Guillou, Jan "1968"

                          Bok nr 7 i "Brobygger serien - Det store århundre"

I denne er det fortatt Eric Letang som er hovedpersonen og vi er kommet til 1968 som boka heter. Eric har akkurat tatt ferdig sine juridiske eksamener og er sterkt engasjert på den sosialistisk siden.  Han møter i demonstrasjonstog mot krigen i Vietnam sin fetter Henning, som han ikke har sett på 10 år pga av arvestriden i familien, de to finner tonen.

Henning er Lauritz sin sønn som han fikk utenfor ekteskap når han jobbet som brobygger ingeniør oppe i nord, noe som det handlet mye om i boka "Ikke ville se". Lauritz dør, og moren har fått tuberkulose. Hun tar med seg Henning til Stockholm og oppsøker Johanne som blir adoptivmor for Johannes når han er 3-4år, (de er halvsøsken). Ingen viste om Henning, men moren hadde dokumentasjon som bekreftet farskapet. Henning og Eric kjente hverandre godt i barndommen og synes det var morsomt at de begge hadde greid seg så bra, selv om det har vært store arve stridigheter i familien. Det var jo to gutter fra overklassen som plutselig mistet ikke bare hverandre, men ble gutter, menn som selv måtte jobbe for sin utdannelse og status. Henning har utdannet seg som sivilingeniør og har dansk kjæreste, Mette.

Eric har en drøm om å bli forfatter, men har studert juss, og har fått seg jobber på det kjente advokatfirma Henning Sjøstrand i Stockholm. Han opplever mange vanskelige saker og hans rettferdighetssans må han ikke bruke i den bransjen, noe som er vanskelig. Han er sosialist og anti imperialist som må ta jobber med arvespørsmål, skilsmisse, osv., men hans første oppdrag var noe helt annet som blir vesentlig i historien. Han er medlem i Sosialistiske Jurister.

Han første jobbe:  Han ble sendt til Aachen i Tyskland i to mnd. der han skulle følge  "Neurosedynsaken, det dreier seg om at et Wallenberg- firma har sørget for at det ble født hundre misdannede barn  i Sverige". 
En sak om Thalidomid ofrene og erstatningskravene mot den farmasøytiske industrien. Det synes jeg var spennende, som sa mye om feks, hvem som ble innkalt som vitner, korrupsjon, avlytting og hvordan media vinklet denne prosessen. 
Jeg var som ungdom mye barnevakt for et slikt offer, hun hadde ikke svært korte armer. 

Gjertrud var litt av ei dame, som han treffer. Hun og han blir godt kjent og et høydepunkt i historien er turen til Praha, den ser jeg for meg, veldig bra skildret og for et spennende tidspunkt han var der. Men, til tider ble det veldig mye politikk og avlyttinger som ble litt for langtekkelig utdypende. 

Eric drar fra Tyskland etter to mnd. og stopper i København hos Henning. Han og den politiske gruppa de tilhører leier en stor leilighet i KBH, der Henning og Eric møtes. De diskuterer og røyker hasj, Eric havner i seng med en blondine. 
De var veldig politisk aktive, selv om ikke alt stemte. Eks: de så ikke ut som aktivister, men pent kledde folk. De samlet inn klær til Vietnam sa de, men de gikk til Portugal og afrikanske frigjøringsstyrker og til FNL, ikke til folk i Vietnam.

Den venstreradikale retningen Eric har splitter familien Lauritzen enda en gang. De eldre holder på sin stand, mens de unge er mer fri mot den nye tiden. Moren som han så opp til i sin ungdom og som han nesten forgudet som fantastisk mor, støtter han ikke mer.
Acke, hans lillebror og han er helt på kollisjonskurs politisk og hvordan de skal være ovenfor hverandre. Noe vi får et godt eksempel på når onkel Sverre inviterer til juleselskap med familien og forteller om sin donasjon av to Van Gogh maleriene.  (Familietreet ligger under så man kan følge med)

Johanne blir en mentor for han ang. skriving og de har lange diskusjoner om filmene de ser sammen, bøker og forfattere de diskuterer, det er spennende og morsomt å høre. Boka inneholder utrolig mange ting som var nytt og aktuelt på 60 tallet, både politiske ståsteder, gruppetilhørighet, mellommenneskelig relasjoner, klassesamfunnet, den nye tid, klær, moter, fri sex, vin -hasj osv. Mye bra!

Det jeg synes ble litt kjedelig ble noen av omtalene av sakene han jobber med på kontoret, det dro ut selv om han vant den utspekulerte skilsmisse-saken, det var bra.

Til slutt får vi høre om 1969, da han drar ned til Tyskland for å treffe Gjertrud. Det var en uventet og fin avslutning så nå ser jeg frem til neste bok i serien.......

Vigmostad Bjørke, utgitt 2017

463 sider.
Oversatt av Bodil Engen

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne", 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge.
6. "Ekte amerikanske jeans" 2016 , Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet.
7. "1968", utgitt 2017
8. "De som dreper drømmer sover aldri", kommer til høsten!

Linde Heidi "Talte dager"

Livet er og blir aldri slik man tror, eller forventer....eller?

