som nylig har opplevd at broren Andreas har død. De to hadde et virkelig godt forhold og forsto hverandre ned til siste note for å bruke noe av tematikken i boka.

Amalie er veldig forvirret etter begravelsen og klarer ikke helt og skille drømmer og virkeligheten de to hadde sammen, det går i ett for henne. 

Boka tar deg med tilbake til tiden da hun og Andreas var barn, nydelige skildringer. Andreas var svært spesiell, han var svært musikalsk og spilte piano. Han hadde noen sære trekk som feks: med ekornet Philip som han ble så god venn med hos besteforeldrene i Bergen. 

Amalie rydder leiligheten nesten helt for å glemme alt, men det hjelper ikke. Middagen hun har hjemme hos foreldrene første gang etter begravelsen, må ha vært et mareritt...

Hun møter liten forståelse på jobben over å ha mistet sin bror og hun går nærmest i svime om dagen etter voldsomme mareritt drømmer om natten. Hun spiser lite og svimer av, helsetilstanden er ikke god, men hun gjør jobben sin.
Hennes venn Patrick er en som er henne og prøver å hjelpe. Hun må finne ut av hvorfor det gikk slik med Andreas og starter jakten på dokumenter og legerapporten som hun innhenter etterhvert. Her er der virkelig mye sterk kost og forferdelige opplevelser Andreas har vært igjennom. Han  fikk som 18åring en hasjutløst psykose og ved hjelp av medisinene han fikk gikk det bare nedover med han.

Tvangsmedisinering og bruk av belter for å ro han ned og bi virkninger. Alt dette ble Andreas utsatt for, noe røntgenbildene viser. Hva med alle bivirkningene?
Han hadde ikke fått diagnosen Schizofren, med han hadde symptomer som lignet.
Her er vi virkelig ved kjernen i boka!
Andreas var svært begavet og følte at kroppen ble mishandlet av medisineringen, noe han tydelig skriver i brevene til bestemoren. Vakkert, sterkt og rett frem fortalt!

Patrick hjelper Amalie til å finne ur av hva Andreas har gjennomgått, han er fantastisk støtte og hjelp for henne, flott personlighet. Han tar også ansvaret for katten Clara som hun føler at hun ikke har energi til å passe på, hun trenger all energien til å klare jobben og å komme seg videre.

Dette er en vidunderlig sannsynlig roman, hun må ha kjent til denne tematikken selv. Jeg kjenner tematikken og har et lignende tilfelle med min svoger som opplevde akkurat det samme. En rystende bok som forteller alt for godt hvordan systemet ikke fungerer med medisinering og tvangstiltak.

En sterk og flott bok!

Artimisa gav meg tipset om denne boka i høst, hun stiller spørsmålet om det er årets viktigste roman?
Ja, den er viktig å les og forstå. Der er så mye sant som sies og pekes på om mange ting i denne boka.
Takk Anita for tipset.

Boka har 294 sider
utkom på juritzen forlag i 2014