En tidlig kvinnesaks kvinne som sto på
for å få bli jordmor og respektert
Tippoldemor til Edvard Hoem som
het Marta Kristine Nesje eller Jordmor-Stina, som folk kalte henne. I denne
boka. Denne boka har et vakkert slektskap med "Slåttekar
i himmelen" som han egentlig startet på for mange år siden, men
kom først ut i 2014. Den er på samme måte fortellende over fakta kilder som kan
finnes i kirkebøker og andre dokumenter, men skrevet i romanform.
Den unge jenta Marta fikk høre
historien om Margrethe som hadde blitt halshugget og fått satt sitt hode på en
stake i 1774. Hodet stod på denne staken i 30år som skrekk og advarsel, for å
føde og skjule sitt døde barn født utenfor ekteskapet.
Martha er skomakerens datter og
farens øyensten. Som 44 åring får moren til Martha, en datter til Karen. Martha
skjønner at dette var etterlengtet og stort for moren. De bor på Nesje
stranda i Romsdalen
Livsdrama kan man kort si om
boka. Marta og Hans går på skolen i sammen og blir veldig gode venner. De sier,
at når de blir store skal de gifte seg å få ti barn. Vegen dit skulle bli lang,
for Marta ventet og ventet på at Hans skulle fri og imellomtiden fikk hun
datteren Ingeborg i 1814. Deres veger krysser hverandre, men det går ikke helt
som planlagt…
I 1815 står det i avisa at man
kan være lærling i jordmorfaget. Hun er på prestegården og tjener hos prest
Stubben. Han hjelper henne, gir henne bok om kvinnekroppen som hun kan studere
og leser ivrig i.
Hans og hun ble endelig gift,
da hun er 7 mnd. gravid drar hun til jordmor opplæring hos Dr. Wolf
Hun tok ikke navnet til
ektemannen, men brukte sitt pikenavn hele livet.
Hun møtte mye motbør, da hun
ville at fødende skulle bruke jordmor isteden for nabokjerringer. Hun
begynte å gå på gjesting til de nyfødte. Det kom lov i Romsdalen om at jordmor
skulle brukes og da folk ikke brukte henne ergret hun seg så mye over dette så
hun stevnet dem for rette…
Dette var dame med bein i nesa! De mente at det kurset hun hadde
gått på var ikke nok og de hadde ingen penger å betale henne med.
Hun fikk vite at man kunne gå
på ordentlig opplæring i Kristiania og gikk i 1821 til fots fra Romsdalen til
Christiania for å bli jordmor. Etter endt utdanning gikk hun hjem og
praktiserte i 50 år som jordmor.
Hun fikk ti barn, men ikke alle
vokste opp og mannen Hans døde alt for tidlig.
En rørende vakker historie!
Jeg elsker denne formen til
Hoem å skrive bøker på. Det får meg til å leve meg ekstra inn i persongalleriet
og jeg føler med de i glede og sorg.
Lest av forfatteren selv, som
er bare nydelig utført!
Utkom i 2008 på
lydbokforlaget med 4cd