Kaja er en 16 åring i voldsom opposisjon til mora si, Liv Karin. Kaja bor på hybel i ukedagene og moren vil lage en god frokost med rundstykker og kakao til datteren sin slik at hun har noe å gå på den lange bussturen over fjellet til Voss og skoledagen der. Kaja er bare sur og misfornøyd med alt moren gjør og hvordan hun oppfører seg og ser ut. De skilles i en kald ordveksling!
 "Du trenger ikke komme tilbake", sier mora og Kaja svarer"Hvorfor skulle jeg gidde å komme tilbake hit". Så går Kaja...

Den nye legen Jonas kommer og skal jobbe på legesenteret i Vik og leie hos Liv Karin og Magnar. Han har akkurat brutt med kjæresten og forlater henne og Oslo etter noe han opplevde som et fatalt feilgrep han hadde gjort på legevakta.

Jonas kommer inn til Vik i Sogn med ferga og ser at det har skjedde ei ulykke der, han vil hjelpe til. Ingeborg, sier det ikke er nødvendig, hun kan dette. Den skadde er Ivan som er en fange som skulle fraktes et annet sted. Sykebilen kommer og tar hånd om Ivan.

Ingeborg blir flau når hun ser Jonas i legeuniform på legekontoret og ber om unnskyldning for avvisningen mot han, hun viste jo ikke at han var lege. Ingeborg er 25 år og har bodd hjemmefra i mange år, nå er hun student og skal forske på innsattes tilværelse i fengselet.  Hun har ikke noe godt forhold til moren sin og faren er nylig død, hun er litt skjør.

Ivan er fra gamle Jugoslavia og har opplevd mye i sitt korte liv, han er stadig på kant med loven og stoler ikke på noen. Han sitter inne for ran denne gangen.

Kaja er innom legekontoret og Jonas snakket med henne, hun dro ikke til skolen den dagen hun og moren kranglet. Hun har helt andre problemer…..

Lykke er ei jente som ikke får vite hvem faren sin er av moren sin, men så finner hun det ut på egenhånd, og går i bestemorens begravelse.

Liv Karin og Magnar har et kjedelig ekteskap, men de har tre barn sammen så de holder ut, men Magnar har noen løgner som kommer frem og som endrer noe vesentlig.

Her er det utrolig mange navn og historier flettet inn i hverandre, men alt har en sammenheng, til slutt!

Hvor god kan man være mot sine barn, slik Liv Karin er mot sine barn og hun er godt likt som lærer. Magnar som ikke var åpen mot sin kone, kan man tolerer alt?

Ivan som har traumatiske opplevelser bak seg, men forsetter å drive på helt ubarmhjertig og egosentrisk i sine valg. Da han var i syke-senga opplevde jeg han som så sårbar og grei, sykepleieren hadde tillit til han. Hvordan kan man oppføre seg slik? Ja, man kan undre seg!

Jeg likte Heidi Linde sin bok "Norsk sokkel" veldig godt. Denne falt litt igjennom og ble en slik, tja, ja, bok!

Hun skriver bra, fin flyt og gode formuleringer, men den fanget  meg ikke helt, denne gangen. Det var så mange navn og detaljer så jeg måtte starte flere ganger for å få med meg alt i starten.

Utgitt på Gyldendal
2017, 285 sider
Lese eksemplar

Andre som har blogget om boka: Tine og Medbokogpalett

Bakke Asbjørn "Erik Bye"

Det er lenge siden jeg virkelig har storkost meg så godt med en biografi!

Det handler om Erik Bye, en stor og viljesterk kjempe, ikke bare det. Men, alt som fortelles historisk rundt det han gjorde, alt han fikk utrettet og hvordan han var. 
Jeg er oppvokst med han i radioen, men kanskje mest fra TV ruta hvor folk i min generasjon  alltid vil huske han, slik han var på skjermen. God, morsom, han kunne le og grine med folk og likte også å overraskelse folk. Denne boka har en humoristisk undertone der forfatteren virkelig vil fortelle om mannen som alltid var i turbofart og hadde flere prosjekter på gang, samtidig.

Det var en kjempe som gikk gjennom landet, det er sikkert og han har satt sine spor. Mange flere spor enn det jeg viste om. Jeg er skikkelig imponert over den mannen. Han var så energisk, egentlig veldig selve-sentrert og opptatt av egne ideer, samtidig som han var en lun god mann man ble glad i. Vi ville kanskje i dag sagt om han at han var hypper og hadde så mye på gang at han ville blitt betraktet med en bokstav diagnose i dag, tenker jeg. Men heldigvis var ikke det funnet opp og takk for det! 

Boka:

Faren til Erik var en kjent operasanger Erik Ole Bye, gift med Rønnhaug Dahl de bodde i New York når Erik ble født 1.mars 1926. Der bodde de til Erik var seks år gammel, da flyttet de tilbake til Norge. Det ble en vanskelig tid for lille Erik som ble mobbet på skolen i Oslo. Men, så flyttet de til Ringerike og der likte han seg. Våren 1935 kjøpte foreldrene et stort pensjonat på Nordstrand. Hans interesse for teater vokste med han og i 1941 var han revysjef for Nordstrands revyen.

Krigen herjet og pensjonatet ble invadert av tyskere, men de fikk beholde sin leilighet. Erik hatet at faren bukket for tyskerne og leverte inn radioen. Erik ble motstandsmann og var både vakt og kurer for motstandsbevegelsen, så Erik måtte flykte til Sverige mot slutten av krigen. 

