Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bok kat 4. Amerikansk forfatter

Sylvia Plath "Glassklokken" 1001 bøker

 i Elidas boksirkel kat 4, Amerikansk forfatter fra 1963

Boka starter med at ei jente på19 år, Esther har vunnet en tur til New York i året 1951, gjennom et ukeblad, som hun har skrevet for. Det er hennes første møte med noe helt ukjent, livet i New York. 

Det var 12 unge kvinner som ble trukket ut og skal få oppleve New York. De bor på enkeltrom, har en streng timeplan som måtte følges, de får se ulike bedrifter og oppdage byen, med masse moteshow, bedrifts-besøk, ballet-forestillinger osv. De opplevde mye av svært varierende interesser, mye av tiden kjedet de seg også. 

Noe av dem vi møter i boka, er blant annet Doreen, overklasse jenta, som gir blaffen i alt og lever livet, fri fra foreldrenes øyner. Esther slår seg sammen med henne en kveld og de drar sammen med en ukjent mann, Lenny til hans leilighet, innredet som en ranch. Hun følte seg utenfor der Doreen og Lenny bare danser og kliner, så hun går hjem alene den lange vegen til hotellet, midt på natta. Esther føler seg helt utenfor, hun kan ikke danse, har ikke følelse for takt og like ikke å småsnakke med ukjente, kan ikke kle seg osv. 

Dagen etter er de på et sted og får bevertning. Esther elsker ekte kaviar, og er glad i god mat. Alle de andre er så redde for ikke å holde på figuren, de nærmest sulter seg. Krabbekjøttet  spiste nesten alle, og de ble matforgiftet, de spydde om kapp. Telefonen ringer, hun orket ikke å ta den ikke. Esther blir liggende å tenke på Buddy Willhard, legestudenten som er hennes tilkomne. Hun ønsker ikke å ha et forhold til han mer. Er det han som ringer? hvordan skal hun klare å få han ut av livet sitt, hun liker han ikke mer? 

Esther kommer hjem og er frustrert, hun har ikke kommet inn på skrivekurset hun drømte om. Hun som har vært college- korrespondent, redaktør for et litterært tidsskift, og sekretær for et annet osv. Hun blir depressiv og frustrert. Å studere noe annet er helt utenkelig, for henne. Hun begynner å gjøre mye rart, har rare tanker og sover ikke osv. Så kommer historien og vi følger henne inn i desperasjonen, sammenbruddet og sykdommen, i og etter hjemkomsten fra New York.

Esther mistet faren sin da hun var 9år, etter det var hun aldri mer ordentlig lykkelig. Hun føler seg utilpass over alt, og tenker på mye rart. Ekteparet Rosenberg som hadde blitt henrettet i den elektriske stol, og døden. Føler seg overvåket av naboene, og har ingen ting å se fram til, men prøver å skrive en roman. Alt snører seg, hun vil ikke leve mer.....

Moren følger henne til legen, hun bryr seg ikke noe om hvordan hun ser ut.  Det blir sjokkbehandling med elektrosjokk, uff, prøver på selvmord. Det eneste hun vil er å dø, men hvordan? Det blir verre og verre, flyttes fra et sykehus og videre til et annet. En vond og skremmende historie. Hun ble bedre og kom seg ut fra asylet til slutt .... 

En rystende bok som forteller hvordan alt går galt for henne.   

Boka kom ut i 1963, 205 sider fra Den norske bokklubben, fra biblioteket.

Vil du vite mer om hvordan det gikk med henne finnes denne: "Eufori" av Elin Cullhed

Bergsvein Birgisson "Kolbeinsøy"

             Om depresjon og angst, og en absurd reisefortelling i vår tid. 

Vi blir kjent med hovedpersonen som har en venn på psykiatrisk sykehus. Vennen er ikke så ivrig etter å snakke med noen, men det tar seg opp etter hvert besøk. Det som irriterer forfatteren er at den ansvarlige sykesøster stadig avbryter dem.

Veldig morsom, men ganske skremmende opplevelse å høre om den eksentriske kvinnelige oppasseren. Middagsselskapet hjemme hos hovedpersonen og kjæresten var i overkant humoristisk, men oi så tankevekkende over at slike mennesker kan jobbe i helsevesenet.

Det ble tidlig kveld og han kjører dem tilbake til sykehuset. Han ser vennen i bakspeilet, der han vinker til han, vennlig. «Jeg så at han sto i snødrevet og vinket, en påkallelse», sier forfatteren. Det slo han at så lenge hun kom i mellom dem måtte jeg hjelpe vennen ut av det helvete. Han bestemte seg for å redde vennen fra denne kvinnen. De avtaler og bestemmer seg for å flykte. Han pakker bilen og planlegger flukten kl. 5 om morgenen, han for å hente vennen, men noe gikk galt i dette 1.forsøk. 

Det endte med at han fikk besøksforbud. «Fordi pasienten trenger ro, og besøket av deg hadde ødelagt pasientens bedrings muligheter», skriver direktøren. Hvordan skal han hjelpe vennen med å rømme. Det må være et sted der helsevesenet ikke kan spore oss, planlegger han.

Kjæresten skulle på blåtur, men kunne ikke. Han pakker bilen og de planlegger flukten, og de stikker av når han er ute og røyker kl. to. Planen var genia og de var på vei til isbreen Vatnajökull. Pasienten begynner å tvile underveis, det blir straff og hun vil stanse oss, sier han. Og slik blir det! Enn vill biljakt og hun havner i grøfta. De to drar til hotellet. Neste morgen skal de opp på isbreen, men hvem sitter i bussen. Den pliktoppfyllende sykepleieren, Madam Riskvist naturligvis. Det blir ganske vilt og hysterisk på fjellet…som ender på sykehuset.

Det skjer utrolig mye på flukten fra sivilisasjonen, ganske surrealistisk, kanskje litt i overkant sprøtt. Om hvordan demonene lever med dem. De plukker opp en 5 år gammel gutt, som rømte fra barnehagen, for han vil være fri. Og den andre eldre gutten med vidunder-maskinen sin, som savner kjærlighet. Surrealistisk!

 Flukten går mot det mest avsides-liggende strøk på Island, Kolbeinsøy. Den aggressive sykepleieren gir seg ikke. Sykepleieren følger etter og ble kneblet, og bundet liggende bak i bilen.  De skal absolutt ut på de ytterste skjærene av Island og det blir ganske mange hysteriske scener.

