En bok om ikke å føle tilhørighet noe steder, og ensomheten som følger!
Faren har vært død i 14 år, men han drømmer om faren og ser han for seg.
Hvem var han egentlig? Faren var en autoritær far, som hadde makt både over
kona si og sønnen sin, der de bodde i Alexandria, Egypt. Faren tok valg som ikke
inkluderte kona eller sønnens meninger, han var mannen i huset og bestemte alt. Dette
er en bok hvor etterlatte papirer, fotografier og brev danner grunnlaget for
boka. Den forteller om farens oppvekst, savnet etter mor og hans vanskelige følelser for, faren "Dommeren".
Faren har blitt 12 år, dommeren sier til sønnen sin, "nå har du blitt stor, og moren din har ikke mer å lære deg mer". Far og sønn kjører bil, - ferjer osv. slik de har gjort hver sommerferie i alle år. den lille familien har feriert ulike steder i Norge og gått i fjellet og har fått frisk luft og mosjon i Norsk natur. Denne gangen er et bare de to i bilen, far og sønn som tar turen fra Egypt til Stabekk, der sønnen skal bor hos familien K. De hadde en sønn som døde og han skal få bo på rommet hans. Det skal vise seg at han får bruke mye av den avdødes utstyr som sykkel, ski, skøyter og klær osv.
Dette ble en vanskelig tid for gutten, han kunne ikke kodene, hvordan man oppførte seg blant de andre i klassen og følte seg utenfor. Han var svært ensom og ble en ung gutt som på fritiden gikk og gikk, gatelangs for å oppdage nærområdene og naturen.
Han
bodde hos familien K i to år og lærte seg også kunsten å gå på ski, skøyter
og ble med i speiderbevegelsen. Han prøvde en gang å bli kjent meden gutt som
også var ensom og spesiell. Vi skjønner seinere i boka at han var en skeptisk
liten jøde-gutt. (handler om tiden før 2. verdenskrig)
Etter to år kom faren og hentet han hos familien K, og de to kjørte bil
ned til Genève, der han ble plassert på en internatskole. Der traff han raskt
to elever som også likte å fotografere, og de ble han venner med. Krigen nærmer
seg og det murrer i Europa.
Moren Ellen, fant seg aldri til rette i Alexandria, hennes ekteskap
var ingen lykke. Hun var en som ble betraktet som et spøkelse, der hun gikk kledde i hvitt ute om natten ved havet. Faren fant seg en ny kvinne og moren flyttet tilbake til Oslo. Mor, Ellen og
sønnen flytter etter hvert sammen i en liten leilighet. Ellen hadde to søstre i
byen, men moren er ensom og holder seg mest for seg selv.
Dette er en roman, med et viktig budskap om å se, og bli sett. Hvor sterke noen kan klare dette, mens andre nærmest går til grunne. Hvor sterkt forhold mor og sønn hadde livet ut, selv om faren gjorde alt han kunne for å få gutten i andre rette miljøer osv. Faren gjorde mye rart, og skulle være den prektige dommer.
En historie som setter spor i meg, og som jeg nok ikke glemmer så lett,
med tanke på at dette var i en helt annen tid enn den vi lever i, i dag. Eller
er det fortsatt slik for mange som blir sendt på kostskoler i dagens samfunn
også opplever denne å bli skilt fra foreldre og ensomheten? Jeg tror det!
En historie som har mye ømhet og fordommer i seg, men også forteller om kjærlighet og humor inn i de mange mørke historiene. Historien hoppet litt frem og tilbake, men det synes jeg ikke gjorde noe. Det ble ekstra fokus og nye detaljer kom inn. En sterk bok som man vil huske en stund.
Lydbok fra Book bites, utgitt 2023, 7t, 21 min. Forfatteren leser.
Denne har jeg lest en del om, den har fått mange bra anmeldelser. Har notert den på leselista min. :)
SvarSlettDen kan absolutt anbefales, en sår og fin fortelling. :)
SlettJa,dette var en sterk bok som satt i en god stund. Fint å lese omtalen din.
SvarSlettJa,, stakkars faren, som ble behandlet slik, men at noen sender fra seg barna på kostskoler i dag er helt ufattelig for meg. Faren hadde mange ideer og melkeprosjektet må ha vært et traumatisk forsøk, jeg blir nesten uvell bare ved tanken. :)
SvarSlettJeg var sikker på at jeg hadde lest denne, men nei, kun Mor om natten, og det begynner å bli noen år siden. Jeg ga den en 6`er, så nå noterer jeg denne som neste bok ut, takk igjen for supert lesetips Ingun!
SvarSlettNå begynne jeg å se sammehenge ang. tematikken i hans bøker. Boka: På vei til en venn tror jeg at jeg har lest og/eller lyttet til minst tre ganger og som du nevner mor om natten. Der fortellingen er satt inn i ulike steder og personer, mens hoved tematikken er den samme.:)
SlettHei! Denne boka har jeg tenkt at jeg vil lese. Jeg har jo selv holdt på å skrive mine foreldres historier på grunnlag av etterlatte papirer. Det har vært vanskelig å skulle skrive på vegne av alle søskena, syns jeg. Jeg tror vi har ganske forskjellige bilder av foreldrene våre og hvordan barndommen var.
SvarSlettJeg har brukt storebroren min som konsulent. Han var fem år eldre enn meg og husket mye mer. Jeg skriver var, for plutselig døde han. Da han brått ble syk for to måneder siden, avsluttet jeg boka. Det ble ikke mer korrekturlesing. Jeg har ikke orket å være på bloggen. I går skrev jeg et minneonnlegg. Nå er kropp og sinn utslitt. Jeg er i sorg. Vi vet ikke hva livet har i vente for oss bak neste sving, noen av oss. Vi må vise at vi setter pris på hverandre mens vi har hverandre. Jeg setter pris på bloggvennene mine! Deg inkludert, Ingun! :)
Kondulerer så mye med storebroren din, det er trist å miste en storebror, som å miste fjerde beinet på en stol. Jeg mistet jo min storebror for halvannet år siden, men han er i tankene mine veldig ofte, faktisk hver dag. Huset vårt er fult av hans bilder, og det er et godt minne. Takk for hyggelige ord Jorun.
SlettNB: Det var morsomt å se deg og datteren din på Norge Rundt på fredag.