Etter krigen fikk Erik stipend i 1947 for å dra til USA, han skulle være der i et år, men det ble seks år før utdanningen ved University of Winsconsin ble avsluttet med Master of Arts i 1953, med fagene journalistikk, engels og dramaturgi. 

I denne perioden opplevde han oppturer som: 
Honnør i 1949, for den første norske student som var redaktør i en studentavis til nedturer med å være sjauer på Hudson-elva uten bosted, utsatt for en ulykke og vandret gatelangs med uteliggerne. 

Erik kom seg på beina igjen og gjennomførte utdanningen. Han skrev ned historiene han var utsatte for og alle de fattige skjebnene han hadde møtt på sin veg. 

Erik kom hjem til Norge å drømte om å jobbe på teater, men fikk ikke jobb med det. 

Han giftet seg med sin ungdomskjæreste Tove Billington og fikk jobb i Associated Press i Oslo og etterpå i BBC i England.  

Da han kommer tilbake i 1958 fikk han jobb i NRK radio. Der sang og fortalte han og skildret livet. Han var opptatt av å få dialektene inn i NRK, det var sterke konflikter mellom nynorsk og riksmål, dengang da.

Søndagsposten et program med vise og poesi, der trakk Erik frem folk som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen og Vidar Sandbeck m. flere. Radio programmet "Bye på byen" hvor han intervjuet - uteliggere, - bryggesjauere og vanlige folk på gata, gjorde han spesiell og folkelig, selv om det kom kritikk, det blåste han av.

Norsk tv underholdning, med programmet "Vi går ombord" og "Lørdagskveld med Erik Bye" ble voldsom populære på 60 og 70 tallet. Han brant for enkelte saker spesielt krigsseilerens sak, hvor det ble bygget hjem for dem og han sloss for deres rettigheter i mange år. 

Det ble samlet inn penger til Redningsselskapet og Rednings-skøyta Skomvær 2, slik at det ble tryggere for fiskerne på havet. Alle de varme møtene som ble vist i disse programmene, nevnes det opp mange av i boka. Han fikk seinere en Redningsskøyte oppkalt etter seg selv også.

Erik fikk Norsk Havforskningsinstitutt til å kaste ut flaskepost. En endte i Ghana og et team med Erik dro nedover og seinere kom Nana negerkongen, i toga og sandaler til Norge. Slik fikk vi fremmede kulturer inn i stuene våre på 60 tallet og det ble en enorm godt mottatt.  

Psykisk utviklingshemmede kom på tv med sin teater-forestilling, hvor Erik snakket og fremstilte de på en verdig måte, det var nytt. Han ble en skikkelig nybrotts-mann ang. kommunikasjon med andre mennesker og dette laget han mange ulik programmer av. Han og teamet drar til Hong Kong, New Mexico, Svalbard, Afrika.

 Samtidig i 1966/67 skrev han ei bok, gav ut en LP plate og var med i en film. han var 40 år og jobbet til alle døgnets timer, det ble mye alkohol også.

Det var flere ganger han var i Amerika og laget reportasjer. I 1974/75 tar Erik med seg hele familien og drar på et åtte måneder opphold til Amerika for å dekke "150års jubileet for de første nordmennene som kom til Amerika den 9.oktober 1825, i båten "Restauration", de var kvekere som var forfulgte i Norge og søkte friheten i Amerika. 

Den historien lest/hørte jeg som lydbok tidligere i januar, boka til Toril Brekke "Drømmen om Amerika" handler om dette, det kom overraskende og veldig morsomt for meg.

Da han var 65 år bestemte han seg at han skulle finne ut mer om Apache indianerne og jakten på Mangos Collerados hodeskalle, han som samlet apachene mot Amerikanerne og Mexicanerne i 1850, Helge Ingstad skrev boka Apache. Dette programmet ble laget til "500 års jubileet for Columbus"

Erik hadde en spesiell evne til å komme i kontakt med folk og hans vennskap med Josephine Baker viste jeg ikke om, det var virkelig morsomt. De satte i gang noe som bare ble en luftdrøm, men slik var tiden. 

Alle hans andre bekjentskaper som f.eks. Hans Børli, og Alf Prøysen og mange flere som det fortelles om er rørende flotte fortellinger. Hans samarbeid med den alltid stille og klare pianisten Willy Andresen sammen gjorde de en kjempejobb. Det var mange flere, Henning Sommerro, Ketil Bjørnstad, Hans Fredrik Jakobsen, Jan Garbarek osv., kan ikke nevne alle.  

Dokumentarfilmen "Giganten 2005", skildrer hans tre siste leveår, som skribent og med opptreden, den må jeg få sett. Alle spurte seg hvordan får han folk til å være så naturlige på tv? Han brukte lang tid på å bli kjent med dem og avtalte hva de ikke skulle snakke om, sa han.

Han var en mann som utad alltid var tilstede og på hugget, men han hadde sine indre demoner som han sa og de måtte han døyve med flaska. Det sjokkert ofte medarbeidere og folk han skulle samarbeide med, hvor full han kunne være på kvelden og stå oppreist dagen etter. Kona hans Tove, må ha vært en utrolig forståelsesfull og sterk kvinne som klarte å leve sammen med han, men det er så fint å høre at de støttet hverandre og stod for det samme.

