tirsdag 29. mars 2011

Jamie Ford "Hotellet på hjørnet av bitter og søt"

Denne boka handler om mye, men for å starte opp er det et umulig vennskap/kjærlighetshistorie mellom to svært unge mennesker (12år) og deres liv i  Seattle, USA. Dette  er hovedtemaet i boka, det umulige  at Henry som er kineser og Keiko er japaner  kan være venner.

Historien starter i 1942, og er en historisk beretning om interneringen av familier med japansk av-stamming etter Pearl Harbor og ringvirkningene i menneskenes liv som starter der. Det er litt spennende for med og høre alle ulikheter og likheter sammenlignet med de historiene jeg legger ut her på bloggen om livet til pappa og broren Arnold på Helgelandskysten fra den tiden.

Men dette blir veldig anderledes. Vi hører hvordan Keiko og Henry blir skilt fra hverandre under dramatiske omstendigheter. Og dette er spennende! Å få høre om menneskesynet hos ulike invandregrupper i Usa er like spennende. Dette løfter boka fra og være en kjærlighetsroman synes jeg.

Henry er født i Usa av kinesiske foreldre og hvordan han oppdras til å bli flink i engelsk, sendes på sp. skole og  må gå med button med "jeg er Kineser"på osv. Faren som er beinhard og nekter å snakke med han på kinesisk, bare engelsk. Selv snakker faren bare kinesisk.
Stakkars Henry som lurer på hvordan han kan få fortalt sine foreldre forskjellig:.......og på hvilket språk?
Tøft forhold i heimen med respekt osv. svært anderledes enn i norske familier.
Hvordan hatet faren har til Japanesere er gjennomsyret, noe jeg opplevde da jeg var i Kina selv for noen år siden. Der kalte de Japanerne enda for små svarte jævler.

At Henry blir venn med Keiko som er japans er uhørt, og faren nekter å snakke med han. Han blir godt mottatt av hennes foreldre og respekt for den han er.
Henry gjør utrolig mye for å møte Keiko, også etter at de er sendt til interneringsleier er fint beskrevet.
Sammholdet disse to menneskene hadde rundt musikken til Oscar Holden (1887- 1969) er fint skildret. Det samme om  Hotel Panama og alt som skjedde der, med oppbevaring av bagasje og funnene der som er reelle.

44 år etter i 1986 har Henry  blitt enkemann etter å ha vært gift medt Ethel og fått en sønn isammen. Historien rulles opp, og vi får høre hva som skjedde i livet til Henry.
Om de treffes igjen må du les selv!
En bøk man forventer kommer som film, jeg så alle scenene for meg iallefall!
Godt komponert  med spenningskurver og fortellerteknisk!
Spilletid :12 timer
Lest veldig bra av Anders Ribu.
God bok!

søndag 27. mars 2011

Onøya, September 1941


Dette er et bilde av Kristine Jarvoll fra 1929 (står bak på bildet) 
Hun het egentlig Aalstad til etternavn, men bodde på Jarvoll og var husmora der.
Hun var med i forrige innslaget og rensa /salta  fisk sammen med Ismael, Arnold og pappa.
Ismael Svendsen var fhv. kjøpmann på Jarvoll 
                                           Dette tror jeg er Jarvoll, men er ikke sikker. Staselig hus!

16 september er det en tysker og en nordmann fra Nesna her på Onøy etter poteter til Deutche Whermacht. De vil ha 150 sekker, men de får ingenting.
17 september skal alle radioapparat innleveres til lensmannen i Lurøy for Lurøy kommune. Fristen er innen klokka 16.00.
18 september  siver det ut Londonmeldinger  trass i innleveringspålegget. To tyske  ubåter er gått inn i britisk flåtehavn og overgitt seg. Heftige kamper raser i Lenningrad osv....

Noen dagboknotater du kan lese selv. klikk på bildet

De tar opp poteter. Det er en sosial prosess hvor flere småbrukere jobber sammen hos hverandre og får opp potetene i fellesskap.  De er i Ørnvika , på Røsøy, heime, i Fagervika osv...De har det korselig og morsomt skriver Arnold.
Som husmannsplass hadde de også noe pliktarbeide, 10 dager tror jeg. Kommer tilbake til dette seinere.

Bestefar Træna er på besøk og hjelper til, han er så flink til å fortelle fortellinger.

