Neegaard Miriam "Stormen og stillheten"

Minner om en bror som døde, og mange ubesvarte spørsmål om psykiatrien og tvangstiltak..

En virkelig godt oppbygd roman, komposisjonen drar deg inn i fortellingen og vi treffer Amalie som nylig har opplevd at broren Andreas har død. De to hadde et virkelig godt forhold og forsto hverandre ned til siste note for å bruke noe av tematikken i boka.

Amalie er veldig forvirret etter begravelsen og klarer ikke helt og skille drømmer og virkeligheten de to hadde sammen, det går i ett for henne. 

Boka tar deg med tilbake til tiden da hun og Andreas var barn, nydelige skildringer. Andreas var svært spesiell, han var svært musikalsk og spilte piano. Han hadde noen sære trekk som feks: med ekornet Philip som han ble så god venn med hos besteforeldrene i Bergen. 

Amalie rydder leiligheten nesten helt for å glemme alt, men det hjelper ikke. Middagen hun har hjemme hos foreldrene første gang etter begravelsen, må ha vært et mareritt...

Hun møter liten forståelse på jobben over å ha mistet sin bror og hun går nærmest i svime om dagen etter voldsomme mareritt drømmer om natten. Hun spiser lite og svimer av, helsetilstanden er ikke god, men hun gjør jobben sin.
Hennes venn Patrick er en som er henne og prøver å hjelpe. Hun må finne ut av hvorfor det gikk slik med Andreas og starter jakten på dokumenter og legerapporten som hun innhenter etterhvert. Her er der virkelig mye sterk kost og forferdelige opplevelser Andreas har vært igjennom. Han  fikk som 18åring en hasjutløst psykose og ved hjelp av medisinene han fikk gikk det bare nedover med han.

Tvangsmedisinering og bruk av belter for å ro han ned og bi virkninger. Alt dette ble Andreas utsatt for, noe røntgenbildene viser. Hva med alle bivirkningene?
Han hadde ikke fått diagnosen Schizofren, med han hadde symptomer som lignet.
Her er vi virkelig ved kjernen i boka!
Andreas var svært begavet og følte at kroppen ble mishandlet av medisineringen, noe han tydelig skriver i brevene til bestemoren. Vakkert, sterkt og rett frem fortalt!

Patrick hjelper Amalie til å finne ur av hva Andreas har gjennomgått, han er fantastisk støtte og hjelp for henne, flott personlighet. Han tar også ansvaret for katten Clara som hun føler at hun ikke har energi til å passe på, hun trenger all energien til å klare jobben og å komme seg videre.

Dette er en vidunderlig sannsynlig roman, hun må ha kjent til denne tematikken selv. Jeg kjenner tematikken og har et lignende tilfelle med min svoger som opplevde akkurat det samme. En rystende bok som forteller alt for godt hvordan systemet ikke fungerer med medisinering og tvangstiltak.

En sterk og flott bok!

Artimisa gav meg tipset om denne boka i høst, hun stiller spørsmålet om det er årets viktigste roman?
Ja, den er viktig å les og forstå. Der er så mye sant som sies og pekes på om mange ting i denne boka.
Takk Anita for tipset.

Boka har 294 sider
utkom på juritzen forlag i 2014