Tilslutt må jeg nevne at denne boka er nær meg, ikke minst fordi jeg kjente de to eldste døtrene hans, (broren min var kjærest en stund med en av dem) og vi var i samme miljø i Asker. Det er lenge siden, men ikke glemt.

Utrolig bra lest av Dennis Storhøi.

Når man skal skrive om en lydbok som har vart i nesten 23 timer er dette bare en smakebit fra Erik Bye sitt fantastiske liv. Humoristisk, nært og flott skrevet! 

Asbjørn Bakke, er vaktsjef i Aftenposten og har i over 30 år vært en profilert Rockkritikker, blant annet som redaktør i musikkavisa Nye takter på 80 tallet. Han har utgitt to andre bøker. Takk for flott bok!

Utgitt på Lydbokforlaget 2017
spilletid 22.43.31
Lånt på biblioteket
 
Andre som har skrevet om boka: Tine, 

Sævareid Heidi, "Bruddlinjer"

Unge mennesker på søken etter hvem er jeg?

Hedda og hennes tre år eldre broren Daniel har alltid stått hverandre nært. De drar til Glastonbury-festivalen i England sammen. Det er en fem dagers festival og Daniel har vært der før. Han liker å være på festivaler for å treffe folk og gjøre mange spennende ting sammen med andre. Hedda liker festivaler for musikkens skyld og ser frem til å se noen av sine idoler på scenen.

Daniel treffer noen svensker og er mye sammen med dem, men plutselig forsvinner han helt for henne. Hedda får ikke tak i han hverken på det avtalte stedet de skal møtes om de kommer vekk fra hverandre eller på telefon. En morgen våkner hun og alt er våt, telefonen er død og alt er utrivelig, hun tar en beslutning og drar fra festivalen og til London, hun er dritt lei av alt.

Hedda er fascinert av okkultisme, som tarrot-kort og magiske ritualer. Dette er en av hennes søken etter mening og kontroll i livet som hun lar seg styre av. Det betyr at hun tar valg etter hva kortene sier henne og tror lar seg lede av det, noe som gir litt spenning i boka.

Daniel er en litt merkelig skrue, som egentlig drømmer om å bli performance-kunstner, men lever av små biroller og lignende. Han bryr seg ikke så mye om fremtiden, jobb og utdanning. Daniel har det med å forsvinne og gjøre merkelige ting. Foreldrene har gitt han opp og tar det som en selvfølge at han klarer seg selv. De har sluttet å bekymre seg for han, de har sluppet taket som foreldre. Dette føler Hedda sterk på og tar et selvpålagt ansvar for broren.

Hedda har venninnen Siri som bor i London og studerer der, men hun er hjemme i Norge på sommerferie. Hun finner et hotell og venter på den hemmelige kjæresten sin Ulf, som skal komme til London i forbindelse med jobben. Han er en veldig straight mann, som har studert historie, sosiologi og er advokat. Han 18år eldre enn henne og lever et turbulent liv på farten hele tiden, med leilighet i Barcode, Oslo og tjener mange penger. 

Ulf jobber i London på dagtid, formiddagene er hennes, om ettermiddagen går de på fine restauranter. De har det fint i sammen, synes hun. Bare ingen ser henne sammen med Ulf.

Hjemme i Oslo synes hun det er vanskelig, alle er borte, det er fellesferie. Hvor er Daniel, han svarer ikke på telefonen. Ulf vil ha henne med til Brussel. Siri vil ha henne med på ferie og foreldrene vil at hun skal komme til dem på hytta. Hedda må juge til alle, for plutselig ringte David fra Spania. 

Hedda drar til Barcelona og først her over halvveis i boka blir det spennende. Hva driver han med? Daniel bor hos Paula i Barcelona, men de skal ut på en overraskelse.... 

Alle tre drar ut til "Nowhere, en burn i ørkenene". Daniel presenterer seg under falsk navn på seg selv og Hedda. Dette tar helt av og er så spennende at jeg ikke kan legge fra meg boka, før siste setning er lest.  

Endelig kom de fantastisk og uventede historiene som jeg tidligere har lest av Heidi Sævareid, mer røper jeg ikke av innholdet.

En alt for lang og kjedelig intro, festivalen i London tok ikke av. På slutten tok den av nesten som i et mareritt!

I alle hennes tre bøker jeg har lest av henne er det ulik vinkling, på å finne seg selv. Styre seg selv i retning fra tenåring til voksen, ved å prøve ut og finne ut av hvem er jeg egentlig og hva vil jeg - sagt på en annen måte "modning" som menneske.

Andre ungdomsbøker jeg har lest av henne er:

SLIPP HOLD kom ut i 2015, henge i kroker

Slagside som kom i 2016, kampsporten Krav Maga

Boka er utgitt på Gyldendal, 2017

Ungdomsbok, med 303s

Leseeksemplar fra forlaget

Haugan Brynjulf og Talgo Brian "Tårer fra en tapt tid"

En meget spesiell kjærlighet og spenningsroman, med vinkling fra nåtid og vikingtid.

Vi blir kjent med Julia, som driver et advokatfirma. Hun bor på Aker brygge, har fet bil og tydelig mange penger, men hun lever et ganske ensomt og kjedelig privatliv, med få venner og hennes trøst er katten. En mor som bare maser på at hun må få seg mann og barn. Julia 32 år, har store tilknytning problemer eller angst for menn, en frykt for at det ikke er den rette, så hun roter med gifte menn.

