Viser innlegg med etiketten bøker 2013. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten bøker 2013. Vis alle innlegg

tirsdag 7. januar 2014

Min nominasjons til bokbloggerpris 2013


Min nominasjonslister til BLOGGPRISEN 2013:  
Vi bloggere/bokbloggere kan være med å nominere  bøker i to kategorier innen 7 januar til denne prisen.
De må være utgitt på norsk første gang i 2013. 

Dette er noe alle skjønner en veldig vanskelig oppgave. Hvordan velge ut de beste bøkene for i 2013?
Et utrolig vanskelig valg siden det er så mange bra bøker. Nå sliter jeg litt med at lydbøker er det som passer meg best, for de "går" når jeg kjører bil og jobber på verkstedet. Har alt for liten tid til å sitte rolig å bare lese. Ekspert på multitasking som det heter.

Årets norske roman: - omfatter romaner og krim

1. Roy Jacobsen - De usynlige    
2. Herbjørg Wassmo -  Disse øyeblikk 
3.Gaute Heivold  - Over det kinesiske hav
4.Henrik LangelandFyrsten   
5. Helga Flatland - Det finnes ingen heilhet



Åpen klasse: Herunder bøker i alle sjangere, saksprosa, barn-ungdom, lyrikk, noveller etc


1. Anne Britt Harsem - Brev til min datter

2. Anne Sigvart - Som avtalt med legen


Alle tre akvarellene er malt av Lars Lerin, Karlstad, se flere .

onsdag 1. januar 2014

Heivoll Gaute "Over det kinesiske hav"




En sjarmerende bok om medmenneskelighet og tanker fra en  oppvekst

En bok som tar tak ideg  og du blir med på historien om en anderledes, uventet oppvekst og verden. En verden som ikke er fjern og som jeg tror var bra for dem som opplevde den. Boka er om han som vokste opp sammen med sine søstre i et forpleiningshjem som foreldrene drev for "åndsvake" et sted i sør Norge. Opplevelser fra å vokse opp i galehuset har gjort denne historien til en vidunderlig historie og med nydelige poetiske fremstillinger av de som han bodde sammen med og viste slik omtanke for.

Før jeg går videre vil jeg si at forfatter en Gaute Heivoll er født i 1978 og vokste opp på Finsland utenfor Kristiansand. Han har skrevet flere bøker, men boka som het: Før jeg brenner ned rystet meg og denne boka er skrevet like så vakkert, omtenksomt, medmenneskelig  og om taushet som dirrer. Som nevnte bok bygger denne boka også på papirer, brev og dyktig dokumentasjon som gjør den så troverdig.

Boka handler om et par som treffer hverandre på Dikemark, han som diakon og hun sykepleierske.
Rett før krigen vil mannen hjem til sørlandet og de bygger sitt eget forpleiningshjem for åndsvake på hans hjemplass. Moren Karin er fra Oslo og synes hun hadde reist til "verdens ende" da de endelig kom frem, med han/fortelleren ved hånden og 6mnd gravid, med søsteren i magen.

Huset fyllles av paienter, med den religiøse Christian Jensen som dro til Amerika for å bli prest, men leste, leste og tørna. Josef som også leste og leste men det var stedets bibliotek om igjen fra a-å mange ganger og var god til å synge. Matiassen satt for det meste under aske-treet og rugget og rugget på stolen sin og tygget på spyttet sitt. Han hadde også vært i Amerika og hadde der havnet i en ulykke som gjorde han til den han ble.

En søskenflokk på fem  fra Stavanger,som foreldrene ikke klarer å ta hånd om er de siste beboerne som fyller huset.  De er alle åndsvake og har ulike ballaster og tik.
Ingrid som er autist og er like gammel som fortelleren. Jeg synes at hvordan han klarer å skildre i boka, den kjærligheten(ikke seksuelt) og omsorgen han viser henne er spesielt vakkert fortalt.

Men boka skildre ikke bare dette men også hans forhold til mor og far som sterkt religiøse mennesker, men som aldri nevner søsteren Tone som døde bare 4år gammel. Hun skulle man ikke snakke om...? Så boka handler også om å miste en søster som barn og tausheten rundt det. Denne historien om Tone  fletter seg igjennom hele denne historien som skjer, fra før krigen og til huset brennes ned i 1996 under brannvesenets kontroll.

Boka er så nøyaktig dokumentert og troverdig at jeg skjønner ikke hvordan en mann som er født i 1978 klarer å skildre alt dette så flott. Nydelig komposisjon og tematisk gripende.
Jeg sier ikke mer om innholdet, men, les den selv!
Da får du også et svar på tittelen av boka som kan tolkes mange veier.

Erland Bakker er god oppleser av boka som varer i ca 7timer
Fra Lydbokforlaget 2013

IKKE GÅ GLIPP AV DENNE!
Den får en til å reflektere over så mye urettferdigheter her i verden, så jeg brukte litt tid på å høre den. Høre spor på nytt, når følelsene grep meg og tårene rant. Hjerteskjærende historier!

Nå har jeg vært involvert i psykisk utviklingshemmede over mange år siden min mann har jobbet med dem, og jeg har blitt kjent med mange av de. De kan gi så mye, men også være ganske bestemte, avvisende og vanskelige å forstå til tider.

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, men ikke denne gangen!


lørdag 21. desember 2013

Jacobsen Roy "De usynlige"


En eventyrlig vakker bok, om menneskenes kraft til å overleve ute i havgapet .

Vi møter en liten familie som lever på ei lita øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Dette er en veldig parallell historie som jeg og min familie har/kommer ifra. Boka sin historie spenner fra 1913 til 1928 og fortellingen om deres beinharde liv og slit for å overleve. Men samtidig den trassen og optimismen som disse menneskene har over livet, slitet men også gledene som de har ved å bo der. 

Jeg fikk lyst til å visualisere dette landskapet som jeg har skrevet så mye om i Kleppan historie som bygger på  dagbøkene til Arnold, som starter i 1936. Kleppan historie er historien til Pappa, Arnold, bestemor, bestefar og deres forfedre på øya, Onøy i Lurøy kommune og Træna hvor bestemor vokste opp.
     
               Så velkommen til en reise til EVENTYRLANDET her nord som Arnold kalte det!

Langt ut i havgapet finner vi øya Barrøy, der Ingrid som hovedpersonen i boka vokser opp
med mor Maria,  far Hans og den enfoldige tanta Barbro, hennes sønn Lars og deres gamle far.

