Brekke Toril "Det lovede land"

                                                        

Sammen med eventyrere Lasse drar vi tvers over Amerika til vestkysten

Dette er tredje boka i triologien om de som utvandrere til Amerika på attenhundretallet. I denne boka handler det mest om eventyreren Lasse og Agnes, men også Brenda som var hovedpersonen i bok to er fortsatt sentral her. Brenda var den ufødte datteren til Håvard og Elise som dro ut med "Restauration" fra Stavanger i 1825. Det regnes som den første organiserte utvandringen fra Norge. 

Torill Brekke leser selv inn forordet hvor hun forteller noe om bakgrunn-stoffet til boka. Eks: fra 1825 - 1925 dro tilsammen en million nordmenn over til Amerika, av svært mange grunner…..

Boka:

Vi er i Nord Norge, der starter historien med odelsjenta Agnes. Agnes vokser alene opp med faren, moren er død. De har en egen gård i Ofoten og de har bra med mat og dyr. Tomas, faren er en trygg god far for datteren, og har store forventninger til henne.

Lasse ble funnet i ei komse bunnet til en rein en vinterdag av Soldans. Hun og mannen var barnløse, etter at de mistet sitt eget barn. De var ur-fattige og med dårlig helse. De tok hånd om gutten og han vokste opp i sult, fattigdom og skitt hos dem.

Soldans var en fantastisk god forteller og hun trøstet far og sønn mange ganger med gode historier, skrøner og eventyr, når det ikke var nok mat på bordet. Hun overøste Lasse med store ord og fantasibilder av hvem han kunne være, og hvor han kom fra. Dette hadde styrket selvtilliten til Lasse og han ser på seg selv som en spesiell gutt. Han blir kjent med Agnes i barndommen og en dag skulle han få Agnes som kone drømte han om. Når det noen år seine kom fram at de likte hverandre, tillot ikke faren hennes at de skulle bli et par, man giftet seg ikke under sin stand.

Lasse har fått mye selvtillit, men han har ikke fått den vanlige ballasten med å tolke folk, så han handler mye på instinkt. Derfor må han rømme fra stedet, når han oppdager at han har gjort noe dumt…..

Da er han 18 år gammel. En lang historie, men han treffer en kar, Kjartan Bumarken fra Hamarøy og sammen kommer de seg til Amerika.

Veldig morsom sekvens rundt alt som skjedde på immigrasjonskontoret. Der fikk de andre navn og Kjartan ble gift med Othilie som var blitt enke på turen. Kvinner kunne ikke komme inn alene i Amerika, uten at de var gift eller papirer på at de skulle jobbe hos noen. Lasse skriver et brev til Agnes og ber henne komme til Amerika. 

Agnes sin far, Tomas gifter seg på nytt med budeia og odelsgutten blir født. Agnes klarer å få seg huspost i Minneapolis. Stemoren hennes har familie i Amerika og der er det en mann som trenger en husholderske etter at kona har dødd fra han og seks unger. Han betalt reisen for henne.  Det er et sjokk å komme til Amerika, mange inntrykk, toget er fantastisk synes Agnes!

Hun har blitt møtt av en mann som skal samme vegen. Det går greit det første året, hun lager mat, vasker hus, unger, og syr klær. Mannen begynner å ønske seg mer av henne og da flytter hun til en annen familie og pleier en døende dame.

Lasse skjønner etterhvert at Kjartan sliter psykisk, han har drept en mann i Norge, derfor stakk han av. Lasse bor i Red Heuch i New York, jobber med det han får.

Lasse, drømmeren tror han er bedre enn alle andre, men en ting kan han bedre enn alle og det er og synge. Diakonissen Elisabeth tar han med seg som venn og hjelp til Minneapolis i 1883. Han bor på "Ansgar Minne" hos Brenda Mandel.

Etter at mannen døde solgte Brenda gården og kjøpte et stort hus hun malte blått. Et spise, møte og losji hus. Det var forbeholdt kvinner i starten, men etterhvert ble det for begge kjønn. Brenda har blitte en aldrende dame, hennes datter Rebekka og fosterdatteren Sol hjelper henne. Alle er opptatt av politikk, samfunn og religion. Fine små diskusjoner for eksempel om boka til K. Krogh «Albertine», moter, klær osv.

