Peniscola, en middelalderby ved kysten, del 3

En liten biltur til Middelalderbyen Peniscola, ved havet

Marked, da må damene ta en titt.
Jeg fant naturligvis noe fine steiner og de det samme gjorde de to andre

Alltid like moro å gå på marked, hvor de selger alt fra gamle klær,frukt, frø, sko, honning og blomster.

Vi måtte inn om bilen med innkjøpene før vi gikk videre bak murene i gamle byen.

En fascinerende gammel mur rundt hele den gamle bydelen.

Fantastisk flott,vi var nesten alene i gatene.
Det er mange fastboende her, men ikke turistsesong enda. 

Jeg falt helt for de vakre stål benkene som var innenfor borgveggene

Herlig å sitte i februarsola

    

Skjellhuset var fantastisk, hele huset dekket med skjell. Meget spesielt og vakkert!

En levende by, med mange fastboende mennesker som bor bak disse murene den dag i dag, det er flott! Om sommeren er byen overfylt av turister, så februar-mars er fin tid å være turist på.

Et par som venter på varmere dager i vannet

Her tror jeg du kurtiserer feil fugl, eller skal du ta maten den har?

 

Vi fant oss en fiskerestaurant på brygga og spiste sjømat og koste oss i sola.  

Mange gamle fiskere som møttes på brygga for fellesskapet, kaffekoppen og noen så på livet

En typisk fiskerby hvor båtene kom inn hele tiden med fisk

 

Pusen var på vakt der også og snuste etter godsaker

Mange flott hus og dekorasjoner av husene inne i gamlebyen.

Del 1:  En liten kort Spania hilsen

Del 2: Alcassebre, der vi bodde

Del 3: Peniscola. Middelalderby ved kysten

Del 4: Morella. Middelalderby inne i landet.

VM klær i svart, nei få frem fargene!

Jeg satt og så på premieutdelingen på VM og ergret meg over de svarte store gammeldagse og triste jakkene utøverne stod med på seierspallen. I går var jeg og mannen ut og gikk tur. Jeg måtte ta et bilde av han for å vise hvor mye mer kult det er med litt farger. Det som var morsom var at Tove med Bloggen Fargene forteller har reagert på de jakkene uten at jeg har fått det med meg.
Klikk og les linken over

 I går var det skikkelig surt, vind og trist, men det er alltid farger i naturen, så hvorfor svarte klær?

Litt komisk men novemberkaktusen min på hytta blomstret igjen i går.

Svart er fint som bakgrunn, men ikke forgrunn!

Alcossebre, Spania del 2

Vinterferie i Norge, men er det badetemperatur i Alcossebre?
Denne mannen i netto syns det var litt kaldt enda, men han koste seg i sola.(Til politiet kom)

Fantastisk flotte strender

  

Skarvene koste seg i sola og det gjorde vi også. Det var turen opp til Hermita Santa  Lucia vi skulle 

Hermita Santa  Lucia er et ikonisk sted fra 1100tallet. Det er arkeologiske utgravinger som går tilbake til ca. 4000 år siden rundt og på nedsiden av dette byggverket. Det er også funnet vegger og rester av tårn som stammer fra islamsk tid, eldre en kirken. Kirken ligger praktfullt på toppen og har nok vært en borg fra skikkelig gamle dager, et forsvarsverk. På klare dager ser man helt til Mallorca, men det fikk vi ikke gjort denne dagen pga dis.

Prangende vakker inngangsdør, med Ingema og Ragnhild. Utsikten nedover i dalen var også flott.

Et skikkelig frodig landskap, vi er i Valencia fylke. Jordbruk av alle slag så langt øyet rekker.

Man ser disen som ligger over havet. Et fantastisk flott sted hvor mange mennesker kom, noen gående og andre i bil med hele familien på søndagstur.

Det blomstret over alt med mandeltrær og andre ting som var langs veg, der vi kjørte omkring.

Der kunne jeg tenkt meg å bo, det hadde vært fantastisk!

 Litt spesielt at både blomstrene og mandlene er på samme tre, da er nok ikke mandlene plukket.

     

Andre frukter som ikke er plukket og en stolt fugl i vannkanten

 

 Vårt første lunch måltid var dagens rett med 6 ulike retter med artiskokk.

Det var ulikt tilbehør fra de tre forrettene, mellomrett, hovedrett og dessert. 

Fantastisk!