Arnold har tjent kr 63,19 denne mnd og da har vi et litt annet prisnivå:
Fikk vite fra en blogger at 13 kr er lik 270 kr i dag, men man fikk jo mye mere for pengene den gangen.
Eksempler: Norsk ukeblad kostet kr 0,40, ei notisbok kr 0,25, barbersåpe 1,15 og mansjettknapper 0,75?
så det er nok ikke bare og overføre verdien.

62 fly observert over Onøya i september

torsdag 24. mars 2011

Silda er kommet, september 1941

Et bilde av en fiskebåt som jeg fant, vet ikke hvor den hører hjemme.

Silda er kommet til Onøya  og tre kjøpere ligg med båt i kaia.
1.sept får Arnold, Marsel og Kitty verking hos "Oddholm". Theodor og Osvald er med på samme laget.
De verker 22 tønner på den dagen og det blir 13kr og 13øre på hver .

De jobber hele dagen oger bare hjemme og spiser middag.  Moren kommer med kaffe og brødmat til dem innimellom.
Slik ser pengene ut som de fikk den gangen. 
Dagen etter drar de avgårde for å verke mere sild. Da er det Arnold, Marsel, Ismael og Kristine Jarvoll som er på lag. De verker 21 tønner og det blir også kr13,13.

Flotte en og to kronersedler (pengene fant vi  hos svigerfar sitt bo)
Lurer på hvor mye penger 13 kr er i dagens mynt?

Dette vet jeg ikke hvem er, men det er på en fiskebåt ser man.
3 september er det ikke sild. Arnold handler dresstoff til 28,35kr.
De følte nok at de hadde tjent bra. 
Pappa kjøper en "Hairclippar" Først ble Arnold klipt, så går de opp i Løvdalen og klipper Einar og Inge. Så kom faren hjem og ble klipt, der var det nok ingen som slapp forbi den dagen uten å få testet den fantastiske maskinen i hodet.

 Dagene går nå som vanlig med stell hos kaninene, knytter kornbånd på åkeren og hjelper til i fjøset. Moren er i tyttebærskogen og plukker stikkelsbæra i hagen på formiddagene.

Marsel driver å maler malerier i stua? lurer på til hvem?

Arnold hjelper også faren ute på Røsøya med sauene(han var gårdsbestyrer på gamleheimen). De er en tur der ute nesten hver dag for å høre på London og nyhetene derifra. Faren er også innom hjemme nesten hver dag. 

Arnold skriver at moren laget gomme, det husker jeg så godt at jeg alltid fikk når jeg var hos henne.
Det har jeg faktisk ikke spist etter at hun ble gammel og skrall. Hun døde i 1988. 

onsdag 23. mars 2011

Jernbaneverket, sjerp dere!

Sjekk den flotte dobbeltspiralen, tatt 3.mars
Dette er Jernbaneverkets hus på Hamar.

Et lite sidespark, jeg ble så forbanna på dem da jeg så dagsrevyen i dag.
1.år siden den store ulykka hvor 16 vogner slet seg og drepte 3 mennesker og skadet flere i Oslo.
Jernbaneverket har de etterlatte ikke fått i tale enda, skam dere!
Slik oppførsel vil vi ikke ha!

mandag 21. mars 2011

Ørstavik, Hanne "Tiden det tar"

En følsom bok som handler om barns oppvekst hos foreldre som burde ha flyttet fra hverandre for lengst.
Ørstavik har skrevet flere bøker om uforløste forhold til foreldre og handler om det psykiske plan. Den forrige jeg leste var ”Uke 43”. Hun har et klart grep på fortellingen, og vi blir kastet ut i en familiekonflikt som virker endeløs og håpløs.

Signe er 30 år og mor til ei lita jente, har mann også. Men hele hennes vonde barndoms opplevelse fra jul og det utrygge hjemmet vokser frem i henne når julen nærmer seg. Foreldrene og broren kommer på besøk og det blir konflikter. 

Jeg skjønner godt at å vokse opp med en religiøs far som alle synes er ok på jobb, men som hjemme er en tyrann og drikker i skjul må være vanskelig. Ok, moren har sine sider, men det er mere tilgivelig at hun har blitt slik. Den jeg virkelig synes synd på i denne fortellingen er broren som har kommet hjem til Norge og må være sammen med foreldrene, alene.  Signe svikter han på en måte.

Signe tar et valg og velger å leve sitt liv med sin familie. Vi er ikke nødt til å gjenta foreldrenes handlingsmønster, men det krever å stå i mot. Foreldrene har jobber i hjelpeapparatet og det setter jo en fin snert på historien. De ser andres problem, men takler ikke egne problemer.

