En fantastisk fargerik, herlig roman som bygger på noe familiefakta.
En bok som setter meg tilbake til en annen tid og måte å tenke på når man omgåes mennesker. Vi er på slutten av 1800tallet der det fortelles om folk, livet, redskaper, arbeidsmetoder og utvandringen fra Norge.
Veksten i Norge kommer parallelt, så man kan undre seg på hvilken turbulent tid dette tross alt må ha vært på det følesesmessige plan, med alle skiftningene og endringene i samfunnet og samtidig reiser de nærmeste venner og familie vekk til Amerika. Når de drar er det usikkert om man ser de igjen i dette livet.
Vi følger livet til Nesje og Serinna som jobber Gjørvelgården, ved Molde. Der har han bygsle tomt og bygd hus og brøti ti mål land. De får etterhvert fire barn, pluss Hans som er Nesje sin sønn fra før. Vi hører om livet hans som arbeidskar der om dagen og med egen slått på nattestid, et slit.
Søsknene til Serinna, brødrene Ola og Erik som overtar Bortegarden. Ola som nærmest røver Sara som blir hans kone, morsomt. Erik, finsnekkeren og Anne som er barnløse, men tar over tantebarnet.... ? Jeg trodde kanskje man satt enda verre i det, for å gi bort barnet sitt. Hoem inne på utrolig mange temaer i denne boka.
Langt bort til Amerika går ferden, noe man blir med på i boka. En lang ferd som man måtte planlegge godt fo å komme til Sør Dakota, der familiene drar i denne boka tok en mnd. De, det er lillesøsteren til Serinna som heter Gjertine og salmaker Ole vi følger tett på turen, med barna. Følget ankommer Kristiansund, London, osv og til Canada st.hans aften der vi får en flott beskrivelse av landet de reiser igjennom av farger, frodighet, prærie osv til de ankommer Hans og Ingeborg sitt hus utenfor Webster. Hans, er broren til Ole og Ingeborg er moren deres og har blitt gammel på disse tre årene de har vært i Amerika. De får bo i det store huset til Hans over vinteren, mot at de tar opp en stor åker med poteter for han. Hans er ugift, han undrer egentlig på om han skal fortsette og bo der eller reise hjem. Gertine har foralt om nordlands jenta Karina som var med båten, så ble han forhekset av henne?...... det må du lese selv.
Ole salmaker finner seg land og Gertine er den som drar for å registrer dette.Hun kan både lese og skrive og vil ha rett uttale på navnet sitt og endrer navnet til Hjertine, slik at det skal bli lettere og få rett uttale på det.
Nesje og Serinna har blitt i gamlelandet og de skjønner ikke hvorfor Gjertine ikke har så beskrivende brev mer, men hun vil at en av sønnen deres skal reise dit og det gjør han...
Boka er full med fantastiske historier.
Familien hadde nok en annen betydning den gang, men drømmene om å lykkes og komme seg opp og frem i livet er nok de samme i dag!
En fantastisk flott bok, så få med deg denne boka, den er skjønn!
Man tror at det har vært skrevet nok bøker om dette temaet. Nei! Hoem har en helt spesiell forteller stemme, men et flott persongalleri. Hans grundige detaljerte beskrivelser av historien, steder, verktøy, håndverkstradisjon osv er fantastisk.
Jeg er så enig med Rose Marie i hennes grundige uttalelse.
Nominert til P-2 lytterpris, 2014
Forfatteren, Edvard Hoem leser selv og er en utrolig dyktig oppleser, med herlig stemme, dialekt og patos.
Boka tar 9 timer og 30 min.
Takk til Lydbokforlaget for lyttereksemplar
Utkom i 2014
Et lite eksempel på at noen dro hjem til Norge igjen har jeg her:
Dette er min oldemor.
Anna Engebretsdatter Kvigstad f. 13.04 1870 - d. 22.11. 1958 med
Anton Ommundgaard f 25.12.1854- d.11.06. 1929.
Anton var i Amerika i ca 20 år før han vendte hjem til Hundorp og giftet seg med Anna.
Han var 44år gammel når han ble far til min bestemor Adele og fikk tre døtre til. Så noen vendte hjem til gamlelandet!
.
De bodde på gården Kvigstad på Hundorp, Gudbrandsdalen
Bestemor
Adele Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949
Adele Kvigstad f 27.07 1898 - d. 1987 med
Oluf Kleven f 16.08. 1902 - d. 02.11 1949