Denne boka tematisk var fin, om angsten og hvordan den rir i folk. Den ble litt hysterisk vanskelig å følge med i til tider, var det drøm, eller virkelighet det de drev med? Ja, det vet man ikke alltid, for det fortelles ikke tydelig. De stoppet hos en venn og spiste steinsopp og ble ganske dopa.... egentlig helt vilt. De finner ikke igjen huset, men bilen. 

Madam Riskvist imponerte med sin herskesyke i enhver situasjon, eller var det bare angsten som tok dem .... jeg ble litt usikker på dette etter hvert! En ganske symbolfull ferd opplevde de, spennende og fargerik, men lite troverdig. 

Forfatteren har en helt spesiell fortellerstemme, som i denne boka skiller seg ut fra hans andre historiske fortellinger, jeg har lest. Jeg har lest fem andre bøker av han og liker stilen hans. Dette var en absurd historie, med mange gullkorn, men ikke en helt enkel bok.

Jeg synes boka hadde mange flotte illustrasjoner og cover av Kjartan Hallur.

Utgitt 2021, på Vigmostad/bjørke forlag, Lese eksemplar fra forlaget, 201 sider.

Ble nominert til Nordisk råds pris 2021, fikk ikke prisen.

  

Christensen, Lars Saabye "Byens spor, Jesper og Trude"

Vi har kommet til den nye tid, 80 årene i bok nr 4.

Jeg begynte på denne bibliotekboka i september, men rakk ikke å lese den ferdig, før biblioteket- tiden utløp, men nå fikk jeg endelig avsluttet denne serien. 

Moren dør, Jesper og Trude sitter og venter i Fagerborg kirke på at Stine skal komme. Hva har skjedd med disse menneskene som vokste opp i Kirkeveien og hva har skjedd, siden vi møtte de sist? Har noe forandret seg, vi har nå kommet til 80 tallet. Jeg liker serier som beskriver tid og rom jeg selv kjenner meg godt igjen i og kan nikke med i fortellingen, ja, ja slik var det. Videre liker jeg å høre om hvordan det gikk med dem, historien har kommet oss så nære i tid, så vi blir inkluderte. 

I denne boka snakker forfatteren til oss, han inkluderer oss i historien og skriver vi. (Han hadde litt av det i tredje boka også, synes jeg å minnes). Jeg synes det egentlig er et morsomt trekk og liker det på en måte, men noen ganger ble det for mye. Eks; Jesper og Stine tar trikken til, så går de av også trikken. "Hvem skal vi følge først nå...." Det blir nesten som et filmmanus noen ganger.

Maj er død og skal begraves. Men hvor er Stine? Det er mange år siden Jesper var innom, er det 10 eller 15år spør Stine når Jesper møter henne. Stine er sliten og beklager, men reagerer først med tårer i sammenkomsten på kjøkkenet i Kirkeveien etterpå. Det ble en litt turbulent begravelse, med folk som ikke kan glemme gamle konflikter, og uvennskap bryter ut. Alt topper seg når gamle kjæresten til Stine, Are dukker opp. 

Jesper og Trude bor sammen, det er de som har underteksten i bokas overskrift, men boka handler ikke så mye om dem. Jesper er pianolærer, han har seks elever som kommer hjem til han. Trude har leilighet og jobb. Hun jobber hos billedhuggeren Karl Ask, en vanskelig mann. Det er Trude som ordner alt og styrer hjemme, hun har nærmest overtatt omsorgen for Jesper. Hun er mer en mor for han og ikke mye kjæreste, skjønner vi. 

Jesper og Stine har ikke noe godt søskenforhold, de bor like ved hverandre, men besøker eller møtes mer. Stine har utdannet seg til lege og jobber på Legevakta. Hun treffer igjen Are og de prøver å bli kjærester igjen, men det lykkes ikke. Jesper bruker mye tid på å vandre rundt og undre seg over livet. En dag går han og besøket Jostein.

Jostein følger vi også videre i denne boka, han bor i huset til Wilder. Han har ikke stelt med det han lovet. Elisabeth sin grav har han ikke stelt og huset er kaos osv.  Livet hans er kaos, og han finner på mye rart. Han har store drømmer om å komme opp igjen og kanskje bli daglig leder, en dag. Jostein blir hardt skadet i en sloss kamp og flytter hjem, til sine gamle foreldre.  Morsom episode da Jostein tar med foreldrene på Mac Donalds ....

Wilder finner Jostein i Hurdalen, men han er ikke sint og Jostein flytter tilbake til sine foreldre som skranter. Han dro aldri tilbake til Hurdal. 

Her i denne boka er det den nye tiden, den eroderte tiden, hvor alt faller fra hverandre, Christensen vil skildre. Stine som har lykkes i livet, men ikke i kjærligheten. Jostein som tross alt fikk et liv, selv med endret utseende. Det jeg undrer på, er Trude. Hun greier seg fint økonomisk, men med en kald kjæreste. Hvorfor i alle dager lot hun Jesper bli boende, og hva skjedde på deres tur til Gardasjøen. Han var jo helt fjern..... Hvorfor overtok hun rollen som mor for han, jeg ble litt irritert på henne. 

Jeg likte de andre bøkene veldig godt, men i denne ble det for mye snakk fra forfatterens side. Han kom med for mange kommentarer, spørsmål osv. til at jeg ikke synes denne boka ble så bra som de andre i serien totalt sett. 

Tross alt, jeg har kost meg med boka og nikket gjenkjennende mange ganger, ja, slik var det. Så, dette er jo en historisk roman om tiden som jeg selv har opplevd i Oslo.

Cappelen Damm, 460 sider, 2021,  lånt på biblioteket.

De andre bøkene i som jeg har lest finner du her serien Byens spor

"Mødre og døtre" av Tiril Aakre Broch

Når mor er psykisk syk, hva da! 

En fin bok om en trist historie. En bok jeg har tenk mye over etter at jeg fikk hørt den ferdig på lydbok. ( i mars)

Fortelleren er jeg person, det kommer ikke fram om dette er en historie om hennes egen mor eller om det er en oppdiktet historie. Jeg velger å tro at den er biografisk, selv om den står oppført som en roman. 

