En usedvanlig roman. Den er lest på norsk, men jeg har bodd i København et par år og skjønner dansk humor, og det kan nok være en fordel her, ser jeg. Boka virker veldig bokstavelig oversatt.
Bokens handling er fra 60 tallet og samfunnet da. Vi hører familien får Tv og hvordan man skal forholde seg til det. Farens lille matforettning hvor alt som går ut på dato skal de spise hjemme, og kravene til å følge med i tiden og det tidstypiske er godt referert.
Vi hører om livet til gutten. Sammen med faren går han i alle begravelser de kan gå i og der får de respons når faren taler. Faren har psykiske nerver og da gjelder det å glede faren. Han er svært opptatt av at far måtte være lykkelig. Far forgriper seg på søsterens hans og gir dem juling, men far er på mystisk vis en han allikevel ser opp til.
Men har nekter faren å få penger, når han selger kaninene sine... så litt opprør har han.
Søsteren Sanne er en fortelling for seg selv, hun er svært spesiell. Hun er 14-15 år og havner på psykiatrisk sykehus og siden i fosterhjem. Han referere til at Sanne har blitt syk fordi hun har sovet for mye sammen med far på sofaen.
I familien skjer det mye som jeg ikke vil si noe om her, da er det ikke moro å lese boka.
Men all dobbeltmoralen særlig faren bedriver er herlig, med å sitte i menighetsrådet og i komunestyret samtidig som han banner og sværter og driver med mye unevnelig.
Coveret stemmer lite overens med innholdet i boka, det er litt for bokstavelig. Jeg tok med meg boka fra biblioteket pga at tittelen var så spesiell og det er jeg lykkelig for nå, for dette var moro og en tankevekker,
Lydbok fra 2008 utkom i DK 2002 "kunsten at græde i kor"
Nydelig lest av Trond Brænne.
7timer og 8min.