Lasse roter seg stadig bort i noe, men han har utrolig mange måter han kommer seg fram og videre på. Denne boka er til tider ganske så humoristisk. Mange kjente folk er flettet inn i historiene som Svein Foyn, oppfinneren av granatharpunene og Elise Wærenskjold når han er i Texas osv. Lasse drar og jobber med bomulls-innhøstning, som gårdsarbeider, kveg-cowboy, tømmerhugger og til slutt styrmann i Seattle.

Agnes er på samme sted hos en familie i 6 år, hos Samson til han og den ene datteren dør i difteri. Da tar hun med seg den 12 år gamle datteren hans og drar til Brenda. Ti år etter at Lasse dro møtes Agnes og Lasse i Seattle. 

Denne boka skiller seg ut ved at Lasse var en eventyrer og jeg koste meg veldig med alt han kom opp i av merkelige situasjoner og hvordan han handlet når damene ville ha han. En morsom bok, med gode linker til samtiden!

God miks av historisk riktige ting som skjedde og alt det oppdiktede som gir kjøtt på beinet.

Det er ganske spesielt at det er tre innleser til de tre lydbøkene, men det funker veldig bra fordi det er ulike personer bøkene handler om, Maria Enstad tolker boka veldig bra!

Coveret til bøkene er ikke spesielt spennende og tiltrekker seg nok ikke lesere om man bare ser på den visuelle biten, serien hadde fortjent noe bedre cover. 

       Serien om utvandringen til Amerika:

1 . Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll

2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen

3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

Utgitt på Lydbokforlaget 2010
Spilletid 12t 29 min
Biblioteket, lånt

Brekke Toril "Gullrush"

Denne boka er oppfølgeren til boka «Drømmenom Amerika», utvandrerhistorie

Brenda har blitt 16 år er alene, moren Elise/Alice er død og broren Ansgar er død. Håvard mannen som er hennes far har sluppet ut av fengselet i Norge etter 14 år, anklaget for drap, men det er ikke sant for han falt på en stein og døde, sier han. Håvard har kommet seg til Amerika. På overfarten traff han en kvinne og etterhvert slår de seg sammen. Hun har sønnen Høljes, fra 1. ekteskap med seg.

Det er 1843 og Brenda drar fra Anni, i Chicago ut i Midtvesten for å finne Håvard. Håvard viste ingenting om at han hadde en datter da han dro fra Norge, men det ble han fortalt av andre nordmenn da han kom til Amerika, blant annet  hans venn Lars Larsen. Brenda finner frem til familien i Koshkonong i Wisconsin. 

Håvard synes det ble veldig vanskelig å forholde seg til Brenda, "hun er så lik Elise". Han ser og skjønner at han er faren hennes, men å få en datter etter 16 år er ikke lett for han. Høljes mor har penger etter salget i Norge, men Håvard er stri og vil gjøre alt selv, så alt tar sin tid. Høljes og Brenda blir gode venner. 

Brenda drar tilbake til Anni sin bar i Chicago. I 1849 begynner alle å snakke om gull- drømmene og folk drar avgårde i store flokker til California for å finne gull. Det blir mange lykkejegere på vegen, også forbi "Annis Haus", blant annet en ved navn Didrik. Vi blir kjent med de to guttene fra Lesja og deres historie, som er virkelig morsom. De fikk med seg hele familien til Agate og hennes unge nye mann Mikkel Mandel. Jeg sier ikke mer om dette her, men de er sentrale personer i boka.

Høljes har vært på sjøen i et år og tjent mange penger, han får med seg Brenda og de drar sammen over mot gullfeltene i Sutter Mill. Alle tror de er søsken og de oppfører seg slik også. En strevsomt og en hard ferd, med vogn og okser over kalde sletter, indianere, sult og sandstormer.  Det var over 80 vogner i følge, med den griske reiselederen Jerymaya som sjef, som ikke lot seg pille på nesen.

Flere av familiene på turen, blir man kjent med. Noen klarer seg veldig godt, andre går helt tomme- utsultede og frustrerte. Kjærlighet, stridigheter, konflikter, alt dukker opp på turen.  

Familien til Glassblåseren Mikkel blir vi spesielt godt kjent med og mange år seinere gifter Brenda seg 30 år gammel med Mikkel, som da har blitt enkemann og 45 år. De bosetter seg sammen med mange andre nordmenn på et sted de kaller Blikom i Minnesota. Der vokser det opp en stor norsk koloni. 

