Hoem Edvard "Jordmor på jorda"

En tidlig kvinnesaks kvinne som sto på for å få bli jordmor og respektert

Tippoldemor til Edvard Hoem som het Marta Kristine Nesje eller Jordmor-Stina, som folk kalte henne. I denne boka. Denne boka har et vakkert slektskap med "Slåttekar i himmelen" som han egentlig startet på for mange år siden, men kom først ut i 2014. Den er på samme måte fortellende over fakta kilder som kan finnes i kirkebøker og andre dokumenter, men skrevet i romanform.

Den unge jenta Marta fikk høre historien om Margrethe som hadde blitt halshugget og fått satt sitt hode på en stake i 1774. Hodet stod på denne staken i 30år som skrekk og advarsel, for å føde og skjule sitt døde barn født utenfor ekteskapet.

Martha er skomakerens datter og farens øyensten. Som 44 åring får moren til Martha, en datter til Karen. Martha skjønner at dette var etterlengtet og stort for moren.  De bor på Nesje stranda i Romsdalen

Livsdrama kan man kort si om boka. Marta og Hans går på skolen i sammen og blir veldig gode venner. De sier, at når de blir store skal de gifte seg å få ti barn. Vegen dit skulle bli lang, for Marta ventet og ventet på at Hans skulle fri og imellomtiden fikk hun datteren Ingeborg i 1814. Deres veger krysser hverandre, men det går ikke helt som planlagt…

I 1815 står det i avisa at man kan være lærling i jordmorfaget. Hun er på prestegården og tjener hos prest Stubben. Han hjelper henne, gir henne bok om kvinnekroppen som hun kan studere og leser ivrig i.

Hans og hun ble endelig gift, da hun er 7 mnd. gravid drar hun til jordmor opplæring hos Dr. Wolf

Hun tok ikke navnet til ektemannen, men brukte sitt pikenavn hele livet.

Hun møtte mye motbør, da hun ville at fødende skulle bruke jordmor isteden for nabokjerringer.  Hun begynte å gå på gjesting til de nyfødte. Det kom lov i Romsdalen om at jordmor skulle brukes og da folk ikke brukte henne ergret hun seg så mye over dette så hun stevnet dem for rette…

Dette var dame med bein i nesa! De mente at det kurset hun hadde gått på var ikke nok og de hadde ingen penger å betale henne med.

Hun fikk vite at man kunne gå på ordentlig opplæring i Kristiania og gikk i 1821 til fots fra Romsdalen til Christiania for å bli jordmor. Etter endt utdanning gikk hun hjem og praktiserte i 50 år som jordmor.

Hun fikk ti barn, men ikke alle vokste opp og mannen Hans døde alt for tidlig.

En rørende vakker historie!

Jeg elsker denne formen til Hoem å skrive bøker på. Det får meg til å leve meg ekstra inn i persongalleriet og jeg føler med de i glede og sorg.

Lest av forfatteren selv, som er bare nydelig utført!

Utkom i 2008 på lydbokforlaget med 4cd

Edvard Hoem på Hamar

Edvard Hoem snakket om boka si "Slåttekar i himmelen" 

I dag var jeg på formiddags koseri med Edvard Hoem på Hamar Kulturhus. Der fortalte han om boka og hvordan han hadde jobbet med den. Spennende!
Jeg har lest/hørt lydboka hvor han selv leser og likte den utrolig godt. Han har så flott stemme.

Å høre og se han i virkeligheten er jo morsomt for han har masse selvironi og fortalte mange scener om hvordan han jobber med denne boka. Boka brukte han faktisk ni år på, for han har skrevet mye annet innimellom om Bjørnson osv. Slåttekar i himmelen handler jo om hans oldefar og han brukte utrolig mye tid på å få dette så riktig som mulig. Han ville prøve på å skrive en bok med noen fakta opplysninger og litt fantasi.
Han har vært flere ganger i Dakota i denne perioden og der var det sannelig mange gravsteiner med navnet Hoem på, sa han og smilte. Flere av navnene har han brukt er navn fra disse, for det er en roman han har skrevet. Noen navn er reelle og Gjertine er ei slik jente som var leselysten og oppvakt jente som var skarp i kantene og uttalelsene sine som ungjente. Historien om da hun gikk for presten er sann.

Han leste fra begynnelsen av boka der de to unge møtes på kaia, Nesje og Serinna og ser fiskerstimen, en perfekt intro som det måtte bli noe mer ut av som han sa og det ble det jo. Ekteskap, fire barn og mye slit. Hans oldefar fikk faktisk kjøpt stedet da han var 60 år gammel, men måtte selge det da han var 63 år.