Et hardt og karrig liv, men så vakkert på en sommernatt.
Barrøy er et fiktivt navn, så jeg vet ikke nøyaktig hvor den øya er. Historien skal vistnok bygge på morens sanne historie og den er så troverdig og parallell med min familie sin historie, så det er skremmende.

men fine bukter med lang grunn srandt

Barrøya er en grønn vakker øy, hvor dyra kan beite ute store deler av året og kvinnene går i fjøset og mennene er ute på fiske. Det var slik det somregel var.

 Det er ikke mange husdyr de hadde, og alle husene var umalte dengang.
De herset høyet og ga dyra tang og tare som tilleggsfor på vinteren.

Fra samme periode som boka.
Her ser man hvordan klær og redskap man brukte dengang under arbeid.
Bildet er fra onøya der far vokste opp.

Også fra samme periode. 
Dette er bestemor i midten som lite jente med stor krave. Hun var født i 1900.
Bestemor vokste opp langt uti havgapet på Træna

 Dette er hvite strender som i Hellas og når man kan bade må det være fantastisk. Det er ikke ofte det blir så varmt, så strendene ligger der til ingen nytte.
 Vi hører om  Ingrid og medelevene som  måtte lære å svømme når de begynte på skolen. Det var ingen nåde, tøft og brutalt!

Etter stormene kunne man finne alt mulig rart som fløt i land, stokker, materialer, flasker...

Nordlandsbåter av ulikt slag. Det var antakelig slike de hadde i boka?


Var det en slik brygge som Hans bygde?
og slike gjeld de satte opp for å tørke fisk?

Dette bildet er fra 1937, da de drar på fiske fra Onøya som er ligger i Lurøy kommune

Et tradisjonelt handelssted som kunne være slikt som de dro å handlet på

og et nord landshus hvor feks. presten kunne ha bodd.
(fra Lurøy)

Langt nord ut i havgapet finner du Træna og Trænahavet.
Dit dro de i boka og fisket når de ikke dro til Lofoten.
Bildet er tatt fra Onøya

Træne er to øygrupper som man ser her. Bestemor Ester, var oppvokst der ute på Træna og faren hennes bodde der til han døde. Bestemor elsket å fortelle meg historier om hvor værhardt det var der ute. Noen ganger når hun skulle til skolen måtte de krype på alle fire for å komme seg fram. Broren hennes Andreas, rømte hjemmefra som 15åring, for han hatet fiske og ville ikke omkomme eller slite seg ut på havet.

Ingrid blir som ung pike "Mor" for Susanne og Felix.
Hun finner Susanne som leker med skjell, slik hun gjorde som liten.

Et annet handelssted på Helgelandskysten som kunne vært fra den tid

Det er så mange vakre stemninger i boka, så du må lese den selv..
så dette ble en annen bok-variant!

Kart over området. 

Finnes det noe vakrere på jord, en solnedgangen i nord?
Tenk i dag snur sola og vi går mot lysere tider!

Kjære Roy Jacobsen! 
Jeg venter nå på oppfølgingen av boka....
eller må jeg skrive den selv???       (he,he!)

Lydboka jeg hørte ble opplest av Nils Johnson og varte i 6 og en halv time.
Fantastisk! Fantastisk! Fantastisk!
Behøver ikke si mer!

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, (men den prisen fikk den ikke).

GOD JUL 
ønskes alle venner og bekjente og andre lesere av bloggen min
Hilsen Ingun


mandag 16. desember 2013

Harsem Anne - Britt "Brev til min datter"

Datteren fra Alvdal-saken forteller om sitt liv som mor og kampen om sitt barn.

Eline er datteren til moren som ble dømt for grove overgrep mot sine egne barn i Alvdalsaken. Eline forteller hvor mye en hun egentlig savner en mor (jeg har ikke lest boka"mammas svik" enda). Det å bli avvist av moren- den enste mammaen hun hadde, tross alt. Denne boka handler mye om hvordan Eline prøver å være en å god mor, for sin datter- det kjæreste hun har i livet og vil ofre alt for!

Eline ble overtatt av barnevernet når hun var 12år, da ville ikke moren ha henne mer. Det ble tre ulike fosterhjem og diverse institusjoner på henne de neste 7 årene.
Som 19åring drar hun fra fosterfamilien i Gudbrandsdalen og inn til Oslo der hun får hjelp og mye støtte hos sin gamle fostermor Tinemams. Etterhvert treffer hun en gutt og det ender med graviditet. Hun hadde før dette drevet en del med rus og hadde takket nei til hjelp fra Tyrilikollektivet. Dette en stund før hun ble gravid.

Hun får sitt barn Tuva, og flytter tilbake til vennen i Gudbrandsdalen. Får seg ny kjæreste, men klarer ikke å knytte seg til noen. Når det blir for nært må hun ha luft og slår opp. Barnevernet er involvert i Tuva og Elines liv. Hennes største mareritt er hele tiden, kampen om at barnevernet ikke måtte tar barnet fra henne. Det eneste og kjæreste hun har....

Når Tuva er tre år flytter hun tilbake til Oslo for å gå på Hudpleieakademiet, hun ville ha en utdanning som sikrer henne og barnet en trygg tilværelse og kunne forsørge seg selv. Dette hadde barnevernet ingen tro på og la mange kjepper i hjula for henne i stede for støtte henne.
Skolen ble det helt umulig å gjennomføre for alle møter med Nav, barnevernet og andre hjelpeinstanser skulle skje på dagtid. Selv om hun sa at skolen fokuserte på fravær, og godtok ikke mye (men de var fleksible for Eline).
Barnevernet fokuserte bare på det negative og kom aldri med et rosende ord til henne.
Eline klarte i løpet av en sommerferien og lese seg opp og igjennom pensum og fikk sin eksamen, med diplom på veggen. Ingen av de gode hjelperne gratulerte henne.

Etterhvert fikk Eline en familievernleder engasjert fra barnevernet, som kunne hjelpe og støtte henne i oppdragelsen av Tuva, de ble hun god venn og Eline åpnet huset for henne. Men, så fant hun ut at familieveilederen var venn med stefaren og broren hennes. De var trusler for Eline og hun hadde volds alarm, i tilfelle de skulle dukke opp. Så når hun endelig kjente seg litt trygg, så bar det utfor igjen og familieveilederen forsvant.

Eline ønsket å flytte, får seg leilighet slik at Tuva kan starte på skolen i trygge nye omgivelser. Men Tuva blir utsatt for massiv mobbing, hun er for tykk, kommer for seint til skolen osv....
Skolen og barnevernet er på hugget igjen og samtidig planlegges det sak hvor Eline skal i retten og fortelle om forholdene i barndommen og vitne mot sin mor og stefar.
Eline er så heldig å har en bistandsadvokat Anne Kristine Bohinen som har stått henne nær siden hun var 14 år til i dag da hun er 27. Hun har vært mer en advokat for henne, en hjelp, støtte og barnepasser. Hadde  hun ikke hatt henne er det ikke greit å vite hvordan dette hadde endt.