Høljes og Brenda dro sammen til gullfeltene og de fant hverandre på kalde netter, men så skjedde det noe vesentlig som jeg ikke røper... og deres veier skilles brått og brutalt. Høljes stefar er død og han drar hjem til moren sin. Han har funnet gull og det er sydd inn i buksene, som er av kanvas på utsiden og ull inni, slik at han skal se ut som en fattig vandrer. Hjemme var det velstand og han hadde to søsken, så han var ikke odelsgutten der mer. Han tar jord og finner seg en kone, men drømmer om Brenda.

Borgerkrigen starter og mange menn drar avgårde i 1862 og alle kvinnene og barna blir alene på farmene. Indianerne får ikke mat og gjør opprør. De slår til hos nybyggerne, tar dyrene deres og dreper mange folk og setter hus i brann.

Mange blir drept der iblant et av Brendas barn og Mikkel, som var for gammel til å dra i krigen.  En forferdelig krig! Indianerne som utførte dette ble dømt til døden ved henging totalt 38 stk.

Dette ble et kort innblikk, men det er mange spennende og fine skildringer av natur, folk, hvordan de levde og historier som fortelles om bosetting, naboforhold, samhold, skoler og hun forteller ryddig og nøyaktig.

Toril Brekke har drevet med mye utforskning og reist rundt for å finne historier, så den bygger delvis på fakta hendelser, men det er en roman. Jeg liker slike fortellinger og Toril Brekke skriver lett og ledig, med en fin tone i teksten.

Birgitte Victoria Svendsen, leser veldig bra!

    Serien om utvandringen til Amerika:

    1. Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll

    2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen

    3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

    Utgitt  2008
    Lydbokforlaget
   Spilletid 13.37.10

Brekke Toril "Drømmen om Amerika"

Religionsfriheten var det ikke i Norge, så kvekere og haugianere dro over havet, til friheten!

Dette er en bok om noen av de aller første utvandrerne fra Stavanger i 1825, de dro til Amerika.  Dette var mennesker som drømte om det frie livet i Amerika. Nesten alle var kvekere eller Haugianere, som var forfulgt i sin tro her i Norge.

Vi vet at det kom andre utvandrere etterhvert, bønder som var tynget av skatter, eller plassfolk som ville skape sitt eget liv, med egen jord. Atter andre var på kanten med øvrigheten og embetsverket og søkte frihet. Det er skrevet mange bøker om dette for eksempel de fire bøkene til Edvard Hoem, flott serie.

Om denne boka:

Håvard fra Klepp ble 12 år gammel foreldreløs, dro til sjøs. Han kom på et fangeskip.  Dette er starten på Håvard sin historie. Han kommer tilbake til Norge, Finnøy, med vennen Lars Larsen.

Kvekeren Håvard, 26 år treffer i 1822 den foreldreløse Elise. som bor hos onkelen og tante sammen med broren Ansgar, som ikke er helt som andre barn. Håvard forteller om at de er kvekere, et vennesamfunn.

De treffes og blir kjent over en tid. Håvard og Elise gifter seg før båten skal dra avgårde i 1825.

Elise og broren Ansgar, 13 år dro med båten "Restauration". Håvard har blitt tatt for å stjele så han dukker ikke opp. Det blir en lang tur, 13 uker før de kommer til Amerika, de hadde bare et stopp på vegen og det var på Madeira.

Redde uten Håvard kommer Elise og Ansgar fram til New York og til Amerika, den 9. oktober 1825. Der blir båten tatt i arrestert pga at de var for mange ombord.  Båten var registret for 16 personer, men de var 52 mennesker ombord. Lars Larsen blir igjen og får ordnet dette og solgt båten. Mange gode mennesker i kvekersamfunnet hjelper dem på deres veg i den nye verden, en av dem er Kleng som har ordnet alt for dem og kan engelsk.

Det er en fin fortelling om hvordan de reisende fortsatte opp Hudson River og via Eriekanalen til de til slutt ender ved bredden av den store Ontariosjøen, ikke så veldig langt fra Rochester. Det hadde de fått land som de allerede hadde papirer på, eget land. De var lovet at noen hus var satt opp, men det var de ikke. Der skulle livet deres starte på nytt.... men det ble et hardt liv.