 Moren er psykisk syk, har tydeligvis vært det opp gjennom hele oppveksten hennes, men da ble det skjult ved at mor var sliten o.l.  Hun og søsteren K bor hos faren, moren bor andre steder, men de har god kontakt pr tlf. 

Når man er voksen får man et annet perspektiv på sykdommen, og man skjønner hvorfor ting var som de var i barndommen. Nå, når hun har blitt en voksen datter, forventer moren at hun skal hjelpe henne med mye, hele tiden.

Den handler om relasjoner mellom mor og datter, ja mellom de to døtrene også. Vi hører om fortiden, med oppvekst. Hvor lykkelig moren kunne være og de elsket henne i de lyse stundene, og når det er tungt er det svart, som i svarte natta.. 

Psykisk helse og de som sliter med det, om man er hjemme eller pasient er det slitsomt. Moren er stadig ut og inn av hjelpeapparatet, men ingen som følger henne opp, det er det døtrene som må gjøre.  

 Hun spør seg selv et sted i boka, er mor en belastning for oss? 

Det er både hun og søsteren K, enig i. Ja, det er hun absolutt, hun har ikke samme oppfatning av tid, rom og å ha det bra, hva er det. Moren skal ikke på jobb, og går i sin egen verden. Fortelleren, har jobb, mann og barn og ta seg av, prøver å være alle steder på en gang. Skal vi som familien splittes helt av mor, hun må ha hjelp og følges opp. Moren kan mase som et lite barn etter mer Sobril, når angsten tar henne, hun blir hjelpeløs. 

 Det ender med at mor tar sitt eget liv. På permisjon hjemme hos seg selv, går det galt. Døtrene har advart at hun må følges opp for hun var suicidal, men det skjer ikke. Døtrene var heller ikke informert om at moren hadde fått permisjon. Når de begynner å bla i mappa hennes, er det sjokkerende mye som står der, ting og episoder de aldri har hørt om. Og mye av det de viste om, det var ikke ført inn i mappa. 

Hmmm. Synes jeg har hørt dette mange ganger hos folk jeg kjenner.

 De var jo glade i mor, men når hun nå er borte, er det bare sorgen etter henne igjen. 

En sterk, fin bok om psykisk helse.  

Storytel 4. t 5. min. lest av Charlotte Frogner, veldig bra lest, fin stemme!

Hellen Gøril Emilie "Portnerboligen"

 

Før var det stor skam å være psykiatrisk pasient, noen ble prøvekaniner i psykiatrien. 

Denne boka er en fortelling som bygger på en sann historie og vi er i Trondheim i etterkrigstiden. Vi møter familien som bor i Portnerboligen til byens sykehus, der faren Johan jobber som portner.  Han og kona Margit har barna Svanhild på10 år og hennes storebror Einar som er nesten ti år eldre. De er lykkelige for at krigen og all uro om den er over, de føler seg trygge og har det bra.  

Einar hadde den siste tiden begynt å oppføre seg merkelig, kan det kommer av at han slo hodet som liten. Hva har skjedd? Han blir bare mer og mer merkelig, snakker med seg selv og gjør mye rart. Han blir oppfarende, vasker seg i ett sett og skifter klær flere ganger om dagen. Han hører lyder, står opp om natta og går rundt og mumler. Einar blir innkalt til sesjon og det går greit, han drar av gårde til militæret, men det varer ikke lenge før han blir dimittert og sendt hjem.

Svanhild overhører folk som snakker om Einar, den gale gutten. Han som gjør så mye rart og sier så mye tull. Jo, hun kunne være enig at han hadde en fri fantasi, men han var ikke gal, synes hun. Det viskes og tiskes og Astrid får ikke være hjemme hos Svanhild på grunn av broren. 

Moren og faren synes han blir mer og mer irritabel og lyden han hører blir de frustrere av, men prøver å ta det med ro. Einar derimot legger seg frivillig inn på Østmarka psykiatriske sykehus - asylet. Der opplever han forferdelige ting, blir lagt i belter, får insulinsjokk og elektrosjokk, høyere og høyere doser. Stig, pleiere som står han nærmest reagerer og synes han blir verre og verre etter alt han gjennomgår og leser en dag protokollen på Einar. Der står det bare negativt om Einar, han vet selv alt det positive han har sagt om han på møtene, men ingenting av det er nevnt. 

Svanhild drar på en ukes speiderleir og savner storebroren sin Einar, når det blir mørkt og skummelt i teltet sammen med venninnen Astrid. Hun trøster seg med at hun snart er 11år og må lære seg til å bli mer selvstendig. Einar kommer hjem den dagen Svanhild kommer tilbake fra speider-leieren, alle gleder seg, men så skjer noe tragisk ... det må du lese......

Einar ble sett på som en som kunne reddes av overlegen på sykehuset, bare han ble lobotomert. Det var en som nylig hadde fått Nobelprisen i dette, og overlegen selv hadde sett en bli Lobotomert på Gaustad sykehus, så der fantes en redningen for Einar, mente overlegen og Einar ville. 

En ufattelig sterk historie om schizofreni, det er vanskelig å skjønne hva og hvorfor noen blir det. Heldigvis er det ikke skambelagt på samme måte nå, men det er ikke lett.            Har selv  en svoger som lider av dette og han har virkelig også opplevd utrolig mye medisinering og dritt. En periode kunne han nesten ikke snakke, nå er han heldigvis godt ivaretatt på en intuisjon.

En fin fortelling om et vanskelig tema! 

Takk for fantastisk flott opplesning av Bodil Vidnes- Kopperud

Utgitt 2019, som lydbok i storytel 2021, spilletid 7.33min.

"Professor Hieronimus" av Amalie Skram

En klassiker om psykiatri forholdene på den tiden!

Else Kant bor i København, Danmark. Hun er malerinne og synes ikke hun får til noe mer. Maleriene blir ikke slik hun vil ha dem, alt går galt og hun drømmer om å reise vekk for en stund. På litt tid for seg selv og malingen. Hun synes det er vanskelig og slitsom og både være den oppofrende hustru for Knut og en god mor til lille Tage som hun elsker over alt på jord. 

Hun sliter med å få sove om natten og hun har også store kvaler over at hun avskjediget tjeneste jenta Kirsten. Beskylte henne for tyveri og derfor får ikke hun noen ny jobb og har begynt å drikke isteden.

