En nydelig utstilling i Karlstad, Lars Lerin

Sandgrund Lars Lerin Konsthall, Karlstad

Han har en kunsthall hvor han skifter utstilling hvert år. Dette er i den tidligere Restaurant Sandgrund fra 1960. Lars Lerin er født i 1954 og regnes som nordens største akvarell tegner. Dette var imponerende!

Det er kjempestore vegger hvor han har montert ulike temaer sammen. Her og bildet over er fra Istanbul.

Tøft, rått og usminket monter sammen bak glassruter. De store arkene som første bilde er i A1 str.

Det må sies at akvarell ikke er det samme på foto som i virkeligheten, det er mye vakrere!

 Tenk deg denne bokhylla!

 Alle bokene med ulik tekstur og skrift

 også stamler de ikke støv!

 Eller disse studiene av fisk, han hadde masse vis med ulike fugler, biller frosker, blomster, is strå osv

 En by, hvor du kan studere alle terrassene

 Synd jeg ikke vet hvor det er, men utrolig vakkert utført

En kjempevegg med bilder fra Nord-Norge og i en monter hadde han laget mange  akvareller som var sendt hjem (til sine foreldre med frimerker på). En fantastisk samling.

Han trykker, skriver og gjør alt mulig på en gang i bildene sine.

  Imponerende i perspektivet, han må jobbe ut fra foto tror jeg for å få til noe slikt

 Det var så imponerende mye og nydelig bilder der, men ingen priser.

 Et nærbilde av et av bildene over.

 Disse to bildene er fra kafé delen og er tydelig fra en annen periode

 Jeg var som i en rus da jeg gikk derfra, se den fine gamle telonkiosken som var utenfor.

og så alt med akvarell øyne, dette er fra bussen hjem. 

Hadde ikke med riktig kamera til å ta slike bilder og før man viste ordet av det så var det mørkt.

Her har jeg vært i noen dager på seminar med kolleger fra jobben min, Elverum vg skole

Karlstad var en vakker by som bør oppdages. 

Kom dere av gårde til Stengrund, det vil man ikke angre på. 

I annen etg pleier det å være ut stillinger av andre, men den var akkurat demontert.

En liten link til broren min Geir, som også er veldig flink til å male akvareller finner du HER

Domkirkeodden, 27 oktober

Bloggers sundays walk, translation can be found at the top right

En tur til Domkirkeodden på Hamar ble det for oss i dag. Det er ca 3 km hjemmefra.

 Det var en regntung dag, helt til kl to, da kom sola og vi fant frem skoene.

 Langsmed Espern på nedsiden av toglinja, der er det alltid mye spennende å ta bilder av.

 Koigen på Hamar er alles friplass og med minnesmerket og Hovinsholm er dette et yndet fotomotiv

 Lerke trærene sloss om å vise fram sin fargepryd

Regnet truer en stund

 Nyper og se to tvillinger i ulik drakt (ulike trær også)

 Ikke et menneske på tur

 Langsmed Mjøsa

 Nesten litt pointelistisk uttrykk

 og bak ligger Sverre Fehn sitt flotte bygg "Låven" som han er arkitekten bak oppbygningen av

Hedemarken er vakker en grå hverdag, hvorfor ser ingen det?

Glassbygget over Domkirkeruinene

 Dette vernebygget ble satt opp i 1997-98. Arkitektene Lund & Slaatto har tegnet det. bygd av Statsbygg 

Velkommen til noen av husene på Domkirkeodden

Her ligger gammelt og nytt om hverandre og alle kan ferdes fritt rundt om i anlegget, fantastisk!

Det ligger mange fine hus ellers også, ta en titt på dette, et drømmehus

Innlangen til Hamar Lærerhøyskole er vakker i høstfarger

Takk for at du fikk meg ut på tur!

Aarø Selma Lønning "Venstre hånd over høyre skulder"

En bok om mennesker som skjuler seg i ensomheten og om hvor lite en kjenner sine nærmeste!

Boka har to forteller stemmer Helen og Elvira. Helene står og sier farvel til sin elsker da han plutselig skjærer ut i gaten og blir påkjørt.

Helen 35 år, vokste opp som enebarn med en mor som alltid drømte om å reise vekk og en far hun ikke snakket med.. Hun drar av gårde (etter artium) og blir borte et helt år uten å kontakte foreldrene . Til  fiskerlandsbyen der hun levde et utsvevende  liv. Hun kommer hjem gravid, men tar abort. Oppholdet skriver hun en roman om, som blir veldig godt mottatt. Drømmen er å få til bok nr 2, men sliter med det og har bare strøjobber for å overleve.

Ti år etter er det handlingen er fra  og da har moren fått Alzheimer og husker ingen ting. Kjenner ikke igjen hverken Helen eller katten.
Simon blir mannen  Helen sitt liv og hans elskerinne. Han er gift og har to barn, hvorav det ene barnet døde  som 8åring av kreft.
Hans kone var den utrolig vakre kvinnen som fikk den ene siden av ansiktet vannsiret, da huset deres brant ned og hun berget datteren Elvira som er en de to hovedpersonene i boka.