En omsorgsovertakelse ble det av Tuva, til ukjente fosterforeldre. Hun hadde ikke sjanse om å få beholde henne, så hun gikk inn for frivillig overtakelse. Denne boka er skrevet som et brev til datteren som hun nå får treffe 8 ganger i året. De fikk 7 år isammen, før Eline kjørte henne til de nye fosterforeldrene.

En bok om hvordan man nesten kan føle at barnevernet er på klappjakt etter de ikke helt vellykkede i samfunnet og ser lite på hvorfor det har blitt slik Sterkt rørende og innmari urettferdig, særlig når vi i slutten av boka hører om Elines barnevernskontakt som er iskald med det hun har gjort og føler ingen skyld eller kommer med noen beklagelser over sine valg og Elises skjebne.
Rystende, trist og for en kraft Elise må ha, tross alt!



Utgitt på Nova forlag i 2013, 183 sider.
Takk til forlaget for lese eksemplar

Noen tanker og refleksjoner fra meg:
Dette er en sosial-realistisk bok om hverdagen til Eline, men det er mange som har det slik,. Jeg har adoptivbarn og for mange år siden gjorde de dumme ting(de var barn). Slik ble jeg innblandet i barnevernet  og de viste best!
Vi opplevde at det vi sa/fortalte ble fordreid til en annen virkelighet i notatene og at av alt vi gjorde, var det bare det negative som de fokuserte på. Tror aldri de sa et vennlig ord til oss eller roste oss for noen av alle grepene vi tok. Pedagogiske teknikker var helt ukjente for dem, synes vi. De kjørte frem og brukte makta si der etter, en skremmende opplevelse som jeg ikke ønsker min verste fiende å komme borti!
Dette er lenge siden og historier nå.
Denne boka er sannferdig og troverdig på alle punkt, for meg. Men det skremmer meg at vi har et slikt system, hvor enkeltmennesker i systemet bestemmer over folk.


søndag 15. desember 2013

Andersen Merete Morken " Hav av tid"


En vakker og trist lytteropplevelse

Ebba er 16 år og går bak huset og tar sitt eget liv. Hvorfor? hva kunne ha hindet henne?
 Hun vokser opp med en elskelig far og litt stressa mor. Johan og Judith heter de og de hadde opplevd den store kjærligheten da de traff hverandre, så forsvant den sakte men sikkert. De skiller seg når Ebba var 4 år og Johan faren finner seg en ny kvinne og har nå et barn, Jennifer 4 år med henne. Ebba hadde et godt forhold til faren sin.
Moren og Ebba ble boende i det store huset og Johan og Judith treffes for å avklare en del ting før den endelige begravelsen som skal være dagen etter.
Livene deres blir belyst og analysert av hverandre og de undere på hva som gikk galt. De virker som om det var alle de små ubetydelige tingene i livet som veltet det hele.  
Beskyldningene og bagatellene som kunne ha vært løst, men hvorfor tok Ebba livet sitt?

Forfatter en mottok Kritikerprisen 2002 for denne korte boka.

Spilletid 3t13min utkom i 2003 hvor NRK produserte denne produksjonen med:.
Ebba: Andrea Bræin Hovig
Judith : Andrine Sæther
Johan; Lasse Kolsrud
Produsent: Grethe Berge
Nydelig musikk av Mozart fra Tryllefløyten og låten under

The Mamas and the Papas - Dream a Little Dream of Me

vil den ikke spille klikk på denne http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=NLkCzeeR91c#t=29 




torsdag 12. desember 2013

Flatland Helga " Bli hvist du kan, Reis om du må"




Første boka i trilogien om de tre guttene fra bygda som falt i krigen i Afghanistan

Tarjei er bondesønnen som ikke ønsker å bli bonde. Han vil bli den beste og det blir han på landbruksskolen. En gutt som synes det er uretferdig at han må være med faren på gutteting, dvs jakt osv mens jentene kan dra på utenlandsturer på jentetur, da søsteren Julie og moren drar dit. En forferdelig skyteulykke som skal prege Tarjei og familiens forhold til noen av sin sambygding skjer ...............
Tarjei hater faren og vil bare vekk fra bygda og alt.

Tarjei kommer inn og er den første forteller stemmen i boka, hans tid som gutt, bror, sønn og kamerat går som i en revy gjennom hodet på han, der han ligger og skal dø i Afghanistan etter at de har kjørt på en veibombe.

Naboen Jon Olav og Ingrid har ikke vært på talefot med Tarjei familie på mange år, men når ulykken er et faktum er det rørende vakkert å høre om samarbeidet, følelsene og omtanken de har ovenfor hverandre, Sønnen Sigurd som er to år eldre en guttene som døde, hvorfor reagerer han så voldsomt på at de forsvant?
For hva betyr egentlig livet vi lever for oss som personer, samfunnet og medmenneskeligheten?Dette skildrer forfatteren så vakkert.

Karin og Hallvor er gift og har en gård. De har eldste datteren Julie, som er veldig knyttet til moren og Tarjei som er nevnt over. Karin forteller om hvordan hun som by jente falt for Hallvor og ble bondekone. Det er ikke bare, bare å tre inn i den rollen... ....

Trygve har det ikke så enkelt der han vokser opp i  bygda hvor alle vet alt om alle og han ikke er som alle andre. Da byr det på mange problemer, vanskelige valg og taushet. Han ble så glad over å bli regnet med i guttegjengen, når de andre ville dra til Afghanistan. Derfor trosset han familien og dro til Afghanistan med gutta........


En bok som reflekterer så nydelig over spørsmål som mange sliter med, men den gir ingen svar. Den får deg til å undre, tenke over saker og ting selv.
Anbefales på det varmeste!
Denne unge for fatterinnen håper jeg at vi kan få mange flotte bøker fra i fremtiden.

Lydboka fra Lydbokforlaget 2011, spilletid 5t 42min.
Lest av Axel Aubert, Lasse Kolsrud, Ingrid Vollan og Thomas Bye.

