En gåtefull og veldig tankevekkende bok om å miste noen og tolke det.
Et par sitter og spiser frokost. Han har sine rutiner og hun har sine rutiner. De har sine egne vaner og har tydelig særeie på hva de bruker på kjøkkenet. De bor ganske avsides ca. tre km til nærmeste sted ved kysten i New England. (introen)
Vi får høre historien til kona hans Lauren Hartke, kroppskunstneren sin avdøde mann Rey Robles, filmskaperen som begikk selvmord 64 år gammel. Han hadde opplevd mye i sitt liv og snakket både russisk, spansk osv. etter å ha bodd ulike steder i livet.
Hun bor fortsatt i huset de har bodd i hele ekteskapet. Nå har hun sagt opp leieavtalen og skal flytte om 6-7 uker kanskje før. Hun vandrere rundt er litt frustrert. alene, følte sorg og fraværet av Rey. Hun har mange rare tanker. Hun og Rey hadde hørt tidligere noen rare lyder, var det et ekorn i huset. Nei, det var en merkelig liten mann som var på et soverom i tredje etg. En merkelig mann i en ubestemt alder, han har tydeligvis vært der over en lengre tid, for han vet mye og ubehagelige ting om henne ... men hvem er han... Hun opplever han som en filmsnutt som kommer inn i rommet. Hun elsket å se på overvåkningskamera over byen Kotka i Finland, i times vis?
Hun ringer Rey sin første kone Iasbel. De har ikke snakket mye sammen. Hun forteller at de 11årene de var gift, de var to, men levde et liv. Nå savner hun alt hos Rey.
Hun er opptatt av å trene naken, vaske og stelle kroppen sin. Hun har en Performance forestilling i Massachusetts, hun har blitt fryktelig tynn og viser seg som en albino. Her viser hun forestillingen over livet hun har hatt den siste tiden. Hun vil ha fram hva identitet er, tror jeg. Hva er egentlig en person?
Tro meg, jeg måtte lese den bok to ganger, for jeg skjønte ikke hvem som var hvem? En ekstrem liten bok, men med mye innhold. En gåtefull veldig tankevekkende bok om å miste sin kjære mann, sorgen, lengselen og frustrasjonen over å miste mannen sin.
Frokost
scenen i starten, den falt litt utenfor alt det andre, synes jeg. Mannen,
Mr. Turttle opplevde jeg som en "Skybert" en person hun skulle ønsket
var der i sorgen, men som ikke var reel..., han spiste ikke. Han hadde Rey sin
stemme, men var som et barn (et barn de ønsket seg ??). Mange tanker svirrer
rundt i hodet mitt, her er det mange tolkninger over historien eller fabelen.
Utgitt i 2001, på norsk 2002, 132 sider
Denne har jeg lest som en bok i Elidas boksirkel "1001 bøker" kategori utgitt mellom 1961-nå