Elise får jobb på en skysstasjon, men må slutte da Håvard sitt barn nærmer seg nedkomsten. Hun føder Brenda i en hytte ved Ontariosjøen. Elise ble kaldt Alice på skysstasjonen så kun kaller seg det.

Plassen de hadde fått var ikke det beste sted på jord, var kaldt, dårlig jordsmonn, men ingen klaget. De blir syke og etterhvert flykter flere vestover mot Chicago.  Alice blir syk og Ansgar tar en beslutning om å ta med Brenda på 5 år og dra vestover.... en lang fin historie.

Alice døde ikke og mannen hun traff på vertshuset Frances oppsøker henne, det blir en klassereise som i eventyrverden. Men Alice finner ingen lykke og hun og mannen drar tilbake for å finne Brenda.

Håvard slippes ut fra fengselet i Norge og kommer seg til Amerika, der han er på leting etter Elise, men det er ikke lett.... mer sier jeg ikke, det må du finne ut av selv

Jeg likte boka veldig godt, helt til jeg kom nesten til slutten. Det ble litt mye styr og lite trolig, men serien fortsetter så kanskje jeg skal høre neste bok også......

En veldig annerledes bok om utvandring enn den man kjenner. Hoem sin bok som er en familiekrønike og bygger på kjente personer eller som Utvandrerne og innvandrerne av Vilhelm Moberg. Denne har historiske elementer i seg samtidig som det er flettet noe mer fiksjon over hovedpersonene, med litt heftig på slutten. 

Dette er en historisk roman, med noen kjente navn og hvorfor de dro, men hovedpersonene er oppdiktet. 

Toril Brekke reiste selv denne ruten og fant stoff til sin bok. Les mer om historien bak og Toril Brekke sin reise i klassekampen skrev om boka des 2006

Hun forteller at mellom 1825 og 1925 emigrerte mer enn 800.000 nordmenn til Amerika. Hun forteller om hvordan folk bosatte seg i grupper av nordmenn og derfor tok det veldig lang tid før de lærte engelsk. osv

Lest av Anne Krigsvold, bra lest!

 Serien om utvandringen til Amerika:

1. Drømmen om Amerika, utgitt 2006, lest av Anne Krigsvoll

2. Gullrush, utgitt 2008, lest av Birgitte Victoria Svendsen

3. Det lovende land, utgitt 2010, lest av Maria Enstad

Lagt ut på SMAKEBIT PÅ SØNDAG!

Hoem Edvard "Liv andre har levd"

En usedvanlig vakker familie krønike er avsluttet.

Dette er fjerde bok i serien Edvard Hoem har skrevet om sine forfedre. Boka er en roman og scenene er oppdiktet, men med fakta stoff om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem, det bygger på hans innsamlete materiell. Tror det er en fordel å ha lest de første for å få fult utbytte av bok fire.

Han begynte med første bok: "Slåttekar i himmelen" der vi blir kjent med

Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.

Vi følger livet til Nesje og Serina som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han å bygsle tomt og bygd hus og brøt ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.

Noen reiser til Amerika, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt for å komme til Sør Dakota. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna.

Andre boka "Bror din på prærien", handler mest om Eilert Knutsen som 16 åring drar til slektningene i Amerika. Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje.  Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører vi også om.

Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling gjennom en flott fortalt historie i et særegent poetisk språk. Særlig p.g.a. at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Tredje boka" Land ingen har sett" I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Eilert Knudtson,(som han het nå) broren hans som dro til Amerika og livet hans. Brevene de to brødrene skriver til hverandre om livene sine som bønder, familiefar og utviklingen i samfunnet.

 Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

Nå i denne boka: kommer vi helt frem til hva forfatteren selv husker som liten.  Eilert Knutson døde på min bursdag, på min 10 årsdag, sier Hoem. 

Boka tar oss med til Eilert som har mistet sin kone Marta og er bonde på Alberta-prærien. Eilert sitter nå alene igjen med sine åtte barn og bestemmer seg for og reiser hjem til Norge på besøk, etter 34 år. Han ankommer Molde i 1927. Han har besøker broren Georg Bastian i København på turen., skredderen som måtte rømme landet da han nektet militærtjenesten.