Magnus, har hatt en jobber tre dager i uka, men vill helst å jobbe med å male bilder, noe han ofte gjør utover natten og kommer av den grunn ofte seint til jobben. Han får beskjed om å ta to uker ferie og bestemme seg for hva han virkelig vil. Han fyller 30 år og leiligheten han og Espen deler har de blitt oppsagt fra.

Han stikker innom galleriet Momentum for å se om noen av bildene hans er solgt. Der står Julia og drømmer seg vekk i hans siste bild. Han mister helt kontrollen over seg selv og sier mye dumt, men for en dame....
Det var noe mystisk som skjedde i kroppen hans, når de to forsøkte å samtale...

Et visuell vakkert cover på boka som viser nåtid på forsiden med to drømmende mennesker, med storbyen som bakgrunn. Baksiden viser tydelig vikingtid. Ouroboros eller Midgardsormen slynger seg rundt alle tre siden. Dette er et symbol de begge har brukt. Julia som logo på sitt firma og Magnus i sine bilder. Dette symbolet er bindeleddet i boka og gjennom denne treffer de på akupunktøren Leonard Koll. De kommer i forbindelse med han på helt ulike måter og ganske tilfeldig, hvordan må du lese selv.

Leonard tror ikke på tilfeldigheter, men at alt har en mening i livet. Både Magnus og Julia sliter med drømmer fra og er opptatt av vikingtiden, en slags søking eller spenning angående den tiden.
Julia driver også med kampsporten Glima, en sport med spor tilbake til vikingtiden.

Begge begynner hos Leonard, en mann i 60 årene som lever av og for som en slags healer, religionsforsker, psykolog og akupunktør, i Oslo.

Gjennom hva de opplever under Leonard styring med nåler/akupunktør og kommer"i vinden".
Der får vi høre om de siste vikingene som bodde på Grønland og hvordan de på et brutalt vis forsvant derfra. Mange bruddstykker som tilslutt danner en helhet.

Julia får en overgrepssak på bordet, det er en kjendis, hotelleier og høyt aktet person som skal i retten, Karsten Holstein. Han truer og tror alt kan ordnes med penger. Dette blir en stor media sak og Julia føler seg truet av hans menn. Hun vil ha hevn og rettferdighet i overgrepssaken og misbrukt hans av kvinner.Julia har i terapitimene "i vinden" hos Leonard blitt sterk, men også opplevd slike vonde saker. Det er mange paralleller mellom nåtid og vikingtid som kommer frem, noe jeg ikke vil røpe her…

Magnus får via gallerivennen sin et oppdrag, å portrettere Karsten Holstein. Portrettet skal henge i hans nye hotell i Oslo og det må være ferdig til åpningen. Magnus tar på seg jobben og her skjer det mye morsomt, det tar helt av. Kult, mer sier ikke jeg!

Timene hos Leonard er spennende historier. Jeg har ikke lyst til å si noe om dem her, men den råskapen og hevnen de hadde den gang, uff. Hvordan de via akupunktur ser livet den gangen på Grønland og på Madeira og deres kamp om å overleve.

Det er en stramt oppbygget bok, med fin intro hvor vi blir godt kjent med personene Julia og Magnus. Hvordan de er som mennesker, sosialt og psykisk. Boka er lettlest med god flyt i språket. Den er spennende fortellerteknisk med, fine skildringer fra livet på Grønland, fra havet og fra Madeira. Dette er tydelig og bra organisert, med spenning-kurver og ulike lengder på nåtiden, vikingtid og hvor de er.

Slutten var på en måte grei, men litt forventet.
Det er tenkt at dette skal bli en serie, jeg ser frem til å lese neste bok, gleder meg!

Jeg likte boka godt! 
Historisk, spennende og svært annerledes enn jeg først trodde!

Historisk fortelles det om vikingene som reiste til Grønland og fortsatte å leve der som en vikingkultur. Det hevdes at det i 1450 var ca. 6000 mennesker som bodde der og de ble sporløst borte.Hvor ble de av?
Dette har fascinert disse to til å skrive denne boka.

Thor Heyerdahls teori er at de ble hentet som slaver, kan jeg skjønne. Jula 2016 tilbrakte jeg på Madeira og vet mye om hva slavene gjorde der, så at det er en teori skjønner jeg. I sagn fra 1700-tallet sier også eskimoene at det rundt 1450 var en del store skip innom i flere vendinger.

Jeg er med i Vikinggildet på Hamar (se bilder av turer på Mjøsa) og der har vi Vikingbåten som ligger på Skibladner brygga på Hamar, derfor synes jeg det er morsomt med historier fra den gangen.

Jeg er litt opptatt av historien rundt vikingene og har lest en del om de, og deres forsvinning fra Grønland (se under), derfor var ikke dette helt nytt for meg, men satt inn i en morsom og spennende kontekst.