Knut, mannen hennes er en forståelsesfull mann og ser at hun ikke får sove og hvor sliten hun er. Han vil hjelpe og har snakket med huslegen Dr. Tvede som anbefaler henne og få hjelp av den kjente legen Hieronimus. "Vil du det sier han til Else, ja bare jeg får sove sier hun". 

Else blir innlagt på psykiatrisk sykehus, der hun blir plassert blant gale mennesker på en lukket avdeling. Hun får et eget værelse etterhvert, men alle er jo gale der og det er roping og skriking i gangene. En samling med pasienter med store problemer som selvmordsforsøk, delirium, osv.

Pleiersken sier at hun må vinne professoren så får hun det bra, det klarer ikke Else og det blir et rent helvete. Knut fikk ikke besøke henne, for hun var sinnsyk og forvirret, sa legen. Hun må lære disiplin og lære seg til å være innesperret. Ingen tør å si imot!

En voldsom roman om maktmisbruk og løgner av de som skulle hjelpe henne. Enhver kan bli gal av å være et slikt sted. 

I bok to om temaet skriver hun boka "På St Jørgen" (så får jeg vente til biblioteket åpner på den)

Fakta:

Disse romanene skrev Amalie Skram etter å ha opplevd dette selv. Modellen for Hieronimus, var overlege Knud Pontoppidan ved Kommunehospitalet i København. Han var Amalie Skram sin lege. Pontoppidan måtte etter et stort press fra offentligheten forlate stillingen sin, etter at boka kom ut. 

Utgitt 1895

Lest av Brit Bergan

Spilletid 5t, 14min

Storytel

"Bli hos meg" av Marianne Storberg

En rystende familie historie, om  hvordan psykiske problemer kunne splitter en familie.

Forfatteren forteller at faren kom i 2015 med noen gamle bilder.  Blant annet av et bilde av min oldemor, fars mormor. Bildet er av Boel tatt i Chicago i 1908, hun er ca. 20 år, en ung dame med fin kjole og oppsatt hår. 

Jeg ble så fascinert av bilde, men hvem er Boel og hvorfor er hun i Chicago? spør hun faren sin. Han svarer at det vet han ikke, mormor sa så lite, det var først etter at mor var død jeg kom på alt jeg skulle spurt om.  Var noe skamfullt, så hold man det hemmelig, før i tiden. 

Marianne minnes sin farmor Ellinor hun var en god kvinne, men med triste øyne. 

Østlandet 1947:

Ellinor får et brev, hun var en gift kvinne med to voksne sønner. I brevet sto det: "Din mor Boel Larsen er død. født...." Brevet var fra Valen psykiatriske sykehus, Kvinnherad, sør for Bergen. Hun skjønner ingen ting, heller ikke mannen hennes, det er nok feil, det må være feil. Jeg var tre år gammel når jeg ble adoptert av tante Olava og Jens, sier Ellinor til mannen sin. Jeg må reise til Vestlandet for å finne ut av dette.....

Ellinor skjønner når hun kommer til Valen Psykiatriske sykehus at Boel, var moren hennes og at hun har levd på det psykiatriske sykehus så lenge, gjemt bort og glemt. Dette kom som et sjokk på Ellinor, og hun får en eske med hennes eiendeler. Hun drar videre til Osterøy, til tanten Fina , men hun var nylig død. Der får hun mange overraskelser, både av negative og positive art.

Moren til Boel døde når hun ble født og tre år etter døde faren. Søsteren Olava, var 15 år eldre enn Boel, hun var som en mor for de yngre søsknene sine. Olava giftet seg etterhvert med Jens skolemester, de fikk aldri barn. Boel var en villstyring og egenrådig ung pike. Boel vil vekk fra Fotlandsvåg på Osterøy, og tanten Olava, som hun ikke likte.  

Boel og søsteren Fina får hjelp av kusinen Bertina som bor i Amerika og kommer seg til Amerika, 1907. De har hver sin drøm, Boel vil bli fotograf og Fina vil åpne systue....men er det så enkelt?

Boel er en impulsiv, livsglad og en ustyrlig ung dame. Noen ganger går alt galt og hun roter det til for begge, Fina føler hun må passe på henne. De opplever og ser mye i Amerika, kommer hjem etter et år.

  

Boel gifter seg med, Jørgen. Han kom fra fattige kår i Ålesund, han jobber seg opp på fabrikken, er en flink og målbevisst mann som forelsker seg hodestups i Boel. Boel og Jørgen har alle muligheter, alt ser så lyst ut, men livet går ikke alltid den vegen man ønsker.... 

Boel har mange drømmer som hun ikke er så lett gjennomførbare i den vesle samfunnet på Vestlandet. Hun har ingen anstendighet og selvkontroll, hun tar seg til rette og blir et uromoment og samtaletema i bygda.

Boel blir mye alene og drømmene, livet og fortvilelsen tar overhånd....  

Jørgen hadde bare to utveger i 1912, -skammen han ikke kunne klarte å leve i ved å bli,

 - eller dra langt vekk.

Boka forteller en rystende familiehistorie, men den har så mange fine betraktninger av mennesker, natur, arkitektur og historiske bilder. Medisin, behandlingsmåtene og skammen over å være psykiatrisk syk, det var hardt og hjerteløst. Dette er en trist fortelling om hvordan livet ble, med familien som ble splittet på alle kanter. Men, fortalt på en fin måte, med mange flotte lyspunkt underveis og som på nytt skjer etter mange år. Ellinor finner tilbake til sine røtter, en nydelig avslutning.

Boka er komponert veldig godt, men årstall og tydelige overganger i fortellingen som går sømløst over i hverandre. Den var så spennende til tider at jeg klarte ikke stoppe. Anne Ryg leste fantastisk bra. 

En bok jeg anbefaler alle som er liker historiske familie fortellinger!  

Hvordan kunne man gjemme og glemme bort Boel? Hvorfor kunne ikke to voksne mennesker, være venner og snakke sammen. Den grusomme adskillelsen fra slekt og venner, det var for brutalt. Heldigvis har vi kommet lenger nå 100 år etter, håper jeg!

Romanen er ekstra fin fordi man vet at den bygger på en sann historie

Slutten på boka var så rørende og etterordet også. Hvor hun skriver om farens liv som ebber ut, i barndomshjemmet på Nesøya. Hennes naturbeskrivelser derfra, det ble sterk for meg som har vokst opp på samme sted og minnes, det ble så intenst og nært ..... (NB: jeg kjente ikke familien hennes)

Jeg var så heldig å få et innblikk i denne boka da jeg var på Aschehougs høstmøte. Denne måtte jeg få med meg, bestemte jeg meg for. 