 

Vi kom oss hjem til leiligheten og rødvin i solnedgang.

Del 3, fra middelalderbyen Peniscola.........kommer

Del 1:  En liten kort Spania hilsen

Del 2: Alcassebre, der vi bodde

Del 3: Peniscola. Middelalderby ved kysten

Del 4: Morella. Middelalderby inne i landet.

Mühleisen Wencke " All gjeldende fornuft"

                                                     

En brev roman om livet hun har levd og hva nå, videre ......

Dette er en roman i brevform, hvor Wencke Mühleisen har skrevet til sin mann, en venn og venninne som hun savner der hun sitter og tenker over livet sitt. Hun bor delvis i Stavanger med en pendlertilværelse som professor ved Universitet i Stavanger, borte fra mannen som bor i Oslo. Hun reflekterer over det livet hun har levd, hva som har endret seg og kanskje kunne mye vært gjort annerledes....

Jeg har lest dokumentaren til Wencke Mühleisen:"Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden" Den boka var fantastisk og den burde man kanskje lese for å skjønne mer av hvem  Wencke Mühleisen er som menneske og hva som har preget mesteparten av hennes liv. 



Brevene er skrevet over en periode på litt over et år frem til mars 2014.  De har blitt skrevet i Stavanger og fra Italia dit hun dro for en fri-periode, da alt ble litt turbulent for henne. Flotte scener fra livet der: savnet, ensomheten, den ønskede forandringen, pusen hun blir glad i osv...

Brevene til mannen er preget av kjærlighet til han, tviler hun litt av og til på hva den kjærligheten er?  Dette er en vakker og spesiell kjærlighetserklæring til mannen i hennes liv.
Hun sliter med å finne seg til rette i Stavanger, tilpasse seg, en desperasjonen og ønske om endringer i livet. Etter et opphold i Oslo, kommer hun tilbake til hybelen og kontoret sitt.

Sølvgranen utenfor kontoret er vekk, hun ser rett inn i et annet vindu. Sølvgranen som skjermet. Hun kunne drømme seg vekk ved å se på den i vinden og den fanget lyset og stemninger i henne. Nå er den vekk!

En dag skulle hun på et radio-intervju og får ikke til å snakke, jeg som har vært en snakkemaskin hele livet, sier hun.
Hva skjer i kroppen min, jeg har blitt eldre! Det må jeg legge fra meg og betrakter seg selv på en humoristisk måte, men føler seg ørkesløs og gammel over bunker med oppgaver som skal rettes. Hun søker om permisjon og drar til Italia for å skrive og lese.

Hun ser tilbake på livet sitt og reflekterer over så idealistisk og lykkelig hun var 1985 da de hadde brutt med AAO-kollektivet, etter nesten 10 år og flyttet inn i et bofellesskap i Oslo.
Etter bruddet hvor vi ville være som alle andre, med egen leilighet.  
Så kom hverdagen, slithetens tid, hvor vi følte oss ensomme. Vi var ti år forsinket med livsfasene, og vi skulle gjøre alt samtidig; være foreldre, ha familie, utdanne oss, forsørge oss, være sosiale og kulturelle.  Vi skulle hastet fra barnehage, skole, lekser til mareritt og drømmer...

Hun er lykkelig for å ha et fast holdepunkt i livet i mannen og hjemmet sitt i Oslo. Hvor mye han betyr for henne og hvor glad hun er i han og at de er to enda er sammen. De har opplevd mye sammen, de var i AAO kollektivet.  Det dukker også opp et møte fra den gang i brevene. Friheten hun fant på hytta, ute i båt og på sykkel på Jæren. 

Da hun kommer tilbake fra sitt Italia opphold og sitter på universitetet i Stavanger og føler seg fanget, innesperret. Alt er ved det samme. Ingen ting er likt. Hvorfor kom jeg hit og har vært her i sju år? 
Hjemme hvor barna har flyttet ut og vi har blitt de aldrene. Vi viste at de ville flytte ut en dag, men alle årene, vi var familie, nå er det tosomheten ....

Slitet hun hadde med moren på slutten av hennes liv. Hun har skrevet en bok om dette som kom ut i 2010.  Den boka gleder jeg meg til å få fra biblioteket, "Jeg skulle ha løftet deg varsomt over" 

Denne boka har vært vanskelig å skrive noe om, jeg har følt den så nær ikke fordi jeg har levd et slikt liv hun har gjort, med refleksjonen hun gjør seg. Jeg satt med tårefulle øyner og leste om hennes refleksjoner som var så like mine, tøft og ærlig flott!