Lars, 16 år sønnen til Anton Edvard og Berit Anna, blir med Eilert til Canada. Lars er tilsynelatende en stor sterk gutt, med mye pågangsmot. Men, det er noe som plager han hjemme og han vil ut og se verden. Det utvikler seg til en trist historie for han..., Uff, som han slet og ble sendt hjem.

Barna til Eilert vokser opp tar utdanning og Eilert får seg ny kone, Kate Ness. De harde 30 åra er forferdelige og spennende å høre om. Harde kår på 30 tallet, det får en til å grøsse på ryggen. Eilert kjøpte seg tilleggsjord på 20 tallet, men når avlingene ikke kan høstes, krise!

Barna som gjør andre valg enn foreldrene og flytter langt vekk. Ruby, den minste jenta med Downs syndrom som alltid vil forbi et barn og de tre jentene som tilslutt flytter inn i hus i Calgary med Ruby og Eilert. Store vanskelige valg og endringer i livet. 

Kan vi alltid velge selv?

Han kommer inn på boka og forteller i korte trekk fra boka: "Mors og fars historie". Der han forteller om far Knut som var predikant 7 mnd. i året og moren Kristine fra Fåberg, Gudbrandsdalen. Hun jobbet som kokke, og hadde en datter med en tysker. Denne boka er egentlig ikke med i serien. (det burde den). 

Siste brevet fra Eilert kommer fra Calgary 12. desember 1958. Sønnen Knut leste det høyt for faren Anton Edvard, der Eilert skrev fra bryllupet til barnebarnet sitt, Sofias eldste datter. 

Berit Anna og Eilert døde i 1959 begge to. Da var det bare Anton Edvard igjen av barna til Serinna og Slåttekaren Knut.

Boka er så fantastisk god! 

ANBEFALES PÅ DET VARMESTE!

Litt gammelmodig i fortellerstilen, og det passer så perfekt. Jeg liker slekts-historier godt og her fortelles den i et riktig stemningsleie og fortellerteknisk.

Det er ikke bare slekta, men all granskningen Edvard Hoem har gjort for at dette skal bli så riktig som mulig. Den viser tidsbildet og utviklingen på en flott, enkel og rett fram måte. Hvordan vi utviklet oss i litt ulik tempo i Canada og her hjemme. Eks: siste gangen Eilert var hjemme i Norge tok han fly.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. Liv andre har levd

 "Familien frå Rekneslia" Alle lydbøkene har Edvard Hoem selv lest. Han har en vakker røst og leser veldig bra!
Boka Barndom er også fin, om hans barndom.

Produsert av LYDBOKFORLAGET
Sjanger: Skjønnlitteraur
Nynorsk
utgitt 30. nov 2017
Spilletid 13.03.13
Lyttereksemplar


Håper han får mye  heder for denne fantastisk bokserien, det burde han! 
Dette er vår nære historie!

Hoem Edvard "Land ingen har sett"

Hoem skuffer ikke denne gangen heller!

I bok nr tre av serien "Familien frå Rekneslia" starter den med at vi blir bedre kjent med Anton Edvard. Det var yngstegutten til Slåttekaren Knut og Serianna. Han som ble plassert hos sin onkel Erik, "fin-snekkeren" og Tante Anne da han var 7år gammel. Han skulle vokse opp hos dem, siden de var barnløse og han skulle overta gården etter dem.

Anton Edvard hadde det ikke så lett som barn, han kunne ikke forstå hvorfor han ikke kunne bo hos mor, far og søsknene sin, han savnet dem. Han lærte seg tidlig å tie, men hadde et kraftig sinne i seg. Dagene på skolen var ikke enkle, der han ble mobbet(som vi sier i dag). Han hadde sine drømmen, men 25 år gammel overtar han Hoemsbakken, et småbruk i Fren i Romsdalen. Han er en driftig kar med store drømmer og bygger hus. Han gifter seg med Berit Anna i 1908 og annet hvert år blir det en munn mer å mette. De klarer ikke bare å leve av gården  og Anton Edvard må hvert år dra på fiske.