Jeg har likt de to andre bøkene Marianne Storberg har skrevet, veldig godt. Hun har doktorgrad i historie og det gjenspeiler seg i de flotte beskrivelsene av folk, hus, levesett osv. 

Lydbokforlaget, lytteeksemplar

Spilletid 12.36

Fantastisk flott lest av Anne Ryg

Boka utgitt på Aschehoug

Andre som har blogget om den Tine

Stridsberg Sara "Beckomberga, Ode til min familie"

En historie om den gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!

Jackie er jeg personen i boka. Hun har en far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon var siste utveg.

  

Jackie tar bussen oftere og oftere opp til Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men det gjør hun alltid.

Moren Lone, er lei og drar til Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere ganger.... 

Jackie er en ungdom og er på sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp hvor hun tilbrakte så mye tid?

Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for gode venner?

Hun var lyset, håpet for mange som kom dit og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der så mye?

Vi får også høre historien bak Beckomberga mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.

Vi hører om at det skal legges ned og den siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva skal du gjøre nå når du kommer ut? 

Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte skje skjedde.

Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett Palme der.

Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.

Denne boka er mer jordnær om livet med en far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for historien om mentalsykehusene er den samme.

Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus, i Norge også.  Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer.  Min schizofrene svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv.... 

Jeg måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis. 

Hun skriver i begge bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette,  hun bygger jo på egne erfaringer..... 

  

                                                                                                                                    

Utgitt i  sverige 2014,
Utgitt på Ascheoug og  
lydbok fra storytel utgitt 2015

Dahl, Niels Fredrik "Mor om natten"

Hva gjør oss til den vi er og hvordan har barndommen preget oss?

Niels Fredrik Dahl, har skrevet en vakker poetisk bok om en mor-sønn relasjon. Egentlig er dette en dobbelt biografi,  dvs. både av moren og seg selv. Uten at den på noen måte er for utleverende. Han utleverer seg på et vis uten at det blir for personlig og tydelig, det er bare glimtvise bilder han skisserer for oss. Det er kanskje derfor man kan kalle dette en roman.

Nå etter å ha lyttet til denne lydboka skjønner jeg enda mer av en bok Niels Fredrik skrev for noen år siden,  boka: På vei til en venn, den handler om en ensom gutt. Ikke vet jeg om Niels Fredrik var ensom, men jeg ser at boka bygger på noen av de psykiske problemstillingene som er de samme som i denne boka, skremmende opplevelser i hjemmet. Den boka fikk han i 2002 Brageprisen for, en fantastisk vakker og sår bok.

Denne boka:

Starter ved at moren vil gi han en dagbok, som hun kaller nattboka. Ikke vis den til far, han må ikke se den, sier hun. Det skulle vise seg at det tok mange år før han åpnet dagboka han fikk fra moren, først etter at hun var død. 

Han hadde samlet på stoff om faren og hadde en hel kasse med bilder og brev som han tenkte at han en dag skulle bli en bok om han. Faren var født i Kristiania og bodde sammen med familie i Alexandria i Egypt i flere år og opplevde mye der.

Den gang han fikk dagboken mente moren det var riktig at han skulle ha den, for du vet døtre og mødre, de skjønner ikke hverandre, sier hun. Selv om han som barn hadde sett den i nattbordskuffen til moren, ville han ikke lese i den. Egentlig ville han ikke ta imot den heller, men gjorde det for ellers ville hun brenne den, sa hun.
Boken er fra du er tre år og jeg fikk en nevrose og gikk fem år i psykoanalyse, sa hun den gang han fikk den. Da var jeg så deprimert at jeg ønsket bare å dø, men jeg kunne jo ikke dø fra dere tre barna. 
Moren led også av en voldsom migrene, som ofte kom en gang i mnd, da lå hun i et mørkt rom og kastet opp. Faren var tydelig forbannet over at han måtte styre hjemmet og vaske etter henne. Niels Fredrik derimot var en som listet seg på tå for ikke å forstyrre, livredd for å være til bry.

Morens oppvekst i Molde under krigen og familiens autoritære og strenge oppdragelse har satt sterke spor og har preget henne hele livet. Hun ville ha det perfekte hjem, med glade barn og trygg familie, men med hennes ballast var ikke det alltid like greit. Niels Fredrik har flere sterke minner, fra barndommen. Et av dem er at han leker på gulvet med bokstavklosser, han kan ikke lese, men moren skynder seg å skrive med klossene:" Koser oss", slik at faren kan se at hun har aktivisert seg sammen med han på gulvet, når han kommer hjem fra arbeid.

Niels Fredrik og moren har ikke noe godt forhold i oppveksten skjønner vi, og det er nok forståelse for dette at hun ønsker å gi han boka, så han kan skjønne. Kanskje de kan nærme seg, men når kjærligheten ikke var der som liten mellom dem, er det for seint. Faren har han også et spesielt forhold til og turen de to tok til Venezia avslører også en utro mann og far.

Vi hører om Niels Fredrik sitt forhold til kjærester. Han drikker og drikker, særlig alene og om natten når ingen ser han, eller skjuler det, hvor mye han drikker når han lager mat osv. Man skjønner at en som drikker så mye må være en vanskelig partner og forhold går i stykker. Han har to barn, før han og Linn blir par.

Det er rørende vakre stemninger og hendelser i slutten av boka, da han begynner å skjønne at moren skal dø og etterpå. Han sier: "Jeg ønsket meg bort i fra deg før, nå er jeg her sammen med deg".

Ingenting er slik det var, han skjønner morens opplevelser fra krigen og bombingen av Molde som 15 åring og hennes foreldre som tvang henne til å spise opp mat hun ikke likte. Det har preget henne som voksen, det hjalp ikke å finne en mann som kunne fylle hullene i henne. Hun åpnet seg ikke og kommuniserte ikke om fortiden, bare i korte glimt. «Jeg savner henne voldsomt, viste ikke at jeg ville savne henne så mye", skriver han.

Vi skjønner at periodevis gjør Niels Fredrik ingenting, ikke skriver og ikke tjener penger, men "dater" andre kvinner, som sin far. 
Ja, "hvorfor drikker Jeppe"? Ser man denne boka og "På veg til en venn" som biografisk skjønner man det, det danner en helhet, for meg. 