Dette har jeg plukket fra nette ang disse to forfatterne
Denne forsvinningen er uansett utgangspunktet for boka «Tårer fra en tapt tid» som Brynjulf Haugan har skrevet sammen med Brian M. Talgo fra New York. Boka er skrevet på engelsk, men et norsk forlag fanget den opp i England og oversatte den til norsk.
– Boka er skrevet på engelsk fordi det er morsmålet til både Brian og meg selv. Jeg er født og oppvokst i Canada med norsk far og canadisk mor, mens Brian M. Talgo har bodd i Norge siden 1981, forklarer Haugan som har bodd i Moss i 20 år og som driver som akupunktør på Vansjøklinikken i Lilleeng Helsepark og er lærer i tai chi.
– Selv om vi tar utgangspunkt i mysteriet fra Grønland så er dette en roman. Nærmere bestemt en spennings- og kjærlighetsroman hvor vi følger en kvinne og en mann i Oslo 2017. De plages av traumatiske drømmer om det som skjedde på Grønland. Drømmer som påvirker dem både personlig og jobbmessig. De to, som ikke kjenner hverandre, drømmer at de var høvding og hans kone på Grønland i 1450.
Trilogi Brynjulf Haugan forteller at de to forfatterne har brukt hele syv år på debutromanen.
– Dette er den første boka i en trilogi, og vi håper at neste bok skal kunne gis ut i 2019.



Dette fikk meg også til å tenke på boka: "Som syet til jorden". En bok som bekrefter det som forfatterne sier at bosetningen bare forsvant på Grønland og funnene. En flott bok!

Jeg har lest mye i denne boka siden jeg har tenkt å sy meg en ny vikingdrakt, som denne fra norrøne grønnlandsfunn fra Herjolfsnæs kikegård hvor ca 70 drakter og annet ble funnet i 1924. Den skal syes i farget ull.

Her ser vi kart fra boka , hvor vikingene hadde bosteder på Grønland. 

 Båten"Mjøsen Lange" fra Lillehammer på Mjøsa

"Mjøsen Lange" og vår "Olav Kvite" til høyre, ligger på Domkirkeodden.

Boka er utgitt 2017
Forlag: Pregomobile.no
Den har 408 sider
Leseeksemplar fra forfatterne

Jeg fant ingen andre blogger som har lest denne.

Faldbakken Matias "The Hills"

En vakker visuell beskrivelse av en kelner, livet, endringene og oppgavene på Restaurant The Hills

Jeg står her stramt i kelnerdrakten min. Jeg venter og behager, skjenker og rydder, ser på at folk spiser og gjør mine tanker. Dette kan høres litt kjedelig ut og jeg var litt forvirret over hva denne lydboka skulle omhandle i begynnelsen, men nei det gav seg fort!

Dette er absolutt en morsom, spesiell og annerledes bok, som går på de medmenneskelige relasjonene mellom folk, på The Hills. Kelneren som ikke klarer å takle stress og nye ting, å holde fasaden.

Han, kelneren eller fortellerstemmen jeg er utrolig flink til å se detaljer, fange spennende nyanser og undre seg over dem som kommer dit hver dag og de som bare stikker inn om. Alt dette er gjort på en morsom, stram og fin måte.

Det begynner med at han beskriver stedet som har vært hans arbeidsplass de siste 13 årene. Dette er livet hans opplever jeg dette som, for han er en petimeter og vil ha alt så korrekt som mulig.

Servitøren eller kelneren (jeg vet ikke helt forskjellen) starter med å beskrive historisk om stedet, familien som har drevet det, arkitektur, navnet og skiftningene på det og alt som har skjedd på dette ærverdige stedet fra midten av 1800 tallet. Det er en ryddig og fin redegjørelse som setter stedet i perspektiv.

Så går han over til å fortelle om hva som forventes av han som kelner, hvordan man skal se, men ikke bli sett, av kundene.  han er stedets øyner og ører, men ingen sladder eller baksnakkelse av kundene må snakkes om. Han har en perfekt kroppsholdning og stram oppførsel, være nøytral. Klærne får man også nøyaktig vite noe om ang, vask, stivelse, skift, stil, søm osv. Stedet skal og vil holde på sin autoritet som fint sted, alt skal utad være perfekt.

Dette stedet er et typisk sted for overklassen, mange av de kommer dit hver hverdag, som "Grisen". Han heter Graham og ankommer presis klø 13.30 hver dag. Han er en av stamgjestene som skal ha topp forpleining på bord 10 (for det kan man gi stamkunder). Grisen man møter han hver dag og stiller de samme spørsmål om "hvor mange man blir man til bord i dag"osv. man er høflig og stramt tilbakeholden, er ikke venn.

På bord 13 sitter Sellers, han er en kødd, en gesell og drukkenbolt. Utrolig morsomt hvordan han definerer folk ut fra utsende, klær, smykker og han tenker sitt.

En dag kommer barne damen, som han kaller henne. Han blir sykelig opptatt av hvem hun er, han klarer ikke tolke henne og hun kommer igjen og igjen og drikker en 4 x ekspresso-kaffe kopp.

Alt begynner å gå galt for han, det rakner helt etterhvert på alle normer. En kveld sitter hun på bord 13 og ut over kvelden blir det mye drinker og livlig, men det hører han bare om. Dagen etter må han passe Anna som er Edgar sitt barn, en av stamgjestene.

Han skader seg i hånden, men skjuler det, hans første fall. Anna må han snakke til og finne oppgaver til, når Edgar er borte. Plutselig gjør han mange feil og må trå til i uvante situasjoner for han. Ja, da er ikke verden god for denne pirken av en mann, mer kan jeg ikke røpe. Det er utrolig mange morsomme og komiske ting som skjer, neste absurde situasjoner som blir underholdene.