En fantastisk bok for meg, en moden kvinne som jeg har blitt....

Wencke Mühleisen ble 62 år i 2014, når disse brevene ble skrevet. 
Jeg er akkurat i samme situasjon som henne angående jobb, om jeg skal slutte og alle tankene om å gå av med AFP. Mange av de samme tankene om jobb, livet og lei det hele og ønsker forandring. Hun får virkelig satt ord på dette.

Wencke sier opp stillingen sin i boka og faktisk slutter jeg når skoleåret er over. Det har vært en prosess jeg trodde skulle være enkel, men den var vanskelig. Mine papirer er levert og jeg jobber ut skoleåret på videregående skole, hvor jeg har jobbet i mange år. Nå har jeg barna til tidligere elever, så da får det være nok.....


TAKK FOR EN FANTASTISK BOK, nydelig skrevet som traff meg midt i hjertet!


Boka er utgitt på Gyldendal,  Lese- eksemplar  
Utkom 2017
160 sider

Bilde har jeg tatt av Wencke Mühleisen, fra et Tv intervju.
Kjenner du ikke til henne ta en titt på mitt innlegg: "Kanskje det finnes enda en åpen plass i verden" .

Andre som har lest boka er Tine

Næss Christopher Jan "En familie om høsten"

Når tilliten brister i en liten familie på tre......

Far Henrik, mor Tonje og deres datter Pernille på 17år, drar på høstferie til Rødehavet. Deres mål er både for å feier moren 40 års dag og være sammen som familie. Planen er å slappe av, være sammen og dykke etter koraller og fisker, men det ligger noe murrer i alle tre, hva er nå det?

Det er en familie som sliter og er i ferd med å splittes. Henrik prøver så godt han kan og være hyggelig, legge til rette for å få det hyggelig, mens Pernille er litt avvisende og tilbakeholdene oven for foreldrene,  hun skjønner at noe har skjedd eller er i endring.

De har ikke tillit til hverandre og dette senser Pernille. Hun treffer en del ungdommer ved bassenget og de er som ungdommer flest og vil prøve å utfordre seg selv og foreldrene. Hun drikker alkohol og kommer ikke hjem til avtalt tid. Spesielt er far redd eller irritert på henne fordi hun har blitt kjent med den innfødt kelner Rafael, som snakker flytende norsk fordi han har vært og jobbet i Norge.
Det går litt trengt i 1.ste del av boka.

Del to løfter boka litt, for her begynner det å skje litt mer. Det blir faktisk veldig, så turbulent for noen og enhver og spenningen øker......
Vi blir nærmere kjent med familien og familieforholdet.Tonje og Henrik kommer fra to svært ulike familier. Mor fra det akademiske og far fra bondeslekten, noe som har ligget og skurret i hele ekteskapet.
Far, Henrik er lærer og har har tar seg mest av Pernille i oppvekst, mens mor har hatt en krevende jobb som er det viktige for henne, så familien går litt på tå for henne. Innerst inne er mor egentlig sjalu på far- datterforholdet. Derfor blir dette en ekstra stor belastning for familien når ting skjer.
Det skjer mange ting på hjemmefronten og det blir store endringer for Pernille som sliter med noe annet.....dette røper jeg ikke for mye om.

Ikke noen høydare innen sjangeren, men spennende nok som ungdomsbok.
Det har vært litt for mange bøker om samlivskrise i det siste og her faller denne litt igjennom, synes jeg.


Utgitt på Gyldendal,   Lese-eksemplar
Utgitt 2017                    
176 sider

En liten kort Spania hilsen

Jeg er på tur til Spania, med mine venner (Ingema og Ragnhild) fra Kunstnergruppa Taiga. Vi er så fornøyd med hvordan utstillingen vår på Norsk Skogmuseum ble, den sto oppe fra 15okt -15jan. Dette feirer vi nå med en tur ned til Ragnhild sin leilighet i Alkossebre, det er ca to timer sør for Barcelona. Her nyter vi deilige sommerdager og blomstring.

Vi reiste fra vinter og kulde, bilde fra Gardermoen

Her sitter Ingema og Ragnhild og tar en siste kaffe i hjemlandet.

Vi leide bil og dro fra Barcelona og kjørte ca to timer sør over, mot fantastiske farger og blomstring.