Jeg er imponert over kona Linn Ullmann som har holdt ut med han i alle år, hvordan har hun hatt det oppi all drikkingen hans? 
Er det noe biografisk hun skriv om i boka si "De dyrebare", fra 2011, deler kanskje?
Dette kunne han jo ha skrevet mer om, men kanskje det blir i neste roman, nå når alle vet det. Han har lagt ut en streng som dirrer, mer, hva mer, mer..

Han skriver poetisk vakkert og Øystein Røger leser helt fantastisk!

En bok jeg virkelig kan anbefale!

Utgitt av Lydbokforlaget 2017
Spilletid 4. timer og 2 min.
Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka:Beathe, Tine, Artemisia, Rose -Marie og sikkert flere..

Christiansen Rune "Fanny og mysteriet i den sørgende skogen"

Når man er ung, mister noen og stiller seg de vanskelige spørsmål om hva er livet?

Fanny er bare 17år da foreldrene dør i en bilulykke. Hun har ingen søsken, heller ikke noen slekt, hun er en ensom jente. Hun får lov til å blir boende i barndomshjemmet og prøver å fremstå som en flink pike som hugger ved, reparere takrennen og ordne i hagen. Hun prøver å leve livet som om foreldrene bare er bortreist, for hun vil ikke minnes eller snakke om dem.  Det virker som hun ikke tar sorgen og minnene om foreldrene på alvor. 

Faren døde med en gang i bilulykken, i krasjet med høyspentmasten. Moren lå en uke på sykehus før hun dør. Hun synes det var sykelig at Fanny skulle sitte og vente på at hun skulle dø. Høsten kommer og hun minnes ikke foreldrene, vil ikke huske dem, kun i drømmene kommer de.  (Her hadde hun trengt terapi, var det ingen som så det skolen? hadde hun ingen oppfølging, lurer jeg på). 

Fanny var tidlig moden og hadde som 15 åring syklet alene en hel sommer rundt på Jylland. som 16 åring fartet hun alene vest i England. Hun var systematisk og målbevisst. Fanny følte seg sterk, moden og voksen.

Margit var den eneste venninnen hun hadde på hjemstedet, hun og familien flyttet og Fanny ble enda mer ensom.

Presten Tobias Alm tar seg litt av henne og han setter henne til småjobber i kirken. Alm ser jeg på som en slags formynder for henne. 

(Jeg er litt kritisk til at ei jente på 17 år får lov av barnevernet til å bo alene så avsides og være så alene etter sorgen over å miste sine foresatte, det skurrer litt for meg selv om det fortelles at hun fikk lov). 

Fanny liker jobben i kirken, men vet lite om Alm, men likte han. Hvem er han, mannen med det arret på kinnet?

Alm forteller at han var beveget over filmer han har sett. Han vil at Fanny skal lese noen bøker han gir henne og sier hun må lese bøkene. Vi skjønner at Alm sliter med sine problemer, men han ser Fanny, skryter av henne og er en venn. De får et fint forhold, men en dag er han ikke der mer.

Fanny bor langt ute på landet, først 2 km sykkelveg til buss, så buss en mil også tog en halvtime før hun kommer frem til byen. Denne transporten opptar mye av hverdagen hennes og er utmattende.Tross dette elsket hun disse reisene, i byen var hun bare en av dem. 

På skolen var hun avstandsforelsket i Janos, hun henføres av hans refleksjoner og grubler over det han sier i timen. Hun vil gjerne bli kjent med han, men får det ikke til. Karen som dukker opp, hun er nyinnflyttet og vil bli kjent med Fanny, noe som både blir spennende og dramatisk på mange vis.

Tidlig i boka hører vi om hjorten, man vet ikke helt om det er reelt eller drøm.

En hjort har kommet seg inn og opp i annen etg. Hvordan få den ned eller ut? Fanny dreper det skade dyret. Hva skulle hjorten inne i hennes hus......? forfall og død! Hjorten er et gjennomgangstema

Historien blir mer og mer surrealistisk, for forfatteren går over fra å fortelle faktiske opplevelser til eventyr og drømmer. Hva som er drøm og hva som er virkelighet er noen ganger vanskelig å vite, for det går så inn i hverandre, fra det ene til det andre uten at det beskrives. Det er kun et eventyr som skiller seg ut "om jenta som var så ærlig at moren ikke ville ha henne og jager henne". Ved andre gangs lytting skjønner jeg at dette eventyret har en link til slutten.

Hun drømmer og bruker mye energi på å tenke tilbake på hva barndommen hadde gitt henne og foreldrene som har forlatt henne. Hun er sint og gripes oftere og oftere av panikk eller var det angst? 
Selv-skadingen starter hun med og drømmer merkelige drømmer som ikke angikk henne, mener hun. Men hun innhentes av dem. Her går boka over til å bli nesten en grøsser. 

Slutten av boka er helt spesiell med Fanny som er alt i hverandre, drøm, eventyr, hun er i sitt eget univers. Hun vil finne Alm i skogen, jeg hun går inn i en traumatisk tid.
Karen og Fanny forlater sykehuset, så da går nok ok.

En veldig bra bok! 

Den er så kort og på lydbok kun tre timer. Jeg hørte den to ganger på rappen, for den var så poetisk vakker, den griper deg langt inn i sjelen! Det er så mange tanker om medmenneskelighet og om å bli sett og mye, mye mer!

Nominert til Brageprisen 2017

Jeg har aldri lest noe av Rune Christiansen før, han har skrevet mange bøker ser jeg. Så han skal jeg huske å finne bøker av! 

Produsert av: LBF      LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 01.11.2017
Spilletid: 03:10:52
ISBN Lydfil: 9788242166371
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Lyttereksemplar fra forlage


Andrine  Sæther leser, veldig bra!

Andre som har blogget om boka: Rose- Marie, Tine, Beathesbokhjerte

Renberg Tore "Du er så lys"

Renberg skuffer ikke på lydbok!

Boka er i utgitt på nynorsk, men det merker man ikke så mye til når som jeg valgte lydbok, der Renberg selv leser på Stavanger dialekt. Herlig å høre han lese, det er en fryd. Han har en spesiell slang og ord som egner seg best på lydbok, og ikke forglemme hans engelske uttrykk, det blir så troverdig.