Første boka er denne:  Bli hvist du kan, Reis om du må 2010,
Bok nr to heter: Alle vil hjem, ingen vil tilbake fra 2011.
Den tredje boka i serien er:  "Det finnes ingen helhet", 2013


fredag 6. desember 2013

Vold Jan Erik "Ruth Maiers dagbok"


Livshistorien til Ruth Maier, en jødisk flyktning som ble Gunvor Hofmo sin venninne og kjæreste 

Ruth starter som ungpike og skrive dagbøker og det er mange av de som er bevart, tatt hånd om av Gunvor Hofmo. Ruth var en jødisk flyktning fra Wien og vi hører om hennes tanker og følelser som ung jente da de skjønner at å være jøde kommer til å bli vanskelig. Hennes søster Dittel kommer seg til England.
Faren til Ruth er død, han døde når hun var 13år og hun savner han voldsomt i hele oppveksten.
 Det er utrolig mye før krigshistorie fra Wien  hun forteller om i sine dagbøker. Noe litt barnslig og naivt (fra 12år) alderen, men det blir mer og mer reflekterte dagboknotater, spennende og informative brev og notater.

Hun har en flott beskrivelse av sin 18årsdag som er Krystallnatten 10 november 1939, i Wien. Hun blir en bevisst jødinne etter dette og gjør mye hjelpearbeid som feks : går å besøker de blinde. hun er forbandet over at jøder blir behandlet som andreklasse folk. Folk stopper og slår og misshandler jøder på åpen gate, og de fraktes vekk på lastebiler mens leilighetene og butikkene deres blir slått til pinneved.
Søsteren Dittel får reise til England, i aksjonen engelskmennene satte igang der før krigen med å redde jødiske barn. Organisasjonen reddet faktisk 10 000 jødebarn fra Tyskland og Østerrike og fra døden til England.

Ruth ankommer Lillestrøm i januar 1939, til familien Strøm som tar seg godt av henne. Hun er flyktning i Norge. Etterhvert tar  hun sin artium på norsk juni 1940. Hun var ualminnelig begavet ung dame som lærte norsk fort og tok alt veldig greit (bortsett fra kjøkkenkunsten, den lærte hun aldri).
Hun trives godt hos familien på Lillestrøm i starten, og er med i sosialistisk forening, elsker Norge etter en 14 dagers rundtur med bil,  med fam Strøm i -39. Hun synes Norge er så fantastisk også bor det ikke mer mennesker her i hele landet2.4 mil, det samme som bor i Wien. Masse av plass over alt!

Ruth er en som 19 åring blitt en livsnyter og elsker å ta på rød leppestift og røye en sigarett. Herr Strøm er hun i konflikt med og lengter etter den store kjærligheten. Vil så gjerne ha mann og barn, men er lei menn?
Da krigen bryter ut er det tyskere og østerrikere over alt i Oslo. De ser så latterlige ut og i morgen skal de skyte nordmenn, sier hun.

Januar 1941 treffer hun Gunvor på en kvinnelig arbeidsleir på Feiring /Minnesund. og på Biri.
Ruth havner på psykiatrisk sykehus i nesten to mnd i februar og mars 1941. Etter et nervøst sammenbrudd. Spennende skildringer , fra 6.avd på Ullevål sykehus fra den tiden. Mange opplevelser av merkelig mennesker. Gunvor er hennes støtte i livet og savner henne da hun må dra tilbake. Ruth vil ikke tilbake til Lillestrøm og fam. Strøm, hun misliker dem og hun er ikke bra nok for dem mer.
I all sin brevskriving skjønner jeg det slik at hun ikke forteller søsteren i England at hun er innlagt???

Ruth kommer ut igjen fra 6.avdeling på Ullevål og må tilbake til fam. Strøm en liten stund, men så lykkelig hun er når hun kan dra derfra. Hun kommer samtidig ut i en verden som er Norge, hvor flere av vennen har falt i krigen, så det er tungt. Gunvor blir tatt og satt i fengsel, men kommer raskt ut. Det er en fryktelig tid for Ruth men etter dette reiser de rundt i landet og tar alt mulig av arbeid. Våren 42 får Gunvor utgitt sine første dikt og Ruth står modell for ulike kunstnere, deriblant Gustav Vigeland og ofte hos maleren  Åsmund Esval, som hun likte så godt.
Ruth flytter til Oslo og jobber, går på tegnekurs på kunst og håndverksskolen på kveldstid, der maler hun akvareller. Det er som hun skjønner at livet ebber ut og hun spør seg . Hvorfor går jeg på tegneskole?

Vitner kan fortelle at hun ble tatt og at hun viste at hun aldri kom tilbake, da hun ble hentet på sin bopel i Oslo. Fotografier viser at Gunvor sto på kaia når fangeskipet la fra land i Oslo den 26 november 1942.

Torsdag 26 november 1942 kl 14.55 forlot skipet "Donau" Oslo.
Ombord var det 532 jøder. 303 menn, 188kvinner og 42 barn. Det var et troppetransportskip med køyer og lugarer, men de ble lastet inn i to lasterom. Et for kvinner og barn og et for menn.
30 november kom de til Stettin i Polen. Der ble de flyttet over til kuvogner og kjørt til Auschwitz, hvor de kom frem den 1. desember. Innen fra denne transporten kom hjem som overlevende.

Ellers om Boka:
Denne boka var eller rettere sakt, startet kjedelig og har brukt utrolig lang tid på de første 7-8 cd. Men etter det ble det veldig spennende og det er fantastisk interessant å høre hva hun opplevde, sett med hennes øyne.
Hvordan hun tolket norske forfattere og andre. Fra cd 11 kommer Gunvor inn i Ruth sitt liv, da skjer det mye og boka er virkelig spennende å lytte til.
En anderledes og veldig "ikke" spennende, men historisk interessant og rørende bok Kan jo minne om Anne Franks bok slik i starten, men et helt annen liv levde Ruth og hun forteller så søkende.
Hvorfor har jeg ikke hørt om denne boka før, spør jeg meg selv?

Spilletid 19timer og 22min. 16 CD plater 
Lest av Jan Erik Vold som også har gjort disse skriftene, brevene til ei bok


Jeg har jo skrevet masse om Arnolds dagbøker (onkelen min) og hva han opplevde som ung på Helgelandskysten fra 1937 til han døde i 1945. Det handler om de samme årene. Masse paralleller og tidssynkrone-tanker og følelser er det å finne både hos Ruth og Arnold.  Jeg kom helt inn i stemningen som jeg var i, da jeg leste alle hans dagbøker og skrev utdrag fra de.
Og de finner du HER

Gunvor Hofmo (Lyrikeren) var hennes nære venn og kjæreste i to år. Den 26 november 1942 ble Ruth tatt i en massearrestasjonen av jøder og fraktet med fangeskipet Donau til Tyskland og med tog til Auschwitz og rett til gasskammeret der. Den 1 desember 1942 døde hun. Hun ble bare 22  år gammel.


