Olav Duun "Det siste leveåret"

Bok nr. 3 i Ragnhild trilogien

Håkon var ikke frisk og går til legen, han skjønner at han har bare har et år igjen å leve. Det var han som hadde angitt Ragnhild slik at hun måtte på tukthuset. Nå har det gått noen år siden Ragnhild kom tilbake og Halvor var blitt en 13-14 år og var litt av en villstyring, de har også fått ei datter Tale etter at Ragnhild kom hjem.

 Håkon vil prøve seg på laksefiske, for han vil friste og tjene noen penger. Det er harde tider. Han vil prøve å unngå å måtte selge gården. Ragnhild vil ikke at Håkon skal kjøpe laksnoter, hun sier at det blir ruin fordi vi har mer enn nok lån. Ragnhild undres over mannen sin. Framtiden er gården og barna, så kom ikke hjem med mer skyld og gjeld, advarer hun. Håkon var bråsikker på sin sak og fiske ville redde dem. Han hadde sende to hundre kroner som lån til broren sin Johannes, og nå hadde han fått dem tilbake. Ragnhild viste ikke noe om dette, det var en sak mellom to brødre, mente han. 

 Det var auksjon i nabobygda, og han ville dra av gårde. Ragnhild stenger vegen for han da han vil dra, jeg kan ta ansvar, sier hun. Håkon hører på henne og drar ikke selv, men sender penger med noen sambygding, og han får flere fine lakse-noter for pengene, han sier ikke et ord om dette til Ragnhild.

Ut på fiske drar han og slår seg sammen med Nyborg, som har mange garn og rettigheter. Det kommer et forrykende uvær og uværet tar mange av lakse-notene, men de investerer pengene i noe annet og låner mer, han pantet bort mer og mer av eiendommen. Noe han heller ikke sier noe om til kona.

 Halvor, sønnen har blitt den store syndebukken i bygda. Han får skylla for alt som blir borte i bygda. Han forteller moren om hva som er sant og hva som ikke er sant, folkesnakket er ikke til å holde ut. Han har jo en mor som har vært på tukthus. 

Håkon forteller ikke Ragnhild at han tror han skal dø snart, så han rømmer hjemmefra for å dø. Han undres om han skal skrive et brev til Ragnhild å fortelle det, men det blir aldri sendt. Alle i bygda får vite om skipsvraket de kjøpte og solgte videre med stort tap, Håkon får også beskjeden og murer seg inne på gjemmestedet sitt. Lea er kvinnen som klarer å få snakket han til fornuft, og han vender hjemover. 

På hjemvegen skjer det mye og Nyborg får han enda en gang til å skrive under på noe, Håkon har ingenting å tape. Ferden hjem ender med forlis, men Håkon blir reddet. Han går i banken og gjør noe dumt....

Det blir oppdaget hva han har gjort og nå er det nok Håkon som må på tukthus, men Ragnhild vet hva hun skal, for på tukthus skal han ikke.  Ragnhild sitt offer var mye større enn Håkon ante, noe det tok han lang tid og skjønner, hvordan hun hjalp han.

En veldig brå slutt, men egentlig sier den mye.  Det ble store endringer i livet deres og boka slutter med at de begynte et nytt liv, lengst nede på samfunnsstigen. De har måttet tålt og opplevd mye av hverandre, men det virker som om at ekteskapet og kjærligheten vokste, samtidig som de hadde fått stor respekt for hverandre.

En rørende fortelling!

Denne fortellingen har ikke gått ut på dato, selv om den er snart 100 år gammel. Den er like aktuell i dag, med tanke på den lave renta og folk som handler og handler, uten å tenke over konsekvensene. Vi er inne i en ny Jappetid. 

Jeg skal absolutt lese mer Olav Duun etter hvert. 

Utgitt første gang 1933, 4 t. 36 m. på Storytel

"Ragnhild" av Olav Duun, bok nr. 2.

 

                                                      

Bok nr. 2, i Ragnhild trilogien.

 Bok nr 1, Medmennske, klikk på lenka.

Ragnhild slipper ut fra tukthuset etter drapet på svigerfaren sin, Didrik. Hun har jobbet den siste tiden på en gård og Tale (svigermoren) har bestemt seg for at nå skal Ragnhild hjem, til mannen Håkon og til den 8 år gamle Halvard, sønnen sin. 

Johannes, odelsgutten på gården kom hjem når faren døde. Johannes blir hjemme og Håkon kaller hen en «livsfurter". Han skaffer seg sildgarnbruk, men ikke båt. Han er en drømmer og får ikke livet helt til ...