16 år gamle Elvira tror hun er skyld i at faren løp ut i vegen da hun plystret etter han og at det var hennes skyld at morens ansikt er skamfert. Hun er ei omtenksom jente, men prøver å provosere sine foreldre som alle på den alderen, og isenesetter ting hun ikke kan fatte konsekvensene av.

En vakker historie om to familier og de blir på et underlig vis flettet inn i hverandre. Men gjennom gangstemaet er at ingen forteller noe til noen og tap. Man mister noe og får ingenting igjen. Elviras mor betror seg bare til en vaskehjelp.

Derfor er det litt merkelig at Helen flytter hjem til faren, rett før hun skal føde.
Hvem er egentlig denne mannen Simon? Er det noen som egentlig kjenner han.

En vakker bok som får en til å reflektere over hvem man snakker med om hva, hvor lite man kjenner sine nærmeste og ensomheten i fellesskapet. Tittelen henspiller på at gjør man det kan man ønske seg noe, men hjelper det?

Lest av Anna Bache-Wiig i 5t 38 min.
Utkom i 2008 på Cappelen Dam

Jonasson Jonas "Hundreåringen"

En fortelling som har mye historiske i seg, men tar litt for mye av!

Vi møter Allan Karsson som stikker avgårde fra sin 100års fødselsdag på gamlehjemmet. Dette vil han ikke være med på. Med tøfler på beia kommer han seg ut av gamlehjemmet og går til buss stasjonen. Der begynner egentlig to parallelle historier som er ganske så ulike. 

En historie om den litt naive, men smarte Allan(eller er det omvendt) som bare lar ting skje  hva han har opplevd i sine 100 år. Det er ikke lite, alt fra å sitte i  fengsel til å komme seg rundt i verden. Være på rett plass til rett tid og vært involvert i mange av 1900tallets store hendelser bare ved å tilfeldigvis slenge med leppa om at det vet han noe om.  Blitt venn med Amerikas president, vært innblandet i utviklingen av atombomben, vært spion, sittet i fengsel, gått  over store landområder og alt mulig rart. Sprengstoff er gjennomgangs temaet som han er ekspert på.

Den andre fortellingene er om  hva som skjer da han stikker av. Han skal passe på en koffert, men så kommer bussen og han tar med kofferten, da begynner en usedvanlig morsom krimfortelling. Helt utrolig komponert og hvordan historiene er satt sammen. dette blir litt for vilt for meg, så må innrømme at to cd plater hoppet jeg over mot slutten og hørte slutt cd en. 

Det som berget hele fortellingen var den fantastisk flotte oppleseren Trond Brænne, han tolker så bra og lever seg inn i rollene

Men litt for mye overdreven galskap etter min mening, så den falt ikke helt i smak hos meg. Men den har vært utrolig populær rundt om i verden og som tidtrøyte på familieferie i bil med ulik alder er den sikkert fin

13 timer tar lydboka. 

Litt flere Lisboa bilder!

Del 3:

 Castelo de Sao Jorge, var en maurisk festning, så palass og fengsel. I dag et fantastisk utsiktspunkt

Man kunne si så mye om Lisboa, men det er jo rart å tenke på at i dag er den en av Europas rimeligste hovedstader og tenke på at den en gang var et meget velstående land, med de mest velstående  byer på kontinentet. Portugal  kontrollerte et sjørike som var enormt og strakte seg til Brasil osv.

 Vi kom dit etter å ha klatret opp massevis av trapper i bydelen Alfama

En kjempeflott utsikt i alle retninger var det der opp fra.

Et fint sted og slappe litt av på en veldig varm dag.

 I 1775 ble store deler av Lisboa skadet av er stort jordskjelv så i dag er store deler av sentrum fra slutten av 1700 og 1800tallet. Utkikkstårn bygget midt i byen er det en  av  Eiffels disipler som står bak i 1902. Handlestrøket Baixa med masse turistbutikker, der forsvant vi kjapt vekk fra.

  En gammel mann følger med i bybildet

Bacalao ble det ikke, men mye tørrfisk tilsalgs

I alle smågater var det små cafeer med nydelige bakeverk og annet smakte godt

Men trikkene skulle fram og det var ikke alltid like enkelt

 Det sto biler parkert litt feil stadig vekk, da måtte sjåføren ut for å sjekke om det egentlig gikk å komme forbi. Denne gangen måtte han  kleme inn speilene på bilen før vi kunne kjørte .........

Det var ikke mye klaring, men  med til full applaus fra pasasjerende passerte vi med 2- 3cm klaring. 

Skjønner at de er raskt ute med å bøtelegge folk for feilparkering.

Akveduktene som svinger seg 60km fra Lisboa var imponerende.

Botanisk hage er alltid spennende, her kom vi litt for seint til et filmopptak, men vi hørte musikken.

En super fin tur!