Boka handler om kjernefamilien med far, Jørgen som forteller. Han er gift med Vibeke og de har to sønner. Han forteller historien om hva som skjedde våren og sommeren 2014, da de fikk nye naboer i Hogne-huset.
Jørgen beskrives som fin fyr, han jobber som miljøarbeider, i bolig for ungdom som sliter.  Det virker som han gjør en flott jobb. Historien om Finn blir man beveget over å høre. Jørgen har et stort hjerte for de unge som ikke har det så bra, og ser når folk sliter. Ellers lever Jørgen sitt stille liv med fotball som fritidsinteresse og da spesielt et engelsk lag ved navn West-Ham.

Det flytter inn en familie i nabohuset og mannen Steinar, en sosial, livlig og hyggelig person kommer og hilser på dem. De blir raskt venner og når Jørgen sin venn blir syk, blir Steinar med til London for å se fotballkamp.
Det ble litt annerledes enn Jørgen hadde forventet da Steinar ikke møter opp på kampen?
Hvorfor tok han med Steinar som han knapt kjente til London? Han er ikke interessert i fotball, kan ingenting om det heller.
Han er lege men oppfører seg litt unormalt.  Den historien han forteller om hvorfor han ikke kom til kampen, er lite troverdig og vi skjønner at har en annen agenda enn Jørgen for å være på tur til London, eller hva er det?

Etterhvert begynner Jørgen og Vibeke og lure på hvem disse naboene er og hva driver de med?
De blir skikkelig stressa og sønnen deres Eyolf som har blitt med dem på hyttetur?
Dette utvikler seg og blir en god beskrivelse av hvordan man lar fantasien få utvikle seg, blir mareritt aktige og gjør ting man ikke kan stå inne for i ettertid.  Spennende som en triller....
Jeg tenker mitt om hva som er i vente, men tok grundig feil.........

Renberg har komponert denne boka veldig spesielt. Han starter opp og vi blir dradd inn i storryen. Han forteller alltid i sine bøker veldig nøye om folkene som er med i historiene, men når han begynner å beskrive hele slekta blir dette et dødpunkt i romanen, litt kjedelig. Jeg vil så gjerne vite mer om Steinar og sitter på pinebenken litt lenge, synes jeg en liten stund før det braker løs .....

Boka sin andre del, er veldig oppklarende og er til å gråte over. Den er i dagbokstil og Steinar sin historie  blir fortalt.  3 del er nå og man ser tilbake og fremover.

Handlingen sier så mye om hvor lite som skal til av litt godhet og det å bli sett. Uten å røpe hva som skjedde blir dette en annen slutt en det man trodde. Hvor mye løgn og spinn kan man klare, skriver Steinar?

Reflekter og flott roman!

En veldig bra bok!

Nominert til Bokbloggerprisen 2016

Produsert av: LBF   LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 23.09.2016
Spilletid: 06:33:22
Målform: Nynorsk
Lånt på biblioteket

Noen linker til andre som har lest boka:
BokBloggBerit, Rose -Marie, Tine, MedBokogpalett, Artemisias

Harstad Johan "Hässelby"

Hva er virkelighet og hva er drømmen, marerittene og hvor er livet?

Albert Åberg er hovedpersonen i boka.  Han vokser opp uten mor, for hun Emma stikker av eller rettere sagt hun fraskriver seg foreldreretten rett etter fødselen. Faren til Albert, Bertil prøver så godt han kan og være en god far for Albert. De bor i en drabantby utenfor Stockholm, i Hässelby. Der har Albert gode venner i Victor og Milla, men far er alltid i veien.
Det er en beskrivelse av å vokse opp i skyggen av en storby hvor alt skjer rundt kjøpesenteret der han jobber, Kista Galleria. Jobben er på Clas Ohlson og det fortelles ganske så surrealistisk om hvordan den er og hvordan han ser på jobben. Albert har blitt 42 år og ser tilbake på livet, hva skjedde egentlig?

Da de ble gamle nok dro han og Victor på interrail, 20 år gamle for de ville se verden. De suste rundt fra sted til sted, så mest jernbanestasjoner. Victor dro hjem, men det ville ikke Albert. Han treffer Aldman, en forretningsmann og millionær en kveld, de havner i Hong Kong. Sammen med Aldman skal Albert være tolk for han skal kjøpe opp Star- Wars leker, slik at de kan bli et samle produkt han kan tjene mange penger på om noen år når Star Wars blir nostalgi, og det blir det naturlig vis. Aldman forsvinner for han i Hong Kong. Det ble litt vel mye sprøyt og alt går galt!

Han kommer seg tilbake til Europa og til Paris i 1985, men rekker ikke flyet pga. av en matforgiftning. Han treffer Leni som blir hans kjæreste med i et år før han drar hjem til far. Utrolig mye rart som skjer der......
Herlig den historien om da han stilte ut  bildene sine i et galleri i Paris.... sier ikke mer
Men, hvem var Leni? Han reiser hjem til Pappa i nov -86.... Hvem Leni var får vi vite i slutten av boka

Han flytter hjem til Pappa i leiligheten, lever normalt med jobben, ping-pong og filmer.  Hva skjedde egentlig med Milla som pappa fant. Underlige ting skjer og endrer livet hans. Mange demoner dukker stadig vekk opp, hva er dette?
Faren dør, han begår egentlig selvmord på Sveavegen. Albert er lykkelig for nå kan han leve livet. Men, all trygghet er bort etter å ha bodd med faren og jobbet på Clas Ohlson i alle år Han treffer Gina og lydene kommer tilbake,  han bryter helt sammen og her er det mye psykiatri og merkelige påfunn som beskrives. Nesten som en narko helvete, syns jeg. Angsten tar han helt og han fantaserer og ser ting (schizofren tenker jeg). Vennen legger han inn på Psykiatrisk sykehus.

Han klarer naturlig vis og rømme der fra og kommer til Munchen og treffer Leni igjen. Hun har en sønn som han innbiller seg at han er faren til, men akk nei. Leni skjønner at hun ikke kan hjelpe han. For schizofren i tanker, handling og opplevelse av virkeligheten. De drar til Normandie og en voldsom slutt....