Vi blir kjent med flere av folkene i bygda, på godt og vondt, det skjer ulykker og uvennskap.

Tale hygger seg på turen og finner fram med både båt og togbytte. Hun er i sitt ess. Håkon går hjemme og gruer seg til Ragnhild skal komme hjem. 

Ragnhild har tydeligvis blitt ganske så traumatiser på tukthuset og er ikke seg selv. Ganske så spennende psykologisk og merkelig tankegang hun har fått. Hva skal til for å snu den? 

Tale blir syk og dør på vegen hjem, og Ragnhild vil snu, men hun vil samtidig være med i gravferden hennes. Ragnhild har bestemt seg at hun vil ikke bli på Stavsund, hun vil tilbake til gården der hun jobbet. Hun snakker en alvorsprat med Halvard, og gutten tar dette virkelig tungt og rømmer. Røper ikke hva som skjer etter dette.

Håkon har det heller ikke lett og har en lang veg for å finne ut av hvordan han skal håndtere alt og det han står for. 

Når man tenker på at boka ble skrevet for nesten hundre år siden, er den utrolig god i å formidle det psykiske. En vakker, vond og fengslende bok. Som det står i teksten om boka «Olav Duun tar opp et i all etisk tenking: Kan det være rett å drepe et menneske for å berge et annet." 

Gleder meg allerede til tredje boka, men må få unna noen biblioteksbøker først

En trilogi jeg gjerne anbefaler! 

2. bok i Ragnhild-Trilogien. I boka heter: Medmenneske 

Utgitt 1931, Spilletid 5t. 15 min, Fra Storytel , lest av Endre Hellestveit.

"Medmenneske" av Olav Duun, bok 1

 

Å bo tett på en familiedrevet gård er ikke lett

Denne serier: Ragnhild-trilogien regnes som hovedverket i Olav Duun sin diktning, Denne første boka: Medmenneske, utkom i 1929, og er en klassiker.  Den handler om hvordan folket har det på gården, der noen vil herske, det er mye misunnelse, sjalusi og griskhet. Det innfløkte forhold mellom det gode og onde i livet og mellom de ulike slekten på gården.

Didrik Dale er eldste bonden på gården Stavsund, han er som vondskapen selv, en skikkelig intrigemaker og ikke lett å ha med å gjøre. På samme gården bor sønnen Håkon og hans unge kone Ragnhild og barnet deres. Didrik er en mørk, dyster og svartsynt mann,  han og Ragnhild kommer ikke godt overens. 

Håkon er en flott kar, høy med brune øyner, men han er en sjalu mann og liker ikke at Paul er i bygda, han har sin mening om Paul og Ragnhild. Ekstra irritert blir Håkon en morgen når han skjønner at Paul måtte sove av seg fylla på gården. Ragnhild forteller Håkon at hun har vært ute og jagd Paul vekk fra gården, tidlig om morgenen.  

Gården rommer også gamlefaster som kalles "Kvitugla". Hun har et rom oppe, og ligger til sengs mager og blind. Hun er barnløs, men har midler etter mannen. Didrik vil at hun skal skrive testament, for han har blitt lovet å arve henne, men det er ikke skrevet ned.  Didrik får lensmannen og to vitner til slutt til gårds, men ingen får vite hva Kvitugla har formidlet i testamentet. 

Didrik havner i en slåsskamp, med hvem? Han blir hard skadet og Ragnhild må sy han sammen, før han blir fraktet til sykehuset og blir liggende der en stund. Vi skjønner at det er Paul som slo Didrik og at de to har mye som de skjuler for hverandre. 

Kvitugla dør, og ungfolket ordner begravelsen. Håkon vil selge gården..... 

En morgen brenner Karl Albert sitt hus opp.  Paul, Didrik og Karl Albert har noe på gang, hva er det?

Ragnhild skal hente ved og der er Didrik, han provoserer henne og hun hiver øksa etter han, han dør. Hun prøver å skjule det, og andre blir beskylt. En dag forteller hun sannheten til Håkon, hva hun har gjort og melder seg for lensmannen. Dagen etter blir hun fraktet bort, til tukthuset.

Spilletid 5t.15. min, fra Storytel, 

Lest av Endre Hellestveit som var litt vanskelig å oppfatte i starten, men som etter å ha hørt på han en stund, gikk det veldig bra. Hans stemmebruk og Vestlandsk dialekt, på nynorsk laget den perfekte stemningen. Fin beskrivelse av folk, og stemningen folket imellom.