Andrine Sæther er oppleser av boka og det passer veldig bra, flott tolket. 
Tid: 6.34.09

søndag 20. mars 2011

Perlebryllup - 30år


Ja, tenk i dag er det 30år siden jeg giftet meg med min Steinar som jeg er gift med enda. Det er ikke verst!
Det begynner å bli uvanlig at folk holder sammen så lenge.
Men vi har holdt sammen i tykt og tynt, motgang og medgang slik livet er.

Det var noe spesielt med den lyse langhåra mannen på Klubb 7 i Oslo, en augustkveld i 1977. Vi var en gjeng med kunstnere som skulle på nachspiel på den Iranske ambassaden? (husker ikke hvorfor) Jeg dro med meg Steinar og slik endte det.

Vi har levd ut utrolig mange drømmer i sammen. Kjøpte oss bondegård og levde der i nesten 20år med etter hvert 3 adoptivbarn, hunder, katter og sauer.....og bjørnen.
Det ble litt avsides og tungtvint, så hytta på Hamar ble bolig etter restaurering og tilbygg.
Her bor vi nå og trives ved det store innlandshavet!

 Dette er fra Rådhuset i Sandvika for 30 år siden.
Slik startet ekteskapet, noe vi gjorde av praktiske årsaker fordi vi hadde kjøpt et gårdsbruk.
Vi var jo unge pene og pågangsrike personer og det synes. Jeg hadde sydd  klærne vi hadde på bildet og vi levde svært så enkelt. Vi var  med på den grønne bølgen i slutten av 70-tallet.

Arbeidets frukter smaker godt!

lørdag 19. mars 2011

Arnold, på ferie tur -1941

Dette bildet har pappa tegnet, det er nok en tegne fortsettelse  fra forrige innlegg. Dette er bare tegneøvelser ikke noe han har opplevd. Arnold skriver at Marsel er ute i kanoen flere ganger i uka, se: Å bygge en kajakk ,1938

Det er slåttonna heime som er på hell og mye bærplukking. Arnold jobber også med faren på gamleheimen.
Morfar fra Træna, Amanda og Unni kommer på besøk. De er med å plukker mye bær og har det trivelig i sammen.

22 august drar Arnold til Sandnessjøen, han går ombord i A/S Helgeland i nydressen sin (18 år)
Hva han gjør der er litt tynt beskrevet,(synd) men han går rundt å ser på alt mulig.
Er på frisørsalong og klipper håret. Ser på hatt, men kjøper ikke.
Han treffer kjente, går på kafe og  ser seg om, kjøper litt småting og kl 6 kjem "Hårek" -da går han ombord med kofferten. Med Åge Alsgård og drar hjem.

I slutten av mnd er han med "Træna" ut på fiske sammen  med Kato, Einar, Ragnvald og flere, men det er lite fisk. Det er noen dager og det er kjedelig når det ikke er fisk synes han.
Sett 95 fly over Onøya og  35 er hørt 

torsdag 17. mars 2011

Lyset og frokosten!

 Hva er nå dette?
Jo, det er solen som står opp sammen med meg om morgenen før fuglen fis!
Her skinner sola så nydelig på Vikingeskipet på Hamar, tatt fra kjøkken vinduet.
Litt magisk..........men det endres fort.
 1 minutt etter, zooma litt ut!
 1 minutt til og motlyset er en realitet.
Men så skal vi flytte klokka igjen, nå når det enderlig har blitt lyse morgener.
Men, så får vi lange kvelder, det er kansje bedre?

tirsdag 15. mars 2011

Lykkelige dager i juli 1941

Dette er en tegning som pappa har laget. Veldig bra lys, men vi ser at det er uvær i bølgene
Bildet  stemmer derfor ikke med teksten ,men pytt!

Så er begge brødrene hjemme igjen og de hygger seg sammen. Nesten på  hver side  i dagboka til Arnold står det: Eg og Marsel.......... Et voldsomt fellesskap hadde nok disse to brødrene. Det er juli og dagene går med til at de grev torv/stikk torv. Tynner ut i kålrota, nepa og salaten.

En kveld er Marsel og Ivar Torleif ute å driver med noe, da skriver han i dagboka at han er ensom og forlatt.
Men, den 9 juli er de to på en haug og sitter og studerer midnattsola i sammen, veldig fint.