Jeg har visualisert et smykke og jobbet en del med Gunvor Hofmo, derfor kom jeg bort i denne boka og ønsket å lese/høre denne boka om Ruth sitt korte intense liv. Om hva hun hadde opplevd og tiden sammen med Gunvor som preget Gunvor resten av hennes liv.

Smykkebildet viser Gunvor sitt dikt og mitt smykke. 
Der ser jeg for meg Gunvor som står igjen på kaia og Ruth som forsvinner bak bølgene. 
Les mer om smykkebildet og tankene bak på min smykkeblogg HER 

tirsdag 26. november 2013

Flatland Helga " Det finnes ingen helhet"


 Tommheten, savnet, smertene, uvisheten, tankene og livet etter å ha mistet noen! 


Fire gutter fra den lille bygda drar til Afganistan. Tre av de dør av en bilbombe og boka handler om de som sitter igjen og om han som kom tilbake og ble oversett. Vi møter legen Ragnhild som er den samlende personen og den som måtte ut å trøste og var midt oppi dette da det skjedde i 2009.  Hun er den alle må snakke med, men er allikevel den mest ensomme i bygda. Hun er innflytter, men har bodd der i over tyve år og har bare katten til trøst etter at Karin ble mer og mer fjern.

Det har nå gått fem år og i Aftenposten er det et bilde av de tre omkomne guttene. Tarjei, Trygve og Kristian. Dette blir bindelettet og fremdriften i romanen, på hvordan de ulike personene kommer inn i fortellingen. Vakkert komponert!

De som er de andre fortellerne i boka  er foreldrene til den døde Tarjei, Karin og Hallvard.
Kari er også innflytter og har blitt gårdskone på gården. Hun følte seg fanget der og hun og Hallvard hadde ikke det helt gode liv isammen. Kari drikker veldig mye og er i zombiland i to år, før hun går tilbake til jobben som bibliotekar i bygda. .....etterhvert skjer det div som jeg ikke vil si noe om.....
Hallvard var  så overbevist om at Tarjei, hans øyensten skulle komme hjem og overta gården. Han havnet på psykiatrisk sykehus en stund da han ikke kunne skjøtte gården mer. Datteren Julie, den eldste av de to barne kommer hjem og overtar driften sammen med kjæresten Mats.

Bjørn er den fjerde og tristeste skjebnen, tross alt. Han lå syk når de andre kjørte på en landmine i Afganistan og kom derfor hjem. Man det var bare det tre som døde som ble helter der de kom hjem i kister. Han sitter igjen med skyld følesen over hvorfor han overlevde, og hvorfor de andre døde?
Den fjerde som ikke ofret seg, han sitter igjen og er den enste mannen i bygda født 1984. Alle de andre er døde, han er ekstremt ensom. Hans sjalusi på de som døde, alle tankene. Men det gikk bra med Bjørn, han treffer ei jente......

Slutten på boka er jeg litt usikker på hva hun mener med: Selvfølgelig er det verdt det!
 Nei! det er jeg ikke enig i at unge menn drar avsted for å kjempe i et annet land og dø. Om det er det hun mener eller er det om livet sitt hun mener, alle ting hun har ofret på sin veg for å være bygdas lege og gode hjelper. Hennes ensomhet og savnet etter mann, barn og den trygge kjernefamilien. Ja, da skjønner jeg det.

En vanvittig nydelig bok!
Ta frem lommetørkle først som sist, dette rører deg langt inni sjelen.
Topp karakter på terningen til denne boka

Oppleser er 4 ulike personer som leser hver sin rolle i boka. Dette gjør den enda mer interessant og fengende når de trer så tydelig frem.

Spilletid 7.29.31 utgitt på lydbokforlaget 2013

Dette er den siste boka i trilogien. De to andre har jeg ikke fått med meg, men det skal jeg .
Det er:  Bli hvist du kan, Reis om du må 2010 og
Alle vil hjem, ingen vil tilbake fra 2011.
Hun er regnet blant de unge norske fremandstormene forfattere i Norge i dag.

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, men slik ble det ikke!

torsdag 21. november 2013

Wilde Oscar "Bildet av Dorian Grey"

Et maleri som endres slik det virkelige livet ble! 

Den kokkete overklassegutten Dorian Grey får malt et bilde av seg. Hans drøm om at bilde skal bli gammelt og han forbli like evig ung! Malt av den beundrende kunstneren  Basil Hallward.

Dorian missliker bildet, det har bare blir styggere og styggere for hver gang han ser på det så han dekker det til. Han må etter en stund henge det vekk for ikke å se på det. Det blir hengende på loftet slik at ingen kan få se det.  Det betyr at Dorian fikk sitt ønske oppfylt med at det var bildet som endret seg, ikke han. Han lever et voldsomt utsvevende liv med alkehol, narkotika og elskere, men han endrer ikke sitt utseende, synes han selv.

Dorian lever et liv hvor klær, det å vise seg fram i  selskapslivet på klubben og i den rette logen på teateret er det viktigste han, fordriver tid til fest og utskeielser er det han bruker livet til.

Maleren dukker en dag opp og vil ha bildet, med på utstilling i Paris, men det nekter Dorian. Han tar han med opp og viser han bilde.......sier ikke mer her, viktig del av storryen!

Han forblir like vakker, mens bilde blir grusomt og stygt. Hans liv blir mer og mer et dobbeltliv. Men kan det være heldig å forbli vakker, ikke for Dorian som hiver speilet i gulvet.....

Ja, her har ikke verden forandret seg mye med tanke på at dette er skrevet for over hundre år siden og tenk på skjønnheten som vi dyrker i dag. Blir man for skrukkete er det bare å legge seg under kniven eller sprøyte inn kjemikalier....HM???

Boka har omtrent bare med menn, det er kanskje ikke så underlig. Sibel, den unge skuespilleren fornærmet han slik at hun tok livet av seg. Boka ender noe underlig ved at broren hennes skal hevne seg 18 år etter.
Litt merkelig slutt, savner noe her.

Mange fine refleksjoner og en bok litt gammeldags sett med dagen øyne, men fasinerende og observerende.

Lest av Duc Mai-The, han kan lese drivende bra noen ganger andre ganger hører vi at han ikke engasjerer seg, det er synd.
Lydboka utkom i 2006 på lydbokforlaget. Spilletiden er 9.08.10


Det sies at dette Oscar Wilds  boka er en forkledde selvbiografi og samtidig er det et kunstnerportrett?
 Det er iallefall en av hans mest berømte romaner.