Romanen sier mye om endringene i samfunnet, og om The Hills som i sin tid var veldig fornem sted, men er nå litt rufsete i kantene bak fasaden.  Det er tydelig et sted under endring, slik samfunnet endres. Kelner rollen har også endret seg, slik vi har endret oss, med mer kroppslig kontakt med klemmer og spontanitet. Ord og ord stillinger og definisjonen av de før og nå kommer han til og med inn på. Han går fra de helt store endringene i samfunnet og ned til minste detalj på en fantastisk fin måte.

Veldig bra!

Anbefaler denne, jeg likte den veldig godt!

Jan Gunnar Røise leser flott, han inntok en flott rolle som forteller, bra!

Matias Faldbakken (1973) fra Hamar (fra Vang) og sønnen til Knut Faldbakken. Matias er utdannet billedkunstner og har flere utsmykninger her på Hamar. Han har skrevet flere romaner.

Utgitt på      LYDBOKFORLAGET
Skjønnlitteratur
Bokmål
Spilletid 5.13.37 min
Utkom 2017
Lyteeksemplar fra forlaget


Andre som har blogget om boka: Tones bokmerker, Beatesbokhjerter , Rose- Marie og sikkert flere.

Hoem Edvard "Liv andre har levd"

En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med

Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.

Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.

Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.

Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.

Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.

 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.

Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!

Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 

Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 

Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!

Bjørnstad Ketil,"Åttitallet"

Tredje bok i Ketil Bjørnstad sin selvbiografiske bokserie

Sandøya og "den andre " er hans faste holdepunkt i livet på åttitallet. "Den andre" og Ketil har et fint og åpent forhold hvor de diskuterer alt fra kunst til politikk. De får ikke barn og det plager Ketil litt. Han beskriver sin kone som hun etterhvert ble, etter 15 års samboerskap på en god og hyggelig måte. På Sandøya har han gode venner og han får han medhold og sympati hos dem, mens folkene der kunne han kommet nærmere inn på, vi hører bare at de hygger seg og drikker vin.
Bortsett fra Eivind Hermansen, som lærer han alt om rock, om grupper som De Press, Andrej Nebb osv. og Leo Richard som han har de gode samtalene med. Arkitektvennen Ingvar og snekkervennen Harald hører vi også litt om.

Ketil født i 1952 er en svært egenrådig og selvsentrert person, han ser på seg selv i denne boka med et humoristisk tilbakeblikk som er litt mer dagbokpreget enn de to første bøkene i serien. Han er i denne boka 28-38 år gammel. Han begynner å beskrive seg selv som gammel på slutten av åtti tallet.
Kan det skyldes at han har begynt å legge på seg igjen for vekten og oppkast som han drev med i begynnelsen av boka hørtes utrolig slitsomt ut. Han var tydeligvis ikke klar over at han hadde utviklet sykdommen -bulimi, men han kom over det på egenhånd.  Det må ha tatt utrolig mye energi og skjule dette, viste virkelig ikke kona om det?

Det er mange kjendiser han omgir seg med og Lill Lindfors er en av dem han beskriver på en ydmykende og stolt måte, tenk at hun vil samarbeide med meg?
Mange av de andre lystrer han som en tinnsoldat f.eks.: Kjell Bækkelund som han ser opp til i begynnelsen, men som han tar avstand fra når han skriver negativt om han etterhvert.
Paulsen brødrene Paul og Jon fra Nesøya er det alltid morsomt å høre om. Jon kjente jeg som ungdom, viste ikke at han drev platestudio, slik er det med flere i boka uten å nevne flere navn.
Men, å skrive side opp og ned om bryllupspresang til Trond Viggo og Kristin blir i overkant mye prat og kjedelig.

Jeg vet ikke helt om jeg tror at Roy Jakobsen lo av folket på Sandøya, og sier han ikke "tror ikke på ideologiene om katt og kaniner". Roy hadde jo selv reist til Helgelandskysten for å prøve å leve ut drømmen som småbruker på hjemplassen til besteforeldrene.

Boka Oda likte jeg fantastisk godt, den kom i 1983 og jeg måtte bla litt i den. Jeg var så begeistrer for LP platene "Leve Patagonia " når den kom på 70 tallet og dette ble en slags oppfølger. Spennende å høre hvordan han fikk tak i fakta- stoffet til boka. Samarbeidet med Brikt Jensen var verdifullt for han. Jeg viste ikke at man fikk så mye råd og veiledning når man skriver. Det må jo både våre skummelt og bra.
Bingo hadde jeg faktisk også stående i bokhylla, har jeg lest den? tror ikke det. 
Han velger å gå over til popp musikk og Inger Lise Rypdal synger hans viser, han beundret henne.
 
Treholt-saken brydde han seg egentlig ikke så mye om i starten, når Treholt ble anklaget for spionasje i 1983, men så får han sympati med han. Etterhvert når han ser hvordan media og politiet jobber. Han har rett i mange av sine synspunkt og mange fine refleksjoner over media og politiets makt i samfunnet, hvordan de styrer det. Han blir helt besatt etterhvert av saken og det utvikler seg til en vennskap mellom disse to. Han gikk helt inn i dette og engasjerte seg voldsomt, noe som skadet han som kunstner og forfatter på mange måter. Med trakasseringer i brevs form osv.
Treholt saken dekker han veldig om stendig, kanskje alt for mye etter min smak, så det blir til det kjedsommelige. 