Noe er helt fri dikting, mens mye er veldig sant, f.eks: navn og dato på fødsel osv er dokumentert fra kirkebøker, utvandring- protokoller og Agentprotokoller med bilder av båtene og overfarten godt beskrevet. Det var faktisk 500 tusen mennesker som utvandret via England til Quebec.

Denne boka ble som en mani, han ville vite hva alt kostet i 1885. f.eks: hva kostet et seletøy?
i etterkant fikk han vite at han har operert med riktige tall på den artikkelen. 6 dollar kostet en fabrikkprodusert sele i USA, mens en håndlaget måtte "salmakeren" ha 10 dollar for og det gikk jo ikke.

Tittelen til boka hadde han ferdig i lang tid før han viste hvordan boka skulle ende. En utrolig vakker, poetisk bok og slekt, slit, kjærlighet, lengsler og flotte portretter.

En hyggelig og anderledes formiddag på biblioteket!

Hoem Edvard "Slåttekar i himmelen"

En fantastisk fargerik, herlig roman som bygger på noe familiefakta.

En bok som setter meg tilbake til en annen tid og måte å tenke på når man omgåes mennesker. Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.

Veksten i Norge kommer parallelt, så man kan undre seg på hvilken turbulent tid dette tross alt må ha vært på det følesesmessige plan, med alle skiftningene og endringene i samfunnet og samtidig reiser de nærmeste venner og familie vekk til Amerika. Når de drar er det usikkert om man ser de igjen i dette livet.

Vi følger livet til Nesje og Serinna som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han bygsle tomt og bygd hus og brøti ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.

Søsknene til Serinna, brødrene Ola og Erik som overtar Bortegarden. Ola som nærmest røver Sara som blir hans kone, morsomt. Erik, finsnekkeren og Anne som er barnløse, men tar over tantebarnet.... ? Jeg trodde kanskje man satt enda verre i det, for å gi bort barnet sitt.  Hoem inne på utrolig mange temaer i denne boka.

Langt bort til Amerika går ferden, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt fo å komme til Sør Dakota, der familiene drar i denne boka tok en mnd. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna. Følget ankommer Kristiansund, London, osv og til Canada st.hans aften der vi får en flott beskrivelse av landet de reiser igjennom av farger, frodighet, prærie osv til de ankommer Hans og Ingeborg sitt hus utenfor Webster. Hans, er broren til Ole og Ingeborg er moren deres og har blitt gammel på disse tre årene de har vært i Amerika. De får bo i det store huset til Hans over vinteren, mot at de tar opp en stor åker med poteter for han. Hans er ugift, han undrer egentlig på om han skal fortsette og bo der eller reise hjem. Gertine har foralt om nordlands jenta Karina som var med båten, så ble han forhekset av henne?...... det må du lese selv.

Ole salmaker finner seg land og Gertine er den som drar for å registrer dette.Hun kan både lese og skrive og vil ha rett uttale på navnet sitt og endrer navnet til Hjertine, slik at det skal bli lettere og få rett uttale på det.

Nesje og Serinna har blitt i gamlelandet og de skjønner ikke hvorfor Gjertine ikke har så beskrivende brev mer, men hun vil at en av sønnen deres skal reise dit og det gjør han...
Boka er full med fantastiske historier.

Familien hadde nok en annen betydning den gang, men drømmene om å lykkes og komme seg opp og frem i livet er nok de samme i dag!

En fantastisk flott bok, så få med deg denne boka, den er skjønn!
Man tror at det har vært skrevet nok bøker om dette temaet. Nei! Hoem har en helt spesiell forteller stemme, men et flott persongalleri. Hans grundige detaljerte beskrivelser av historien, steder, verktøy, håndverkstradisjon osv er fantastisk.

Jeg er så enig med Rose Marie i hennes grundige uttalelse.
Nominert til P-2 lytterpris, 2014

Forfatteren, Edvard Hoem leser selv og er en utrolig dyktig oppleser, med herlig stemme, dialekt og patos.
Boka tar 9 timer og 30 min.
Takk til Lydbokforlaget for lyttereksemplar
Utkom i 2014

Et lite eksempel på at noen dro hjem til Norge igjen har jeg her:

Dette er min oldemor.

 Anna Engebretsdatter Kvigstad f. 13.04 1870 - d. 22.11. 1958 med

Anton Ommundgaard f 25.12.1854- d.11.06. 1929.

Anton var i Amerika i ca 20 år før han vendte hjem til Hundorp og giftet seg med Anna. 

Han var 44år gammel når han ble  far til min bestemor Adele og fikk tre døtre til. Så noen vendte hjem til gamlelandet! 

.

De bodde på gården Kvigstad på Hundorp, Gudbrandsdalen

 Bestemor
Adele Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949

Mer her