Om: Oscar Wilde 1854-1900, født i Dublin.
Han skrev romaner, skuespill, dikt og selvbiografiske "bekjennelser".
Han var Englands mest omtalte og baktalte dikter. I1895 ble han dømt for homoseksuelle forhold og utstøtt fra det gode selskap. I dag er han anerkjent som en forfatter i verdensformat.


lørdag 16. november 2013

Sigvart Anne "Som avtalt med legen"




En skremmende historie fra virkeligheten og de såkalt "gode" hjelperne!

Vi møter i boka moren som starter med å fortelle om seg selv. Hun slet med spiseforstyrrelser og sitt selvbilde, men traff en gutt Tom som drev med amfetamin og han ble hun ble gravid med. Hun sier at hadde det ikke vært for graviditeten den gangen, hadde jeg vært død eller narkoman i dag.

Hun fødte sin sønn Aleksander og  flytter etterhvert bort fra barnefaren, via krisesenteret og hjelpen fra familien sin.Aleksander er allerede som lite barn svært krevende og sta, men kan også gjemme seg bort med puslespill i timesvis. Han går helt opp i det og ingen må forstyrre han i dette, da blir han veldig sint og aggressiv. Barnehagen oppfatter han som svært spesiell gutt. Han er krevende og sta å ha med å gjøre.

Da Aleksander går i 4 klasse får han etter testing hos BUP, diagnosen ADHD og starter med Ritalin tanletter. Moren er så glad i gutten sin og sier han er et Søndagsbarn, derfor er han anderledes- (søtt forklaring)!

Oppførselen til Aleksander gjør at han ikke blir invitert i barneselskaper, for i slike situasjoner eskalerer hyperaktiviteten.Han blir beskyldt for alt galt som gjøres på skolen og han føler seg utenfor. Han blir krenket av rektoren på skolen den dagen han skal forklare klassen hva som er problemet til Aleksander: " ADHD er en feilkobling i hjernen hans, sier han til klassen".
På den liten skole blir både han og moren stigmatiser både av foreldrene, lærer og elevene. Bedre går det ikke på ungsdomsskolen. Han får etterhvert tilbud om en å gå på en spesialskole. Der går han i to år, der fungerer alt supert! Liten klasse, tett oppfølging og mye praktisk arbeid, lite teori.

I vg. skole starter de tunge problemene som boka handler mest om, hvordan han ble skikkelig tungt medisinert og hvordan dette stoppet utviklingen hos gutten. Hvordan kroppen endret seg med alle medisinene. En rystende fortelling om hvordan barn blir endret. Et møte med hjelpeapparatet og fordommene i samfunnet kommer tydelig frem.
Han får en praktikantjobb etterhvert og blir en kjernekar i barnehagen, hvor han elsker barna og de han. Aleksander er en snill og pliktoppfyllende gutt.  Jobben fungerer en god stund inntil rutinene endres ved at en nye sjefer kommer inn. Da endres alle rutiner og det klarer ikke Aleksander, stabilitet i hverdagen må han ha for å fungere.

Nav og hjelpeapparatet er for tungrodd og har for lange prosedyrer. Når man søker om noe tar det flere mnd før svaret kommer og da hadde situasjonen til Aleksander endret seg. Gutten blir pillenarkoman, gir blaffen i alt og hater seg selv . Han utsettes for mye uakseptabelt av politifolk, lærere osv. Kampen om å få hjelp. Ikke bare penger fra Nav, men noe å drive med er viktig for en med hans diagnose, isteden blir han dopet ned og blir behandlet som en narkoman..
Moren er en skikkelig tiger og kjemper en kamp for gutten sin, som setter hennes livssituasjon på mang en prøvelse. Hun føler seg alene i kampen mot byråkratiet og hjelpeapparatet. Når Aleksander blir 18 år vil ikke legen snakke mer til henne, de har taushetsplikt. dette skaper naturligvis mye usikkerhet og problemer Faren Tom kommer inn i bildet når hun er veldig utslitt og hjelper han med avrusing, han kjenner til hva som må gjøres siden han har vært en del av dette selv før.

Skremmende å lese om all den tunge medisinbruken og jeg setter ekstra pris på den fine forklarende teksten umiddelbart under nytt medikament han får. Det sier ikke så lite om hvordan medikamentet er og hvem det er tiltenkt for i form av diagnoser.

Er dette virkelig mulig i dagens Norge kan man spørre om?
Da er mitt svar veldig klart, SLIK ER DET!
Dette er ikke tull og fanteri. Denne boka skildrer en sosialrealistisk opplevelse som en mor har hatt og kommer til å fortsette å ha. På lik linje med mange andre foreldre med lignende problem som sliter for sine barn i hjelpeapparatet. Legene får anmerkninger og blir svartelista ei stund og ikke noe mer! De står ikke til ansvar for de mange skadede barn og unge som ligger igjen etter deres forsøk.

Jeg vet dette er virkelighet siden jeg har en svært nær familiemedlem som har blitt ødelagt på samme måte. Det er noen tiår siden skaden skjedde, men han er skadet for livet og vil bo på institusjon resten av sitt liv.

Så for de som ikke kjenner denne problematikken, bør denne boka leses.
TIPS: Alle Nav ansatte, psykiatere og legestanden kunne få et eksemplar i jule gratsial fra kommunen sin som jobber med barn og unge. Kanskje de kunne lære noe av andres feil


Boka er på 197 sider fra Nova forlag, 2013.
Takk for lesereksemplar!


torsdag 7. november 2013

Vizinczey Stephen


En historie om å miste sitt land og identitet, men elsker kvinner!

En ung gutt vokser opp i Ungarn Da  krigen bryter ut er han 11år og plutselig alene etter å ha hatt en trygg oppvekst med mor, tanter og munker rundt seg i hjembyen. De amerikanske soldatene forbarmer seg over han og tar han til leieren.
Han blir tolk og tjener penger på å formidle handel mellom soldatene og de ungarske kvinnene som ser seg nødt til å selge kroppen sin for å overleve. En meget ung alder for å bli blir sendebud for de som ønsker kjødets begjær, salg og forhandlingene med kvinnene som måtte ha penger til mat og klær for seg og barna.
Andras føler seg veldig tiltrukket av disse modne kvinnene og føler trygghet og varme hos dem tiltross for at han er svært ung.Vi får høre mange, svært mange av hans kvinnehistorier og hvordan han forfører godt voksene damer som var mye eldre enn han.

