Edvard Hoem på Hamar

Edvard Hoem snakket om boka si "Slåttekar i himmelen" 

I dag var jeg på formiddags koseri med Edvard Hoem på Hamar Kulturhus. Der fortalte han om boka og hvordan han hadde jobbet med den. Spennende!
Jeg har lest/hørt lydboka hvor han selv leser og likte den utrolig godt. Han har så flott stemme.

Å høre og se han i virkeligheten er jo morsomt for han har masse selvironi og fortalte mange scener om hvordan han jobber med denne boka. Boka brukte han faktisk ni år på, for han har skrevet mye annet innimellom om Bjørnson osv. Slåttekar i himmelen handler jo om hans oldefar og han brukte utrolig mye tid på å få dette så riktig som mulig. Han ville prøve på å skrive en bok med noen fakta opplysninger og litt fantasi.
Han har vært flere ganger i Dakota i denne perioden og der var det sannelig mange gravsteiner med navnet Hoem på, sa han og smilte. Flere av navnene har han brukt er navn fra disse, for det er en roman han har skrevet. Noen navn er reelle og Gjertine er ei slik jente som var leselysten og oppvakt jente som var skarp i kantene og uttalelsene sine som ungjente. Historien om da hun gikk for presten er sann.

Han leste fra begynnelsen av boka der de to unge møtes på kaia, Nesje og Serinna og ser fiskerstimen, en perfekt intro som det måtte bli noe mer ut av som han sa og det ble det jo. Ekteskap, fire barn og mye slit. Hans oldefar fikk faktisk kjøpt stedet da han var 60 år gammel, men måtte selge det da han var 63 år.

Noe er helt fri dikting, mens mye er veldig sant, f.eks: navn og dato på fødsel osv er dokumentert fra kirkebøker, utvandring- protokoller og Agentprotokoller med bilder av båtene og overfarten godt beskrevet. Det var faktisk 500 tusen mennesker som utvandret via England til Quebec.

Denne boka ble som en mani, han ville vite hva alt kostet i 1885. f.eks: hva kostet et seletøy?
i etterkant fikk han vite at han har operert med riktige tall på den artikkelen. 6 dollar kostet en fabrikkprodusert sele i USA, mens en håndlaget måtte "salmakeren" ha 10 dollar for og det gikk jo ikke.

Tittelen til boka hadde han ferdig i lang tid før han viste hvordan boka skulle ende. En utrolig vakker, poetisk bok og slekt, slit, kjærlighet, lengsler og flotte portretter.

En hyggelig og anderledes formiddag på biblioteket!