Så kommer det mye sei, de drar ut å fisker. Arnold ror og Marsel drar. De får 230 stk en kveld, som de så renser og salter. Slik fortsetter de hver kveld og natt i mange dager. Slitsomt men morsomt!
De ror og ror - dreg og sløyer.
De får tid til å sole seg å bade innimellom på dagen, det er så fint vær.

Det er det dans og moro med mange ungdommer, fine sommerkvelder med dans på kaia.

Den 21 juli kommer farbror Aksel og Alfhild fra Fauske på ferietur til Kleppan.
Arnold var med faren og jobbet med slåttonna, på Røsøy. De jobber, bader, hersjer og koser seg i varmen.
Trivelig med besøk av onkel og tante som er med på mye morostreker og slåttonn.
Marsel maler kanoen sin hvit. Herlige dager

Observert ialt 86 fly over Onøya i juli. 

søndag 13. mars 2011

Londonturen!

                                            Er vell blåst og det er disse instrumentene også.
Ganske flott å se på både nedenifra og ovenifra.
Dette er på Victoria&Albert museum. 
Der skulle vi gå å se den store tekstilsamlingen, men den var stengt.
Men det var muligheter for å leke litt med korsett og krinoline, da gjør man det!
                                                
På British Museum er mumiene et must å se, det måtte elevene se.  
Jeg har sett den utstillingen før og gikk raskt igjennom og til en spennende utstilling fra Oman.
Den viste klær og smykker er  fra Oman. 
Utrolig mye flott arbeid i tekstil og sølv.

Skal det være en lampe av sko til de skogale! 
Det var nok av sko i ulike varianter og våren var kommet til London noen steder
Mandeltre i Notting Hill, like ved der vi bodde
Vakker, det er ikke lenge til vi har det her håper jeg!
Påskelilljer i tusentals her i Hyde park.
Vi var som på en sky, som her på flyturen til London.

Besøkte følgende skoler: Saint Martins college of art and design og 
London college of fashion.
Man skulle vært ung og hatt alle skoletilbudene igjen .............Fantastisk!

Vi har hatt en flott tur og opplevd mye spennende!
Shoppet og koste oss! 

søndag 6. mars 2011

Pakket og klar!

Nå drar jeg med mine elever til LONDON i en uke.
Penger til reisen har de fått ved å sy barnekjoler som de solgte før jul og nå. 
Vil du se flere bilder, gå inn på klassens blogg http://2dta.blogspot.com

Dette ble et helt håpløst bilde, de sto på et kjøpesenter og jeg gikk tom for strøm.
Men som du ser har en av elevene her på seg et selvsydd produkt. 
De går i andre klasse på design og tekstil.

Sitter nå å drøjer tiden.  Når man drar på lavpristur er reisetidene helt håpløse.
Klokka tre i natt må jeg dra herifra!

Men det blir en kjempetur, det er alltid hyggelig å dra med elever. I fjor endte vi med 5 dager ekstra, fordi vi kom i askeskyen. Det ble en lang flott tur med buss gjennom deler av Europa i full blomstring, særlig Frankrike var flott.
Kom til København etter 23 timer kl 3om natten. En hel dag i KBH før vi tok båten til Oslo, der var Willy og hentet oss. Fantastisk flott tur og masse opplevelser.

Jeg håper alt går normalt nå slik at jeg er hjemme igjen  lørdag morgen denne gangen!
Det håper mannen min også som må være hjemme.

fredag 4. mars 2011

Træna, i Træna kommune

 
Dette bildet er tatt fra Onøya kai, det er like ved Kleppan. Langt der ute i havgapet ser man Træna. Der vokste bestemor Ester opp, og familien fortsatte å bo der i mange år. Faren var fisker og skomaker.
Dette bildet tok jeg i sommer da vi var nordover. Dessverre kom vi oss ikke ut til Træna denne gangen, det må bli neste gang.
Bestemor elsket å fortelle meg som liten hvor hardt vinden tok der ute i havgapet på vinteren. De måtte nesten krype langsmed vegen for ikke å bli tatt av vinden.

Træna er Norges eldste fiskevær, hvor det er funnet oldtidsfunn fra 9000år tilbake.
De siste somrene har det vært arrangert festival der ute, de har blitt mektig populære og vi drar dit ant.sommeren 2012.
Den heter Trænafestivalen : www.trena.net, rett under polarsirkelen


Postkort fra 50 tallet,Hilsen tante Lussie og Edvard står det bak på - til Ester (bestemor).
Dette er et flyfoto av Træna og vi ser hvor flatt det er og med de enorme fjellene som rager opp bak.