Hvordan han lever livet som student og elsker i Budapest. Disse historiene blir  fletter sammen med det historiske som skjedde i Ungaren etter krigen.Han forteller en flott historie om krigen og hva som skjedde  der og da med særlig vekt på  Burapest som var hans by.
 Eks: Da de en dag fikk beskjed om emigrere, ved å velge en av de mange oppsatte bussene som skulle dra ut av Ungaren . Skal jeg ta bussen til Sverige, Østerrike eller kanskje til Brasil?

Valget falt på Italia og Roma hvor han forteller om hvordan han opplevde å komme dit som flyktning. Lokalbefolkningen synes de ble staset opp for mye og fikk alt i hendene, mens de selv måtte slite for maten.
Han traff jo naturligvis den moden kvinnen Paula, som han hadde et forhold til, helt til han fikk seg jobb i 1962 i Canada og dro dit. Hans rotløshet som voksen og det å aldri føle seg hjemme noen sted mer som flyktning er nok noe spesielt.

En meget spesiell men egentlig ganske fasinerende bok, selv om det ble litt mye kvinnehistoier til tider som kjedet meg, de var så altfor tydelige skrevet av en mann og mannens drifter.
Kristoffer Hivju skuffet litt i opplesningen, han levde seg ikke nok inn i teksten og gikk stadig fra et kapittel til neste uten å trekke pusten noen ganger. Litt heseblesende - synd....
Lydbokforlaget 2011,
 spilletid 6.10.37

lørdag 26. oktober 2013

Aarø Selma Lønning "Venstre hånd over høyre skulder"



En bok om mennesker som skjuler seg i ensomheten og om hvor lite en kjenner sine nærmeste!

Boka har to forteller stemmer Helen og Elvira. Helene står og sier farvel til sin elsker da han plutselig skjærer ut i gaten og blir påkjørt.

Helen 35 år, vokste opp som enebarn med en mor som alltid drømte om å reise vekk og en far hun ikke snakket med.. Hun drar av gårde (etter artium) og blir borte et helt år uten å kontakte foreldrene . Til  fiskerlandsbyen der hun levde et utsvevende  liv. Hun kommer hjem gravid, men tar abort. Oppholdet skriver hun en roman om, som blir veldig godt mottatt. Drømmen er å få til bok nr 2, men sliter med det og har bare strøjobber for å overleve.

Ti år etter er det handlingen er fra  og da har moren fått Alzheimer og husker ingen ting. Kjenner ikke igjen hverken Helen eller katten.
Simon blir mannen  Helen sitt liv og hans elskerinne. Han er gift og har to barn, hvorav det ene barnet døde  som 8åring av kreft.
Hans kone var den utrolig vakre kvinnen som fikk den ene siden av ansiktet vannsiret, da huset deres brant ned og hun berget datteren Elvira som er en de to hovedpersonene i boka.

16 år gamle Elvira tror hun er skyld i at faren løp ut i vegen da hun plystret etter han og at det var hennes skyld at morens ansikt er skamfert. Hun er ei omtenksom jente, men prøver å provosere sine foreldre som alle på den alderen, og isenesetter ting hun ikke kan fatte konsekvensene av.

En vakker historie om to familier og de blir på et underlig vis flettet inn i hverandre. Men gjennom gangstemaet er at ingen forteller noe til noen og tap. Man mister noe og får ingenting igjen. Elviras mor betror seg bare til en vaskehjelp.

Derfor er det litt merkelig at Helen flytter hjem til faren, rett før hun skal føde.
Hvem er egentlig denne mannen Simon? Er det noen som egentlig kjenner han.

En vakker bok som får en til å reflektere over hvem man snakker med om hva, hvor lite man kjenner sine nærmeste og ensomheten i fellesskapet. Tittelen henspiller på at gjør man det kan man ønske seg noe, men hjelper det?

Lest av Anna Bache-Wiig i 5t 38 min.
Utkom i 2008 på Cappelen Dam

Jonasson Jonas "Hundreåringen"


En fortelling som har mye historiske i seg, men tar litt for mye av!

Vi møter Allan Karsson som stikker avgårde fra sin 100års fødselsdag på gamlehjemmet. Dette vil han ikke være med på. Med tøfler på beia kommer han seg ut av gamlehjemmet og går til buss stasjonen. Der begynner egentlig to parallelle historier som er ganske så ulike. 

En historie om den litt naive, men smarte Allan(eller er det omvendt) som bare lar ting skje  hva han har opplevd i sine 100 år. Det er ikke lite, alt fra å sitte i  fengsel til å komme seg rundt i verden. Være på rett plass til rett tid og vært involvert i mange av 1900tallets store hendelser bare ved å tilfeldigvis slenge med leppa om at det vet han noe om.  Blitt venn med Amerikas president, vært innblandet i utviklingen av atombomben, vært spion, sittet i fengsel, gått  over store landområder og alt mulig rart. Sprengstoff er gjennomgangs temaet som han er ekspert på.

Den andre fortellingene er om  hva som skjer da han stikker av. Han skal passe på en koffert, men så kommer bussen og han tar med kofferten, da begynner en usedvanlig morsom krimfortelling. Helt utrolig komponert og hvordan historiene er satt sammen. dette blir litt for vilt for meg, så må innrømme at to cd plater hoppet jeg over mot slutten og hørte slutt cd en. 
Det som berget hele fortellingen var den fantastisk flotte oppleseren Trond Brænne, han tolker så bra og lever seg inn i rollene

Men litt for mye overdreven galskap etter min mening, så den falt ikke helt i smak hos meg. Men den har vært utrolig populær rundt om i verden og som tidtrøyte på familieferie i bil med ulik alder er den sikkert fin
13 timer tar lydboka. 

fredag 20. september 2013

Wassmo Herbjørg "Disse øyeblikk"

                     



En utrolig sterk bok! Et manifest over kvinners pågangsmot og vilje!

 Det er historien om et kvinneliv, hennes liv i roman form som hun sier i intervju ang. boka. Hun sier at dette er en bok hun ikke kunne utgi før moren døde, og det skjønner man. Hun skildrer henne på en vakker måte, men ville nok skjerme henne og ikke fortelle hvordan hun egentlig har hatt det i oppveksten og i voksenlivet. Om å bryte tabuer og få frihet over seg selv. En bok hun har brukt fire år på å skrive, med mye research i mine egne bøker har hun uttalt. Men det er allikevel en roman!

Snakk om at jeg ble grepet, denne lydboka har gått hvert minutt jeg har hatt mulighet for det etter at den kom i hus. Fantastisk opplest av en nordlending som løfter boka frem, Gertrud Junge leser så fengende og vakkert..