Anton Edvard, skriver brev til broren Eilert  Knutsen i Donalda på Alberta- prærien. Det er han det handlet mest om i "Bror din på prærien" De har ikke sett hverandre siden Anton Edvard var 7 år og måtte flytte, men kontakt har de via brev og han forteller hvordan det står til og hvordan livet utvikler seg på den lille gården på 40 mål dyrka mark i Romsdalen. Via brev får vi innsikt i utviklingen og hva de driver med og kan på den måten følge dem, fra to tomme never og livet fremover i boka. Dette er nok både til inspirasjon, sjalusi og litt maktkamp mellom dem, hvem gjør det best.... De har en felles sterk tro i religionen begge to, noe som var vanlig dengang. Noen ganger hjelper det heller ikke med troen, når naturen vil det anderledes..
Husker bestemoren min som snakket om misjonsarbeidet, basarer osv, det var samlings punktene i livet deres. Jeg er imponerende at en slik kontakt ble opprettholdt via brev, selv om man kanskje aldri ville møtes igjen.

I Canada på Alberta -prærien bor Eilert, med kona Marta og etterhvert en voksende barneflokk. Han er en stri, stor og religiøs mann. Han har en stor gård, men det er et slit og strev fra morgen til kveld. Han føler at han aldri får gjort nok, han har så mange planer og noen ganger er ikke livet en dans på roser f.eks når tennene verker. Han er svært religiøs og mente at det var høyere makter som styrte livet hans, slik at han frelste Rob....
Han tenker allerede i 1914 å reies hjem, for da er det 20 år siden han dro til Amerika, men med krig i Europa dro han ikke. Moren var blitt enke to år før og sørget over mannen  og de to barna som var så langt unna,.

Boka handler mest om Anton Edvard og Eilert, deres liv og familie. Historiene om Tante Gjertine og Ole, som Eilert kom til i bok 2 er  virkelig med å "spriter" opp boka.
Vi møter dem igjen her og de er blitt helt  tause overfor hverandre, et ektepar i 60 årene. De slakter og gjør det de må gjøre, nærmest på automatikk. Men, så kommer det en mann inn om og tilbyr Ole en jobb. Det blir et virkelig brudd i romanen som er så spennende at man blir besatt.  Det var så uventet, selv om jeg viste at Gjertine var en meget egenrådig og spesiell kvinne, men jeg vil ikke røpe alt......
Jeg han jo si at hun etter 30 år på Dakota-prærien drar for å besøke sønnen Sivert og Klara, tre døgn på tog tar det å komme til dem. De har bo satt seg i Ravenscrag i Saakatchewan i Canada. Han kaller seg nå Severt Olson og er ikke så begeistrer for at hun kommer, uten å si ifra....

Hjemme i Norge opplever Serianna bybrannen i Molde og hun har nærmest blitt en "kjendis"i bybildet. Hun flytter etter brannen til Kristina, datter med fam.

Boka avsluttes med at Anton Edvard drar  tilbake til Europa for å besøke Norge, han har blitt 50 år og enkemann. Han stopper opp i København og besøker broren sin Bastian Georg Knutskov, så da får vi høre hvordan han har det og har hatt det siden han flyktet til København i 1916. Et flott møte....

En bokserie jeg elsker!
Fantastisk bra!

Hoem forteller i etterordet at han jobber med neste bok, så jeg gleder meg. Han leser boka selv og det er med en innlevelse og en vakker dialekt som gjør stoffet enda mer opplevelserikt og nært.

Boka handler om livet, kunsten å finne muligheter til å overleve og livet med  barnefødsler og kvinner som begynner å si i fra at nå får det være nok barn. "Barn er guds gave mener mennene", men det mente ikke kvinnene og legene. Slik blir det konflikter ut av.
Man føler slitet og strevet gjennom fortellingen. Utrolig godt fortalt, med alle ny-vindingene som kommer i jordbruket. Automobilen som kommer, livet som endrer seg med musikken og jaget etter skole ,utdannelse og lykke. Historisk veldig bra referert som en historiebok.

Boka er en roman og scenene er oppdiktet,  men med fakta om hva som skjedde med familiemedlemmene til Hoem  bygger på innsamlet materiell. Anton Edvard er Edvard Hoem sin bestefar.

De allerede utgitte bøkene i serien:
1. Slåttekar i himmelen
2. Bror din på prærien
3. Land ingen har sett
4. ....planlagt utgitt?