Boka er full av viktige ting som omhandler oss som medmennesker, om familierelasjoner, savn etter lykke og status. Savnet etter moren som en morsskikkelse. Tausheten med faren som bare er i veien, men som savnes og han faller helt sammen når han er alene i verden. Innbilningene, påfunnene, staheten og sårbarheten. Alle tankene om livet hans som rant bort og som ikke har blitt til noe. Mange viktige og fine tanker. Litt mye surrealisme og tilfeldige møter som er litt urealistisk, men jeg likte boka bedre og bedre mot slutten, den bygger seg opp. Jeg skjønner først problematikken litt uti boka, noe som er ganske realistisk. (har en svoger som bodde hos oss i noen år og kjenner igjen det schizofrene i tankegang og handling fra hans oppførsel). En heftig fortelling.

Disse to bøkene er like på en måte i det psykiske, men totalt anderledes på en annen måte. Buzz Aldrin boka er en sterkere bok i komposisjon og handling og jeg syns den var bedre. Disse to bøkene har mange felles trekk, eks: handlet om kontakten mellom far og sønn, hvor sterk den er. Hvordan man driver seg selv utenfor stup, ved å ta sjanser og ikke se konsekvensene av de. Være veldig egosentrisk og søkende på alt fremmed. Astronomi og astronauter er naturlig vis også med i denne boka.

Absolutt en bok som jeg er glad jeg fikk med meg, men ikke så topp som Buzz Aldrin.

Lydboka kom ut i 2007, lest av Trond Peter Stamsø Munch. Han leste bra, men noen ganger gikk det så fort at man klarte nesten ikke følge med. Morsomt at han sang korte utdrag av innimellom av musikken som ble omtalt. Lydboka varte i 9t 20min.
utgitt på Lydbokforlaget.
Lånt på Biblioteket


Johan Harstad f 1975 i Stavanger. Utga "Buzz Aldrin" som jeg nylig leste og likte kjempe bra. Den har solgt til mange land. Han har utgitt noen novellesamlinger og debuterte som dramatiker på Trønderlag teater 2007 med stykket "Washingtin"

Harstad Johan "Buzz Aldrin, hvor ble det av han i alt mylderet"

En morsom bok som sier mye om livet, psykisk problemer, hva og hvorfor man kan rammes av det og mye, mye mer!

Denne har jeg sett filmatisert på TV, men det var en fin og helt ny opplevelse og lytte til lydboka.
Filmen i 4 deler gikk 2011eller 2012? på NRK. Jeg fikk med meg de tre første delene, så jeg har gått og undret meg på hvordan det gikk med Mathias. Boka kom ut i 2005, men nå har lydboka kommet.

Men nå var over til lydboka som kom ut i vår:
Mattias er et enebarn og ville ikke “bli sett”, som andre barn og unge. Han ønsker å leve stille liv og ikke stikke seg frem på noen måte. Han tar sangtimer og er flink på skolen,  han vil bli gartner som voksen, men det sier han ikke til noen. Alle tror at han skal studerer og bli noe stort, den gutten. Han er så opptatt av astrologi og månefart. Dette er den røde tråden i boka og henviser til tittelen. Buzz Aldrin var ikke den første på månen, men nr  to, det vil han også være.
Han har ikke mange venner, men Jørn er hans trofaste venn gjennom mange år......

Så var det på dette kostymeballet hvor Mattias kler seg ut som Buzz, månefartpiloten. Han er født samme dag som månelandingen og faren var opptatt av hva som skjedde den gangen. På festen drikker Mathias seg full og går opp på scene for å imponere Helle og synger. Ja, til de grader synger han og alle er helt sjokkert for det er så bra, Fantastisk!
Han og Helle blir sammen på videregående, og det varer i tolv og et halvt år....

Han blir med på tur sammen med Jørn til Færøyene, han skal passe lyden for bandet. Han finner seg selv midt på en veg i ødemarken på Færøyene. Hva har han gjort? Hvor er de andre? Havstein er en mann som plukker han opp og vil hjelpe han. Det ender med at Mattias blir med Havstein til Fabrikken i Gjógv. Der får han sove ut. Dette er et ettervernsenter for psykiske pasienter og det er bare fire andre der.......

Hva slags sted er dette?. Det skjer ingen ting av behandling bortsett fra at de får mat og må jobbe. En dag han er alene hjemme finner han i Havsteins skuff en guide, 20 år gammel bok over Kariben.
Fabrikken i Gjógv trues med nedleggelse, noe de er sterkt imot. De andre som bor der får vi bli kjent med og de driver med forskjellige ting. Mathias jobber i fabrikken sammen med Enen, som har en spesiell bakgrunn. Etterhvert får han seg gartnerjobb og planter trær på Færøyene.

En merkelig sak at Mathias bare blir der, men vi skjønner at Havstein har kontakt med foreldrene hans. Faren kommer på besøk, en dag uten å si ifra på forhånd. De har det fint sammen og reiser rund og ser seg om.  Mathias drar hjem til Stavanger og møter Jørn. Der blir han konfrontert med hva som skjedde og han drar tilbake til Færøyene.

Det skjer mye og en dag dukker Carl opp, hvem er han? Hans historie er ganske så fantastisk, denne amerikaneren som har vært stjerner fotograf rundt i hele verden og dekket krigs skildringer. Han har P.T.S. og etter at de har fanget Grindhval får han et utbrudd. (Post traumatisk stress)

Havstein må legge ned fabrikken og Eidis dukker opp og blir kjæresten hans. De drar til Kariben i en selvlaget båt. Mange år seinere kommer de hjem til Stavanger med sønnen og lever et normal liv som alle andre. Men for en reise!
Alle vil egentlig bli sett, men på hvilke måte er min konklusjon.

En kjempe bra bok, man kommer nesten i transe, når boka er på over 19 timer, men pytt!
Lest av Ingar Kristiansen. Han fikset jobben bra, men litt morsomt for man merket at han ble sliten og strevde med de rare Færøyske ordene og det var litt kult synes jeg. Det passet til bokas innhold og stemning. 

ÅÅÅÅ, jeg fikk lyst til å reise til Færøyene!

Produsert av: LBF          TAKK FOR LYTTER EKSEMPLAR fra Lydbokforlaget!
Først utgitt: 11.05.2016
Spilletid: 19:15:39
Antall CDer: 15
ISBN CD: 9788242172181
ISBN Lydfil: 9788242163578
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka Tine, Berit, bøker og bokhyller