Dette bildet tok jeg fra ferja utenfor Onøya, det var utrolig vakker vær den dagen.
Du kan vi se Husøy med trænastavene til venstre og Selvær til høyre.

Tilbake til Arnolds dagboknotater:
25.juni kom Marsel hjem med lokalbåten. Ester (bestemor) skulle da reise ut og besøke faren sin på Træna og Marsel ville gjerne være med ut dit. Slik ble det og Arnold måtte være helt alene hjemme i 3 dager. Han måtte passe hus, kaninene og hønene. Kuene hadde Løvdalen ansvaret for å melke.

Men da Marsel endelig kom hjem var han veldig glad og de pratet til kl 2 og 3 på nettene om alt mulig mange kvelder.
52 fly sett over Onøya i juni.
Et kart for å vise hvor det er, lengst ute i havgapet!

Faren til bestemor han Olaf Andreas Bernhard Edvarsen Hagen ble enkemann i 1931. Han giftet seg på nytt med Amanda Hansen i 1936 og fikk datteren Unni i 1937. Hun er 37 år yngere enn halvsøsteren Ester.
Bestemor hadde mye omsorg og omtanke for fam sin der ute på Træna.

Foreldrene til Olaf Hagen f 08.03 1877 på Træna var:
Far: Edvard Hagen, født 26.03 1838 på Næsna
Mor: Marta Hagen f 02. 01 1839 på Næsna.
Faren drev  med skomakerarbeide og fiskeri på Kroken, Husøy, Træna, 
( fra folketellingen i 1910 for Træna herred)  
Her kan du lese mere og ny oppdatert om fam. min Kleppan

Unni giftet seg med Albert Steiro og fikk tre barn. 
Hans Olav, f 1956, Marianne, f-59 og Heidi Steiro, f-69.
Marianne bor i Bodø, de andre?




onsdag 2. mars 2011

Juni og optimisme!

 Bildet må være fra gamleheimen på Røsøya og personalet der.
Bestefar Johan er bakerst til venstre.Han fikk ny dress som han bar i pinsen.  
De andre kjenner jeg ikke navnene til, men Ragnhildog Solfrid skal ha jobbet der.
Sommer er det iallefall!

Arnold jobber fra tidlig morgen til seint på kveld med å spa potetland og setter poteter. Bestefaren har kommet fra Træna og hjelper han med noe arbeid.

Den 9. juni har Arnold årmålsdag og blir 18 år. 
Det står ikke noe om feiring i dagboka, men den 7. juni var han på dans på Lurøygården til kl 1/2 5 om morgenen. Det er bare 10 varmegrader ute og all poteten er satt!

Han er ferdig hjemme med våronna og da er det å jobbe sammen med faren på Røsøy. Der  er det mye av det samme som må gjøres og de sår  grønnsaker. Hører på London hver dag!

Den 15juni har Marselius(pappa) bursdag og da får Arnold brev.
Arnold er på dans på Kaia.
"Somarsolverv"  og det er fult hus i Kleppan. Han og moren har 4overnattingsgjester  fra Træna og mye hygge og kos i heimen, men Arnold drar ut på natta og er sammen med ungdommen til kl 6 om morgenen. De har det veldig korselig.

 Han  har fått beskjed om at Marselius kommer hjem om noen dager og det gleder han seg til! 

tirsdag 1. mars 2011

Waller, Robert James "Broene i Madison County"

Dette er en av mine yndlingsfilmer. Den går på tv flere ganger i året, men den er like vakker hver gang.  Meryl Streep og Clint Eastwood i hovedrollene. Jeg blir rørt til tårer hver gang jeg ser den. Boka kom ut i 1992, men  jeg er usikker på når filmen kom.

Denne vakre boka handler om to mennesker som tiltrekkes av hverandre, en bondekone og en fotograf. De treffes når han spør etter veien til noen broer som han skal fotografere. De er sammen noen dager og dette møtet endrer livet deres totalt for resten av livet. Vakkert, reflektert og ærligt!

Boka er litt anderledes komponert  i forhold til filmen og det var spennede synes jeg. Det var også med flere scener fra Robert Kincaid sitt liv etter at han ble eldre, sjarmerende. Jeg hadde bildene fra filmen i hodet under hele lydbokopplesningen og jeg var i filmen. Janne Kokkin er drivende god til å lese og den varer bare 4timer og 21min. Det hevdes at det er en sann historie? men for meg er det ok at det er en faksjon.

Unn deg denne opplevelsen!