Produsert av: LBF    LYDBOKFORLAGET      
Serie: Familien frå Rekneslia

Første utgivelse: 15.11.2016
ISBN Lydfil: 9788242163974
Målform: Nynorsk
Sjanger: Roman
Takk for lyttereksemplar

Hoem, Edvard " Bror din på prærien"

Eilert, ble sin egen lykkes smed

Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje fra boka "Slåttekar i himmelen". Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling  gjennom en flott fortalte historie i et særeget poetisk språk. Særlig pga at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Litt fra boka:
Gjertine, som er Eilert sin tante vil at han skal komme til Amerika. Han drar avgårde 16 år gammel på den lange ferden fra Kristiansund til Amerika. Det er en lang ferd som det beretes og hvor han opplever mye nytt. Han kommer frem etter seks uker, men møter en deprimert Gjertine. Hun er kona til salmaker Ole og de har bygd hus og jobber for å overleve i Day County i Sør Dakota, men livet, ensomheten er ikke lett å takle langt fra alle kjære og alt kjært som er i tankene deres hele tiden.

Tanta Gjertine er en spesiell dame, som drar på jakt og skyter. Hun vil at Eilert skal dra til Minnapolis for å utdanne seg til prest, på seminaret i den norske kirka. Med krav om at han skal komme tilbake til dem og være der  i 10 år som prest etterpå. Det ville han ikke, så han dro avsted  til Webster og fikk seg jobb der.

Eilert var en vakker og staut mann, lys, med blå øyner og 196cm høy. Jentene ser langt etter han, men han  har sine mål i livet og vil ikke binde seg og lever slik han vil. En skikkkelig arbeidskar var han.
Olava (datteren til Ole)  har blitt gravid og Gjertine spør om han kan gifte seg med henne. Slik blir det ikke, da hun gifter seg med barnefaren. Eilert syns han blir utsatt for mye merkelig, begynner å drikker. Han og Frances har en elskovsnatt, han skulle iallefall ikke bli prest, det bestemte han seg for.

Eilert sier opp i Webster og drar til Ola (onkelen) og Sara. Der Mari Olsdatter fra båten oppsøker han på loftet, hun vil så gjerne ha Eilert, men han vill ikke ha henne. Mari dro videre. Eilert jobbet i mange bransjer, på slakteriet, bakeri, fabrikker og har lærte mye på de tolv årene han ferdes som fri arbeidsmann rundt om i Sør-Dakota.
Etterhvert måtte han bestemme seg og Eilert drar den lange vegen til Albertaprærien i Canada, der han tar land ved Hesteskoen  i Donalda høsten 1905. Han treffer sin kone Marta, mens han jobber i et bakeri og de slår seg sammen, skaper et hjem  og får to barn.
Da Marta vil hjem for å feire morens fødselsdag og han blir sittende alene lurer han virkelig på -  hva hadde han der å gjøre? Langt ute på prærien? Det ble noen tunge dager, med savn etter kona og dobbelt lykke da hun kommer tilbake og forteller at hun venter barn nr tre.

Hjemme i Norge sliter Nesje og Serrina på plassen sin og ser at de begynner å bli gamle og alt er tungt. Da Nesje er 70 år får de skjøte på gården, men må selger den da helsa ikke holder lenger. De har ingen som kan overta og vet ikke om de får sett noe mer til Eilert og Bastian Georg mer.

Boka veksler mellom Amerika og familien hjemme, det er trist å sitte der og se at alle barna er ute av huset og langt ute i verden, alt savnet og alle tankene. Faren dør i oktober 1912, og han fikk aldri se sin sønn Eilert igjen. Da Eilert fikk telegram om dette, gikk det hardt inn på han. Han kunne reist hjem sist vinter, men valgte å dra rundt som evangelist  isteden.
Han takket kona for hennes forståelse....

Ei vakker fortelling som jeg ble like så bergtatt av som boka "Slåttekar i himmelen". Jeg liker stilen og fortellingene til Hoem. Han er så nøyaktig i sine beretninger om håndverk og jordbruk  og så presis på alle fakta opplysninger han kommer med, men dette blir aldri kjedelig.
Jeg er interessert i historien fra den gang og syns dette er spennende, jeg har også hatt forfedre som har slitt der ute, så takket være min oldefar som dro hjem etter mange år i Amerika, er jeg her. Se under "Slåttekar i himmelen"
Dette er en fantastisk flott bok/lydbok som må leses eller høres selv, det skjer så mye.