Bildet er tatt i fart

Utsikten fra terrassen!

Neste innlegg blir fra toppen, Hermita Santa  Lucia........

Kang Han "Levende og døde"

Hva som skjedde etter det 9 dager lange studentopprøret i Gwangju, i Sør Korea 1980

Sør -Korea er et land jeg vet lite om. Denne hendelsen som fortelles om her i boka er fra studentopprøret i Gwangju i 1980. Hvordan dette som skjedde da, har påvirket mange mennesker i dag som sliter med psykisk- traumer etter det de opplevde den gang, eller fengslene etterpå. Forferdelig tortur!

 Sør- Korea ble styrt av strenge generaler. De brukte sterk og underkuende makt som gjorde at Sør -Korea løftet seg fra å være et fattig lang på 60 tallet, til å utvikle fremgangsrik industrialisering. Det innebar et strengt regime over mange år som resulterte i vekst. Denne makten som generalene utførte var det studentene i Gwangju begynte å gjøre motstand mot i 1979, de startet dette som ender med et 9 dager langt opprør hvor veldig mange ble drept.

Vi følger den fjorten år gamle Dong-ho, han leter etter vennen sin blant alle de døde. Han engasjerer seg i den forferdelige jobben med å stelle og hjelpe familien til å finne sine døde. Han vasker, tenner lys, registrer, bærer kister og passer på så alt går rett for seg. Hans tanker og minner går til vennen Dong-ho og søsteren Dong-me som var 19 år, de leide husrom hos familien Dong-ho, som drev et garveri. Søskenparet gikk på skole og jobbet, nesten så de stupte for at de og familien skulle klare seg.

Hvordan klarer Dong-ho å utføre dette forferdelige arbeidet? Det er så mange forferdelige syn vi får høre om, men også den godheten og omsorgen de har for hverandre, sterkt!

Hva skjer med sjelene til de døde? Sjelen kan den vandre? Dette er usedvanlig spesielt tema og ta opp, der han ligger død i haugen av lik og reflekterer over hva som skjer. Han forteller om sjelen sin ensomhet, drømmene og hvem var de to døde i trillebåren på torget?

Ja, hvor blir sjelen av, etter at man er død, gått i oppråtnelse og brent?  Finnes den?.

Ufattelig godt betraktet, hvordan man tenker seg forfallet. 

Etter massakren blir alle merket av etterdønningene etter det som skjedde og i alle år frem til nå må folket forholde seg til hva som skjedde. Mange mistet sine kjære og kommer aldri over det, mens de som kom i fengsel opplevde forferdelig tortur og tvang som de aldri kommer over. De ble så lemlestet i kropp og sjel at livet ble ikke det man forventet. Mange endte med selvmord eller psykiatriske innleggelser.

I 1985 hører vi historien om Uncuv 21 år gamel, jobber i et forlag. Hun blir banket, da hun ikke vil fortelle noe om en mann, oversetteren som vistnok gjemte seg og som hun har truffet. Hun forteller også om hvordan sensuren jobber, hard og brutalt. Hvordan man føler seg helt underkuet alle myndigheter og politiet, de sjekker alt og til alle tider, ja hvor som helst.Fantastisk flott fortelling fra teaterstykket hun ser og gjenkjenner historien og hva som skjedde. Vakkert fortalt.

Det er på ingen måte noen grine-bok, for alt fortelles så nøktern og rett frem. Nina Woxholtt har en rolig, behagelig måte å lese på. Den stresser ikke og det fortelles så rolig, nøkternt og troverdig..

En bok jeg virkelig anbefaler alle å lese!

Om forfatteren:
Han Kang (1970) er født i Gwangju i Sør-Korea, men flyttet til Seoul da hun var ni år. Fire måneder senere inn traff den massakren i hjembyen som «Levende og døde» handler om.
Etterordet var også spennende, for vi vet så utrolig lite om det landet. Nå vet iallefall jeg litt mer om hva som har skjedd der, og jeg føler meg mer opplyst.


Produsert av:  Lytte eksemplar fra   LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 19.01.2017
Originaltittel: 소년이 온다 (The Boy is Coming)
Spilletid: 06:18:00
ISBN Lydfil: 9788242164643
Målform: Bokmål
Oversetter: Vivian Evelina Øverås

Andre som har lest boka : Rose-Marie, Tine

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/979458cb69800c52e3aa6b3cb152d8d6ae0e53b7