Starten av boka tar deg meg til barndom og oppvekst i Hamsunds rike, der hun vokser opp i fattige kår under krigen og blir gravid som sekstenåring  og får sønnen med elektrikerlærlingen, som hun ikke gifter seg med. Ille nok det den gangen.
Faren som hun hater, forakter og avskyr hun så sterkt at jeg føler avsky for han selv.(men man skjønner hvorfor).
Nydelig drømmesamtaler hun fører med Marie Hamsun.......

Hun klarer å komme seg etter fødselen og overlater sønnen til moren. Som utstøtt fra småsamfunnet drar hun ut  fra bygda og tar artium.
Det er hverdagen hvor hun tvinger seg gjennom skolegang langt borte fra sønnen som hun savner så grenseløst. Hun kjemper mot lengsel, skammen og følelsene, hun er så forbannet alene her i denne verden. Det er da hun starter å skrive fordi hun får ikke sove om natten, uansett som hun sier. Hun finner roen på rommet sitt og på kirkegården. Men å skrive er ikke helt stuerent og skjuler dette. Da et ukeblad utgir hennes "fra virkeligheten" historier føler hun at den vant hun på "falske premisser" og skjuler det for alle.
Hun driver med selvterapi, vil vi nok kalle dette i dag!

Lærerskolen blir neste trinn, igjen reiser hun fra sønnen. Hun føler tross alt at nå begynner livet!
Treffer en gutt, men elsker hun han? De gifter seg og reiser langt nord til Finmark som nye lærere.
Uff, for en mann! De får får datteren, men er hun lykkelig?
Som lærere er de priviligerte som kan flytte inn i bra hus, siden det er så stor læremangel.
Hun beskriver naturen så nydelig om rognetrærne som måtte pakkes inn når de bodde i finmark.

Alt flimrer da diktet hennes står i avisen, hun klippe det ut og er lykkelig. Han, mannen bryr seg ikke om hennes lykke.
De flytter til hans hjemtrakter, med hytta som en frihet- fristed.
Den ligger ved farens (Patriarkens som hun kaller han) og hans unge kones eiendom, som hun heller ikke har så mye til overs for.
Da hun får sitt første stipend på to mnd drar hun dit for å skrive. Også begynner det virkelige livet som forfatter for henne......

Det slår meg at denne romanen har blir skrevet parallelle med Knausgaards bøker. Svært utleverende av mannen hun var gift med, selv om han kalles mannen, men ellers er alle bare omtalt som sønnen, datteren og ingen konkrete personer er navngitt.
Flott trekk! Men dette er en roman, så hva som er diktning og virkelighet vet man jo ikke.

Mannen klarte hun og skille seg fra, men hun treffer utrolig mange merkelig menn. Om dette må du lese selv...

Alle hennes fantastiske beskrivende bilder og uttrykk er så flotte eks: "Svetten har en tynn ishinne nå, som å ligge i glass- skår".

En fantastisk flott bok, så poetisk og vakkert skrevet.
Med de korte, knappe setningene og hvor en hel livshistorie blir fortalt og hverken stedsnavn eller personnavn er det fokusert på eller nevnt. Man blir dradd inn i fortellingen og livet hennes på en inkluderende og troverdig måte. Et nydelig fortellergrep ligger over hele historien som samlende og fangende fortelling.


Nydelig lest av nordleningen Gertrud Junge.
spilletid 10.57.26 utgitt i 2013

Denne romanen håper jeg kommer til å vinne mange priser, den får topp skåring av meg!
Løp og les!

søndag 15. september 2013

Bjørnstad Ketil " Damen i Dalen"


Siste bok i trilogien om pianisten Aksel Vinding, om livslengsel og forsoning.

Debuten i Aulaen gikk flott, med stormende flotte kritiker. Men han faller sammen i sjokk etter at hans kone Marianne begår selvmord. Dette blir litt vell mye for han og det ender med at han prøver å ta sitt eget liv. Han blir reddet og symbolsk nok av en jazz musikeren Gabriell. som prøver å få han til å se på livet med andre øyne.
Han blir ikke betraktet som Mariannes mann i begravelsen, men treffer hennes søster som inviterer han nordover til Kirkenes.
Han avbryter etterhvert alle impresarioerens planlagte konserter og drar nordover. Litt merkelig, men plutselig begynner han og drikke noe helt voldsomt og må ha alkehol?. Litt kjapp overgang der!!!

Aksel blir besatt av distriktslegen Sigrun som Mariannes søster, hun er gift med Eirik som jobber på folkehøgskole. Dette forholdet er det mesteparten av denne boka handler om, men det går ikke slik vi tror.
Han er forvirret og drømmer utrolig mye rart og vet nesten ikke hva som er hva tilslutt.

Musikken og hans innlevelse i den er flott, men historien blir nesten litt trivial lektyre av og til,for banalt.
Men spennende og underholdene nok til min daglige bilferd på R25.

Utkom i 2009 lesetid ca10t opplest av Haakon Strøm

søndag 8. september 2013

Bjørnstad Ketil "Elven"

2, bok i trilogien om pianisten Aksel Vinding

Aksel Vinding bruker mye energi for å komme over at kjæresten Anja Skoog sultet seg til døde. Både hun og faren hennes, den overbeskyttende pappaen Bror dør i første bok. Han begikk selvmord og skøyt seg i kjelleren.
Aksel synes livet er vanskelig men tross alt fortsetter han med pianotimer hos Selma Lynge, som vil at han skal debutere i Aulaen den 9 juni 1971, på hennes 50årsdag.

En dag Aksel er å vandrer i hjemtraktene på Røa, da  han ser en lapp om rom til leie. Det er Marianne Skoog som har satt opp lappen og Aksel finner ut at han flytter dit siden hun har et flott flygel han kan spille og øve på til debuten. Marianne, gynekologen er på jobb det er en av de som startet sosialistisk legers forening. Morsot trekk!

De innleder et forhold, men er det Anja han ser i moren?
Hva ser han i Marianne som er 17år eldre enn seg? Er et lengselen etter en mor som også er død?
Her er det mye veivalg og moralske dilemmaer som må taes.
Han skal debutere i Aulaen den 9.juni 1971, klarer han det?

Boka han mange vakre lydklipp innimellom som passer veldig bra. Det er en kunstnerroman som absolutt bygger på ting jeg skjønner Ketil har vært med på og har opplevd dette, i samme tid/ epoke og med det samme perspektiv. Dette er også mitt ungdomsmiljø med Klubb 7osv, det er spennende og lese om. Boka har en del fallgruber og er litt lite sansynlig noen ganger, men jeg liker tidsskildringen fra Oslo 1970.

Denne andre boka i serien er også lest av Haakon Strøm, fint, behagelig og godt lest.
Spilletid 13.09. 50