Mai 1985, ja hvem husker ikke hvor man var da? jeg husker ikke hvor jeg var når Oddvar Brå brakk staven, men når Norge vant i MGP, det husker man. Da var jeg på mimrefest sammen med dem jeg tok svennebrev som Gullsmed 10 år før, i skikkelig pastellfarget kostyme, med rosa øyenskygge. Det var gøy!

Han beskriver sitt forhold til Ole Paus så bra, "Vi ser så lite til hverandre, og snakker lite sammen, men er uunnværlige for hverandre. Hver gang vi treffes er kjemien på plass. Godt med slikt vennskap!

Hans tro på egne prosjekter er formidabel, han blir høy på seg selv og tror han mestrer alt som da han skal sette opp teater-stykket i Bergen. De kan jo bare kjøpe seg et hus i Bergen. "Den andre" har bein i nesa og sier klart ifra at, du må ikke tro at de vil sette opp mange stykker skrevet av deg...

Vi kommer til 1988 og han har plutselig ikke penger, må låne, slik går det når man lever over evne. Det som forundrer meg var at han var treg med å skaffe seg data-utstyr og ikke så verdien av det som hjelpemiddel. "Slette tasten likte han?" Hadde han slettet for mye?

Han hadde hus på Sandøya og leilighet på Frogner, hva klager han over?

Fly og flyulykker er tematikk i denne boka også. Han har i flere av sine bøker skrevet om temaet og han hadde voldsom angst for å fly, men den har gått over. Jeg synes det er fint at han minner oss på hvor farlig det er å være turnerende utøver, bussulykken med Alex og Marius Muller, det er en del av fortellingen. Dårlig økonomi og dårlige biler, det er en dårlig kombinasjon med lange dager og lite søvn som det ofte blir når man er ute på turne.

Han snakker om anmelderne som legger han for hat, de er også mobbere. De har en forakt og glemmer aldri, sier han. Han er kanskje litt vell hard her, men jeg skjønner han.

Han skriver om de andre som levde jappelivet, men han gjorde det i aller høyeste grad synes jeg når han deler ut driks som en galning i Paris og lever et overdådig liv. Hadde eget rom på hotellet og dro med naboens datter på dagstur med henne til Bergen med fly? Spennende det han forteller om oppsetningen av "Ildlandet" og alle endringene som skjer.
 
Alt dette var det jeg synes var jappete og alle møblene han beskriver, som man måtte ha. Han var en japp selv, eller for å si det på en annen måte. Han kunne umulig ha noe særlig normalt forhold til penger, noe han på slutten av åttitallet også bekrefter når boka hans ikke blir hovedbok i Bokklubben. Så han har selv-ironi og en åpenhet om sin galskap om å leve livet som ikke jeg kunne på den tiden, det skal han ha. Men, det blir litt kvalmt å lese om at han synes andre var japper.

Jeg liker at han forteller at han er flau over å være blant kjendisene. Hater å bli fotografert og føler seg utenfor seg selv når han er i sentrum. Sjenert og tørr ikke å si noe når han møter Paul Simon i heisen. 
Hans historier om at han var et mobbeoffer ligger også naturligvis langt inne i hans bevissthet og kommer frem i slike settinger. Han betrakter seg selv som klossete i spott-lyset!

Tenk på hvor stor produksjon og aktiv Ketil Bjørnstad var, (og er) imponerende spør du meg! Var på turner rundt om i landet, med klassisk musikk, skrev bøker, teaterstykker, og samtidig drive med sine plateutgivelser og organiserer alle syngedamer, komp, lyd osv.

Han er en imponerende mann, man kommer ikke utenom det.
Jeg synes også at han i denne boka er flink til å fortelle hva han hører på og liker av annen musikk enn den han jobber med selv, det er fint!

Jeg liker denne serien og synes den er fin!  Et stort verk, en morsom refleksjon av tiden og fin gjengivelse av tidsånden!

Anders Ribu er en fantastisk bra oppleser! Han tolker og gjør boka mer spennende og lytte til som lydbok, når boka er så tykk.
Dette ble noen tanker om en svært tykk bok, noe tatt med og mye ikke nevnt.

Produsert av: LBF                Lydbokforlaget

Først utgitt: 16.10.2017                                                                                                              
Spilletid: 28:05:02                                                                                                                                  
ISBN Lydfil: 9788242165435                                                                                                   
Målform: Bokmål                                                                                                                      
Sjanger: Roman

Min personlige start på åttitallet var kjøp av småbruk og jobben med med sau, kunsthåndverk, etterhvert unger og lærerjobb i Elverum. "Drømmen om livet på landet og den grønne bølgen". 
Jeg er -55 modell og flyttet hjem fra København, etter å ha bodd og studert der på slutten av 70-tallet. Hadde møtt mannen i mitt liv som var en stødig, trygg hedmarking. Den gang var det småbruk som var vår drømmen. Dette ble åttitallet (og nittitallet) for meg og jeg kjenner meg så godt igjen i det han skriver.


Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var min, Barndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Treholt
4.  Nittitallet,
5.  Tyvetallet
6.  Siste tiåret

Takk til Aschehoug for leseeksemplar,
den var god å ha ved siden av lydboka.
Den er på 797 sider.

Andre som har blogget om boka Åttitallet: Bjørnebok, Reading Randi