En ærlig og sterk bok om kampen en mor hadde for sin dødsdømte sønn i Kongo.
Dette blir bare et kort innlegg om en lang historie:
Moren til Joshua, er en imponerende kvinne som gjennom åtte år
jobbet med å få all den hjelp som mulig var til å få sønnen Joshua fri og
naturligvis Tjostolv ut av fengselet i Kongo. En svært nøye og subjektiv
dagbok-korrekt opplevelse om hendelse gjennom alle årene, dette er henne
oppfatning og det hun og familien gjorde.
Den 11 mai 2009 fikk Sofie, Joshua sin samboer og moren beskjed om at
Joshua var fengslet i Kongo.
Hvordan hun som mor opplevde at Joshua og vennen Tjostolv
Moland ble fanger. Hvordan rettsaken, alle korrupsjoner, fengsel, sykdom
og hennes innsats, hva hun utførte. Dette er en subjektiv og skremmende bok om
hvordan saken ble behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og
alt det andre moren prøvde å gjøre for sønnen sin.
Moren til Joshua, er en viljesterk, kilde kritisk og flink kvinne
til å ordne opp. Som hun sier, hun er selv født i India av foreldre som jobbet
utenlands. Joshua har far som var engelsk(død) og Joshua er oppvokst i ulike land,
er fjerde generasjon med en omflakkende internasjonal oppvekst, men har også
bodd i Norge, periodevis.
Hun har mye kunnskap om hvordan fengselsforhold og behandling av
fanger er i andre land, hun var selv en kvinne som gikk med mat til norske
fanger når de bodde og arbeidet i Afghanistan, noe hun også skjønte fort at hun
måtte gjøre for sønnen, for at han skulle overleve. Særlig etter 2013 da
Tjostolv døde, da ble han alene hvit person i fengselet. Ca. 8000 fanger satt i fengselet. Hvor syk han ble og alle sikkerhets tiltakene.
Hva gjør man, -hvem kontakter man?
Pinsemenigheten var en viktig hjelp for henne, særlig
Bredgård. Evangelisten Rune Edvardsen, fremstilte seg som kjenner av Kongo og
var i Kongo, han gjorde mye merkelig og var ikke seriøs.
Advokatene? De kunne ikke engelsk, det er fransktalende land. De
krevde kjempehonorar for alt de skulle gjøre. Diplomatene fra UD hadde hun også
mye hjelp av, de betalte ikke løsepenger for å få han ut, slik mange
tror.
Alle fantasiene om hva "guttene" bedrev i Kongo. "Mediene
oppførte seg som blodhunder, med negativt og i eventyr-aktig stil. Mye
fantasier og usannheter kom på trykk i norske aviser. Hvor fikk de alle
ryktene fra? Kongolesere gjør alt for penger og kildekritikk fantes ikke",
sier hun i boka.
Det som hadde stått i avisene ble viktig i rettsaken og brukt mot dem. De ble
forhåndsdømt!
Dette er en subjektiv og skremmende bok om hvordan saken ble
behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og alt det
andre.
Selve drapet på sjåføren, Abedi Kasongo utløste det hele. Hva
og hvorfor var de der, hva har skjedd?
Det sitter igjen en enke etter sjåføren, 27 år, (Joshua var også 27år) gammel med
6 barn. Det ble opplyst i rettsaken at den eldste var 18 år, det kunne ikke
stemme. Moren, gransker dette og finner ut at hun er samboer nr. tre med 1. barn,
ikke gift. De fem andre barna har to andre mødre. Enken fikk utrolig mye
penger, og granskningene viser at det er usikkert om sjåføren døde. For det
fantes ikke noe lik, det hevdes at han lever og har fått et nytt navn???
Rettsakene, den første hvor de måtte gå i gatene, lenket sammen.
Det kunne blitt utrolig farlig, for det var lynsjestemning mot de to. Tolkene
som ikke hadde avlagt ed på sin oversettelse, alt gikk på fransk og de fikk
ikke oversettelse, det var en farseaktig rettsak, sier moren. Den andre hvor Joshua ble dødsdømp for drapet på Tjostolv var ikke bedre.
En verden og en historie som er
helt surrealistisk, folk skulle ha penger for alt og krevde himmelske
pengebeløp. Fengsels opphold, boforholdene og sikkerheten er skremmende å høre
om. Eks: på søndager kommer alle inn i fengslene, familie, prostituerte og dop. Det er
skumle dager og mange drikker seg fulle.
J. G Støre var imot og hjelpe de
to guttene, han støttet det som stod i avisene. Amnesty var heller ikke
interessert i å hjelpe dem, sier moren. Det er en helt subjektiv historie over
hva hun opplevde i Kongo. Hun gjorde utrolig mye bra for medfangene i fengselet.
Jeg skjønner nå hvordan hun virkelig har stått på for
sønnen, men hvordan reagerte hun?
Tirsdag 27. februar 2018 står Joshua French frem på Dagsrevyen og sier:
"Vi var ikke på gutte-tur i Kongo, men
på oppdrag som agenter",
for meg ble dette litt heftig etter
akkurat å ha hørt moren sin historie.
Jeg synes hun skriver bra, det er hennes opplevelser og følelser som kommer frem.
Det er absolutt en bok å lese eller lytte til.
Lest av Bodil Vidnes-Kopperud, veldig bra!
Spilletid 15.16
Leseeksemplar
Utgitt i bok 2017, 446 sider
Det er utgitt flere bøker om
saken:
Morten Strøksnes
"Kongo" 2010 han ble siktet for spionasje der nede.
Fredrik Græsvik, har skrevet om
dem i boka " Dømt til døden i Kongo: historien om Tjostolv Moland og Joshua
French" 2017.