Håper vi får høre mer om Nesje-familien og at det kommer noe om Bastian Georg, skredderen som  flyktet fra militæret og rømte til Istedgate i  København, Danmark.

Utgitt 12.11. 2015 som lydbok fra Lydbokforlaget.Takk for lydfil fra forlaget!
Spilletid nesten 12 timer.
Lest av forfatteren selv, fantastisk bra!
ISBN CD: 9788242171009
ISBN Lydfil: 9788242162618

Hoem Edvard "Slåttekar i himmelen"

En fantastisk fargerik, herlig roman som bygger på noe familiefakta.

En bok som setter meg tilbake til en annen tid og måte å tenke på når man omgåes mennesker. Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.

Veksten i Norge kommer parallelt, så man kan undre seg på hvilken turbulent tid dette tross alt må ha vært på det følesesmessige plan, med alle skiftningene og endringene i samfunnet og samtidig reiser de nærmeste venner og familie vekk til Amerika. Når de drar er det usikkert om man ser de igjen i dette livet.

Vi følger livet til Nesje og Serinna som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han bygsle tomt og bygd hus og brøti ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.

Søsknene til Serinna, brødrene Ola og Erik som overtar Bortegarden. Ola som nærmest røver Sara som blir hans kone, morsomt. Erik, finsnekkeren og Anne som er barnløse, men tar over tantebarnet.... ? Jeg trodde kanskje man satt enda verre i det, for å gi bort barnet sitt.  Hoem inne på utrolig mange temaer i denne boka.

Langt bort til Amerika går ferden, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt fo å komme til Sør Dakota, der familiene drar i denne boka tok en mnd. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna. Følget ankommer Kristiansund, London, osv og til Canada st.hans aften der vi får en flott beskrivelse av landet de reiser igjennom av farger, frodighet, prærie osv til de ankommer Hans og Ingeborg sitt hus utenfor Webster. Hans, er broren til Ole og Ingeborg er moren deres og har blitt gammel på disse tre årene de har vært i Amerika. De får bo i det store huset til Hans over vinteren, mot at de tar opp en stor åker med poteter for han. Hans er ugift, han undrer egentlig på om han skal fortsette og bo der eller reise hjem. Gertine har foralt om nordlands jenta Karina som var med båten, så ble han forhekset av henne?...... det må du lese selv.

Ole salmaker finner seg land og Gertine er den som drar for å registrer dette.Hun kan både lese og skrive og vil ha rett uttale på navnet sitt og endrer navnet til Hjertine, slik at det skal bli lettere og få rett uttale på det.

Nesje og Serinna har blitt i gamlelandet og de skjønner ikke hvorfor Gjertine ikke har så beskrivende brev mer, men hun vil at en av sønnen deres skal reise dit og det gjør han...
Boka er full med fantastiske historier.

Familien hadde nok en annen betydning den gang, men drømmene om å lykkes og komme seg opp og frem i livet er nok de samme i dag!

En fantastisk flott bok, så få med deg denne boka, den er skjønn!
Man tror at det har vært skrevet nok bøker om dette temaet. Nei! Hoem har en helt spesiell forteller stemme, men et flott persongalleri. Hans grundige detaljerte beskrivelser av historien, steder, verktøy, håndverkstradisjon osv er fantastisk.

Jeg er så enig med Rose Marie i hennes grundige uttalelse.
Nominert til P-2 lytterpris, 2014

Forfatteren, Edvard Hoem leser selv og er en utrolig dyktig oppleser, med herlig stemme, dialekt og patos.
Boka tar 9 timer og 30 min.
Takk til Lydbokforlaget for lyttereksemplar
Utkom i 2014

Et lite eksempel på at noen dro hjem til Norge igjen har jeg her:

Dette er min oldemor.

 Anna Engebretsdatter Kvigstad f. 13.04 1870 - d. 22.11. 1958 med

Anton Ommundgaard f 25.12.1854- d.11.06. 1929.

Anton var i Amerika i ca 20 år før han vendte hjem til Hundorp og giftet seg med Anna. 

Han var 44år gammel når han ble  far til min bestemor Adele og fikk tre døtre til. Så noen vendte hjem til gamlelandet! 

.

De bodde på gården Kvigstad på Hundorp, Gudbrandsdalen

 Bestemor
Adele Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949

Mer her